Margrethe Haarr (Sp) [] (ordfører for sakene): Disse
sakene handler om samtykke til EØS-komiteens beslutning om nytt
forbrukerkjøpsdirektiv, og om endringer i forbrukerkjøpsloven og
en mindre endring i markedsføringsloven for å gjennomføre direktivet
i norsk rett.
Først vil jeg takke komiteen for et meget godt
samarbeid med denne saken. Det er en samlet komité som stiller seg
bak innstillingene samt alle merknadene. Jeg vil videre gjøre rede
for de kommentarene som komiteen har til saken.
Hele komiteen er opptatt av å styrke forbrukerrettighetene
samtidig som vi mener at forbrukerpolitikken må ha et bærekraftsperspektiv.
Norge har i dag gode forbrukerrettigheter og på mange områder verdens
beste forbrukervern. Det nye forbrukerkjøpsdirektivet er i utgangspunktet
totalharmonisert, slik at det ikke er adgang til å fastsette regler
i nasjonal rett som avviker fra direktivets regler. Dette betyr
at nasjonale regler ikke kan gi lavere eller høyere forbrukerrettigheter
enn det direktivet fastsetter. Det er derfor behov for å gjøre endringer
i dagens lovverk for å tilpasse seg direktivet.
Det er fordeler med felles regler i Europa.
Det handles mye mer på tvers av landegrensene, og felles regler
vil være med på å sikre forbrukernes rettigheter, også for handel
utenfor landet. Samtidig har komiteen vært særlig oppmerksom på
at disse endringene ikke skal være med på å svekke dagens forbrukerrettigheter.
Høringsinnspillene støtter i all hovedsak de
foreslåtte endringene, men de inneholder også en viss bekymring
for at visse endringer kan svekke forbrukervernet i Norge. En samlet
komité er opptatt av å styrke forbrukermakten og forbrukernes rettssikkerhet
og har med dette som bakgrunn pekt på visse områder som vi bør være
særlig oppmerksomme på.
Det er viktig at forbrukernes interesser og
rett til erstatningsgjenstand ivaretas. I henhold til dagens forbrukerkjøpslov
kan forbrukeren ha rett til under visse vilkår å disponere en lånegjenstand
i en periode. Denne regelen er foreslått fjernet i sin nåværende
utforming, men det presiseres i en bestemmelse at hvis det framstår
som rimelig ut fra forbrukerens behov, kan erstatningsgjenstand
brukes som avhjelp. Slik sett vil forbrukeren fortsatt kunne kreve
erstatningsgjenstand. Komiteens medlemmer forutsetter derfor at
forbrukernes rett til erstatningsgjenstand også er ivaretatt i ny
lov, og ber regjeringen følge nøye med på utviklingen for å sikre
at den lovendringen ikke endrer praksis på det området.
Når det gjelder hevingsoppgjør, pålegger direktivet forbrukerne
flere plikter enn i dag, som at forbrukeren skal sørge for at ting
leveres til selger, og eventuelt legge ut for den kostnaden. Det
er presisert i lovforslaget at selger fortsatt skal bære kostnaden
ved en tilbakelevering. Komiteens medlemmer vil derfor understreke
at formålet med lovendringen ikke er å pålegge forbrukerne økt økonomisk
risiko gjennom å bli pålagt å legge ut for returfrakt.
Forbrukerrådets kartlegginger viser at forbrukerrettighetene
ofte ikke blir ivaretatt i dagens leiemarked. Det mangler i dag
en egen vernelov for leie, leasing o.l. Dette er et marked som er
økende og samtidig bra med tanke på et miljøperspektiv. Komiteen
er opptatt av å sikre forbrukervernet også på leiemarkedet og mener derfor
at man bør se på hvordan forbrukerrettighetene innen forbrukerkjøp,
som i dag er uregulert, kan styrkes gjennom en egen forbrukertjenestelov.
Vi håper at regjeringen tar med seg dette innspillet og vurderer
behovet for å styrke forbrukerrettighetene i framtiden.