Presidenten []: Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingjerd Schou (H) []: Vi deler forslagsstillernes
bekymring for gjeldssituasjonen i mange utviklingsland. Årsakene
til gjeldsproblemene er mange og sammensatte, og flere steder samvirker
svak økonomistyring med forhold i tiden, slik som ettervirkningene
etter pandemien og konsekvenser av Russlands krig mot Ukraina.
Ifølge FNs utviklingsprogram, UNDP, har 54
land alvorlige gjeldsproblemer. Disse problemene går i mange tilfeller
ut over grunnleggende tjenester og rettigheter for borgerne. 28
av landene med alvorlige gjeldsproblemer er også på listen over
de 50 mest klimasårbare nasjonene i verden. Det er følgelig enkelt
å forstå motivasjonen forslagsstillerne har hatt.
Gjeldsslette har også tidligere vært gjennomført som
utviklingspolitisk tiltak. Norge har deltatt i flere initiativ og
vært aktivt involvert for å lette utviklingslands gjeldsbyrde. Siden
1999 har Norge også slettet bilateral gjeld for i alt 6,5 mrd. kr
for 21 land uten å belaste bistandsbudsjettet.
Jeg mener det kan være verdifullt å minne om
at Norge under regjeringen Solberg bidro til å kvalifisere Somalia
for gjeldsslette, da vi i mars 2020 ga et kortsiktig overgangslån
på om lag 366 mill. amerikanske dollar.
Gjeldsslette alene er derimot ikke en enkel
universalkur for å oppnå bærekraftig utvikling. Det er en kjensgjerning
at land som har fått gjeldsslette gjennom mange år, fortsatt er
tynget av gjeld. Ansvarlig låntaking og ansvarlig långivning vil
fortsatt måtte være en hovedprioritering i gjeldspolitikken. Bindende
retningslinjer for ansvarlige utlån impliserer sanksjoner ved manglende etterlevelse.
Dette er i dag ikke praktisk-politisk mulig
å få til, annet enn i tilfeller der lover brytes. Eventuelle globale
retningslinjer for ansvarlig långivning bør utarbeides av institusjoner
som er i førersetet på internasjonal gjeld, slik som Verdensbanken
og IMF.
Utover dette er det vanskelig å se realismen
i forslaget som fremmes. Det vil dermed være lite hensiktsmessig
å pålegge regjeringen å igangsette initiativ utover det arbeidet
Norge allerede gjør på området.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Det ser ut som futten har
gått ut av utanriks- og forsvarskomiteen, og det er synd, for me
diskuterer no ei veldig viktig og alvorleg sak. Halvparten av den
tida verdas land blei einige om å bruka på å utrydda svolt og ekstrem
fattigdom, sikra utdanning for alle og halvera klimagassutslepp,
har gått. FNs statusrapport er klar: Me er ikkje i nærleiken av
å nå berekraftsmåla. Fattigdommen og ulikskapen aukar, og svolt
har blitt eit større problem.
FN er tydelege på at ei av hovudårsakene til
at det går så dårleg med berekraftsmåla, er den djupe og omfattande
gjeldskrisa fleirtalet av utviklingslanda står i. Verda står overfor
den største statlege gjeldskrisa sidan den andre verdskrigen. 114
utviklingsland brukar ein vesentleg del av statlege inntekter på
tilbakebetaling av lån, og 54 av desse har ifølgje FNs utviklingsprogram, UNDP,
alvorlege gjeldsproblem.
Tilbakebetaling av dei høge utanlandslåna går
på kostnad av viktige sosiale og miljømessige investeringar. 94 pst.
av utviklingslanda brukar meir pengar på å betena lån enn på klimatiltak,
og fire av fem utviklingsland brukar meir pengar på gjeld enn på
helse.
Gjeldsslette og nye reglar for gjeldshandtering
løyser sjølvsagt ikkje alle problema, men me treng å gjera noko
på dette området. For å nå berekraftsmåla innan 2030 er det nødvendig
med ein ny internasjonal gjeldshandteringsmekanisme. Illegitim gjeld
og gjeld gjeven utan tilstrekkelege berekraftsanalysar må, etter
SV si meining, slettast, renter må senkast og nye nedbetalingsplanar
må lagast, uavhengig av om det er statar, internasjonale finansinstitusjonar
eller private fond som er långjevarar. Skal ein gjeldshandteringsmekanisme
ha brei internasjonal legitimitet, må han liggja under eit demokratisk
og representativt organ, som FN.
For å unngå nye rundar med gjeldskriser, er
det ikkje nok med ein gjeldshandteringsmekanisme, det er òg nødvendig
å få på plass bindande retningsliner for ansvarleg långjeving for
statar, internasjonale finansinstitusjonar og private kreditorar.
Slike retningsliner må halda utlånar ansvarleg ved å halda renter
på eit lågt nivå og låntakar ansvarleg ved å stilla krav til kva
låna kan brukast til.
Det er òg viktig å etablera eit offentleg gjeldsregister der
långjevar, størrelse på lån, vilkår og nedbetalingsplan blir tilgjengelege
for alle, sånn at me kan sikra openheit og moglegheiter for uavhengig
kontroll.
Med dette tek eg opp forslaga SV står bak.
Presidenten []: Representanten
Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg
er bekymret for dagens gjeldssituasjon, like bekymret som komiteen,
og like bekymret som komiteens mindretall. Jeg er glad for denne
anledningen til å drøfte disse utfordringene, og jeg er helt enig
i at temaet fortjener en debatt med futt i. La meg bruke min tilmålte
taletid på noen overordnete betraktninger.
Mens komiteen helt kort nevner svak økonomisk styring
som medvirkende årsak til dagens gjeldsproblemer, savner jeg dette
i mindretallets merknader. Gjeldsproblemene framstilles i hovedsak
som uforskyldte. Selvsagt skyldes situasjonen en rekke medvirkende
og forsterkende årsakssammenhenger, men svak økonomisk styring må
også tas tak i for å møte disse utfordringene. Mindretallet nevner
riktignok uansvarlige låneopptak som et problem, men foreslår kun
retningslinjer for «ansvarleg utlån for statar, internasjonale finansinstitusjonar
og private kreditorar».
I arbeidet for nødvendig gjeldsslette
registrerer jeg at komiteens mindretall ser verdien av å bygge på
eksisterende institusjoner og prosesser, men det grepet som foreslås
– en gjeldsmekanisme i FN-regi – har det tidligere ikke vist seg
mulig å vinne fram med blant kreditorlandene. Det er vår klare vurdering
at slik vil det fortsatt være. Jeg ønsker å bruke min tid, mine
krefter og min politiske kapital på å bidra til å skape positiv
endring i retning av likere, mer rettferdige og bærekraftige samfunn.
Da må vi bruke våre begrensede ressurser der vi har mulighet til
å få gjennomslag.
Komiteens mindretall har store forventninger
til at Norge skal kunne være et gjeldspolitisk foregangsland. Vi
hadde imidlertid helt andre forutsetninger for å bruke gjeldspolitisk
«utestemme» for 10, 15, 20 år siden. Vi har nå mye mindre å spille
på, etter at vi har gjort veldig mye bra, fått til mye og ettergitt
nesten all u-landsgjeld til Norge. Norge er nå blant de aller minste
kreditorene i Parisklubben. Representantforslaget kan lett føre
til at det framstår som at vi gjør opp regning uten vert på andres
vegne, og at vi dermed spiller oss selv ut over sidelinjen.
Hva gjelder forslaget om et offentlig register
for statlig gjeld, viser jeg til departementsuttalelsen, der det framgår
at de nordiske og baltiske landene har tatt til orde for at Verdensbanken
arbeider for et globalt rammeverk for full åpenhet om låneavtaler
og lånevilkår.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg må i alle fall bevisa at
futten ikkje har gått ut av underteikna. Eg vil gjerne stilla statsråden
eit spørsmål. Eg opplever at ho brukar mesteparten av innlegget
sitt på å argumentera mot dei forslaga me kjem med, og ikkje berre
det, men òg mot å gjera noko som helst, eigentleg. Ho seier at me
kunne gjort noko for 15 år sidan, men me kan dessverre ikkje gjera
det lenger, og at me må ha systemet slik det er. Det synest eg er
ei veldig passiv haldning. Eg lurer rett og slett på kva statsråden
meiner me skal gjera, og om det ikkje framleis er rom for Noreg
til å ta ei internasjonal leiarrolle, slik me har hatt før.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Takk
for spørsmålet. Det er viktig at det ikke etterlates et inntrykk
i denne salen av at Norge ikke skal gjøre noen ting. Som sagt deler
jeg i høyeste grad den dype bekymringen for gjeldssituasjonen i
svært mange utviklingsland, som har forverret seg i forbindelse
med både pandemien og krigen i Ukraina. Samtidig var dette en meget
krevende situasjon også før pandemien oppsto.
Poenget mitt er at man kan ikke se på de virkemidlene
vi hadde tilgjengelig da Norge var et betydelig kreditorland, for
noen år siden, og tro at vi kan repetere dem. Gjeldssituasjonen
er annerledes i dag, med svært mange private lån og med Kina som
en viktig långiver.
Vi skal for det første aktivt påvirke rundebordet, som
arbeider med å skape en felles forståelse av situasjonen, og for
det andre fortsette å presse på for retningslinjer for ansvarlig
låntaking og långivning.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret. Sjølv
om mesteparten av denne replikken òg gjekk med til å seia noko om
kva som er problemet, og kva som gjer at me ikkje skal gjera så
mykje, fekk eg i alle fall litt svar på slutten om at Noreg skal
fortsetja arbeidet slik ein allereie gjer. Noko av problemet med
dei foruma der dette blir diskutert i dag, er at det ikkje er breie,
legitime og demokratiske organisasjonar. Det er eigentleg berre
FN som er det.
Kva kan Noreg gjera i FN-samanheng for å få
sett dette på dagsordenen?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Mindretallet
foreslår bl.a. bindende retningslinjer for ansvarlige utlån. Forslaget
om det gjennom FNs konvensjon mot korrupsjon, bl.a., vil implisere
sanksjoner ved manglende etterlevelse. I dag er det verken praktisk
eller politisk mulig å få til dette.
Når det gjelder hvilke institusjoner som har
legitimitet til å gjennomføre et slikt arbeid, er det en forutsetning
at kreditorene er villige til å underlegge seg føringer fra de institusjonene
man velger seg. Vi ser at det dessverre ikke er mulig i dag. Følgelig
må vi operere i en kontekst hvor det er mulig å oppnå konsensus.
FN har dessverre ikke den tilliten i dag.
Presidenten []: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, sjå voteringskapittel