I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.

I 1911 ble Anna Rogstad første kvinne som tok sete i Stortinget som vararepresentant. Elleve år senere ble Karen Platou innvalgt som første kvinne til fast plass på Stortinget. Bli med på et tilbakeblikk på kvinner og representasjon.

Stemmerettskampen preget Stortinget i en årrekke, fra det første forslaget ble behandlet i 1890 til allmenn stemmerett for kvinner ble innført i 1913.

I 2019 feiret vi at det var 100 år siden Stortinget fjernet bestemmelsen i Grunnloven som fratok fattige stemmeretten.

Stortingsbygningen ble innviet 5. mars 1866. Les om bygningens historie og utforming, og om hvordan 150-årsjubileet ble feiret i 2016.

8. mai 1945 kom freden til Norge etter fem år der tysk okkupasjon og nazistisk diktatur hadde fortrengt demokratiet.

I 2005 markerte Stortinget hundreårsminnet for unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige med en utstilling i historisk sal i stortingsbygningen. Dette er en nettversjon av jubileumsutstillingen.

Riksretten har vært en politisk domstol i 200 år. Historisk dokumentasjon knyttet til riksrettssakene finnes i Stortingets arkiver.

Den 1. februar 1871 møttes Stortinget til en ny politisk hverdag. Fra dette året skulle stortingsrepresentantene møtes hvert år for å vedta statsbudsjetter og Norges lover.

Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen).

Høsten 1814 møttes den andre grunnlovgivende forsamling for å tilpasse grunnloven av 17. mai til unionen med Sverige. Målet var å bevare mest mulig selvstendighet for Norge.

Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.

En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.

Under første verdenskrig fikk Kristiania Sanitetsforening låne lokaler i stortingsbygningen når de skulle klargjøre forbindingsmateriell til hærens sanitet.

Okkupasjonstiden 1940–1945 var en unntaksperiode og et vendepunkt i norsk historie. Grunnloven, folkestyret og statsmaktene var satt ut av spill. Demokratiet og rettsstaten ble erstattet med et totalitært diktatur under en okkupasjonsmakt.

I 2017 ble de Castbergske barnelover innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.

I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter. 

I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer. 

Eksplosjonen i Kings Bay-gruven på Svalbard den 5. november 1962, der 21 gruvearbeidere mistet livet, utløste et politisk jordskjelv i Norge.

I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. I de 160 årene siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.

I 1917 opprettet Stortinget en spesialkomité for utenrikske anliggende – forløperen til dagens utenriks- og forsvarskomité. Les om Stortingets 100 år i utenrikspolitikken.

Biografier om personer fra Stortingets historie.

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.

I Stortingsarkivet finnes store mengder av postkort, underskriftslister, brev og opprop som Stortinget har mottatt gjennom årenes løp.

I 2020 var det 100 år siden inngåelsen av Svalbardtraktaten. Traktaten er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra de 44 landene som har sluttet seg til traktaten.

Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.

Artikler skrevet med utgangspunkt i dokumenter, bilder og gjenstander hentet fra Stortingets samlinger.

Det fantes ikke partier i Norge i 1814, men etter at de første ble stiftet i 1884, har partiene spilt en viktig rolle i det norske demokratiet.

De tre stolene som benyttes ved den høytidelige åpningen av Stortinget, blir hentet frem slik tradisjonen har vært i uminnelige tider.