Internasjonalt samarbeid

Stortinget har et bredt internasjonalt engasjement. Gjennom besøk, interparlamentarisk samarbeid og dialog med en rekke aktører er stortingsrepresentantene aktive på den internasjonale arenaen. 

En viktig grunn til at Stortinget deltar internasjonalt, er for å være med i dialogen om sentrale politiske spørsmål. Det gir større åpenhet og bedre demokratisk forankring av viktige beslutninger. Internasjonalt samarbeid er viktig for å fremme menneskerettigheter og demokratibygging.

Stortingspresidenten – besøksutveksling

Stortingspresidenten representerer Stortinget offisielt i utlandet, leder delegasjoner fra Stortinget til andre lands nasjonalforsamlinger og mottar andre lands nasjonalforsamlingers presidenter til offisielle besøk. Stortingspresidenten tar også i mot andre internasjonale gjester på høyt nivå. Det er tradisjon for et nært samarbeid mellom nasjonalforsamlingene, spesielt i de nordiske landene.

Fagkomiteene – internasjonalt fokus

Utenriks- og forsvarskomiteen har utenrikspolitikk som sitt hovedområde, og er den fagkomiteen med mest besøks- og reisevirksomhet til utlandet. I tillegg har komiteen ofte møter med besøkende utenriks- og forsvarskomiteer og statsledere når de gjester Stortinget. De andre fagkomiteene er også noe involvert i internasjonalt arbeid, blant annet ved å ta i mot utenlandske motparter og gjennomføre noen utenlandsreiser.  

Interparlamentariske delegasjoner – nettverk av parlamentarikere

Stortinget er medlem av ti interparlamentariske organisasjoner og samarbeidsorganer, der parlamentarikere fra ulike land møtes for å utveksle erfaringer og diskutere felles utfordringer. De fleste stortingsrepresentantene er medlem i ett eller flere interparlamentariske nettverk, og ivaretar Stortingets interesser i saker som går ut over Norges grenser.

Mange av de interparlamentariske samarbeidsorganene Stortinget er med i har et tilsvarende samarbeid på regjeringssiden (for eksempel NATO og NATOs parlamentarikerforsamling, Nordisk råd og Nordisk ministerråd mv.). På den måten får internasjonale parlamentariske forsamlinger anledning til å komme med anbefalinger, både til nasjonale regjeringer og til det internasjonale regjeringssamarbeidet.