Vi har siden 1960 hatt et avansert analogt kringkastingsnett
som gir TV til alle to millioner husstander i Norge. I 2002 tar
imidlertid 900 000 husstander signalet inn gjennom kabel,
550 000 gjennom parabolantenne fra satellitt, mens kun
600 000 mottar signaler over det opprinnelige sendenettet.
Enkelte steder i Norge er det ikke mulig å få til
fri sikt mellom satellitten og mottakernes parabolantenner. Dette
skyldes hovedsakelig høye fjell eller bygninger. 100 000
mennesker bor dermed i såkalt satellittskygge, som fordeler
seg over alle landets 434 kommuner.
Norges Televisjon (NTV) - en sammenslutning av NRK og TV2 - bruker
satellittskygge som et viktig argument for å gå over
til digitalt bakkenett. Andre argumenter er billigere distribusjon
med plass til flere kanaler og muligheter for tilleggstjenester.
Digitalt bakkenett består i å bygge et nytt
fysisk mastenettverk og mottakerbokser, til en prislapp på rundt
4 mrd. kroner (anslagene med hensyn til pris varierer noe). Nettet
skal i første omgang gi fire digitale kanaler.
En svakhet ved det foreslåtte digitalt bakkenett er at
det kun kan kringkaste signaler, ikke ta imot dem. Folk må bruke
en annen returkanal, for eksempel kobber (liten kapasitet) eller
fibernettet (lite utbygd). Digitalt bakkenett er derfor en lite
framtidsrettet form for digital TV.
Ved hjelp av radio er det mulig å sende signaler også i
satellittskyggen. En kombinasjon av satellitt og ny teknologi (LMDS
og FWA), tilbyr dessuten returkanal og kan gi toveis bredbånd
både for video, radio, TV og Internett. En nasjonal utbygging
av disse vil tilsvare, eller bli langt billigere enn det digitale bakkenettet
i pris.