Forslaget til revisjon av trygdeforordningen ble lagt fram i 2016. Formålet med revisjonen er å styrke fri bevegelse av arbeidskraft, samtidig som man skal hindre misbruk av og uthuling av sosiale sikkerhetsordninger. Grunnprinsippet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i et medlemsland, ikke skal tape denne retten ved å flytte til et annet medlemsland. Forslaget betyr en utvidet adgang til «eksport» av arbeidsledighetsytelser sammenlignet med i dag, og omfatter blant annet retten til opptjening av ledighetstrygd, overføring av ledighetstrygd til andre EØS-land og grensearbeideres rettigheter. Forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet har vært vanskelige, blant annet ble enigheten om en komprimisstekst våren 2019 avvist av medlemslandene, noe som er uvanlig. For mer informasjon se EU/EØS-nytt 5. februar 2020.

EU-landene er nå enige om et nytt forhandlingsmandat. Det skjedde på et møte mellom EU-landenes ambassadører (Coreper I) 24. februar. Det har vært et blokkerende mindretall i Rådet, og uenigheten har de siste to årene i hovedsak vært knyttet til tre spørsmål. Det er disse det nye mandatet handler om. Ifølge Agence Europe har det portugisiske formannskapet fått følgende mandat:

• Arbeidsledighetstrygd for personer bosatt i et annet medlemsland enn den kompetente staten (trygdestaten). Mandatet innebærer at man kan ta med seg arbeidsledighetstrygden i seks måneder dersom man har hatt en uavbrutt tilknytning til trygdesystemet. Det åpnes for at grensearbeidere kan ha en lengre periode med «eksport» av ledighetstrygd, dersom de har en lang tilknytningstid til trygdesystemet. Sverige, Danmark, Nederland, Østerrike og Luxembourg var uenige i denne delen av mandatet.
• Plikt for utstasjonerte arbeidstakere til å sende en forhåndsnotifisering til landet de reiser til. Skjemaet som fylles ut skal blant annet slå fast hvor arbeidsgiver- og trygdeavgift skal betales. Prosessen har blitt kritisert for å være arbeidskrevende og byråkratisk, og det er ønske om å gjøre unntak for korte reiser. Det nye mandatet omtales som fleksibelt, og åpner for et horisontalt unntak for forretningsreiser og midlertidig unntak for korte reiser. Hva som menes med korte reiser er ikke avklart, men ifølge Agence Europe er mandatet 3 til 7 dager. Den europeiske entreprenørorganisasjonen FIEC er svært kritisk til dette, og mener at et slik vedtak vil omgå unntaket som byggesektoren fikk i utstasjoneringsdirektivet.
• Aktivitet i flere land (pluractivity). Formålet er å få på plass en metode for å bestemme interessesenteret for en virksomhet, noe som blant annet skal bidra til å bekjempe såkalte postkasseselskaper. Kriteriet, «working time performed in each member state where the activity is pursued», har vært problematisk for flere medlemsland. I mandatet foreslås det at dette kriteriet fjernes.

Agence Europe omtaler mandatet som «flexible and deliberately imprecise». Nyhetsbyrået viser til kilder som mener det er et ønske blant medlemslandene om å avslutte forhandlingene og at det er håp om å bli enige i den kommende forhandlingsrunden med Parlamentet.

Regjeringens EØS-notat om revisjon av trygdeforordningen, oppdatert i desember 2020, gir informasjon om også de andre delene av forslaget. Det gjelder blant annet forslaget om at siste arbeidsland, som hovedregel, skal ha ansvaret for å utbetale dagpenger til personer som under sitt siste arbeidsforhold var bosatt i et annet land enn arbeidslandet, hvis arbeidsperioden har vært på mer enn 12 måneder. Etter dagens regelverk er det bostedslandet som har ansvaret for dagpengeutbetalingen til helt ledige. For å hindre trygdemotivert innvandring, foreslås det å innføre krav om minst tre måneders arbeid før man får rett til sammenlegging av arbeidsløshetsytelser. 

Notatet inneholder ikke regjeringens vurderinger av forslaget til revisjon av forordningen. Det står følgende om de økonomiske og administrative konsekvensene: «Rekkevidden av Kommisjonens samlede forslag, slik de står per i dag, er uklare. Det er derfor p.t. vanskelig å overskue de økonomiske og administrative konsekvensene. Likeledes er det vanskelig å fastslå om kommunene vil bli berørt».