Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Tromsø i midnattssol. Foto: Audun Rikardsen.
For stortingsperioden 2025–2029 er det valgt inn seks representanter fra Troms.
Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Fremskrittspartiet (2), Høyre (1) og Rødt (1).
I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.
Oversikten under lister opp representantene med nummer fra det opprinnelige valgoppgjøret, som også inkluderer statsråder. Statsrådene fjernes fra oversikten, men nummereringen forblir uendret. I oversikten over dagens møtende representanter listes de opp etter gjeldende representantnummer.






Vil statsråden avklare om Helse Nords vedtatte reduksjon i kjøp av private rehabiliteringstjenester med 60 millioner kroner fra 2028 skal ligge som et premiss for den kommende behovsvurderingen og anskaffelsen, eller om behovsvurderingen skal kunne konkludere med behov for uendret eller økt kapasitet, og vil statsråden gripe inn dersom prosessen fører til lavere kapasitet, færre leverandører eller et svakere og mindre likeverdig rehabiliteringstilbud i Nord-Norge, herunder innen arbeidsrettet rehabilitering?
Vil statsråden ta initiativ til å sikre at anbudsprosessen for spesialisert rehabilitering ikke fører til at opparbeidet spisskompetanse på Huntingtons sykdom går tapt?
Hvordan kan statsråden forsvare endringen i tidstaksten (2cd) fra 1. juli 2026, som i praksis innebærer betydelig redusert honorering av vanlige konsultasjoner på 21–25 minutter, og hvilke vurderinger er gjort av konsekvensene dette vil få for pasienter med sammensatte og komplekse helseproblemer, kapasiteten i fastlegeordningen og den samlede ressursbruken i helsetjenesten?
Hva legger regjeringen konkret i begrepet «forsvarlige» helse- og omsorgstjenester i eldreomsorgen, og mener statsråden det er behov for å tydeliggjøre en nasjonal standard for innhold, kvalitet og omfang i tjenestene, slik at eldre innbyggere sikres et mer likeverdig tilbud uavhengig av bosted?
Kan statsråden redegjøre for hvorfor saksbehandlingstiden for godkjenning av helsepersonell med utdanning utenfor EU/EØS har økt til 23 måneder til tross for statsrådens uttalte mål om raskere godkjenning, hvilke strakstiltak statsråden vil iverksette for å redusere ventetiden, og vil statsråden vurdere midlertidige ordninger som gjør at søkere som oppfyller norskkrav og venter på autorisasjon kan arbeide under forsvarlige rammer i helse- og omsorgstjenesten?