Regjeringsdannelse

Når må en regjering gå av – og hvordan dannes en ny?

Påtroppende statsminister Per Borten (Sp) og avtroppende statsminister Einar Gerhardsen (A) på Statsministerens kontor 13. oktober 1965. Foto: NTB scanpix.
Påtroppende statsminister Per Borten (Sp) og avtroppende statsminister Einar Gerhardsen (A) på Statsministerens kontor 13. oktober 1965. Foto: NTB scanpix.

Norge har et parlamentarisk system, hvilket betyr at et flertall av de 169 stortingsrepresentantene kan felle regjeringen. En regjering behøver ikke å ha stortingsflertallet bak seg i alle saker, men hvis Stortinget vedtar et mistillitsforslag mot regjeringen, må den gå av. Dette kalles «negativ parlamentarisme».

Når blir det regjeringsskifte?

Hvis stortingsflertallet endrer seg etter et stortingsvalg, og det dermed skapes et parlamentarisk grunnlag for en ny regjering, vil den sittende regjeringen som regel søke avskjed. Den er imidlertid ikke nødt til å gjøre det – den kan sitte til den blir felt via et mistillitsforslag. Det er blitt normal praksis at regjeringen først går av når trontalen og forslaget til statsbudsjett er overlevert Stortinget.

En regjering kan stille kabinettsspørsmål – erklære at den går av dersom stortingsflertallet stemmer imot den i en sak. Hvis regjeringen ikke får Stortingets støtte, blir det regjeringsskifte.

Negativt flertall kan også gi regjeringsskifte. Det betyr at regjeringen velger å gå av hvis det er fremsatt to eller flere mistillitsforslag, som ikke har flertall hver for seg, men som til sammen utgjør et flertall.

Andre årsaker til regjeringsskifter kan være samarbeidsproblemer i regjeringen, at en statsminister ønsker avløsning, at partiet ønsker lederskifte, at en statsminister blir syk, eller at statsministeren dør.

Hva skjer når en ny regjering skal utnevnes?

I Grunnloven § 12 står det følgende: «Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminister og i det minste syv andre medlemmer.»

I praksis utnevner kongen den regjering som Stortinget vil akseptere. Først er det som regel politiske drøftinger mellom de politiske partiene på Stortinget. Når resultatet er klart, vil den avgående statsministeren eller stortingspresidenten gi råd til kongen om hvem han bør gi statsministeroppdraget, eller hvordan han skal gå frem videre.

Når en statsminister er utpekt, velger han eller hun statsrådene, som utnevnes av kongen.

Ulike regjeringstyper

Flertallsregjeringer består av partier med mer enn halvparten av stortingsrepresentantene bak seg, mindretallsregjeringer har under halvparten. Noen mindretallsregjeringer har et fast samarbeid med andre partier, og får dermed støtte til å gjennomføre sin politikk – andre forhandler frem støtte fra sak til sak.

En regjering kan bestå av ett parti, eller flere partier (koalisjonsregjering).

Les mer om regjeringsskifter på regjeringen.no.


Sist oppdatert: 11.09.2017 13:14