Internasjonalt samarbeid

Stortinget har et bredt internasjonalt engasjement. Gjennom besøk, interparlamentarisk samarbeid og dialog med en rekke aktører er stortingsrepresentantene aktive på den internasjonale arenaen. 

En viktig grunn til at Stortinget deltar internasjonalt, er for å være med i dialogen om sentrale politiske spørsmål. Det gir større åpenhet og bedre demokratisk forankring av viktige beslutninger. Internasjonalt samarbeid er viktig for å fremme menneskerettigheter og demokratibygging.

Stortingspresidenten – besøksutveksling

Stortingspresidenten representerer Stortinget offisielt i utlandet, leder delegasjoner fra Stortinget til andre lands nasjonalforsamlinger og mottar andre lands nasjonalforsamlingers presidenter til offisielle besøk. Stortingspresidenten tar også i mot andre internasjonale gjester på høyt nivå. Det er tradisjon for et nært samarbeid mellom nasjonalforsamlingene, spesielt i de nordiske landene.

Fagkomiteene – internasjonalt fokus

Utenriks- og forsvarskomiteen har utenrikspolitikk som sitt hovedområde, og er den fagkomiteen med mest besøks- og reisevirksomhet til utlandet. I tillegg har komiteen ofte møter med besøkende utenriks- og forsvarskomiteer og statsledere når de gjester Stortinget. De andre fagkomiteene er også noe involvert i internasjonalt arbeid, blant annet ved å ta i mot utenlandske motparter og gjennomføre noen utenlandsreiser.

Interparlamentariske delegasjoner – nettverk av parlamentarikere

Stortinget er medlem av ti interparlamentariske organisasjoner og samarbeidsorganer, der parlamentarikere fra ulike land møtes for å utveksle erfaringer og diskutere felles utfordringer. De fleste stortingsrepresentantene er medlem i ett eller flere interparlamentariske nettverk, og ivaretar Stortingets interesser i saker som går ut over Norges grenser.

Mange av de interparlamentariske samarbeidsorganene Stortinget er med i har et tilsvarende samarbeid på regjeringssiden (for eksempel NATO og NATOs parlamentarikerforsamling, Nordisk råd og Nordisk ministerråd mv.). På den måten får internasjonale parlamentariske forsamlinger anledning til å komme med anbefalinger, både til nasjonale regjeringer og til det internasjonale regjeringssamarbeidet.

Valgobservasjon

Norske stortingsrepresentanter har, siden midten 1990-tallet deltatt som valgobservatører ved parlaments- og presidentvalg i andre land. I 1994 deltok norske folkevalgte som valgobservatører i regi av OSSE/ODIHR, og i 1999 deltok representanter som observatører ved dumavalgene i Russland i regi av Nordisk råd.

En valgobservatør har som oppdrag å kontrollere at et valg skjer på riktig måte og respekterer grunnleggende prinsipper. De skal også kontrollere at det ikke forekommer valgfusk.

Formålet med valgobservasjon er å vurdere hvorvidt valget og valgprosessen er i samsvar med nasjonal og internasjonal lovgivning og andre universelle prinsipper for demokratiske valg.

Valg omhandler grunnleggende sivile og politiske rettigheter, og valgobservasjon bidrar dermed til å beskytte disse rettighetene. Valg skal finne sted i omgivelser preget av tillit, åpenhet og ansvarlighet, og som gir velgere et valg mellom forskjellige politiske alternativer.

En god demokratisk valgprosess forutsetter at loven følges, respekt for ytringsfrihet og frie medier, rett til å etablere politiske partier og konkurrere om å bli valgt, ikke-diskriminering, likestilling for alle borgere og frihet fra trusler. Valgobservasjon styrker ansvarlighet og åpenhet, og forsterker dermed både nasjonal og internasjonal tillit til valgprosessen.

Etter hver valgobservasjon utarbeider rapportørene i fellesskap en rapport som skisserer deres vurdering av valgets gjennomføring. Denne gjøres kjent for det aktuelle landets myndigheter, og publiseres på organisasjonenes nettsider.  Valgobservatørene kommenterer ikke det politiske resultatet av et valg og uttaler seg aldri for eller imot valgets vinner.

For å ruste og skolere representantene best mulig for oppdrag som valgobservatør, tilbyr Stortinget kurs i valgobservasjon til representantene to ganger per stortingsperiode (fire år). Kurset gir representantene forståelse for bakgrunnen for internasjonal valgobservasjon og hva dette innebærer, internasjonale standarder for valg, metoder for observasjon og rapportering, samt etiske retningslinjer for valgobservatører.

Det er først og fremst representanter som er medlem av Stortingets delegasjoner til Europarådet og Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som kan delta på valgobservasjon.

Følgende stortingsrepresentanter har deltatt på valgobservasjon i stortingsperioden 2017–2021:

2021

Representant Organisasjon Land/måned
Kari Henriksen OSSE PA Armenia (juni)
Aleksander Stokkebø PACE Moldova (juli)
Jette Christensen PACE Marokko (september)

2020

Representant Organisasjon Land/måned
Jette Christensen PACE Georgia (oktober)
Kari Henriksen OSSE PA USA (november)

2019

Representant Organisasjon Land/måned
Kari Henriksen       OSSE PA Moldova (februar)
Petter Eide    PACE              Moldova (februar)
Emilie Enger Mehl PACE Ukraina (mars og april)
Vetle Wang Soleim     PACE Ukraina (mars)
Siv Mossleth  OSSE PA Kasakhstan (juni)
Sivert Bjørnstad OSSE PA  Kasakhstan (juni)
Torill Eidsheim OSSE PA Hviterussland (november)
Emilie Enger Mehl PACE Hviterussland (november)
Kari Henriksen OSSE PA Usbekistan (desember)

2018

Representant Organisasjon Land/måned
Siv Mossleth       OSSE PA Russland (mars)
Bård Hoksrud    OSSE PA Russland (mars)
Sivert Bjørnstad OSSE PA Aserbajdsjan (april)
Bård Hoksrud     OSSE PA Tyrkia (juni)
Petter Eide PACE Bosnia Hercegovina (oktober)
Siv Mossleth OSSE PA USA (november)
Åsmund Aukrust OSSE PA USA (november)

2017

Representant Organisasjon Land/måned
Bård Hoksrud    OSSE PA  Kirgisistan (oktober)
Torstein Tvedt Solberg OSSE PA Kirgisistan (oktober)