ESA besluttet 18. september å lukke en sak mot Norge om refusjon for behandling i utlandet etter pasientrettighetsdirektivet. Saken har vært omtalt av EU/EØS-nytt flere ganger tidligere, senest 29. august i fjor, etter at ESA sommeren 2023 hadde sendt Norge en grunngitt uttalelse i saken.

Pasientrettighetsdirektivet krever at pasienter skal ha mulighet for å få dekket medisinsk behandling i utlandet. Direktivet forutsetter imidlertid at pasienten legger ut selv, og søker om refusjon i ettertid. Videre er hjemstaten kun forpliktet til å dekke kostnader opp til det behandlingen ville ha kostet i hjemstaten. Velger man en dyrere behandling i utlandet, må man følgelig dekke merkostnaden selv. Slik refusjon etter pasientrettighetsdirektivet kommer i tillegg til mer omfattende dekning som pasienter kan ha krav på etter trygdeforordningen, i tilfeller der hjemstaten ikke klarer å tilby den behandlingen pasienten har rett på innen en medisinsk forsvarlig frist.

I den grunngitte uttalelsen fra 2023 ga ESA uttrykk for at Norge brøt forpliktelsene etter pasientrettighetsdirektivet på to punkter. I lukningsvedtaket aksepterer ESA at Norge har tatt nødvendige skritt for å rette begge punktene:

• Det første problemet ESA påpekte i den grunngitte uttalelsen, var at dekningen var begrenset til 80% av såkalt DRG, dvs. en beregnet kostnad for behandling i pasientens egen helseregion. Etter ESAs syn ble det altså ikke gitt dekning for den fulle kostnaden som ville påløpt hjemme, slik direktivet krever. Systemet brukes ved refusjon mellom helseregioner når pasienter behandles i en annen helseregion enn sin egen, og innebærer at helseregionene dekker faste kostnader selv, og bare refunderes for marginalkostnaden ved pasientbehandlingen. I Norge har man benyttet det samme systemet ved refusjon av utenlands behandling. Norge forklarte logikken bak dette systemet i sitt svar på ESAs grunngitte uttalelse, datert 28. september 2023. Her fastholdt Norge sitt syn om at 80% refusjon var i samsvar med direktivet, men uttalte at man «based on an overall assessement and for the sake of expediency» likevel ville endre praksis slik at 100% av DRG-kost ville bli refundert fra 2. oktober 2023. ESAs lukningsvedtak er basert på dette løftet fra norske myndigheter, samt at endringen er reflektert i rundskriv, slik at bruddet er rettet.
• Det andre problemet ESA hadde påpekt, var at Norge satte fristen for å fremsette krav til seks måneder etter at helsehjelpen var mottatt. Dette kunne gjøre det praktisk vanskelig å fremme kravet der faktura først utstedes senere. Da den grunngitte uttalelsen ble sendt, hadde Sivilombudet allerede konkludert med at praktiseringen var feil, og departementet hadde bedt direktoratet om å endre praksis. I den grunngitte uttalelsen mente imidlertid ESA at dette ikke var nok: Så lenge rundskrivet ga anvisning på at fristen løp fra behandlingen var mottatt, ble ikke publikum tilstrekkelig klart informert om sine rettigheter. I Norges svar på den grunngitte uttalelsen, uttalte departementet at forskriften ville bli endret, slik at det ville fremgå uttrykkelig av forskriften at det er fakturadato som er utgangspunktet for fristen dersom faktura utstedes etter at helsehjelpen er mottatt. I lukningsvedtaket viser ESA til at både forskriften og rundskrivet nå er endret, slik at bruddet er rettet.

ESA nevner også i lukningsvedtaket at klagen i saken opprinnelig også hadde omfattet norske regler om oversettelse av dokumentasjon og bruk av statsautorisert translatør ved fremsettelse av krav etter pasientrettighetsdirektivet. Disse punktene var imidlertid enten rettet, eller ESA aksepterte etter nærmere undersøkelser Norges forklaring, og de var derfor ikke tatt med i den grunngitte uttalelsen fra i fjor.

Det er ellers verdt å merke seg at til tross for at bruddet er rettet og saken lukkes, påpeker ESA avslutningsvis i lukningsvedtaket at siden norsk rett har vært i strid med pasientrettighetsdirektivet, må Norge i henhold til EØS-retten «eliminate all unlawful consequences that individuals and companies have suffered due to a breach of EEA law». ESA åpner dermed for at saken kan få et etterspill overfor personer som har lidt tap som følge av feilpraktiseringen.

ESA understreker også i pressemeldingen at lukningen av denne saken ikke berører en annen pågående sak om refusjon for pasientbehandling i andre EØS-land i henhold til trygdeforordningen, se nærmere omtale i EU/EØS-nytt 29. august 2023 og bakgrunnsinformasjon til europautvalgets møte 15. september 2023. I denne saken innga ESA stevning til EFTA-domstolen i august 2023. Saken er ennå ikke avgjort, og er pr. september 2024 blant de eldste pågående sakene for EFTA-domstolen.