I Kommisjonens høringsnotat vises det til flere rapporter som beskriver hvordan barn både utsettes for kriminalitet, og rekrutteres til kriminelle miljøer. Notatet slår fast at disse risikoene i stadig større grad overlapper mellom digitale og fysiske arenaer. Ifølge EUs rapport om terrortrusler og utviklingstrekk for 2025 er det en økning i antall mindreårige som deltar i voldshandlinger. Samtidig viser EUs trusselvurdering av alvorlig og organisert kriminalitet fra 2025 at kriminalitet i økende grad forsterkes på nett, blant annet ved bruk av kunstig intelligens.

Kommisjonen fremhever også at kriminalitet mot barn ofte har en grensekryssende dimensjon, og at en mer samordnet politisk respons fra EU vil gjøre det enklere å etablere mer effektive mekanismer for å beskytte barn mot stadig mer sammensatte trusler, både digitalt og i den fysiske verden.

Handlingsplanens formål og ønsket effekt

Kommisjonens handlingsplan tar sikte på å beskytte barn mot kriminalitet ved å:

• styrke koordinering og samarbeid mellom medlemsstatene når det gjelder forebygging og bekjempelse
• prioritere barns rettigheter og barns beste når de kommer i kontakt med rettssystemer i EUs medlemsland
• ivareta barns rettigheter gjennom å sikre et barnefokus på tvers av politikkområder (barnevern, sosial, utdanning, helse, teknologi, politi og rettsvesen)

Handlingsplanen vil følge et omfattende sett av mål innen kriminalitetsforebygging, rettshåndhevelse, støtte til ofre for kriminalitet, og hjelp til barn som begår lovbrudd. I høringsnotatet viser Kommisjonen til at tiltak kan omfatte:

• støtte til forebyggende initiativer som tar tak i faktorer som gjør barn sårbare for å bli ofre eller gjerningspersoner
• styrket gjennomføring og håndheving av eksisterende EU-regelverk og initiativer
• utveksling av beste praksis
• opplæring og kapasitetsbygging
• forbedret koordineringen mellom relevante aktører

Ønsket effekt

Kommisjonen forventer at handlingsplanen skal ha effekt i hele EU, med størst gevinst i medlemsstater der barn er mest utsatt for å bli ofre for eller involvert i kriminalitet. I tillegg er målet at tiltakene skal ha en positiv effekt når det gjelder sikkerhet, samfunn og grunnleggende rettigheter i hele EU.

Veien videre

Kommisjonen planlegger å vedta handlingsplanen fjerde kvartal 2026.

Selv om indre sikkerhet i utgangspunktet ikke er en del av EØS-avtalen, deltar Norge i sentrale deler av EUs justis- og innenrikspolitikk gjennom Schengen- og Dublin-samarbeidet og gjennom avtaler med EU-byråer som Europol og Eurojust. Deler av handlingsplanen kan derfor også ha relevans for Norge.

Ytterligere informasjon

Kommisjonens høringsnotat
EUs strategi for indre sikkerhet (ProtectEU)