Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Utsikt fra toppen av Galdhøpiggen i Jotunheimen. Foto: Jørgen Skaug.
For stortingsperioden 2025–2029 er det valgt inn seks representanter fra Oppland.
Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Fremskrittspartiet (2), Senterpartiet (1) og Sosialistisk Venstreparti (1).
I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.
Oversikten under lister opp representantene med nummer fra det opprinnelige valgoppgjøret, som også inkluderer statsråder. Statsrådene fjernes fra oversikten, men nummereringen forblir uendret. I oversikten over dagens møtende representanter listes de opp etter gjeldende representantnummer.






Hvordan har statsråden kommet frem til at opplysningene om at regjeringen i Prop 34 LS benytter et tallgrunnlag som inneholder tall fra Sentios innbyggerundersøkelse som ikke er kvalitetssikret og at det finnes to utvalg med forskjeller i kvalitetssikring og resultat, ikke er nødvendige for Stortingets behandling av saken, og hvilke vurderinger gjør statsråden seg av om dette er en villedende fremstilling av tallene fra innbyggerundersøkelsen, jf. Grunnloven § 82?
Kan statsråden redegjøre for hvordan det nå ikke er mulig å svare på et spørsmål som daværende justis- og beredskapsminister besvarte to ganger i perioden 2022-2023, og innebærer dette at statsråden har mindre oversikt enn sin forgjenger over utstyrssituasjonen i landets politidistrikter?
Hvor mange av landets politibiler er nå utstyrt med ANPR-teknologi, og er regjeringens ambisjonsnivå at alle nye politibiler i politidistriktene skal leveres med ANPR-teknologi installert?
Leieprisene fortsetter å øke, og igjen sitter over en million leietakere med stadig økende boutgifter, samtidig som vi ser en generell prisvekst for andre områder. En av årsakene til at prisene øker, er at vi mangler boliger, og at for mange boliger står tomme. Andre grupper har fått kompenserende tiltak når prisene øker. Hva vil regjeringa gjøre for å styrke tiltak for leiemarkedet, og hvor mange flere boliger kan man få av å øke låneramma til Husbanken med hhv 6,7, 10 og 20 mrd, og hva er budsjettkonsekvensene av dette?
Vil statsråden trekke instruksen av 19. september 2022 (GI-15/2022) i lyset av Høyesteretts ferske dom i saken til Merharvit Teklia, der det blir slått fast at praksisen instruksen legger opp til ikke er i tråd med norsk lov og flyktningkonvensjonen, og hvilke følger vil dommen få for avslag på asylsøknader som utlendingsmyndighetene har gitt med bakgrunn i instruksen?