Kvinner på Stortinget 1921-2021 I 2021 markerer Stortinget at det er 100 år siden Karen Platou som første kvinne ble innvalgt til fast plass på Stortinget.
Stemmerett for kvinner Stemmerettskampen preget Stortinget i en årrekke, fra det første forslaget ble behandlet i 1890 til allmenn stemmerett for kvinner ble innført i 1913.
Stemmerettsjubileet 1919–2019 I 2019 feiret vi at det var 100 år siden Stortinget fjernet bestemmelsen i Grunnloven som fratok fattige stemmeretten.
Da kongen truet med revolusjon! – Rabalderstortinget 1821 Stortinget i 1821 var et av de mest turbulente storting i norsk historie, med sterke politiske fronter.
Det norske flagg 1821–2021 I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.
Stortingsbygningen Stortingsbygningen ble innviet 5. mars 1866. Les om bygningens historie og utforming, og om hvordan 150-årsjubileet ble feiret i 2016.
Frigjøringsjubileet 2020 8. mai 1945 kom freden til Norge etter fem år der tysk okkupasjon og nazistisk diktatur hadde fortrengt demokratiet.
Stortinget og unionen med Sverige I 2005 markerte Stortinget hundreårsminnet for unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige med en utstilling i historisk sal i stortingsbygningen. Dette er en nettversjon av jubileumsutstillingen.
Riksretten - en politisk domstol Riksretten har vært en politisk domstol i 200 år. Historisk dokumentasjon knyttet til riksrettssakene finnes i Stortingets arkiver.
Årlige stortingssesjoner Den 1. februar 1871 møttes Stortinget til en ny politisk hverdag. Fra dette året skulle stortingsrepresentantene møtes hvert år for å vedta statsbudsjetter og Norges lover.
Parlamentarismen i utvikling Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen).
Det første overordentlige storting Høsten 1814 møttes den andre grunnlovgivende forsamling for å tilpasse grunnloven av 17. mai til unionen med Sverige. Målet var å bevare mest mulig selvstendighet for Norge.
Formannskapslovene av 1837 Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.
Jødeparagrafen En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.
Spor etter 1. verdenskrig Under første verdenskrig fikk Kristiania Sanitetsforening låne lokaler i stortingsbygningen når de skulle klargjøre forbindingsmateriell til hærens sanitet.
Da diktaturet fortrengte demokratiet Okkupasjonstiden 1940–1945 var en unntaksperiode og et vendepunkt i norsk historie. Grunnloven, folkestyret og statsmaktene var satt ut av spill. Demokratiet og rettsstaten ble erstattet med et totalitært diktatur under en okkupasjonsmakt.
De Castbergske barnelover I 2017 ble de Castbergske barnelover innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.
Den politiske pressens barndom I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter.
Stortingets presselosje 100 år I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer.
Kings Bay-saken Eksplosjonen i Kings Bay-gruven på Svalbard den 5. november 1962, der 21 gruvearbeidere mistet livet, utløste et politisk jordskjelv i Norge.
160 år med stortingsreferat I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. I de 160 årene siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.
Stortingets 100 år i utenrikspolitikken I 1917 opprettet Stortinget en spesialkomité for utenrikske anliggende – forløperen til dagens utenriks- og forsvarskomité. Les om Stortingets 100 år i utenrikspolitikken.
Norges dokumentarv Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.
Protest og politisk aktivisme I Stortingsarkivet finnes store mengder av postkort, underskriftslister, brev og opprop som Stortinget har mottatt gjennom årenes løp.
Svalbardtraktaten 100 år I 2020 var det 100 år siden inngåelsen av Svalbardtraktaten. Traktaten er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra de 44 landene som har sluttet seg til traktaten.
Gaver i Stortinget Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.
Historiske smakebiter Artikler skrevet med utgangspunkt i dokumenter, bilder og gjenstander hentet fra Stortingets samlinger.
Partienes historie Det fantes ikke partier i Norge i 1814, men etter at de første ble stiftet i 1884, har partiene spilt en viktig rolle i det norske demokratiet.
Stortingets tronstol De tre stolene som benyttes ved den høytidelige åpningen av Stortinget, blir hentet frem slik tradisjonen har vært i uminnelige tider.