Skjebneåret 1814 1814 var et skjebneår for Norge, som gikk fra å være et land med liten grad av selvstendighet i det dansk-norske tvillingriket, til å bli et land med stor grad av selvstyre i en løs union med Sverige.
Stortinget og stemmeretten Siden 1814 har stemmeretten blitt utvidet til en stadig større del av befolkningen. Stemmerettskampen preget den politiske dagsordenen i mange tiår.
Kvinner på Stortinget Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. I 1921 ble Karen Platou (H) som første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget.
Jødeparagrafen En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.
Det norske flagg I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.
Stortingsbygningens historie Stortingsbygningen ble innviet 5. mars 1866. Les om bygningens historie og utforming, og om hvordan 150-årsjubileet ble feiret i 2016.
Riksretten - en politisk domstol Riksretten har vært en politisk domstol i over 200 år. Historisk dokumentasjon knyttet til riksrettssakene finnes i Stortingets arkiver.
Stortinget og unionen med Sverige Unionsoppløsningen i 1905 markerte slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814.
Parlamentarismen Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen).
Stortinget og andre verdenskrig Den 9. april 1940 kom krigen til Norge, og tyske soldater inntok stortingsbygningen. I fem år var Stortinget satt ut av spill og bygningen overtatt av tyske okkupanter.
Den politiske pressens barndom I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter.
Stortingets presselosje 1920-2020 I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer.
De Castbergske barnelover I 2017 ble de Castbergske barnelover innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.
Stortingsreferatets historie I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. Siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.
Stortinget og utenrikspolitikken Utenriks- og forsvarskomiteens arbeidsområder omfatter utenrikspolitikk, utviklingshjelp, internasjonale avtaler, Svalbard og polarområdene. Forløperen til dagens komité ble opprettet i 1917.
Svalbardtraktaten 1920 Svalbardtraktaten ble inngått i 1920, og er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra landene som har sluttet seg til traktaten.
Spor i arkivene Artikler skrevet med utgangspunkt i dokumenter, bilder og gjenstander hentet fra Stortingets samlinger.
Norges dokumentarv Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.
Gaver i Stortinget Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.
Partienes historie Det fantes ikke partier i Norge i 1814, men etter at de første ble stiftet i 1884, har partiene spilt en viktig rolle i det norske demokratiet.
Stortingets tronstol De tre stolene som benyttes ved den høytidelige åpningen av Stortinget, blir hentet frem slik tradisjonen har vært i uminnelige tider.