Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Terje Aasland (A) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Som man akkurat var innom nå da vi behandlet referatsaken,
hadde Stortinget gjennom lovbehandlingen den 17. desember egentlig
den politiske debatten omkring strømstøtteordningen. Når vi nå behandler
Innst. 103 S og Prop. 45 S, begge for 2021–2022, er det egentlig
en ren teknisk bevilgningssak i tilknytning til de vedtakene Stortinget
gjorde den 17. desember og som følge av det ved annengangsbehandlingen
den 20. desember. Med det som utgangspunkt hadde komiteen egentlig
lagt opp til den arbeidsordningen at det ikke var nødvendig å debattere denne
saken nå, fordi debatten egentlig var ferdigstilt før jul.
Når jeg likevel
tar ordet, er det bare for å presisere at det er ikke noe nytt i
selve saken fra desember til nå, så den ligger fast. Innst. 103 S
og behandlingen av Prop. 45 S er en direkte konsekvens av de lovvedtak Stortinget
gjorde i tilknytning til Innst. 102 L og behandlingen av Prop. 44 S,
også de for 2021–2022.
Så til de løse
forslagene som er fremmet i denne saken: Aller først er det et forslag
fra Fremskrittspartiet. Jeg antar at det ikke egentlig er relevant
lenger nå, så lenge ikke lovforslaget blir behandlet. I hvert fall
har det ingen konsekvens med tanke på utbetalinger, som nå er fastsatt
i loven som ble behandlet før nyttår.
Så er det tre
forslag fra Sofie Marhaug, på vegne av partiet Rødt. Forslagene
nr. 3 og 4 der er egentlig vedtatt, og tydeliggjort gjennom en flertallsmerknad,
i forbindelse med foregående innstilling – altså den innstillingen
der vi behandlet lovproposisjonen – som også klargjør veldig tydelig
at både sameier, aksjeselskapsleiligheter og andre husholdninger
med strømmålere som er registrert som næringsvirksomhet, skal inkluderes
i ordningen. Det ble der også redegjort for at utbetalingene kanskje,
på grunn av tekniske forhold, først blir gjort i februar, eventuelt
i første kvartal, slik flertallet – egentlig hele komiteen – samlet
seg om i foregående innstilling. Jeg håper at vi kan forholde oss
til det, og at vi fortsetter den metoden når det gjelder saken.
Jeg mener altså
at i hvert fall de to siste forslagene fra representanten Sofie
Marhaug er overflødige, i og med at dette allerede er vedtatt. Når
det gjelder det første forslaget fra representanten Sofie Marhaug,
om å forsterke strømpakkeordningen, har vel også regjeringen veldig tydelig
sagt at den følger situasjonen nøye og eventuelt vil komme tilbake
med justeringer.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Enkelte gonger kan det
vere fornuftig at alle nivåa i det norske samfunnet lyttar til kva
som skjer der ute, og at vi faktisk får med oss realiteten blant
folket vi skal styre, i ei nasjonalforsamling. Det er altså ei alvorleg
straumpriskrise ute blant folk flest i heile Noreg, og den treng
vi ikkje bruke mykje meir tid på. Folk slit med å betale dei enorme
rekningane, og eg er ganske sikker på at dei fleste som er i denne
salen, har fått døme frå folk som har fått skyhøge rekningar, som
kanskje er både ti og femten gonger høgare enn det dei normalt har
hatt. Det er ein dramatisk situasjon.
Så har regjeringa
med støtte frå SV lagt fram ein pakke der ein då skal inn med berre
brøkdelar av summane. Eg kan vere freista til å seie at det blir
litt det same som om ein går i ein hage på epleslang og tek 100
eple, og så går ein og bankar på døra til dei som eig hagen og seier: Du
skal få sju eple, men då må du skryte av oss. Det er nesten på det
nivået.
Problemet er at
ein på grunn av dei høge straumprisane får inn frå Statnett og Statkraft
til statskassa 30–40 mrd. kr i moms og elavgift, og så skal ein
dele ut 5–5,5 mill. kr til innbyggjarane. Det blir utruleg vanskeleg for
innbyggjarane å forstå noko av.
Framlegget vi
fremja i denne saka, 20 mrd. kr, står ved lag, så det fremjar eg
på nytt. Det er forslag nr.1, det lause forslaget. Viss det vert
vedteke, kan jo regjeringa kome med eit lovforslag etterpå, og så
vil det kunne verte vedteke likevel. Akkurat rekkefølgja er ikkje
så viktig, vil eg tru.
Utgangspunktet
er i alle fall at eg er rimeleg sikker på at det norske folk kjem
til å trykkje på så kraftig at denne salen er nøydd til å kome med
nye pakkar i framtida. Så langt har det skjedd for seint, for lite
og lenge etter at problemstillinga er oppstått. Sånn kan vi faktisk ikkje
halde på i ei nasjonalforsamling, etter mitt omgrep.
Det er viktig
for oss å vere folkets tenarar. Det er vi som skal prøve å leggje
til rette for gode tenester i landet. Då kan det ikkje vere slik
at vi sender rekninga til innbyggjarane på grunn av ein feilslått
klima- og miljøpolitikk i Europa, som vil føre til skyhøge gassprisar.
Rekninga for heile den prisgaloppen vert send til innbyggjarane,
og så sit vi i denne sal og ikkje klarer å kome fram til i løysing
som faktisk er bra for innbyggjarane.
Eg er veldig,
veldig overraska over et ein ikkje kan ha ei raskare framdrift,
men eg registrerer det, og det er eg ganske sikker på at det norske
folk også registrerer.
Forslag nr. 1
er fremja.
Presidenten: Då
har representanten Frank Edvard Sve fremja det forslaget han refererte
til .
Lars Haltbrekken (SV) []: Det er ingen tvil om at
det nå er mange som sliter med skyhøye regninger. SV fikk før jul
på plass en avtale med regjeringen som forbedret regjeringens forslag
til en strømstøtteordning, og som bl.a. gjorde at 50 000 flere mennesker nå
kommer inn under bostøtteordningen og får en skikkelig støtte til
de skyhøye strømregningene.
Det er heller
ingen hemmelighet at SV i utgangspunktet ønsker en høyere generell
støtte gjennom strømpakkeordningen. Vi har også merket oss de siste dagene
at representanter for regjeringspartiene har vært ute og sagt at
regjeringen følger situasjonen, og at det kan bli aktuelt med en
økt støtte. I så fall vil jeg ønske regjeringen og regjeringspartiene
hjertelig velkommen til å sette seg ned med SV for å diskutere forbedringer
i den framlagte pakken.
Så bare en kort
kommentar til forslaget om å inkludere borettslag og sameier. Det
er jo allerede inkludert i ordningen, men det står også i proposisjonen
at på grunn av noen tekniske utfordringer blir støtten der utbetalt
noe senere.
Jeg vil også påpeke
at det faktisk var et enstemmig storting som før jul vedtok denne
strømstøttepakken.
Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal komme med en stemmeforklaring.
Når det gjelder det første løse forslaget fra Rødt, der vi ber om
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om å øke
størrelsen på strømpakken, handler jo det nettopp om at regjeringen har
gitt de signalene. Det var mange partier på Stortinget som ønsket
å styrke pakken før jul, og jeg mener at det er klokt å inkludere
Stortinget i en styrking av den pakken, fordi det er et bredere
flertall for det, og vi ønsker å være med på det. Så det forslaget
opprettholder Rødt.
Så til de løse
forslagene nr. 3 og 4. Jeg hadde ikke fremmet dem hvis det ikke
var for at det er nærmere en million nordmenn som bor i sameier,
borettslag og såkalte aksjeleiligheter som faktisk ikke har fått
avslag på strømregningen sin for desember. Det oppfatter jeg som i
strid med det klare ønsket fra flertallet i komiteen og i Stortinget,
egentlig enstemmig, om at det må komme like raskt på plass for dem
som bor i leiligheter med felles måler, som for andre.
Så forstår jeg
at grunnen til at dette er forsinket, er at man er redd for at det
er i strid med EØS-regelverket. Da har vi to innspill til regjeringen.
Det ene er å avklare opp mot EØS etterpå – de pengene må utbetales,
og så får man ta den diskusjonen opp mot EØS i etterkant. Det andre
forslaget er å løse det snarest gjennom Husbanken, for vi kan ikke
ha det sånn at de som bor i borettslag, sameier og aksjeleiligheter,
ikke får ta del i den løpende tilbakebetalingen som nå finner sted.
Når det er sagt,
tror jeg at det er et felles ønske om dette, og jeg ber om at forslagene
nr. 3 og 4 oversendes til komiteen for hurtigbehandling der, siden
jeg opplever at det er et felles ønske om å få det på plass raskt,
hvis det er mulig.
Rauand Ismail (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne fremmet
i høst et helhetlig forslag til strømpakke for å ta vare på dem
som rammes av de høye strømprisene, samtidig som vi styrket insentivene
til strømsparing og energieffektivisering.
Jeg har lyst til
å komme med en stemmeforklaring til dagens løse forslag, fordi Miljøpartiet
De Grønne kommer til å stemme for Rødts forslag nr. 3 og nr. 4,
om å sikre at også borettslag og sameier får støtte til de høye strømregningene.
Dette var noe som regjeringen lovet å fikse, men hvor de synes å
ha kommet til kort. Derfor er det viktig med en midlertidig ordning
hos Husbanken hvor disse kan søke om støtte til dekking av strømregningene
sine, mens vi venter på en bedre løsning fra regjeringen.
Så kommer vi ikke
til å stemme for forslag nr. 2 fra Rødt, om å komme tilbake med
en ny og forsterket strømpakke. Vi er enig i at dagens ordning ikke
er god nok, men vi vil ikke stemme for et forslag som kan tolkes som
at Stortinget bare ber om mer av det samme. Vi må formulere tydelige
rammer fra Stortingets side hvis en forsterket ordning skal treffe
dem med lav inntekt og lavt forbruk på en måte som hjelper dem som
trenger det mest, og de rammene er ikke på plass nå. Det har heller
ikke komiteens medlemmer hatt anledning til med dagens behandling,
selv om vi har sympati for intensjonen bak forslaget fra Rødt.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg ønsker også å
komme med en stemmeforklaring, på vegne av Kristelig Folkeparti.
Vi hadde et annet forslag da vi behandlet denne saken før jul, da
vi behandlet lovsaken. Vi mente og mener at kompensasjonen er for
dårlig. Vi foreslo 80 pst. kompensasjon. Flertallet landet på 55 pst.
Jeg mener at den kompensasjonen som er kommet til de regningene
som ligger hos forbrukerne nå, viser veldig tydelig at det er for
dårlig kompensasjon, og derfor mener jeg fremdeles at det burde
vært mye høyere. En kompensasjonsgrad på 80 pst. mener jeg hadde stått
seg mye bedre. Det er krevende for mange å betale de regningene,
som vi har sett er blitt både dobbelt og tredobbelt så store.
Når det gjelder
behandlingsmåten, er jeg veldig glad for det som presidenten gjorde
i stad, for jeg mener det var helt riktig. Det har en vært enige
om i komiteen og i Stortinget, at dette er behandlingsmåten vi gjør
det på.
Jeg skulle gjerne
hatt en forsterket ordning, som sagt. Jeg mener fremdeles det er
det rette. Derfor ønsker vi, i motsetning til Miljøpartiet De Grønne,
å støtte forslag nr. 2, fra Rødt, for det handler nettopp om at
vi mener at regjeringen må komme tilbake igjen med en bedre ordning.
Vi kommer til å jobbe videre på vår måte uansett, men jeg synes
det forslaget er godt.
Når det gjelder
forslagene nr. 3 og 4, fra Rødt, mener jeg at det er ivaretatt –
som komitélederen også har vært inne på – gjennom det Stortinget
pekte på før jul. Jeg forventer at det kommer på plass, og det regner
jeg med at statsråden også kommer innom i sitt innlegg.
Når det gjelder
forslaget fra Fremskrittspartiet, er det bare en endret overslagsbevilgning.
Det har ikke så mye å si når loven er som den er. Det beløpet staten
bruker, blir det beløpet det blir, så det ligger allerede inne. Men
jeg skulle veldig gjerne sett at en hadde økt kompensasjonsgraden,
men det har dessverre Stortinget stemt ned.
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har stor respekt
for at Stortinget har avsluttet sin debatt om strømpakken og skal
ikke dra opp de store diskusjonene igjen, men jeg har veldig lyst
til bare kort å kommentere forslagene.
Det er viktig
for meg å presisere at når det gjelder forslaget knyttet til borettslag,
sameier, aksjeleiligheter og andre husholdninger som har strømmåler
som er registrert som næringsvirksomhet – bl.a. landbruk, som kom
direkte inn i ordningen – er det ivaretatt i lovproposisjonen som
ble behandlet av Stortinget direkte før jul, for månedene desember,
januar, februar og mars. Det ble løst ved at vi har fullmakt til
en forskriftsendring som gjør at når vi har løst de tekniske problemene,
vil det bli foretatt utbetaling til de borettslagene, slik at de også
blir kompensert på samme nivå som resten i strømpakken. Så det er
ivaretatt, det jobbes med det, og vi skal selvsagt levere på det.
Når det gjelder
forslaget knyttet til forsterking, gjentar jeg i grunnen bare det
jeg har sagt også tidligere, bl.a. i mediene, at vi vurderer og
følger tett med på situasjonen, og vi forstår at det er krevende.
Samtidig har jeg lyst til å påpeke at nå kommer snart januarregningen,
som jeg vet vil være krevende for mange, men det vil også bli gitt
relativt store kompensasjonsbeløp. Selv fikk jeg, som har hus i
Bergen, melding fra nettselskapet mitt i går om at kompensasjonsgraden
der er på vel 73 øre/kWh. Jeg vil også minne om at Stortinget har
vedtatt en ordning som man ikke har sett maken til, som er ubyråkratisk
i sin natur, og vi løser de tekniske utfordringene. Men det handler
rett og slett om at næringskoden på målerne er så bred at vi må
plukke ut borettslagene, sameiene og aksjeleilighetene, og så må
RME gjøre det manuelt. Det er på vei, og vi leverer selvsagt på
Stortingets vedtak og bestilling.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Carl I. Hagen (FrP) []: Lars Haltbrekken mente at
dette var et enstemmig lovvedtak fra Stortinget i desember, og det
er teknisk sett riktig, men politisk feil. Det var flere partier
som hadde divergerende lovforslag, og så, etter at våre forslag
var falt, stemte vi selvsagt for det som var nest best. Men det
å fremheve at det var et enstemmig vedtak når det var divergerende forslag,
er feil.
Fremskrittspartiet
foreslo i desember at vi skulle ha en kompensasjonsgrad på 75 pst.,
ikke 50, eller 55, og at det skulle være for alt over 50 øre per
kWh istedenfor 70 øre per kWh – som SV aksepterte, dessverre. Jeg
tror SV faktisk hadde fått bedre uttelling for sine primære synspunkter
sammen med bl.a. Fremskrittspartiet enn med regjeringspartiene.
Det var først
etter den 17. desember, i realiteten, at vi har fått en del reaksjoner
blant det norske folk, og det har ikke vært noen fantastisk omfavnelse
av denne kompensasjonsordningen blant folk. Nå får vi jo se i neste
uke, når de fleste får sin strømregning for desember, om det blir
et allment jubelbrus over den store kompensasjonen fra regjeringspartiene
og SV, eller om det blir, som jeg tror, en betydelig skuffelse over
hvor mye høyere den regningen forbrukerne selv må betale, faktisk
er blitt. Det er da vi får reaksjonene.
Det er jo også
derfor vi i dag forsøkte å få en forbedring av ordningen, når vi
nå ser og leser i avisene om de enorme merinntektene som staten
og det offentlige i form av kommuner og fylkeskommuner får som følge
av resultatet av de skyhøye strømprisene, og hvor lite som egentlig
gis tilbake til befolkningen, slik som Frank Sve har understreket
flere ganger.
Så da får vi se
i neste uke, og er det da slik at det er en allmenn begeistring,
skal jeg si at da tok jeg feil, og det er helt greit. Men hvis det
er slik jeg tror, at det blir veldig mange neste uke som blir veldig
skuffet over hvor liten kompensasjonen er, da vil det kanskje være
på tide at også andre enn Fremskrittspartiet vil være innstilt på
å forbedre ordningen. Vi var innstilt på å gjøre det fra og med
januar-strømbruket, som forfaller til betaling i februar, slik at
man kunne få i hvert fall en trøst når man åpner regningene sine
neste uke, om at det vil bli bedre i neste måned.
Jeg er skuffet
over at alle andre partier ikke ville benytte anledningen til å
forbedre ordningen allerede i dag.
Terje Aasland (A) []: Jeg skal forholde meg til det
komiteen har blitt enig om, at vi ikke skal ha en politisk debatt
om strømstøtteordningen nå, men jeg har lyst til igjen å presisere:
Når det gjelder forslagene fra Rødt, både forslag nr. 3 og nr. 4,
slik de foreligger, foreslo representanten at de skulle oversendes.
Jeg går ut fra at det kanskje var oversendt regjeringen uten realitetsbehandling,
eller hva som var utgangspunktet. Det som allerede er vedtatt, som
står i en flertallsmerknad, og som regjeringen følger opp – det
er viktig å presisere, slik at det ikke er noen som helst tvil om
det – er at vi sa at ordninger for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med
fellesmålt strøm etableres så raskt som mulig innen utgangen av
januar 2022. Januar 2022 er ennå ikke slutt. At man ikke fikk refusjonen
på den regningen som kommer nå, var vi innforstått med da vi behandlet
saken i desember. Men jeg understreker at merknaden fra regjeringspartiene
og flertallet gjelder. Innretningen på det skal være klar innen
utgangen av januar, og for de øvrige er det innen første kvartal.
Det skrev vi veldig tydelig i merknaden den gang. Vi var klar over
situasjonen, at den hadde noen tekniske utfordringer som måtte løses
mer manuelt enn det en kunne gjøre for de ordinære husholdningene.
Med det som bakgrunn
har jeg lyst til å understreke at også de som bor i borettslag,
skal få støtte tilsvarende det som andre husholdninger har fått.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at foregående
taler ikke ville at man skulle ha debatt. Jeg mener at strømpakken
er viktig. Det handler faktisk om hverdagen til folk der ute. November
2020 var strømprisen 6,24 øre. I november 2021 var den 132,91 øre.
Så hører jeg statsråden skryte av at man får tilbake 73 øre. Ja,
men da må man ha utgangspunkt i hva prisen er, og for veldig mange
kommer dette til å ramme hardt. Jeg er veldig enig med representanten
Carl I. Hagen, som sto her på talerstolen: Jeg tror ikke det kommer
til å bli hallelujastemning ute hos det norske folk når man ser konsekvensene
av den ordningen som regjeringen nå har lagt opp til.
Jeg hører representanten
Haltbrekken snakke varmt om viktigheten av den gode pakken, og jeg
sto også ute i vandrehallen og hørte på da man presenterte det og
sa hvor bra dette var. Vi vet altså at SV ønsket å øke elavgiften
igjen – som regjeringen foreslo et lite kutt på, bare tre–fire uker
før dette gikk igjennom.
Det er bra at
de som har bostøtte, og de som har sosialstøtte, får hjelp, men
det er veldig, veldig mange andre i dette landet som går på jobb
hver eneste dag, som kanskje tjener 400 000–500 000 kr, som med
den strømpakken regjeringen har kommet med, kommer til å bli kjempebekymret
for hvordan de skal klare å få dette til. Jeg får meldinger støtt
og stadig fra vanlige folk som har en vanlig, normal industriarbeiderinntekt,
som er kjempebekymret for hvordan de skal klare å betale strømregningen
sin de neste månedene. Det tar jeg på alvor, men jeg registrerer
at statsministeren, ifølge VG, mente at den viktige parameteren
for å få vite hvordan det sto til og hvordan folk opplevde dette,
var stortingsrepresentantene til Arbeiderpartiet. Det gjaldt både
skjenkestopp, sårbare grupper, de som mister jobben, og ikke minst
det som handler om strømpris. Jeg føler nok ikke at stortingsrepresentantene
til Arbeiderpartiet er representative for hvordan vanlige folk der
ute opplever denne pakken, og hvordan den kommer til å slå ut for
vanlige folk. Jeg har blitt kontaktet av noen som har syke barn,
som på grunn av at man må bruke strøm av hensyn til barna sine for
at de skal få en levelig hverdag, risikerer å få en strømregning
på kanskje over 100 000 kr i året. Det er heftig, det betyr noe,
og jeg håper det kommer en bedre ordning.
Det var synd at
ikke Fremskrittspartiets forslag ble mulig å debattere og få tatt
opp til avstemning, for det ville betydd noe for vanlige folk der
ute.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, sjå voteringskapittel