-
Interpellasjon nr. 15 (2023-2024)
Datert: 27.11.2023
Besvart: 08.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Stortinget har vedtatt at Flekkefjord sykehus skal ha akutt- og traumefunksjoner, men Sørlandet sykehus HF planlegger permanent nedleggelse av disse funksjonene. Norske lokalsykehus sliter med helsepersonellmangel. Tynset sykehus har løst dette med en «nordsjø-turnus», uten bruk av eksterne vikarer, og har sett et fall i sykefraværet. Denne modellen er vurdert av Statens helsetilsyn og oppfyller krav til faglig forsvarlighet.
Vil statsråden støtte lignende turnusordninger tilpasset Flekkefjord sykehus for å sikre stabil rekruttering?
-
Interpellasjon nr. 14 (2023-2024)
Datert: 23.11.2023
Planlagt behandlet: 12.12.2023
Søknaden om å bygge nye fysiske utenlandskabler til Danmark kommer etter alt å dømme på denne regjeringens bord. Statsråden har uttalt at behandlingen vil «innebære en vurdering av om det er samfunnsmessig rasjonelt å gi konsesjon».
Er statsråden enig i at prissmitten i Sør-Norge vil reduseres noe dersom Skagerrak I og II ikke bygges på nytt, og kan han utdype hva han legger i begrepet «samfunnsmessig rasjonelt» – hvordan vektes prisen på norsk vannkraft i en slik vurdering?
-
Interpellasjon nr. 13 (2023-2024)
Datert: 20.11.2023
Spørsmålet er trukket tilbake
Flytoget og tilbringertjenesten til Gardermoen er noe av det som fungerer best i norsk jernbane. Det fremstår som underlig at noe av det første statsråden gjør i jernbanesektoren, er å legge ned Flytoget, slik han i praksis har gjort fra senest 2028. Det er eldre trafikkdata som begrunner nedlegging av flytogtilbudet. Trafikkdata etter pandemien viser endret kapasitetsutvikling og endrede behov.
Vil statsråden innhente nye trafikkdata for å definere behovene for togtrafikken på Østlandet og vurdere videreføring av det togselskapet de reisende er mest fornøyd med?
-
Interpellasjon nr. 12 (2023-2024)
Datert: 17.11.2023
Besvart: 30.11.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre
Det luxembourgske selskapet Freyr har nylig lagt planene om å bygge batterifabrikk i Mo i Rana på is. Selskapet har ikke produsert et ferdig batteri, men har gitt inntjening for styre og ledelse: For 2022 og 2023 er styret gitt nærmere 90 millioner kroner i godtgjørelse. Øverste leder fikk 27 millioner kroner i lønn i 2021. Dette samtidig som det er gitt nærmere 200 millioner kroner i statlig støtte og løfter om mye mer hjelp.
Hva gjør regjeringen framover for å sikre at støtten til ny grønn industri ikke gir uforholdsmessig privat berikelse?
-
Interpellasjon nr. 8 (2023-2024)
Datert: 06.11.2023
Besvart: 23.11.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre
Andre land i Europa har dei siste åra målretta lagt til rette for å sikre privat nasjonalt eigarskap i næringslivet, mellom anna som følgje av ein ny tryggleikspolitisk situasjon. I Noreg har regjeringa gjennom skjerpa særskattar på norsk eigarskap tvert imot gjort det meir gunstig for norske bedrifter å ha utanlandske eigarar, slik at til dømes ingen store ferjereiarlag lenger har norske eigarar.
Kva meiner regjeringa om denne utviklinga, og kva er regjeringa sin plan for å hindre vidare nedbygging av privat norsk eigarskap?
-
Interpellasjon nr. 7 (2023-2024)
Datert: 03.11.2023
Besvart: 30.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Det er økt behov for å sikre både eksisterende og nytt næringsliv tilgang til kraft. Energisystemet er i stor endring, og det er stor pågang fra aktører som ønsker å elektrifisere, utvide eller knytte ny virksomhet til nettet. Statnett må levere økt nettkapasitet på kortere tid, og utnytte nettet bedre. Statnett har derfor lansert Systemutviklingsplan 2023.
Mener statsråden at aktørene i transmisjonsnettet og i regionalnettet har de rette rammebetingelsene for å få raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet?
-
Interpellasjon nr. 6 (2023-2024)
Datert: 26.10.2023
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Spørsmålet er trukket tilbake
Norsk sokkel er et mål for trusselaktører som EOS-tjenestene har pekt på lenge. Petroleumsutvinning og gasstransport til Europa har blitt grunnleggende nasjonale funksjoner. Man må her følge opp mer enn bare de fysiske installasjonene. Helheten av andre strukturer, seismikk og sensitive data om sokkelen er også av interesse for trusselaktører. Regjeringen har ansvaret for det forebyggende sikkerhetsarbeidet.
Hvordan tar regjeringen ansvaret for sikkerhet på sokkelen, og hvordan har Justis- og beredskapsdepartementet fulgt opp implementeringen av sikkerhetsloven?
-
Interpellasjon nr. 5 (2023-2024)
Datert: 17.10.2023
Besvart: 07.11.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om hvordan statsråden vil bidra til trygghet og forutsigbarhet for private barnehager
-
Interpellasjon nr. 4 (2023-2024)
Datert: 13.10.2023
Besvart: 09.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om hvordan statsråden vil arbeide for å redusere detaljstyringen av politiet, og om statsråden vil ta initiativ til en langtidsplan for politiet
-
Interpellasjon nr. 3 (2023-2024)
Datert: 12.10.2023
Rette vedkommende: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 07.11.2023 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung
Klare og forståelige lover, forskrifter og offentlige dokument er viktig for demokratiet og rettstryggheten. Dårlig språk er en tidstyv som samfunnet taper flere hundre millioner kroner på årlig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet inngikk i 2016 en avtale med Universitetet i Oslo om å støtte juridisk fakultet med 3 millioner kroner årlig frem til 2026 for å fremme klarspråk i juridisk utdanning. Nå har regjeringen varslet at de vil si opp avtalen.
Hva er den faglige begrunnelsen for at statsråden vil si opp avtalen om klarspråk i juridisk utdanning?
-
Interpellasjon nr. 2 (2023-2024)
Datert: 11.10.2023
Besvart: 26.10.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om statsråden vil revurdere endringene i veinormalene som innebærer underdimensjonert hovedveiutbygging
-
Interpellasjon nr. 1 (2023-2024)
Datert: 02.10.2023
Besvart: 17.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Om statsråden kan leve med at regjeringens energipolitikk truer tilliten til rettsstaten
-
Interpellasjon nr. 11 (2023-2024)
Datert: 29.09.2023
Besvart: 12.10.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch
Om hvordan statsråden vil bidra til at offentlige og private spesialiserte, kreative utdanningsinstitusjoner skal ha mulighet til å vokse og utvikle seg i tråd med samfunnets behov for disse institusjonenes kunnskapsproduksjon
-
Interpellasjon nr. 10 (2023-2024)
Datert: 22.09.2023
Besvart: 17.10.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Ekstremværet "Hans" og det påfølgende styrtregnet på Østlandet har fått store konsekvenser. Selv om klimatilpasning er et prioritert område i virksomhetenes samfunnssikkerhetsarbeid, virker det ikke som at man har hatt gode nok planer på plass som for eksempel å sikre at man raskt kan gjenopprette framkommelighet etter driftsstans. Vi er også avhengige av at koordineringen mellom etater og ulike forvaltningsnivåer fungerer godt når hendelser inntreffer.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre oss bedre før neste naturhendelse?
-
Interpellasjon nr. 9 (2023-2024)
Datert: 05.09.2023
Besvart: 10.10.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Det pågår flere politiske prosesser som påvirker store deler av den maritime næringen. Foreslåtte endringer i rederiskatteordningen, som for eksempel såkalt delt virksomhet og krav om utseilt distanse kan få store konsekvenser ikke bare for norske rederier, men også for norske sjøfolk gjennom sjømannsfradraget.
Hvordan vil statsråden sørge for at man fortsatt kan sikre at vi har norske sjøfolk på norske båter også i nærskipsfarten, herunder brønnbåtnæringen, og vil statsråden sørge for at disse sakene finner en god løsning?