
Høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen om «NAV-saken» 27. november 2020. Foto: Stortinget.
Om høringer
Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger frem sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.
Hvem kan komme på høring?
om regel inviterer en komité alle relevante organisasjoner som har søkt om å delta på høring. Organisasjonen bør være landsomfattende. Komiteen setter ofte pris på at organisasjoner med samme syn samordner seg og møter samlet.
Komiteen står fritt til å velge hvem som skal høres. Det er ingen som har krav på å få delta på en høring. Høringen kommer i tillegg til den andre informasjonen komiteen har. I saker som kommer fra regjeringen har regjeringen vanligvis hørt berørte parter før saken legges frem for Stortinget. Det er for øvrig anledning til sende skriftlige innspill til komiteene i alle saker.
Hvordan søke om deltakelse på høring?
Det holdes høring hvis minst 1/3 av en komites medlemmer ønsker det. Når komiteene bestemmer seg for å holde høring, setter de ofte en frist for interesserte til å melde ønske om å få delta. Organisasjonen må sende en søknad hvor de forteller kort hvorfor de bør delta på høringen. Komiteen vil så gjennomgå søknadene på et møte, og plukke ut de organisasjonene som skal inviteres.
For å orientere seg om hvilke høringer som er aktuelle, bør man følge med på komiteenes sider.
Hva skjer under en høring?
Høringene er målrettet informasjonsinnhenting og ikke noe debattforum. De blir ledet av komitélederen, som passer på at tidsrammen overholdes og forhindrer at det utvikler seg debatt mellom komitémedlemmene eller mellom komiteen og organisasjonen. Publikum har ikke anledning til å ta ordet.
Organisasjonen får ordet til et kort innlegg for å redegjøre for sitt syn. Det er opp til komiteen å bestemme hvor lang tid hver organisasjon får. Man bør derfor ha forberedt seg godt og stille med en klar disposisjon. Komiteens medlemmer stiller så spørsmål etter tur. Sakens ordfører får som regel stille spørsmål først. Det er viktig at man har satt av tid til å besvare spørsmålene innen tidsrammen.
Komiteen setter vanligvis pris på å få overlevert en kort skriftlig oppsummering av organisasjonens synspunkter. Det skrives vanligvis ikke referat fra ordinære høringer. Høringer som har vært overført på nett-TV kan gjenfinnes i videoarkivet.
Påvirkningskanal
Ved siden av å være et redskap for informasjonsinnhenting for komiteen, er høringene en viktig mulighet for interesseorganisasjoner å forsøke å påvirke de beslutningene politikerne skal ta.
Kontrollhøringer
I noen tilfelle der man ønsker å avdekke hva som har skjedd i en bestemt sak (ofte: «hvorfor gikk noe galt?») kan komiteene holde en kontrollhøring. Les mer om denne spesielle typen høringer under kontrollvirksomheten.
Høringer samtidig med stortingsmøter
Det er ikke adgang til å avholde høring under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Kontrollhøringer kan ikke holdes når det er møter i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen.
Se også
Oversikt over komiteenes planlagte og avholdte åpne høringer.