Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 400)

  • Muntlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til næringsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 29.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av næringsminister Monica Mæland

    Vi skulle gjerne ha stilt spørsmål om de store klimaendringene vi står foran. Jeg henviser heller til pressekonferansen som er tillyst senere i dag, for jeg har lyst til å stille et spørsmål til næringsministeren. Et omfattende skjemavelde er krevende for mange bedrifter. Rapporteringsplikt er en stor belastning for alt norsk næringsliv. Færre innrapporteringskrav, økt digitalisering og et forenklet regelverk er generelt det som kan være med og bidra til å gjøre det enklere for spesielt landets små og mellomstore bedrifter. Det er gjort flere forenklingsgrep – både under den forrige og under den nåværende regjering – som Venstre har støttet helhjertet opp om. Men sjøl om det er blitt gjort mye bra, viser undersøkelser, f.eks. fra Virke, at én av ti virksomheter opplever at det har blitt enklere, fire av ti mener at byrden er uendret, mens halvparten mener at regel- og innrapporteringsbyrden har blitt større. Mange opplever at det kommer stadig nye regler, registreringsordninger og gebyrer. Regjeringspartiene har lovet å redusere næringslivets kostnader knyttet til regelbruken med 15 mrd. kr innen 2017. Det er et ganske ambisiøst mål, og det er krevende å nå. Enkelte tiltak med stort potensial ligger fortsatt ubehandlet hos regjeringa. Et eksempel på det er forslagene fra Regnskapslovutvalget om å droppe kravet om årsberetning for mindre foretak og om å gjennomføre begrenset regnskapsplikt for små foretak. Et annet eksempel er forslagene fra Aksjelovutvalget om å redusere oppbevaringstiden for selskapsdokumentasjon og om å endre spesialregler om oppbevaring av enkelte typer regnskapsmateriale. Bare forslagene fra Aksjelovutvalget antas å gi en årlig besparelse på 2,5 mrd. kr for norske bedrifter. Spørsmålet mitt er: Kan næringsministeren forsikre oss om at disse sakene blir forelagt Stortinget, sånn at det er mulig å behandle dem før sommeren? Spørsmål 2: Hvilke strategier har næringsministeren for å nå målet om å redusere kostnader knyttet til regelbruken med 15 mrd. kr innen utgangen av året?
  • Muntlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 29.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

    Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren. Vi skal tilbake til ulv. Det er slik at den måten som regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak på, og ikke minst den måten statsråden tolker og bruker lovverket på, når det gjelder ulvepolitikken, har skapt og skaper sterke reaksjoner. Professor i offentlig rett Eivind Smith sa det nokså godt under en høring i Stortinget for et par uker siden: Det går ikke an å skjule politikken gjennom å bruke jus på denne måten. Han mener at dette egentlig handler om at departementet gjennom skiftende begrunnelser vil unndra seg Stortingets krystallklare vedtak. Hvis det stemmer, er det nesten litt uvirkelig at en statsråd i en norsk regjering har så liten respekt for Stortingets flertall, et flertall som klart og tydelig har sagt at bestanden av ulv skal reguleres ned til mellom fire og seks ynglinger. Faglige råd fra Miljødirektoratet tilsier at det å regulere bestanden ned til dette målet ikke utgjør noen fare for bestandens overlevelse, som jo, som vi alle vet, er grunnkriteriet etter Bern-konvensjonen. Statsråden har altså all oppfordring til å innfri Stortingets vedtak. Til og med de to professorene som han hyret for å svare på en bestilling som var nøye tilpasset departementets egen politiske agenda, sier faktisk at den lovendringen som statsråden nå vil gjennomføre, ikke er nødvendig, den har ingen betydning. Andre jurister sier at statsråden ganske enkelt kan løse denne problemstillingen ved å endre rovviltforskriften og dermed oppfylle Stortingets vedtak. Vil regjeringen endre rovviltforskriften slik at den viser til hele § 18 i naturmangfoldloven og på den måten bidra til å oppfylle Stortingets vedtak?
  • Muntlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til barne- og likestillingsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 29.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

    Mitt spørsmål går til barneministeren. Barn og pornografi hører ikke sammen. Nylig fortalte Ulrikke Falch, som er skuespiller i NRK-serien Skam, åpenhjertig at hun begynte å se på porno som sjuåring, og hvordan pornografi er den mest tilgjengelige seksualundervisningen. Hun advarte videre mot at vi får en generasjon som er oppfostret på porno. Forfatter, og ikke minst far, Tore Renberg, gikk også forleden ut mot det han kaller «den pornografiserte offentligheten». Renberg tar på vegne av barn og unge et oppgjør med de grove russelåtene og industrien som står bak. En omfattende EU-undersøkelse slår fast at norske barn er på verdenstoppen når det gjelder pornokonsum. Undersøkelsen viser at 46 pst. av norske barn har sett på pornografi, mot 23 pst. i gjennomsnitt i Europa. En rapport fra Medietilsynet fra 2016 viser at norske barn ser tidligere på porno enn før. Ifølge Redd Barna-rapporten Ungdoms oppfatninger om voldtekt, kjønnsroller og samtykke har pornografi innvirkning på ungdoms seksuelle handlinger. Den viser at ungdom føler seg presset til å etterlikne handlinger fra pornofilmer. Forskere har uttrykt bekymring for at porno medfører at ungdommer ikke klarer å sette grenser og uttrykke hva de de opplever som trygt. Synes barneministeren det er et problem at norske barn helt ned i barnehagealder ser på pornografi, og i så fall hva gjør hun for å beskytte barn mot porno?
  • Muntlig spørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til klima- og miljøministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 29.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

    Mitt spørsmål går til statsråd Vidar Helgesen. Vi har nå i mange måneder hatt en høylytt debatt om den stadig voksende bestanden av ulv og regjeringas totale handlingslammelse for å kunne få bestanden ned på det nivået som Stortinget har bestemt. Statsrådens overprøving av rovviltnemndenes vedtak om felling før jul handler mer om politisk trenering enn om juss. Den 6. mars var det bred mediedekning da statsråden besøkte folk i bygda Slettås i Trysil kommune. Han uttrykte forståelse for folks uro og redsel og sa ifølge NRK at han hadde latt seg farge av inntrykkene. Ulv er observert inne på gårdsplassen til folk, og det skaper naturlig nok redsel. Fra før av vet vi at ulven har fratatt mange levebrødet og muligheten til utmarksbeite og husdyrhold. Muligheten til å drive tradisjonell jakt er blitt begrenset, og bestanden av bl.a. elg er betydelig redusert. Belastningene for mange er store. Ulvene i Slettås ser ut til å være svært nærgående. For bare få dager siden fikk de samme folkene som statsråden besøkte, beskjed om at myndighetene hadde sagt nei til å felle Slettås-flokken, som kommunen hadde søkt om. Har statsråden noen som helst forståelse for innbyggerne i Slettås’ situasjon, og vil statsråden ta initiativ til felling av denne flokken?
  • Spørretimespørsmål fra Odd Omland (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Rette vedkommende: Finansministeren

    Besvart: 29.03.2017 av finansminister Siv Jensen

    Arbeid til alle er den beste medisinen mot økte forskjeller. Regjeringen er snart ferdig med sin periode og har brukt over 20 mrd. kroner på skattekutt, ifølge seg selv for å fremme vekst og omstilling. Resultatet kjenner vi: Forskjellene øker, sysselsettingsandelen er rekordlav, og i Aftenposten 16. februar sa sentralbanksjefen: 'Omstillingene ligger stadig foran oss'. Er statsråden enig med sentralbanksjefen, og er hun fornøyd med hva fellesskapet har fått igjen for skattekuttene?
  • Spørretimespørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

    Stortinget har vedtatt at all oppvarming av bygg skal være fossilfri. Regjeringen har ikke fulgt opp, ved at de har sendt på høring et forslag som ikke inkluderer fossil gass, og som åpner for at spisslast i næringsbygg og i fjernvarmen kan bruke olje. Nå har fagetatene gitt sine høringsinnspill. Vil statsråden nå følge opp Stortingets vedtak?
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren

    Besvart: 29.03.2017 av innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg

    I Stortingets behandling av Innst. 16 S (2016-2017) før jul avviste regjeringspartiene et forslag om at regjeringen skulle innlede forhandlinger med Oslo kommune om å forlenge Oslo Sør-satsingen, som går ut i 2017. Imidlertid vedtok Høyres landsmøte, ifølge Nordstrands Blad 15. mars, å 'videreføre områdesatsingene'. For at dette skal kunne skje uten at satsingen først bygges ned, er det viktig at regjeringen gir beskjed om at man vil fortsette, og starter en felles planleggingsprosess. Kan statsråden bekrefte at dette vil skje, og eventuelt når?
  • Spørretimespørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

    Heimevernet har fått 40 pst. fleire nøkkelobjekt å beskytte, som krev vakthold og sikring i tilfelle krise eller krig. Samstundes reduserer Høgre og Framstegspartiet Heimevernet. Under høyringa i kontroll- og konstitusjonskomiteen gjorde generalinspektøren i Heimevernet det klart at han ikkje hadde dei ressursane han trong. Vil regjeringa i lys av Riksrevisjonen sin kritikk syte for at Heimevernet får tilstrekkelege ressursar til å løyse sitt militære samfunnsoppdrag for folk og verne våre sårbare samfunnsverdiar?
  • Spørretimespørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart på vegne av: Kunnskapsministeren

    Besvart: 29.03.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

    Samfunnet stiller stadig større krav til kunnskap og kompetanse, men hele fire av ti studenter faller fra. Det kan skape økende forskjeller. Norge er blant OECD-landene med svakest gjennomføring av studier. Regjeringens kvalitetsmelding er lite forpliktende, og de fleste tiltakene skal institusjonene selv gjøre. Hvor stort frafall mener statsråden er greit, og hvilke tiltak i meldingen og i regjeringens politikk for øvrig mener statsråden bidrar til å senke frafallet?
  • Spørretimespørsmål fra Irene Johansen (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av finansminister Siv Jensen

    Tross gjentatte spørsmål fra Stortinget vil ikke regjeringen opplyse den reelle andelen av det økonomiske handlingsrommet som er brukt på skattekutt. Det er likevel ingen tvil om at det er en betydelig del, og heller ikke tvil om at disse skattekuttene i hovedsak har bidratt til økt budsjettunderskudd og økte forskjeller, og ikke til økt sysselsetting som var regjeringens begrunnelse. Landets mest formuende er blitt rikere, men ut over det er effektene uteblitt. Vil statsråden nå innrømme feil og legge om?
  • Spørretimespørsmål fra Christian Tynning Bjørnø (A) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart på vegne av: Kunnskapsministeren

    Besvart: 29.03.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

    Skolen er samfunnets viktigste arena for å utjevne forskjeller. Men i stedet for å prioritere elever som sliter, har Høyre og Fremskrittspartiet de siste fire årene stemt mot fem av Arbeiderpartiets forslag i Stortinget om satsing på tidlig innsats. Nå på tampen av regjeringsperioden legges det omsider frem en melding. Om en god måned er det høring i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Det vil altså fremdeles ta tid før det skjer noe i klasserommene. Disse tiltakene er alt annet enn tidlige fra regjeringens side, hvorfor har det ikke skjedd noe før?
  • Spørretimespørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    I Norge finner vi de tydeligste sosiale forskjellene innen helse. Vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene. Regjeringen fraskriver seg ansvaret og avviser å lytte til forskning og kunnskap. I sin nye kostholdsplan skal gode mat- og måltidsvaner vektlegges. Tiltakene er så få og innsatsen er så liten at den umulig kan tas på alvor. Barn skal være matagenter og gjøre de voksnes jobb. Mener statsråden at matagenter mellom seks og ti år skal ta ansvar for noe han selv ikke tør å forplikte seg til?
  • Spørretimespørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart på vegne av: Kommunal- og moderniseringsministeren

    Besvart: 29.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    I Norge kjennetegnes boligmarkedet av at åtte av ti eier sin egen bolig. Med den kraftige veksten vi har sett i boligprisene de siste årene, kan situasjonen på boligmarkedet føre til større forskjeller mellom dem som er utenfor og dem som er innenfor boligmarkedet. Regjeringen har gjort det vanskeligere for unge å få startlån i Husbanken, kuttet i Husbankens lånerammer og strammet inn på egenkapitalkravet. Hva vil statsråden gjør for at boligmarkedet ikke skaper større forskjeller?
  • Spørretimespørsmål fra Tove-Lise Torve (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

    Arbeid til alle med jevn lønnsutvikling gjennom kollektive lønnsforhandlinger er vår beste medisin mot økte forskjeller. Lav kronekurs, lav rente og moderate lønnsoppgjør har hindret at arbeidsledigheten har steget til enda høyere nivåer. Den norske modellen bygger på høy organisasjonsgrad og tett trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. Hvorfor vil regjeringen undergrave dette ved å svekke fagforeningsfradraget, bygge ned trepartssamarbeidet og øke midlertidigheten?
  • Spørretimespørsmål fra Truls Wickholm (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av finansminister Siv Jensen

    Erna Solberg åpner for å bruke hele det økonomiske handlingsrommet i neste periode på skattekutt dersom hun får fortsette. Høyre har programfestet at inntil halvparten av disse kuttene skal målrettes mot landets ti prosent rikeste. Støtter statsråden statsministerens åpning for å bruke hele handlingsrommet på skattekutt, og vil hun fortsatt prioritere Høyres rike sponsorer foran folk flest, slik hun har gjort de fire siste årene?
  • Spørretimespørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av finansminister Siv Jensen

    Det viktigste økonomiske skillet går mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har i perioden vært rekordhøy, andelen i arbeid er den laveste på 20 år, og det skapes nesten ikke jobber i privat sektor. På Vestlandet tar foreldre ungene ut av SFO og barnehage fordi pengene ikke strekker til. Unge familier tvinges til å flytte. Forskjellene mellom dem som har, og dem som ikke har, blir større. Er statsråden bekymret for at den rekordhøye ledigheten vil føre til økte forskjeller?
  • Spørretimespørsmål fra Tore Hagebakken (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av finansminister Siv Jensen

    Finansministeren gikk ut i Aftenposten før valget i 2013 og forsvarte økte forskjeller. 'Det er ingen offentlig oppgave å utjevne forskjeller som skyldes at noen tjener mer, arver mer og eier mer enn andre', mente Siv Jensen ifølge avisen. Har statsråden endret sin holdning til økte forskjeller, slik hun tydeligvis har gjort til handlingsregelen som hun nå trykker til sitt bryst, og avgiftene som hun nå har økt med 4 mrd. kroner?
  • Spørretimespørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

    Høy sysselsetting er det viktigste tiltaket mot økte forskjeller. På Høyres landsmøte i 2013 sa Erna Solberg: 'Vi må få flere som i dag ramler utenfor arbeidslivet til å forbli innenfor.' Fasiten etter drøyt tre år med Høyre-regjering er at andelen som ikke er i arbeid i 2016, var den høyeste på over 20 år. Antallet unge uføre har økt med 37 pst. Flere unge er utenfor arbeid, utdanning og aktivitet. Med grunnlag i disse resultater mener regjeringen det er klokt å videreføre den politiske linjen de har ført siden 2013?
  • Spørretimespørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av finansminister Siv Jensen

    Etter en nedgang i inntektsulikhet, målt ved den såkalte Gini-koeffisienten, under Stoltenberg II-regjeringen, ser vi at ulikhetene øker kraftig etter at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen tiltrådte. Fasiten etter fire budsjetter er at landets aller rikeste får 160 ganger mer i skattekutt enn hva de 94 prosentene med lavest formue får i snitt. Synes statsråden det er bekymringsverdig at inntektsforskjellene øker såpass kraftig med dagens regjering?
  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Besvart: 29.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Da Stortinget behandlet Senterpartiets representantforslag om innholdsmerking av alkoholholdig drikk, skrev regjeringen og Venstre i innstillingen at det er mye positivt med innholdsmerking av alkohol, men at de ville avvente rapporten fra Europakommisjonen, jf. Innst. 164 S (2014-2015) om emnet. Nå har denne rapporten kommet, og det er mulig for Norge å innføre egne merkekrav som går ut over EUs minstestandarder. Vil statsråden nå sette i gang dette arbeidet?