Kontrollhøring om asylbarn 6. februar 2015 med blant andre justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP). Foto: Stortinget/Morten Brakestad.

Kontrollhøring om asylbarn 6. februar 2015 med blant andre justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP). Foto: Stortinget/Morten Brakestad.

Kontrollvirksomheten

Stortinget er den kontrollerende myndighet og passer på at regjeringen følger opp det Stortinget har vedtatt. Regjeringen har informasjonsplikt overfor Stortinget – den plikter å gi Stortinget relevant og korrekt informasjon.

Vis som temaark

Parlamentarismen er kjernen i Stortingets kontrollvirksomhet. Regjeringen har et politisk ansvar overfor Stortinget, og må gå av hvis et flertall på Stortinget uttrykker at regjeringen ikke lenger har Stortingets tillit.

Les mer om parlamentarismen i dag

Stortinget har ulike måter å kontrollere regjeringen på, og flere organer holder løpende kontroll. Mediene har også en rolle i dette, da de ofte avdekker kritikkverdige forhold som Stortinget kan velge å følge opp.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er én av Stortingets 12 fagkomiteer og et sentralt kontrollorgan. Komiteen holder løpende oppsyn med regjeringen og forvaltningen, og kan på eget initiativ granske saker og innkalle til åpne kontrollhøringer.

De fleste kontrollsakene komiteen behandler har sitt grunnlag i Riksrevisjonens undersøkelser. Ved mistanke om kritikkverdige forhold, feil eller forsømmelser i regjeringen eller forvaltningen, kan kontroll- og konstitusjonskomiteen opprette en kontrollsak.

I kontroll- og konstitusjonskomiteen har mindretallet initiativrett. Det er tilstrekkelig at 1/3 av komitémedlemmene ønsker å opprette en kontrollsak. Med dette er mindretallets mulighet til å kontrollere flertallet ivaretatt; også en flertallsregjering risikerer å bli gransket.

Les mer om kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid.

Åpne kontrollhøringer

Under arbeidet med en kontrollsak kan kontroll- og konstitusjonskomiteen holde en åpen kontrollhøring for å undersøke saken nærmere. Målet med slike høringer er å avdekke hva som egentlig har skjedd i en sak. Andre fagkomiteer kan også holde åpne kontrollhøringer om saker de behandler. 

Ofte er det offentlige tjenestemenn komiteen ønsker å høre. Den ansvarlige statsråd har da rett til å møte. Det er naturlig at statsråden stiller fordi vedkommende til syvende og sist er ansvarlig for sitt fagfelt overfor Stortinget. Formålet med kontrollhøringer er ofte å kartlegge nettopp statsrådens ansvar i saken.

Det er fagkomiteen som plukker ut de som inviteres til høring. Det er mulig å søke om å bli hørt, men det er komiteen som avgjør hvem som blir det. Komiteen kan ikke tvinge noen til å stille, og de som blir hørt kan nekte å svare på spørsmål.

Det er ikke debatt eller meningsutveksling under en kontrollhøring, kun spørsmål og svar. Kontrollhøringer skal foregå for åpne dører, med mindre annet er særskilt bestemt. Det er ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen. 

Les reglementet for åpne kontrollhøringer.

Spørsmål

Det såkalte spørreinstituttet er en del av Stortingets løpende kontrollvirksomhet. Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til statsrådene for å få informasjon om regjeringens holdning til politiske problemstillinger. 

Denne kontrollformen er i praksis opposisjonens virkemiddel. Spørsmål gir ikke grunnlag for vedtak, men bidrar til å sette viktige saker på dagsorden. Det finnes flere typer spørsmål:

  • spørretimespørsmål
  • skriftlige spørsmål
  • interpellasjoner

Les mer om spørreinstituttet.

Les mer om Stortinget som politisk arena.

Riksrett

Riksretten er en domstol som kan dømme medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbare forhold i embetet. Hvilke forhold som er straffbare, er definert i ansvarlighetsloven. I Norge er riksrett lite brukt, men Stortinget kan benytte den i sin kontrollvirksomhet ved mistanke om straffbare forhold. 

Les mer om riksrettsordningen

Eksterne kontrollorganer

Deler av Stortingets kontrollvirksomhet er overlatt til eksterne kontrollorganer. De er eksperter på sine fagfelt, men er underlagt Stortinget og rapporterer til Stortinget. Det er fire slike organer:

  • Riksrevisjonen
  • Sivilombudsmannen
  • Ombudsmannen for Forsvaret
  • EOS-utvalget

Les mer om de eksterne kontrollorganene.

Parlamentariske granskingskommisjoner

Stortinget kan som en del av sin kontrollvirksomhet nedsette parlamentariske granskingskommisjoner. De får i oppgave å utrede tidligere hendelsesforløp. Eksempler på slike kommisjoner er:

  • Scandinavian Star-kommisjonen (skal avgi rapport innen 1. juni 2017). Gransker brannen på fergen Scandinavian Star i 1990.
  • Mehamn-kommisjonen (2003–2005). Utredet luftfartsulykken med Twin Otter LN-BNK nær Gamvik 11. mars 1982.
  • Lund-kommisjonen (1994–1996). Utredet de hemmelige tjenestene og påstander om ulovlig avlytting.

Sist oppdatert: 26.08.2016 12:59