Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for saken): Aller
først er det på sin plass å takke komiteen for godt samarbeid i
denne saken.
Som det framkommer
av innstillingen, som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet,
vil forslaget ikke få flertall i salen. Jeg regner med at disse
partiene selv vil redegjøre for sitt syn gjennom senere innlegg.
Det kan slås
fast at Norge er en sinke når det gjelder å ta i bruk nye medisiner.
Det betyr at med dagens system dør syke mens de venter på hjelp,
og mange lever med store smerter som kunne vært unngått om de hadde
fått tilgang på disse medisinene.
For oss i Fremskrittspartiet
er det viktig å få på plass endringer i systemet for godkjenning
av nye medisiner i Norge, et system der pasientene prioriteres foran
pengene eller sparefantene.
En som lider
under Beslutningsforums rigide system, er Christian Lawley fra Bergen.
Christian har sykdommen cystisk fibrose, som gjør at han har en
sterkt redusert lungekapasitet. Han gikk fra å være en aktiv mann
som elsket å løpe, til å ha en lungekapasitet som kan sammenliknes
med det å puste gjennom et sugerør.
Heldigvis for
Christian finnes det en medisin som kan styrke lungekapasiteten
hans, men dessverre er Norge ett av få land i Europa som ikke tilbyr
denne medisinen til sine pasienter. Grunnen er at Beslutningsforum
synes den er for dyr, til tross for at Norge er et av verdens rikeste
land.
Christian har
tatt opp lån, og det er blitt satt i gang spleisaksjoner for at
han skal kunne kjøpe medisinen av egen lomme. Den koster ham i overkant
av 300 000 kr i måneden. Som om ikke det er ille nok, har helsedirektøren
i Bergen besluttet at Christian ikke engang skal få kjøpe medisinen
for egne penger lenger. Det virker egentlig helt absurd. For Christian
betyr dette at han må flytte til Danmark, slik at han kan få medisinen
og leve et vanlig liv med samboeren og deres nyfødte barn.
Det kan ikke
være slik at man i Norge må flytte til andre land for å få medisiner
som hjelper deg å puste. Beslutningsforum setter penger og økonomi
ikke bare i første rekke, men også i andre og tredje rekke. Pasientene
synes faktisk å komme helt til slutt.
Systemet vårt
gjør at Christian ikke får puste. Og det gjelder ikke bare ham,
men dessverre mange, mange flere fordi Beslutningsforum synes det
er for dyrt. Det skulle bare mangle at Stortinget får evalueringen
av Beslutningsforum for nye metoder til behandling. Det handler om
at vi skal gi norske syke den hjelpen de fortjener.
Jeg tar med dette
opp de forslag Fremskrittspartiet er en del av.
Presidenten: Då
har representanten Bård Hoksrud teke opp dei forslaga han refererte
til.
Truls Vasvik (A) []: Den medisinske utviklingen går
i rekordfart, og nye medisiner og metoder rulles ut i verden i et
stadig høyere tempo. Det er kjempebra. Men det er også viktig at
vi som samfunn har et organ som på faglig grunnlag og ut fra forhåndsdefinerte
kriterier tar beslutninger om hvilke metoder som skal tas i bruk
i Norge.
I 2020 fikk analysebyrået
Proba samfunnsanalyse i oppdrag å lage en evaluering av Nye metoder
for Helse- og omsorgsdepartementet. Proba fant i sin analyse at det
er bred støtte for det grunnleggende i systemet, men også flere
utfordringer ble løftet i fagrapporten på ikke mindre enn 260 sider.
Blant annet må åpenhet og tillit til systemet forbedres, det tar
for lang tid å innføre Nye metoder, og både klinikere og brukere
kan med stor fordel involveres mer i beslutningsløpet.
Regjeringen utgått
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hele tiden vært tydelig
på at det er utfordringer med Beslutningsforum, og har derfor skrevet
følgende i Hurdalsplattformen:
«Gjøre endringer i systemet for
innføring av nye metoder i helsetjenesten for å få saksbehandlingstiden
ned, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere
stemme».
Det er nesten
som å høre et ekko fra Proba-rapportens konklusjoner, og det gleder
meg. Samtidig er det varslet en ny prioriteringsmelding, som også
skal se på persontilpasset medisin og åpenhet og etterprøvbarhet knyttet
til det.
Når Arbeiderpartiet
og Senterpartiet likevel er imot representantforslaget fra Kristelig
Folkeparti om å få Proba-evalueringen til behandling i Stortinget,
er ikke det fordi vi er imot kunnskap eller imot debatt. Likevel er
det avgjørende at en behandling her i salen av denne rapporten eventuelt
kunne ført til konkrete tiltak. Om ikke vil tilliten til systemet
rives ytterligere ned og ikke bygges opp. Proba selv påpeker at
rapporten er mer beskrivende og åpen på veien videre enn at den
har konkrete tiltak som raskt kan gjøres om til politiske vedtak. Det
er et av punktene som gjør at vi ikke stemmer for dette i dag.
Det aller viktigste
for oss i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tid. Beslutningsforum
for nye metoder og konklusjonene derfra er, som representanten Hoksrud sa,
for mange livsavgjørende. Derfor må denne rapporten følges opp så
fort som overhodet mulig, og Beslutningsforum må revideres og forbedres
så fort det lar seg gjøre. Regjeringen har allerede tatt tak i dette
og følger opp flere elementer med de regionale helseforetakene og
underliggende etater. Her kan det særskilt nevnes at saksbehandlingstiden
må ned, brukere og klinikere skal inviteres inn, og åpenheten må
økes. Dette arbeidet må i ytterste konsekvens stoppes – eller i
hvert fall vil det føre til forsinkelser – om denne rapporten skal
opp i sin fulle bredde i Stortinget.
For noen få uker
siden hadde vi en debatt om ekspertpanelet her i salen. Fra mindretallet
ble det brukt som hovedargument at mange av de pasientene det gjelder,
har svært begrenset tid igjen, og at de trenger raske avklaringer.
Det er vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet helt enig i, også når
det gjelder de som venter på godkjenning av de nye medisinske metodene
her til lands. Derfor støtter vi ikke representantforslaget i dag, men
vi ser med forventning fram mot de prosessene som har blitt satt
i gang av statsråden.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Beslutningsforum
for nye metoder handler om norske pasienters tilgang til nye medisiner.
Hovedtrekkene i det systemet er det bred støtte for. Det er viktig
at vi har et nasjonalt system som fungerer effektivt, for vi må
sikre pasienter i Norge raskest mulig tilgang til nye medisiner.
Det handler om liv, og det handler om livskvalitet.
Nå er systemet
evaluert. Rapporten har alvorlige funn, som peker i retning av at
det må store forbedringer til. I Høyre mener vi det åpenbart er
regjeringens ansvar å følge opp rapportens funn og anbefalinger,
og vi ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget senest
i budsjettet for 2023.
Både i rapporten,
i innspillene til den og i debatten i etterkant pekes det på manglende
tillit til systemet. Fremover er det særlig viktig å jobbe med å
øke tilliten til Nye metoder hos pasienter, hos pasientorganisasjoner
og i industrien.
Større åpenhet
og transparens i behandlingsprosessen trekkes frem av mange, og
det er verdt å lytte til disse innspillene. Legeforeningen er tydelig
på at betydningen av å inkludere flere klinikere tidligere i og
gjennom hele prosessen er viktig. Dette er fagfolkene som står tett på
pasientene og har verdifull kunnskap. Legeforeningen mener at å
styrke klinikerinvolveringen tidlig og gjennom hele prosessen vil
kunne redusere behandlingstiden i Nye metoder og også vil kunne
redusere behovet for å rydde opp etter vedtak i diskusjoner.
Pasientorganisasjonene
er også opptatt av medvirkning og involvering. Høyre ber derfor
regjeringen sikre økt bruker- og klinikerinvolvering i systemet
for Nye metoder.
Legemiddelindustrien
er en viktig næringsaktør, men den er også en utrolig viktig partner
i arbeidet med å sikre nye medisiner til pasientene. At Norge bruker lengst
tid av de skandinaviske landene og land det er naturlig å sammenligne
seg med, er alvorlig, og det er veldig forståelig at både pasienter
og helsepersonell føler fortvilelse over dette. I Høyre mener vi
regjeringen i sin oppfølging av evalueringsrapporten må merke seg
at industrien opplever at dialogen og samarbeidet er vanskeligere
i Norge enn i andre land.
Så må jeg si
at jeg er overrasket over at det ikke er noen av de andre partiene
som støtter vårt forslag, nr. 5, om at regjeringen må sørge for
at de fire legemiddelpolitiske målene følges og vektes likt i beslutningene
i Nye metoder. Flere av høringsinstansene trekker frem at det synes
som om lavest pris og økonomi er et mål som vektes høyere enn de
andre tre. Det er Stortinget som har besluttet at vi skal ha fire
likeverdige legemiddelpolitiske mål. Lavest mulig pris er et av
dem, men å sikre god kvalitet i behandlingen, sikre rask tilgang
til effektive legemidler og at det skal legges til rette for forskning
og innovasjon, er de neste. Høyre er tydelig på at disse kriteriene
skal vektes likt. At ikke flere partier støtter det, er altså oppsiktsvekkende,
men det er fortsatt mulig å snu frem til votering på torsdag.
Med det tar jeg
opp alle Høyres forslag i saken.
Presidenten: Då
har representanten Tone Wilhelmsen Trøen teke opp dei forslaga ho
refererte til.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Beslutningsforum for nye
metoder er ei ordning med tilhøyrande rammeverk og gjeldande lovregulering
som vart innført av førre regjering, med bl.a. forslagsstillarane
sine stemmer. Om ein ser attende på den lovsaka som var til handsaming
i denne salen i desember 2019, sørgde eit fleirtal frå Høgre, Framstegspartiet,
Venstre og Kristeleg Folkeparti for at Nye metodar og eigarskapet
til dette vart lagt til dei regionale helseføretaka. Dette fleirtalet røysta
for at Stortinget ikkje skulle ha direkte eigarskap til Beslutningsforum.
Dåverande statsråd uttrykte veldig tydeleg målsetjinga for helse-
og omsorgskomiteen:
«å lovfeste at de regionale helseforetakene
skal sørge for et felles system som tar stilling til hvilke metoder
som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten.»
Det same fleirtalet
uttrykte og fylgde opp med merknad den gongen:
«Flertallet slutter seg til forslaget
om å lovfeste at de regionale helseforetakene skal sørge for et
felles system».
Det vert difor
lite konsekvent og nokså haltande å fremja dette representantforslaget
for Stortinget, slik ein no har gjort.
Senterpartiet
og Arbeidarpartiet var saman med Sosialistisk Venstreparti tydeleg
imot denne lovreguleringa og varsla at det var uklokt å basera den
dåverande reguleringa på korleis Nye metodar fungerte då. Me synte til
at dette systemet mangla tilstrekkeleg og naudsynt legitimitet,
og partia bad om og la vekt på ei evaluering.
Eg er difor glad
at ein med ny regjering og med helse- og omsorgsministeren ved roret
tek evalueringsrapporten på største alvor. Hurdalserklæringa legg
til grunn systemendring og vesentleg forbetring gjennom å få saksbehandlingstida
ned, sikra tillit til systemet og gje brukarar og fagfolk ei sterkare
røyst. Det uttrykkjer òg statsråden i sin dialog med Stortinget,
og me ser fram til å få ei heilskapleg sak til handsaming om korleis
dette kan sikrast betre for framtida.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Tillit til systemet
er en viktig verdi i vårt samfunn. De aller fleste i vårt land får
den hjelpen og den behandlingen de trenger.
Utviklingen av
nye medisiner er et langt lerret å bleke, med mange, lange og viktige
prosesser og kontroller. Det er et enda lengre arbeid å få tatt
medisinen i bruk i behandlingen av norske pasienter. Vurderingene
som gjøres i systemet Nye metoder, har variabel til liten grad av
tillit. Det som er en viktig verdi i vårt samfunn – tillit – har
en variabel og liten verdi. Det er en svakhet med systemet.
Representanten
Hans Inge Myrvold glemte én ting da dette ble vedtatt. Da Stortinget
vedtok at vi skulle ha Nye metoder, vedtok man samtidig at det skulle
være en evaluering. Og hvorfor skal vi ha en evaluering? Det er for
å forbedre det som er svakt – ingenting annet. Her viser en at en
ikke har tillit.
De lukkede prosessene
som Beslutningsforum er, og den manglende viljen til å drøfte i
offentligheten evalueringen og det som er funnet der, er en svakhet
som ikke fremmer tillit. Det fremmer mistillit og hemmer tilliten. Vi
trenger et system som sikrer likeverdig behandling og ikke minst
likeverdig tilgang. Vi må ha tillit til systemet, men da må vi også
inngi tillit – at vi kan snakke om det. Derfor mener Kristelig Folkeparti
at det beste er å se hva vi har funnet i evalueringen, og hva vi
vil gjøre med det. Det var utgangspunktet for dette forslaget.
Jeg tar dermed
opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet i saken.
Presidenten: Då
har representanten Olaug Vervik Bollestad teke opp det forslaget
ho refererte til.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er helseregionene
som gjennom systemet for nye metoder ivaretar ansvaret for å vurdere
kunnskapsgrunnlaget og ta beslutninger om innføring av nye behandlingsmetoder i
spesialisthelsetjenesten. Dette systemet er med på å utforme helsetilbudet
i sykehusene ved å bidra til god kvalitet, bedre pasientsikkerhet
og effektiv ressursbruk. Jeg mener at et system med et så viktig
mandat bør videreutvikles kontinuerlig og i takt med den medisinsk-teknologiske
utviklingen.
Etter at regjeringen
mottok evalueringen i fjor høst, fikk helseregionene og etatene
en pakke med oppdrag og føringer for utviklingsarbeidet for Nye
metoder. Innsatsen rettes mot fire områder. Disse er å redusere
saksbehandlingstiden, å sikre økt inkludering av pasienter og fagfolk,
mer åpenhet og forutsigbarhet og bedre løp for vurdering av medisinsk
utstyr. Vi får en rapport om det arbeidet til høsten.
Vi trenger en
åpen debatt om hvordan vi kan sikre gode og transparente prioriteringer
i spesialisthelsetjenesten. Det vises tydelig i evalueringen og
innspillene som har kommet i forbindelse med dette representantforslaget.
I Hurdalsplattformen har vi forpliktet oss til å legge fram en ny
stortingsmelding om prioritering. Jeg vil legge til rette for at
alle relevante aktører skal få bidra i dette arbeidet fra start
til slutt. Probas rapport vil være et viktig utgangspunkt for dette
arbeidet.
Jeg mener at
en stortingsbehandling av rapporten fra Proba vil fungere mot sin
hensikt. Det kan hindre at vi kommer raskt i gang med oppfølgingen
av de tingene som haster, samtidig som regjeringen allerede i Hurdalsplattformen
har lagt et løp for den brede, prinsipielle debatten mange her ønsker
seg. Derfor mener jeg evalueringen bør følges opp gjennom oppdrag
til helseregionene og etatene og gjennom en ny melding om prioritering
i løpet av denne stortingsperioden.
På den måten
kan vi sikre forutsigbarhet og framdrift i arbeidet, og samtidig
løfte viktige prinsipielle problemstillinger i den varslede prioriteringsmeldingen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Vi synes det er fint
at regjeringen har varslet at de vil jobbe med en ny prioriteringsmelding.
Det er også noe Høyre har tatt til orde for. I saken og innstillingen
som vi behandler i dag, fremmer Høyre forslag om at det bør startes opp
et arbeid med en ny legemiddelmelding. Stortinget har vel behandlet
legemiddelmeldinger ca. hvert tiende år. Den forrige kom i 2015,
men vi vet at på dette området er det en veldig rask utvikling,
og vi mener det er behov for å behandle en ny legemiddelmelding
i denne stortingsperioden. Jeg vil gjerne høre hva statsråden tenker
om det.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at den legemiddelmeldingen
som Stortinget behandlet tilbake i 2015 eller 2016 – jeg må ta det
på husken – var veldig god, og at politikken der fortsatt er veldig
relevant. Det er fire legemiddelpolitiske målsettinger. Det er at
behandling med legemidler skal være av god kvalitet, og at det skal
være lavest mulig pris. Det er viktig fordi da gir vi også tilgang
til behandling for flest mulig. Det skal være likeverdig og rask
tilgang. Her i Norge, til sammenligning med veldig mange andre land,
er det sånn at når et nytt legemiddel blir tatt inn, blir det tilgjengelig
for alle pasienter. Den fjerde målsettingen er at man skal legge
til rette for forskning og innovasjon. Der er ambisjonen til regjeringen
et økt antall kliniske studier.
Vi har ikke tatt
initiativ til en ny melding, verken i Hurdalsplattformen eller utenom.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Takk for svaret fra
statsråden. Selv om ikke regjeringen har tatt til orde for det ennå,
kan den ta med seg forslaget om at vi mener det er viktig å starte
opp dette arbeidet. Årene går fort, og det skjer også veldig mye
på dette området.
Statsråden nevnte
de fire legemiddelpolitiske målene i sitt svar til meg, og som jeg
også sa i mitt innlegg, er jeg overrasket over at ikke komiteen
og Stortinget ser behovet for at disse fire målene også har betydning
når det gjelder innføring av nye medisiner. Jeg er veldig glad for
at statsråden er opptatt av det. Jeg håper også statsråden tar det
med seg i oppfølgingen av evalueringen og sikrer at når Nye metoder
skal vurdere nye legemidler, skjeler de til alle de fire målene
og ikke bare til økonomi.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kan bekrefte at
alle de fire legemiddelpolitiske målsettingene ligger til grunn.
Det har vi også vist når Arbeiderpartiet har styrt tidligere, at
man har brukt forskning og innovasjon til å gjøre nye legemidler
tilgjengelig. Vi ønsker selvsagt å få opp antallet kliniske studier,
som er viktig, men da er man mer på den utprøvende fasen. Vi ønsker også
at man har oppmerksomhet rettet mot kvaliteten i behandlingen, for
vi vet at legemidler utgjør en stor og viktig del av den behandlingen
som tilbys, både i spesialisthelsetjenesten, i primærhelsetjenesten
og overfor kronikere, som på mange vis både henter ut og bruker sine
egne legemidler under egen, kyndig kompetanse.
Bård Hoksrud (FrP) []: Beslutninger i Beslutningsforum
er viktig for pasientene. Det kan være fra fantastisk tro og håp
til faktiske sorger, etter hva Beslutningsforum detter ned på. Mange
pasienter opplever at de ikke får godkjent medisinene som de har
bedt om. Så ønsker man å kjøpe medisinene selv, og opplever, som
Kristian opplevde, at man ikke får lov til å kjøpe dem gjennom helseforetaket.
Og man opplever at man som andre må betale dette selv, men mener
at det er urimelig at man må betale moms og betale til staten for
noe man egentlig ikke får staten til å dekke, og som det ville vært
naturlig at staten skulle dekke. Mener statsråden at det er greit?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: For det første tror
jeg representanten vet at statsråden ikke kan kommentere enkeltpasienters
ønske om å handle legemidler. Men jeg synes også representanten
Hoksrud forenkler dette ganske betydelig. Hvis man skulle ha handlet den
medisinen representanten Hoksrud velger å bruke som eksempel, ville
man også ha vært nødt til å vite prisen. Når man viser til andre
land som har tatt legemidler i bruk, er det en utfordring at vi
ikke aner hva de andre landene har betalt for dette legemiddelet.
Mitt mål som helseminister er å få mest mulig åpenhet om prisfastsettelse
av legemidler, sånn at vi kan bli en bedre og mer kravstor kunde
på vegne av våre pasienter, og sånn sikre virksomme legemidler til
de pasientene vi har ansvar for i Norge.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skjønner at statsråden
er opptatt av hva staten skal betale, men den det gjelder, er mest
opptatt av at man skal få medisin. Man mener faktisk det er urimelig
at den samme staten som sier at dette får man ikke fordi man mener
at kostnadene er for høye i forhold til hva det gir i livskvalitet, og
derfor synes det er greit at man skal betale moms.
Men jeg har lyst
til å utfordre statsråden videre, for Arbeiderpartiets representant
på talerstolen sa at dersom Stortinget skulle velge å si at man
ønsker en evaluering her i Stortinget, ja, da kan man ikke gjør
noe mer. Jeg mener fortsatt og vil utfordre statsråden på om hun er
enig i at selv om denne saken skulle komme til Stortinget, er det
ikke tvil om at man kan gjøre gode forbedringer også før den kommer,
og i forbindelse med at den kommer til Stortinget, for å hindre
at man bruker lengre tid. For er det en ting i hvert fall Fremskrittspartiet
er opptatt av, er det pasientene, og da vil vi at det raskt skal
skje noe med Beslutningsforum.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg fikk denne rapporten
i midten av november 2021. Jeg skulle gjerne hatt den på mitt bord
da jeg tiltrådte. I forrige stortingsperiode var Stortinget, altså
opposisjonen, utålmodig etter at systemet for Nye metoder skulle
evalueres. Fremskrittspartiet satt den gangen i mitt departement med
en statsråd, både da systemet for Nye metoder ble lovfestet, og
da denne evalueringen ble bestilt.
Vi har jobbet
raskt. Vi har lagt ut en oppfølging i en pakke til både de regionale
helseforetakene og etatene, og vi får en løypemelding på det arbeidet
allerede til høsten.
Det har aldri
skjedd at en konsulentrapport som et departement bestiller som et
kunnskapsgrunnlag for departementets ansvar, er blitt lagt fram
for Stortinget.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Statsråden sa før
jul at hun ville være helseminister, ikke pandemiminister. Det å
ta seg av tilliten til systemet vil jeg si er en viktig sak for
en helseminister. Pasientene er utrolig opptatt av å ha tillit til
legen sin, tillit til sykepleieren sin, tillit til behandleren gjennom
hele livet. Vi kan gjerne skyve det over til helseforetakene, men
det er vi som politikere som legger rammene for det. Da er mitt
spørsmål: Hva mener – eller tenker – statsråden om hvordan vi skal
få tillit til et system som er lukket, som ikke inngir tillit, men
mistillit, og der beslutningen tas av fire direktører i de foretakene
som nå skal få ansvaret for å vekke tilliten, for å få åpenhet og
transparens – den tilliten som vi trenger i samfunnet for å få tillit
til Nye metoder?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi trenger en åpen debatt
om hvordan vi sikrer gode og transparente prioriteringer i spesialisthelsetjenesten.
Det viser evalueringen, og det viser også innspillene som har kommet
i forbindelse med dette representantforslaget. Det kommer jeg til
å ta et personlig ansvar for. I Hurdalsplattformen har vi forpliktet
oss til å legge fram en ny stortingsmelding om prioritering, og
vi har også forpliktet oss til å sikre en rask oppfølging av evalueringen
av Nye metoder.
Så må jeg si
at jeg er litt overrasket over den harme og indignasjon jeg møter
fra representanten Bollestad her. Dette er et system som ble lovfestet
mens representanten Bollestad satt i regjering. Dette er et system
som da ikke var evaluert, og som heller ikke da jobbet på en annen
måte enn det gjør i dag.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er ikke harm,
men jeg er engasjert på vegne av norske pasienter, som ikke har
innsyn – ei heller i den debatten vi skal ha. Vi har ikke en offentlig
debatt om det som evalueringen nå viser. Det er det jeg etterlyser,
for da vi vedtok at vi skulle ha Nye metoder, vedtok vi samtidig en
evaluering. En evaluering er for meg å se om vi har gjort det vi
skulle, riktig – og eventuelt forbedre. Da er min tanke med dette
forslaget nettopp å åpne debatten for å skape tillit. Hvordan vil
statsråden skape tillit når en ikke skal komme hit med evalueringen?
Hvordan skape tillit til dem som tar beslutningene, og hos pasientene
som skal motta behandling og være sikker på at de får en likeverdig
behandling?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kommer til å legge
opp til en bred og åpen prosess helt fram til Stortinget behandler
en ny prioriteringsmelding. Det er noe av det mest offentlige man
kan gjøre: legge fram en stortingsmelding om prioritering i helsetjenesten.
Den vil være førende for systemet for Nye metoder, den vil være
førende for all prioritering i helsetjenesten, og det vil være Stortinget
som behandler den. Proba-rapporten er offentlig. Jeg har deltatt
i mange offentlige ordskifter og debatter om den allerede, og det
inviterer jeg også representanten Bollestad til å gjøre.
Det representanten
Bollestad ber om i dette representantforslaget, er at vi skal legge
fram en evalueringsrapport for Stortinget, og det er jeg uenig i.
Jeg mener det er uryddig. Jeg mener det er mitt konstitusjonelle
ansvar å legge fram godt opplyste saker til Stortinget – ikke en ekstern,
kjøpt evalueringsrapport.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg måtte ta ordet etter at
representanten fra Høyre lurte på hvorfor ikke noen andre i Stortinget
vil støtte forslag nr. 5. Vår begrunnelse for at vi ikke ønsker
å støtte forslag nr. 5, er at det faktisk kan hende at man ønsker
å gjøre noen andre prioriteringer også, for det handler faktisk
om pasientene, og det er viktig.
Vi har nå hatt
Beslutningsforum for Nye metoder, men vi har sett konsekvensene
av det. For Fremskrittspartiet er det sånn at vi ønsker å se på
om man kanskje skal gjøre som man gjør i nabolandet vårt, hvor det
er flere som er med på de beslutninger som blir tatt, og hvor også
brukerorganisasjonene er en del av det.
Vi er opptatt
av å se på hvordan man skal ivareta pasientene på en best mulig
måte, og at pasienter som trenger å få medisiner, skal få dem så
raskt som overhodet mulig. Og det kan hende at man vil ha noen diskusjoner
om de fire målsettingene som er likestilte, og hvor Høyre fortsatt
vil at de skal være likestilt. Det er ikke sikkert vi er der. Jeg
reagerer veldig når jeg møter mange av pasienter som ikke får behandling
fordi Beslutningsforum nekter – med bakgrunn i at de mener at kostnadene
er for høye i forhold til effekten det har for pasientene. Dette
er altså mange pasienter som kan få et langt, langt bedre liv. Derfor
mener Fremskrittspartiet at vi må handle, og vi mener at den danske
modellen eller andre modeller er noe vi bør se på. Hvorfor er det
sånn at hvis man bor i et av nabolandene våre, skal man mye raskere
få den type medisiner som vi ser at det er et skrikende behov for?
Som jeg sa i
replikkordskiftet med statsråden, handler dette om at for noen kan
det være en glede når man får beslutning, men det kan også være
å rive i stykker alt håp og all framtidstro. Det er det dette handler
om, og det er det som er viktige å ha med i denne debatten. Derfor
må vi se på hvordan vi skal få en bedre beslutning, og sørge for
at man skal kunne ta i bruk nye, gode medisiner som gir mennesker
bedre livskvalitet og liv.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.
Votering, sjå torsdag 31. mars