Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Geirangerfjorden. Foto: Per Eide.
For stortingsperioden 2025–2029 er det valt inn åtte representantar frå Møre og Romsdal.
Representantane er fordelte på følgjande parti: Framstegspartiet (3), Arbeiderpartiet (2), Høgre (1), Senterpartiet (1) og Kristeleg Folkeparti (1).
I Grunnlova står det at Noreg har 19 valdistrikt. I vallova er desse lista opp, og dei samsvarar med fylkesinndelinga i Noreg før regionreforma.
Oversikta under listar opp representantane med nummer frå det opphavlege valoppgjeret, som òg inkluderer statsrådar. Statsrådane blir fjerna frå oversikta, men nummereringa blir ståande uendra. I oversikta over dagens møtande representantar blir dei lista opp etter gjeldande representantnummer.








Sidan krigen i Ukraina starta og fram til no, også etter at ny krig i Iran har pågått, har den norske staten fått ekstreme ekstrainntekter på grunn av skyhøge og kraftig aukande olje- og gassprisar. Kan statsråden leggje fram kva den norske staten har tent av olje- og gassinntekter samla sett sidan krigen i Ukraina starta og fram til i dag, og dessutan kva differansen har vore dei ulike åra mellom budsjetterte inntekter i statsbudsjetta frå olje og gass og faktisk rekneskap for desse årlege inntektene?
Hvorfor har statsråden valgt å gjøre FOT-rutene i distriktene mindre attraktive for folk og næringsliv ved å fjerne garantien for dagsreiser, redusere kapasiteten og øke prisene med 20 %, ut over indeksjustering?
Finansministeren uttalte i debatten om kutt av drivstoffavgifter og likeså i media deretter at det berre vart nokre hundrelappar billigare, men at folket kunne få tusenvis av kroner i auka renteutgifter på grunn av faren for auka rente. Næringslivet og landbruket og dessutan innbyggjarane generelt er i spagat på grunn av skyhøge drivstoffprisar, matvareprisar, skattar og avgifter og høgt rentenivå. Har statsråden i det heile teke sympati for, eller forstår han, den alvorlege situasjonen for økonomien til næringslivet og for vanlege folk?
Den nye Kripos-rapporten om alvorlig vold mot små barn er dypt alvorlig. Den viser at vold ofte skjer i hjemmet uten vitner, og at varsling i flere saker skjer for sent. Når barn ikke kan si fra selv, er vi helt avhengige av at voksne rundt dem ser og handler. Likevel svikter systemene. Hva vil statsråden konkret gjøre for å styrke varslingsrutinene i barnehagene og sikre at ansatte har kompetanse til å oppdage tegn og melde fra tidligere?
Når og på hvilken måte vil statsråden følge opp Stortingets vedtak 1051 om å legge til rette for at slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, herunder bidra til utvikling av nye verdikjeder for fôrråvarer og energiproduksjon?