Om høringer

Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger frem sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.

Vis som temaark

Fra åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.
Fra åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.

Hvem kan komme på høring?

Komiteen står helt fritt til å velge hvem som skal høres. Det er ingen som har krav på å få delta på en høring. Komiteen forutsetter at regjeringen har hørt alle berørte parter før saken legges frem for Stortinget. Høringen kommer i tillegg til den andre informasjonen komiteen har. Det kan derfor hende at komiteen velger å bare høre én organisasjon eller en side av saken.

Som regel inviterer komiteen alle relevante organisasjoner som har søkt om å delta på høring. Organisasjonen bør være landsomfattende. Komiteen setter ofte pris på at organisasjoner med samme syn samordner seg og møter samlet.

Hvordan søke om deltakelse på høring?

Når komiteene bestemmer seg for å holde høring i en sak, setter de ofte en frist for interesserte til å melde ønske om å få delta. Organisasjonen må sende en søknad hvor de forteller kort hvorfor de bør delta på høringen. Komiteen vil så gjennomgå søknadene på et møte, og plukke ut de organisasjonene som skal inviteres.

For å orientere seg om hvilke høringer som er aktuelle, bør man følge med på komiteenes sider.

Hva skjer under en høring?

Høringene er målrettet informasjonsinnhenting og ikke noe debattforum. De blir ledet av komitélederen, som passer på at tidsrammen overholdes og forhindrer at det utvikler seg debatt mellom komitémedlemmene eller mellom komiteen og organisasjonen. Publikum har ikke anledning til å ta ordet.

Organisasjon får ordet til et kort innlegg for å redegjøre for sitt syn. Det er opp til komiteen å bestemme hvor lang tid hver organisasjon får. Man bør derfor ha forberedt seg godt og stille med en klar disposisjon. Komiteens medlemmer stiller så spørsmål etter tur. Sakens ordfører får som regel stille spørsmål først. Det er viktig at man har satt av tid til å besvare spørsmålene innen tidsrammen.

Komiteen setter vanligvis pris på å få overlevert en kort skriftlig oppsummering av organisasjonens synspunkter. Det skrives vanligvis ikke referat fra ordinære høringer. Høringer som har vært overført på nett-TV kan gjenfinnes i videoarkivet.

Påvirkningskanal

Ved siden av å være et redskap for informasjonsinnhenting for komiteen, er høringene en viktig mulighet for interesseorganisasjoner å forsøke å påvirke de beslutningene politikerne skal ta.

Kontrollhøringer

Fra åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.

I noen tilfelle der man ønsker å avdekke hva som har skjedd i en bestemt sak (ofte: «hvorfor gikk noe galt?») kan komiteene holde en kontrollhøring. Les mer om denne spesielle typen høringer under kontrollvirksomheten.

Høringer samtidig med stortingsmøter

Det er ikke adgang til å avholde høring under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Høringer bør i utgangspunktet heller ikke avholdes samtidig med stortingsmøter, men det er rom for det etter samtykke fra Stortingets presidentskap. Kontrollhøringer kan ikke holdes når det er møter i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen. 

Se også

Oversikt over komiteenes planlagte og avholdte åpne høringer.


Sist oppdatert: 20.10.2017 12:37