Stortingets historie

Grunnloven av 17. mai 1814. Foto: Stortinget.

Skjebneåret 1814

1814 var et skjebneår for Norge, som gikk fra å være et land med liten grad av selvstendighet i det dansk-norske tvillingriket, til å bli et land med stor grad av selvstyre i en løs union med Sverige.

Ved stortingsvalget i 1909 kunne kvinner fra borgerskapet avgi stemme for første gang. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum.

Stortinget og stemmeretten

Siden 1814 har stemmeretten blitt utvidet til en stadig større del av befolkningen. Stemmerettskampen preget den politiske dagsordenen i mange tiår. 

Kvinner på Stortinget, her representert ved Karen Platou fra Høyre. Foto/layout: Stortinget.

Kvinner på Stortinget

Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. I 1921 ble Karen Platou (H) som første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget. 

Henrik Wergeland. Litografi av Alfred Fosterud, 1881. (Eier: Nasjonalbiblioteket)

Jødeparagrafen

En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.

Flaggutkast nummer tre i frihetens farger, rødt, hvitt og blått, tegnet av Fredrik Meltzer og vedtatt av Stortinget i mai 1821. Foto: Stortinget.

Det norske flagg

I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.

Langlets skisse til stortingsbygning. Foto: Riksantikvaren.

Stortingsbygningens historie

Stortingsbygningen ble innviet 5. mars 1866. Les om bygningens historie og utforming, og om hvordan 150-årsjubileet ble feiret i 2016.

Tegning fra riksrettssaken mot ministeriet (regjeringen) Selmer i 1883-84. Tegning av Lorentz Norberg.

Riksretten - en politisk domstol

Riksretten har vært en politisk domstol i over 200 år. Historisk dokumentasjon knyttet til riksrettssakene finnes i Stortingets arkiver.

Johan Sverdrup, malt av Christian Krogh i 1882. Foto: Stortinget.

Parlamentarismen

Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen).

Stortingsbygningen under andre verdenskrig, med tysk propagandaplakat og hakekors i flaggstangen. Foto: Stortingsarkivet

Stortinget og andre verdenskrig

Den 9. april 1940 kom krigen til Norge, og tyske soldater inntok stortingsbygningen. I fem år var Stortinget satt ut av spill og bygningen overtatt av tyske okkupanter.

Fra et møte i den gamle stortingssalen i Christiania Katedralskole, maleri av Mattias Stoltenberg. Foto: Nasjonalmuseet/Stortinget.

Den politiske pressens barndom

I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter. 

En fullsatt presselosje i stortingssalen. Foto: Stortinget.

Stortingets presselosje 1920-2020

I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer. 

Stortingssalen 7. juni 1905. Foto: Stortinget.

Stortingsreferatets historie

I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. Siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.

I 2014 besøkte fredsprisvinnerne Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai Stortinget.

Stortinget og utenrikspolitikken

Utenriks- og forsvarskomiteens arbeidsområder omfatter utenrikspolitikk, utviklingshjelp, internasjonale avtaler, Svalbard og polarområdene. Forløperen til dagens komité ble opprettet i 1917.

Forhandlingsleder Fritz Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten på vegne av Norge 9. februar 1920. Foto: Ukjent fotograf/Sysselmannen på Svalbard.

Svalbardtraktaten 1920

Svalbardtraktaten ble inngått i 1920, og er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra landene som har sluttet seg til traktaten.

Underskriftsliste fra 1905. Foto: Stortinget.

Spor i arkivene

Artikler skrevet med utgangspunkt i dokumenter, bilder og gjenstander hentet fra Stortingets samlinger.

Grunnloven av 4. november 1814. Foto: Stortinget.

Norges dokumentarv

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.

Eske av tre med inskripsjonen «Noe av Stalingrads blodige jord med en tysk kule 1942–1943» på russisk. Gitt til en stortingsdelegasjon i anledning besøk i Stalingrad 18.8–7.9.1956. Foto: Stortinget.

Gaver i Stortinget

Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.

Bil med valgplakater på valgdagen i 1921. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Partienes historie

Det fantes ikke partier i Norge i 1814, men etter at de første ble stiftet i 1884, har partiene spilt en viktig rolle i det norske demokratiet.

Tronstolen med dronningstol og prinsestol.

Stortingets tronstol

De tre stolene som benyttes ved den høytidelige åpningen av Stortinget, blir hentet frem slik tradisjonen har vært i uminnelige tider.