Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Geirangerfjorden. Foto: Per Eide.
For stortingsperioden 2025–2029 er det valt inn åtte representantar frå Møre og Romsdal.
Representantane er fordelte på følgjande parti: Framstegspartiet (3), Arbeiderpartiet (2), Høgre (1), Senterpartiet (1) og Kristeleg Folkeparti (1).
I Grunnlova står det at Noreg har 19 valdistrikt. I vallova er desse lista opp, og dei samsvarar med fylkesinndelinga i Noreg før regionreforma.
Oversikta under listar opp representantane med nummer frå det opphavlege valoppgjeret, som òg inkluderer statsrådar. Statsrådane blir fjerna frå oversikta, men nummereringa blir ståande uendra. I oversikta over dagens møtande representantar blir dei lista opp etter gjeldande representantnummer.








Ein tidligare stortingsrepresentant frå Arbeidarpartiet og andre har oppretta ei lobbygruppe mot regjeringa, med bakgrunn i at dei ikkje får innpass med Arbeidarparti-regjeringa i drøftinga for å kunne forbetre gjeldande ferjeavløysingsordning og regelverket ikring denne. Kan statsråden leggje fram gjeldande ferjeavløysingsordning og korleis denne fungerer og er innretta, og om Arbeidarparti-regjeringa har tenkt å forbetre ordninga utover dagens gjeldande ferjeavløysingsordning?
Vintervedlikehaldet og vinterberedskapen på norske vegar har mildt sagt vore utfordrande dei siste åra, med fleire avvik og manglande vedlikehald som har ført til ulykker og til tider alvorleg kaos og stengde vegar, også på hovudvegar som til dømes E6. Kan statsråden leggje fram kva plan regjeringa har for vinterberedskapen og planen for vintervedlikehaldet av riksvegane her i landet, planen for at dette skal bli betre enn det faktisk har vore dei siste vintrane?
Utdanningsdirektoratet og regjeringen har sendt ut på høring den største endringen av videregående skole siden Reform 94. Det trekkes frem at elevene trenger mer tid til fordypning, at det er for lite valgfag, og at det er for mye repetisjon fra ungdomsskolen. Men regjeringen nevner ikke med et ord i sin problembeskrivelse at en stor utfordring er at det er mange elever som starter på videregående med dårlige faglige forutsetninger. Hvorfor ikke?
Ved gjennomføring av HVPU-reformen var det flere kommuner, herunder Vestnes, som tok et nasjonalt ansvar. Vertskommunetilskuddet har vært en forutsigbar finansiering for disse kommunene, selv om nivået over en årrekke har blitt redusert. I statsbudsjettet for 2027 foreslår Regjeringen at Vertskommunetilskuddet skal utfases innen 2031 selv om kommunene fortsatt har økonomiske forpliktelser knyttet til reformen. Hvorfor vil regjeringen på denne måten straffe kommuner som tok et nasjonalt ansvar ved gjennomføringen av HVPU-reformen?
Har statsråden rådført seg med NSM, PST eller andre relevante sikkerhetsmyndigheter om det planlagte salget av Nussir- gruven til ACG Metals, og har regjeringen vurdert hjemlene i mineralloven eller sikkerhetsloven knyttet til kjøpet av Nussir-gruven, og hva var er begrunnelsen for at denne handelen kan godkjennes og gjennomføres?