Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Geirangerfjorden. Foto: Per Eide.
For stortingsperioden 2025–2029 er det valt inn åtte representantar frå Møre og Romsdal.
Representantane er fordelte på følgjande parti: Framstegspartiet (3), Arbeiderpartiet (2), Høgre (1), Senterpartiet (1) og Kristeleg Folkeparti (1).
I Grunnlova står det at Noreg har 19 valdistrikt. I vallova er desse lista opp, og dei samsvarar med fylkesinndelinga i Noreg før regionreforma.
Oversikta under listar opp representantane med nummer frå det opphavlege valoppgjeret, som òg inkluderer statsrådar. Statsrådane blir fjerna frå oversikta, men nummereringa blir ståande uendra. I oversikta over dagens møtande representantar blir dei lista opp etter gjeldande representantnummer.








Mener statsråden at det er forenlig med kravet til forsvarlige helsetjenester å avvikle den døgnkontinuerlige nyremedisinske vaktordningen ved Ålesund sjukehus og satellittdialysen ved Volda sjukehus av økonomiske årsaker, og vil statsråden gripe inn dersom omstillingen innebærer svekkelse av dialyseberedskapen eller økt risiko for pasienter med alvorlig nyresykdom i Møre og Romsdal?
Kan statsråden garantere at Volda sykehus består og beholder akutt- og fødetilbudet i 2027 og ut neste Nasjonal helse- og omsorgsplan?
Mener statsråden at kuttene som er foreslått av Helse Møre og Romsdal i døgntilbudet innen psykisk helsevern, er i tråd med de enstemmige vedtakene som har blitt gjort av Stortinget om at slike tilbud ikke skal bygges ned, og mener statsråden at disse kuttforslagene er i tråd med hans eget valgkampløfte om 430 flere døgnplasser nasjonalt, og vil statsråden gripe inn i saken?
Synest samferdselministeren når ministeren sjølv er ute på vegen, at det er greit at skilt vert gløymt igjen, eller at det er nedsatt farstgrense og skilting om vegarbeide fortsatt er aktivt, når arbeidet ikkje pågår eller når vegarbeidet faktisk er ferdig, og har samferdselsministeren tenkt å gjerer noko med dette, og sørge for at rett skilting vert nytta ved rett tilhøve på våre vegar?
Kan samferdselsministeren med bakgrunn i eiga erfaring bak rattet, forklare følelsen det er å gli avgårde utan skikkeleg kontroll med piggfrie dekk på vinterstid, og har statsråden i en slik situasjon erfart at piggdekk er betydeleg bedre på vinterstid en piggfrie dekk, og samtidig forklare logikken og det rasjonelle i at dei sikraste dekka, piggdekk blir avgiftsbelagt av AP regjeringa, dekk som hindrer ulykker, og som også er grunnen til at landets utrykkingskøyretøy køyrer på piggdekk?