Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2023

Dato: 07.06.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 447 S (2022–2023), jf. Dokument 8:221 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:07:47]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa og Kari Elisabeth Kaski om internasjonal gjeldsslette for å nå berekraftsmåla (Innst. 447 S (2022–2023), jf. Dokument 8:221 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingjerd Schou (H) []: Vi deler forslagsstillernes bekymring for gjeldssituasjonen i mange utviklingsland. Årsakene til gjeldsproblemene er mange og sammensatte, og flere steder samvirker svak økonomistyring med forhold i tiden, slik som ettervirkningene etter pandemien og konsekvenser av Russlands krig mot Ukraina.

Ifølge FNs utviklingsprogram, UNDP, har 54 land alvorlige gjeldsproblemer. Disse problemene går i mange tilfeller ut over grunnleggende tjenester og rettigheter for borgerne. 28 av landene med alvorlige gjeldsproblemer er også på listen over de 50 mest klimasårbare nasjonene i verden. Det er følgelig enkelt å forstå motivasjonen forslagsstillerne har hatt.

Gjeldsslette har også tidligere vært gjennomført som utviklingspolitisk tiltak. Norge har deltatt i flere initiativ og vært aktivt involvert for å lette utviklingslands gjeldsbyrde. Siden 1999 har Norge også slettet bilateral gjeld for i alt 6,5 mrd. kr for 21 land uten å belaste bistandsbudsjettet.

Jeg mener det kan være verdifullt å minne om at Norge under regjeringen Solberg bidro til å kvalifisere Somalia for gjeldsslette, da vi i mars 2020 ga et kortsiktig overgangslån på om lag 366 mill. amerikanske dollar.

Gjeldsslette alene er derimot ikke en enkel universalkur for å oppnå bærekraftig utvikling. Det er en kjensgjerning at land som har fått gjeldsslette gjennom mange år, fortsatt er tynget av gjeld. Ansvarlig låntaking og ansvarlig långivning vil fortsatt måtte være en hovedprioritering i gjeldspolitikken. Bindende retningslinjer for ansvarlige utlån impliserer sanksjoner ved manglende etterlevelse.

Dette er i dag ikke praktisk-politisk mulig å få til, annet enn i tilfeller der lover brytes. Eventuelle globale retningslinjer for ansvarlig långivning bør utarbeides av institusjoner som er i førersetet på internasjonal gjeld, slik som Verdensbanken og IMF.

Utover dette er det vanskelig å se realismen i forslaget som fremmes. Det vil dermed være lite hensiktsmessig å pålegge regjeringen å igangsette initiativ utover det arbeidet Norge allerede gjør på området.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Det ser ut som futten har gått ut av utanriks- og forsvarskomiteen, og det er synd, for me diskuterer no ei veldig viktig og alvorleg sak. Halvparten av den tida verdas land blei einige om å bruka på å utrydda svolt og ekstrem fattigdom, sikra utdanning for alle og halvera klimagassutslepp, har gått. FNs statusrapport er klar: Me er ikkje i nærleiken av å nå berekraftsmåla. Fattigdommen og ulikskapen aukar, og svolt har blitt eit større problem.

FN er tydelege på at ei av hovudårsakene til at det går så dårleg med berekraftsmåla, er den djupe og omfattande gjeldskrisa fleirtalet av utviklingslanda står i. Verda står overfor den største statlege gjeldskrisa sidan den andre verdskrigen. 114 utviklingsland brukar ein vesentleg del av statlege inntekter på tilbakebetaling av lån, og 54 av desse har ifølgje FNs utviklingsprogram, UNDP, alvorlege gjeldsproblem.

Tilbakebetaling av dei høge utanlandslåna går på kostnad av viktige sosiale og miljømessige investeringar. 94 pst. av utviklingslanda brukar meir pengar på å betena lån enn på klimatiltak, og fire av fem utviklingsland brukar meir pengar på gjeld enn på helse.

Gjeldsslette og nye reglar for gjeldshandtering løyser sjølvsagt ikkje alle problema, men me treng å gjera noko på dette området. For å nå berekraftsmåla innan 2030 er det nødvendig med ein ny internasjonal gjeldshandteringsmekanisme. Illegitim gjeld og gjeld gjeven utan tilstrekkelege berekraftsanalysar må, etter SV si meining, slettast, renter må senkast og nye nedbetalingsplanar må lagast, uavhengig av om det er statar, internasjonale finansinstitusjonar eller private fond som er långjevarar. Skal ein gjeldshandteringsmekanisme ha brei internasjonal legitimitet, må han liggja under eit demokratisk og representativt organ, som FN.

For å unngå nye rundar med gjeldskriser, er det ikkje nok med ein gjeldshandteringsmekanisme, det er òg nødvendig å få på plass bindande retningsliner for ansvarleg långjeving for statar, internasjonale finansinstitusjonar og private kreditorar. Slike retningsliner må halda utlånar ansvarleg ved å halda renter på eit lågt nivå og låntakar ansvarleg ved å stilla krav til kva låna kan brukast til.

Det er òg viktig å etablera eit offentleg gjeldsregister der långjevar, størrelse på lån, vilkår og nedbetalingsplan blir tilgjengelege for alle, sånn at me kan sikra openheit og moglegheiter for uavhengig kontroll.

Med dette tek eg opp forslaga SV står bak.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg er bekymret for dagens gjeldssituasjon, like bekymret som komiteen, og like bekymret som komiteens mindretall. Jeg er glad for denne anledningen til å drøfte disse utfordringene, og jeg er helt enig i at temaet fortjener en debatt med futt i. La meg bruke min tilmålte taletid på noen overordnete betraktninger.

Mens komiteen helt kort nevner svak økonomisk styring som medvirkende årsak til dagens gjeldsproblemer, savner jeg dette i mindretallets merknader. Gjeldsproblemene framstilles i hovedsak som uforskyldte. Selvsagt skyldes situasjonen en rekke medvirkende og forsterkende årsakssammenhenger, men svak økonomisk styring må også tas tak i for å møte disse utfordringene. Mindretallet nevner riktignok uansvarlige låneopptak som et problem, men foreslår kun retningslinjer for «ansvarleg utlån for statar, internasjonale finansinstitusjonar og private kreditorar».

I arbeidet for nødvendig gjeldsslette registrerer jeg at komiteens mindretall ser verdien av å bygge på eksisterende institusjoner og prosesser, men det grepet som foreslås – en gjeldsmekanisme i FN-regi – har det tidligere ikke vist seg mulig å vinne fram med blant kreditorlandene. Det er vår klare vurdering at slik vil det fortsatt være. Jeg ønsker å bruke min tid, mine krefter og min politiske kapital på å bidra til å skape positiv endring i retning av likere, mer rettferdige og bærekraftige samfunn. Da må vi bruke våre begrensede ressurser der vi har mulighet til å få gjennomslag.

Komiteens mindretall har store forventninger til at Norge skal kunne være et gjeldspolitisk foregangsland. Vi hadde imidlertid helt andre forutsetninger for å bruke gjeldspolitisk «utestemme» for 10, 15, 20 år siden. Vi har nå mye mindre å spille på, etter at vi har gjort veldig mye bra, fått til mye og ettergitt nesten all u-landsgjeld til Norge. Norge er nå blant de aller minste kreditorene i Parisklubben. Representantforslaget kan lett føre til at det framstår som at vi gjør opp regning uten vert på andres vegne, og at vi dermed spiller oss selv ut over sidelinjen.

Hva gjelder forslaget om et offentlig register for statlig gjeld, viser jeg til departementsuttalelsen, der det framgår at de nordiske og baltiske landene har tatt til orde for at Verdensbanken arbeider for et globalt rammeverk for full åpenhet om låneavtaler og lånevilkår.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg må i alle fall bevisa at futten ikkje har gått ut av underteikna. Eg vil gjerne stilla statsråden eit spørsmål. Eg opplever at ho brukar mesteparten av innlegget sitt på å argumentera mot dei forslaga me kjem med, og ikkje berre det, men òg mot å gjera noko som helst, eigentleg. Ho seier at me kunne gjort noko for 15 år sidan, men me kan dessverre ikkje gjera det lenger, og at me må ha systemet slik det er. Det synest eg er ei veldig passiv haldning. Eg lurer rett og slett på kva statsråden meiner me skal gjera, og om det ikkje framleis er rom for Noreg til å ta ei internasjonal leiarrolle, slik me har hatt før.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Takk for spørsmålet. Det er viktig at det ikke etterlates et inntrykk i denne salen av at Norge ikke skal gjøre noen ting. Som sagt deler jeg i høyeste grad den dype bekymringen for gjeldssituasjonen i svært mange utviklingsland, som har forverret seg i forbindelse med både pandemien og krigen i Ukraina. Samtidig var dette en meget krevende situasjon også før pandemien oppsto.

Poenget mitt er at man kan ikke se på de virkemidlene vi hadde tilgjengelig da Norge var et betydelig kreditorland, for noen år siden, og tro at vi kan repetere dem. Gjeldssituasjonen er annerledes i dag, med svært mange private lån og med Kina som en viktig långiver.

Vi skal for det første aktivt påvirke rundebordet, som arbeider med å skape en felles forståelse av situasjonen, og for det andre fortsette å presse på for retningslinjer for ansvarlig låntaking og långivning.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret. Sjølv om mesteparten av denne replikken òg gjekk med til å seia noko om kva som er problemet, og kva som gjer at me ikkje skal gjera så mykje, fekk eg i alle fall litt svar på slutten om at Noreg skal fortsetja arbeidet slik ein allereie gjer. Noko av problemet med dei foruma der dette blir diskutert i dag, er at det ikkje er breie, legitime og demokratiske organisasjonar. Det er eigentleg berre FN som er det.

Kva kan Noreg gjera i FN-samanheng for å få sett dette på dagsordenen?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Mindretallet foreslår bl.a. bindende retningslinjer for ansvarlige utlån. Forslaget om det gjennom FNs konvensjon mot korrupsjon, bl.a., vil implisere sanksjoner ved manglende etterlevelse. I dag er det verken praktisk eller politisk mulig å få til dette.

Når det gjelder hvilke institusjoner som har legitimitet til å gjennomføre et slikt arbeid, er det en forutsetning at kreditorene er villige til å underlegge seg føringer fra de institusjonene man velger seg. Vi ser at det dessverre ikke er mulig i dag. Følgelig må vi operere i en kontekst hvor det er mulig å oppnå konsensus. FN har dessverre ikke den tilliten i dag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel