Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Finn interpellasjon etter

Alle (1 - 20 av 41)
  • Interpellasjon fra Oskar J. Grimstad (FrP) til fiskeriministeren

    Interpellasjon nr. 43 (2016-2017)

    Datert: 27.04.2017

    Til behandling

    En har over tid sett historier i media om sanksjoner eller annen behandling av fiskere langs kysten på grunnlag av ulike overtredelser av bl.a. havressursloven. Et eksempel er tilfellet på Sørlandet der en indisponert fisker fikk inndradd fangsten fordi vedkommende ba samboeren om å trekke teinene. Ved å bruke samboeren ble regelverket brutt med hensyn til at vedkommende ikke var registrert som fisker. Det som er problematisk, er at dersom teinene ikke hadde blitt dradd, ville fiskeren brutt en annen regel som krever at teiner skal røktes jevnlig. Dette er en av flere saker som har versert i media, og Norges Fiskarlag har reagert på konsekvensene som blir den enkelte til del som reaksjon på regelbrudd. Dette vitner om at tiden er moden for å se på regelverket for denne yrkesgruppen. Vil statsråden se på situasjonen og evaluere rettssikkerheten til fiskere?
  • Interpellasjon fra Torstein Tvedt Solberg (A) til arbeids- og sosialministeren

    Interpellasjon nr. 42 (2016-2017)

    Datert: 26.04.2017

    Til behandling

    Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har tidligere uttrykt at det er fullt mulig å redusere kostnadene på norsk sokkel uten at det går ut over helse, miljø og sikkerhet. Etter flere år med kostnadskutt slår Petroleumstilsynet (Ptil) nå alarm om sikkerheten på norsk sokkel. Direktør i Ptil, Anne Myhrvold, har ropt et varsko, og uttalt at det er behov for å gjøre noe nå. I 2015 var det flere hendelser som kunne ført til storulykker, og tall fra 2016 viser at utviklingen fortsetter i feil retning. Det er samtidig en betydelig økning i antall ansatte som mener at sikkerheten blir nedprioritert. Oljenæringen er av flere utfordret til å ta grep før det skjer en ulykke, men ansvaret hviler ikke på næringen alene. Hva er statsrådens beskjed til de ansatte som nå føler utrygghet, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bidra til å snu trenden i nærmeste fremtid?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 41 (2016-2017)

    Datert: 26.04.2017

    Til behandling

    De kroniske lungesykdommene astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er begge svært vanlige i befolkningen og blant de vanligste årsakene til innleggelser i norske sykehus. 400 000 mennesker i Norge har kols, og det er 30 000-40 000 nye tilfeller per år. Opptil 75 prosent er udiagnostisert, og tobakksbruk er den viktigste årsaken. I NCD-strategien er det et mål om at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av kols, antall personer med ukjent kols skal reduseres og fall i lungefunksjon og utvikling av alvorlig sykdom skal også reduseres. Det skal bli mer oppmerksomhet rundt likeverdig og god behandling av kols, på yrkesrelatert kols, på sosial ulikhet i helse og på innvandrergrupper fra land der det røykes mye. Hva har regjeringen gjort for å følge opp NCD-strategien og de konkrete tiltakene som skisseres der for å nå målet om at Norge blir et foregangsland for forebygging av kols?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 40 (2016-2017)

    Datert: 26.04.2017

    Til behandling

    Ei god barselomsorg er viktig for å trygge helsa til mor og barn etter fødsel. Nasjonal fagleg retningslinje for barselomsorga kom i 2014. Ammehjelpen si undersøking (2016) viser at berre 11 prosent av Noregs barselkvinner bur i ein kommune som tilbyr heimebesøk av jordmor i samsvar med retningslinja. Mange kommunar forklarer manglande oppfølging med at talet på jordmorstillingar ikkje har auka etter at retningslinja kom i 2014, og at det å gjennomføre barselbesøk vil gå ut over svangerskapsomsorga. Manglande styrking av jordmordekninga i kommunane har konsekvensar for mor og barns helse, i og med at det no er kortare liggetid på fødeavdelinga. Jordmordekninga er også viktig for å førebygge og oppdage fødselsdepresjon og støtte opp om amming. Kva er regjeringas tiltak for å styrke jordmortilbodet i kommunane, og vil regjeringa flytte ressursar eller endre finansieringa for å auke talet på kommunale jordmorstillingar?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til kunnskapsministeren

    Interpellasjon nr. 39 (2016-2017)

    Datert: 26.04.2017

    Til behandling

    Mange barn i Norge går på offentlige skoler som ikke er inneklimagodkjente. Mange steder er det et stort etterslep på vedlikehold og rehabilitering av både skoler og svømmeanlegg. Rentekompensasjon for skolebygg og svømmeanlegg har hatt som formål å bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan ta opp rentefrie lån til rehabilitering og nybygg av skoler og svømmeanlegg. Kommuner/fylkeskommuner har fått en individuell investeringsramme som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Fra og med statsbudsjettet for 2017 har regjeringen besluttet å utfase rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg. Helsedirektoratet oppga i august 2015 at de antok at omlag 230 000 norske barn ikke går på inneklimagodkjente skoler. Det fører til en rekke helseplager som hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker. Tar regjeringen denne utfordringen på alvor, og hvorfor skal rentekompensasjonsordningen avvikles?
  • Interpellasjon fra Dag Terje Andersen (A) til statsministeren

    Interpellasjon nr. 38 (2016-2017)

    Datert: 26.04.2017

    Til behandling

    Jeg viser til interpellasjonsdebatten i juni 2014 til statsministeren om utfordringene i arbeidsmarkedet og hvordan regjeringen ville møte disse fra alle departementer. Tre år senere ser vi resultatene av regjeringens vente-og-se-holdning, eller som statsministeren sa, hun skulle 'følge situasjonen nøye'. Opposisjonen og arbeidslivets parter har presset regjeringen til de begrensede tiltak som har kommet. Regjeringen har vært uten initiativ, og resultatene er tydelige. Arbeidsledigheten i Norge er høy. Flere unge står utenfor arbeidslivet. Sysselsettingsgraden svekkes, og antallet sysselsatte i privat sektor gikk ned i 2016 (regjeringens eget nasjonalregnskap). Hverken statsministeren eller de mange fagdepartementer har hatt økt sysselsetting som hovedmål. Er statsministeren fornøyd med utviklingen, eller ser hun at vi trenger en mer aktiv politikk fra alle departementer for å styrke sysselsettingen?
  • Interpellasjon fra Liv Signe Navarsete (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Interpellasjon nr. 36 (2016-2017)

    Datert: 25.04.2017

    Til behandling

    Regjeringa har kutta den økonomiske støtta som førre regjering etablerte for dei regionale natur- og kulturparkane. Parkane er lokale initiativ bygd på lokale ressursar og er pådrivarar for lokal mobilisering, næringsutvikling og bærekraftig samfunnsutvikling. Det er no 9 regionalparkar i alle delar av landet, og 30 kommunar er engasjerte i arbeidet. I Europa er det tusen natur-, regional- og landskapsparkar fordelt på 22 land. Erfaringane syner at det ligg store moglegheiter for nærings- og samfunnsutvikling i parksystemet. Men det trengs eit statleg engasjement i utvikling av kriteriesystem for sertifisering av regionalparkar, nasjonal lovforankring og støtte til parkorganisasjonen. Vil regjeringa initiere ei utgreiing av ny parkmodell for regionalparkar og andre område med høge natur- og kulturverdiar, og vil regjeringa reversere budsjettkutta som er gjort i perioden?
  • Interpellasjon fra Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 35 (2016-2017)

    Datert: 25.04.2017

    Til behandling

    Kashmir-konflikten har siden 1947 vært en alvorlig, uløst konflikt. Den gjør området høyt militarisert, skaper risiko for krig mellom atomvåpenmaktene India og Pakistan, vanskeliggjør løsningen på andre konflikter i regionen og påfører befolkningen en hverdag preget av unødig vold, lidelser og tapte utviklingsmuligheter. Kashmir-konflikten er en fare for internasjonal sikkerhet. Verdenssamfunnet må engasjere seg sterkere for å finne en løsning. Norge kan - fortrinnsvis i samarbeid med EU, USA og andre land - undersøke om FN eller andre internasjonale fora kan ta initiativer som kan redusere volds- og konfliktnivået, styrke menneskerettssituasjonen, bedre den økonomiske og sosiale utvikling og legge grunnlaget for en fredsprosess. Hvilke strategier anser utenriksministeren som mest egnet, og hvilke initiativer vil utenriksministeren ta for å bringe partene inn i en prosess som kan framskynde en fredelig løsning på konflikten?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 34 (2016-2017)

    Datert: 24.04.2017

    Til behandling

    Ifølgje ein Sintef-rapport har berre fire av ti kommunar etablert rutinar for at sjukehus varslar kommunar når pasientar blir skrivne ut etter sjølvmordsforsøk, eller ved mistanke om sjølvmordsforsøk. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017 gir ei samla framstilling av mål og tiltak for å førebygge sjølvmord og sjølvskading, der tidleg intervensjon og generell førebygging er viktig, men og tiltak mot sårbare og utsette grupper. Det er også kjent at personar som har vore fengsla, har mykje høgare risiko for å ta sitt eige liv enn normalbefolkninga, og størst er risikoen dei fire første vekene etter at fengselsopphaldet er avslutta. Kva gjer regjeringa for å førebygge sjølvmord i befolkninga, korleis er handlingsplanen følgt opp, kva gjer regjeringa for å førebygge sjølvmord etter fengselsopphald, og kva vert gjort for å sikre pasientar oppfølging etter innlegging i helsevesenet for sjølvmordsforsøk og overdose?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 33 (2016-2017)

    Datert: 24.04.2017

    Til behandling

    Om å styrke arbeidet mot utanforskap og fråfall i vidaregåande skule, og å opprette eit nasjonalt pilotprosjekt for produksjonsskular, slik Hordaland fylkeskommune ber om på Hjeltnes
  • Interpellasjon fra Ruth Grung (A) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 32 (2016-2017)

    Datert: 24.04.2017

    Til behandling

    Norge har lenge hatt en fremtredende rolle i arbeidet med global helse, og vært en tydelig stemme som tør åta tak i nye utfordringer. Vi opplever nå sviktende humanitær innsats i den akutte fasen av nye konflikter eller der eksisterende konflikter eskalerer. Det er etterlyst bedre regulering av legemiddelindustrien slik at markedssvikt unngås og tilgang til medisin bedres for dem med lav betalingsevne. Det må utvikles tiltak for bedre barnehelse, forebygging og behandling av infeksjonssykdommer og reproduktiv helse i de aller viktigste samarbeidsland, samt utvekslingsavtaler om utdanning og kompetanseoverføring. Vil regjeringen med bakgrunn i utviklingsmålene for 2030, i tillegg til ovennevnte utfordringer, også ta initiativ til et program for kompetansebygging, og kompetanseoverføring av kunnskap om rettferdige og effektive universelle helsesystemer etter nordisk modell tilpasset lokal kultur, politikk og styresett?
  • Interpellasjon fra Jan Bøhler (A) til justis- og beredskapsministeren

    Interpellasjon nr. 31 (2016-2017)

    Datert: 03.04.2017

    Til behandling

    Forsøk på bedragerier og svindel på nett er den kriminalitetsformen som rammer flest innbyggere. De kriminelle utvikler stadig mer avanserte metoder for å gjennomføre sine svindler - og det kan være vanskelig for noen hver å unngå å bli lurt. Siden de kriminelle øker aktiviteten og utvikler stadig nye varianter av hva de sender til hundretusener, må det også gi gevinst. De av oss som har anmeldt slike forhold, har i stort grad fått standardsvar om at de "er henlagt pga. manglende kapasitet". Likevel oppfordrer Kripos i NRK-Dagsnytt 3. april folk til å anmelde, og sier at "det er viktig å få opp tallet på anmeldelser". Men hvis dette skal gi mening, må politiet ha kapasitet og kompetanse til å etterforske sakene også internasjonalt, og det må det være en egen felles koding av dem i alle politidistrikt, så man får oversikten. Hva vil statsråden gjøre for å forbedre etterforskningen og gi de nettsvindelkriminelle økt risiko for å bli tatt?
  • Interpellasjon fra Sveinung Rotevatn (V) til olje- og energiministeren

    Interpellasjon nr. 30 (2016-2017)

    Datert: 24.03.2017

    Til behandling

    NVE gjennomfører no ei landsdekkande kartlegging av ras- og flaumfare. I Sogn og Fjordane er det plukka ut 41 område som skal kartleggast, men berre 19 av desse har fått førsteprioritet. For dei som bur eller ønskjer å busette seg i dei andre 22 områda, betyr ventinga på NVE ein stopp i byggjeplanlegging eller høge eigenkostnadar til privat kartlegging. I sitt svar på spørsmål frå stortingsrepresentant Skjelstad viser olje- og energiministeren til at «Gitt vårt langstrakte land, med mye natur og spredt bebyggelse, vil det være bygninger og bosetninger som innenfor slike rammer ikke kan prioriteres for detaljert kartlegging.» Meiner statsråden dette er eit godt nok svar til dei som ønskjer å etablera seg i Sogn og Fjordane, men som ikkje har råd til å ta eigenkostnaden av omfattande kartlegging av ras- og flaumfare?
  • Interpellasjon fra Christian Tynning Bjørnø (A) til kunnskapsministeren

    Interpellasjon nr. 29 (2016-2017)

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Om å sikre at blinde og svaksynte elever får nødvendig tilrettelegging og opplever en fullgod opplæring og mer inkluderende skolemiljø
  • Interpellasjon fra Ola Elvestuen (V) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 28 (2016-2017)

    Datert: 21.03.2017

    Besvart: 18.04.2017 av utenriksminister Børge Brende

    Om hvilken rolle Norge kan spille i arbeidet for en videre demokratiseringsprosess i Myanmar, og hvilke aktører som kan delta fra norsk side
  • Interpellasjon fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

    Interpellasjon nr. 27 (2016-2017)

    Datert: 20.03.2017

    Til behandling

    En av statens viktigste oppgaver er å beskytte innbyggerne. 22. juli 2011 minnet oss om alvoret i dette. Gjørv-kommisjonen beskrev vesentlige mangler i vår beredskap. Stoltenberg II-regjeringen startet raskt arbeidet med å følge opp Gjørv-kommisjonens anbefalinger. Før stortingsvalget 2013 kritiserte stortingsrepresentant Erna Solberg dette arbeidet. Fire år etter valget er det få spor av gjennomføringskraften Solberg lovet Stortinget. Det er ikke bevilget penger til bygging av et nasjonalt beredskapssenter, regionale øvingssentre eller kjøp av politihelikoptre. Riksrevisjonens krasse kritikk av regjeringens arbeid for å sikre viktige objekter i Norge mot terror er siste påminnelse om svak gjennomføringskraft. Hvordan forklarer statsministeren at gjennomføringskraften hennes her har vært så svak, og hva er fremdriften i oppfølgingen av Gjørv-kommisjonens anbefalinger?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til kunnskapsministeren

    Interpellasjon nr. 25 (2016-2017)

    Datert: 24.02.2017

    Til behandling

    Om å styrke arbeidet mot utanforskap og fråfall frå vidaregåande skule, og å opprette eit nasjonalt pilotprosjekt for produksjonsskular i Hordaland
  • Interpellasjon fra Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 24 (2016-2017)

    Datert: 15.02.2017

    Besvart: 13.03.2017 av utenriksminister Børge Brende

    Om styrking av Norges innsats for trosfrihet, og hva Norge best kan bidra med for kristne og andre minoriteter i Midtøsten
  • Interpellasjon fra Ruth Grung (A) til kunnskapsministeren

    Interpellasjon nr. 23 (2016-2017)

    Datert: 09.02.2017

    Besvart: 13.03.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

    Om å øke antall studieplasser i farmasi, sikre et relevant innhold i utdanningen og styrke farmasøytisk forskning i Norge
  • Interpellasjon fra Michael Tetzschner (H) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 22 (2016-2017)

    Datert: 07.02.2017

    Besvart: 03.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Om å invitere Diakonhjemmet og Lovisenberg Diakonale Sykehus til et samarbeid med tanke på etablering av "nye Aker lokalsykehus"