Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Panorama Grimstad. Foto: Espt123/Wikimedia Commons.

Aust-Agder

For stortingsperioden 2025–2029 er det valgt inn fire representanter fra Aust-Agder.

Representantene er fordelt på følgende partier: Fremskrittspartiet (1), Arbeiderpartiet (1), Høyre (1) og Kristelig Folkeparti (1).

I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.

Oversikten under lister opp representantene med nummer fra det opprinnelige valgoppgjøret, som også inkluderer statsråder. Statsrådene fjernes fra oversikten, men nummereringen forblir uendret. I oversikten over dagens møtende representanter listes de opp etter gjeldende representantnummer.

Innvalgte og fast møtende representanter

5 siste spørsmål til statsrådene fra valgdistriktets representanter

  • Spørretimespørsmål fra Haagen Poppe (H) til klima- og miljøministeren

    En utbygger i Tvedestrand ønsker å utvikle en camping som har eksistert i 60 år. Området er avsatt til næring. Tvedestrand kommune ga først tillatelse, og kommunestyret opprettholdt vedtaket til tross for klage. Statsforvalteren har nå omgjort vedtaket og sagt endelig nei, av hensyn til jordvern. Kartet klassifiserer hele tomten som fulldyrket jord, men det har ikke vært dyrket her på uminnelige tider. Mener statsråden det er fornuftig å nekte utvikling og videreføring av eksisterende virksomheter av hensyn til jordvern?

  • Spørretimespørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Regjeringen har innført et forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industribedrifter som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem, samt flere nye CO2-avgifter i statsbudsjettet for 2027 og de siste år. Selskaper i berørte bransjer er bekymret for kort tid til omstilling og ikke minst for at det blir svært kostbart. For mange aktører finnes det ikke gode alternativer til fossile brensler, eller det finnes ikke tilgjengelig kraft. Tiltakene kutter noen få tonn CO2. Er regjeringen ubekymret for tapet av næringsliv for å kutte litt CO2?

  • Spørretimespørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Næringslivet betalte totalt 580 mrd. kroner i kraft, nettleie og avgifter de siste 4,5 årene, opp med hele 234 mrd. kroner fra tilsvarende periode før 2022, ifølge energiministerens svar i august. Dette er en oppgang på tilsvarende 68 pst. totalt, mens det for området NO2 er en utgiftsøkning på hele 98 pst. Strømprisene i 2026 så langt er svært høye, og prisprognosene illevarslende. Verdioverføringen fra private til staten er dermed enorm. Er dette en ny beskatningsform for regjeringen og årsaken til at regjeringen ikke tar grep?

  • Skriftlig spørsmål fra Haagen Poppe (H) til kommunal- og distriktsministeren

    Når kan de berørte tiltakshaverne som var omfattet av vedtaket i Innst. 421 S (2025–2026) forvente å få svar om den videre prosessen, og når vil regjeringen ha avklart hvordan Stortingets vedtak skal følges opp?

  • Skriftlig spørsmål fra Jørgen H. Kristiansen (KrF) til samferdselsministeren

    Vil statsråden vurdere endringer i regelverket for erstatning ved større samferdselsprosjekter slik at boligeiere som ikke får eiendommen innløst, men som påføres betydelig verdiforringelse og redusert bokvalitet som følge av offentlige inngrep, sikres en mer rimelig kompensasjon?

Representantforslag fremmet av valgdistriktets representanter

Se alle
: