Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Tromsø i midnattssol. Foto: Audun Rikardsen.
For stortingsperioden 2025–2029 er det valgt inn seks representanter fra Troms.
Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Fremskrittspartiet (2), Høyre (1) og Rødt (1).
I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.
Oversikten under lister opp representantene med nummer fra det opprinnelige valgoppgjøret, som også inkluderer statsråder. Statsrådene fjernes fra oversikten, men nummereringen forblir uendret. I oversikten over dagens møtende representanter listes de opp etter gjeldende representantnummer.






Kan forsvarsministeren garantere at kontrakten for vedlikeholdet av Seahawk får en lik varighet som kontrakten for vedlikehold av F35 på Rygge, altså på 15 år, og hvis ikke, hvorfor gjøres det forskjell på Rygge og Bardufoss?
Mener statsråden at opplysningsplikten etter Grunnloven § 82 fortsatt er oppfylt i forbindelse med utredningen «Redningstjenestens rolle i krise og krig», og vil statsråden vurdere å korrigere eller supplere opplysningene som er gitt til Stortinget?
Stortinget vedtok 20. april 2021 å starte arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen. Siden vedtaket har framdriften fremstått ikke-eksisterende, og Jernbanedirektoratets konseptvalgutredning framsår mer som en gravleggelse enn en realisering av Stortingets ønske. Vil statsråden ta initiativ til å utrede Nord-Norgebanen som flere separate delprosjekter, slik at etappevis utbygging – eksempelvis Narvik–Tromsø som første strekning – kan igangsettes?
En overveldende del av vår hverdagslige digitale infrastruktur er eid av utenlandske interesser, som Microsoft, Apple, Meta, Google, Amazon og andre skytjenester. I Norge har vi lang tradisjon med statlig eierskap på viktige samfunnsområder. Vi forstår at noen ting er for viktige til å overlates til markedet. Og digitale møteplasser der folk organiserer dugnad, demokrati og hverdagsliv er infrastruktur. Mener statsråden at den digitale ryggraden i det norske samfunnet fortsatt bør være basert på kommersielt utenlandsk eierskap?
Hvordan vil statsråden sikre at etablerte behandlingsmetoder ikke kan fjernes på et svakere og mer begrenset kunnskapsgrunnlag enn det som kreves for å innføre nye, og hva vil statsråden gjøre for å sikre likebehandling mellom helseregionene for pasienter som er avhengige av ryggmargsstimulering, herunder retten til fortsatt behandling og nødvendig batteribytte?