EUs karbonjusteringsmekanisme (CBAM) ble vedtatt i 2023 som en del av klimapakken «Klar for 55». Formålet med rettsakten er å unngå karbonlekkasje, det vil si at virksomheter i EU flytter produksjonen til et tredjeland med mindre strenge krav til utslipp, eller importerer varer fra et slikt land med henblikk på å erstatte tilsvarende varer med lavere klimagassavtrykk. I pressemelding 7. mars 2025 uttrykte regjeringen at målet er å innføre CBAM i Norge fra 2027. 

17. desember i fjor la Europakommisjonen frem et forordningsforslag om å opprette et midlertidig avkarboniseringsfond (jf. Europalov og omtale i EU/EØS-nytt 18. desember i 2025). Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. I 2028–2029 vil fondet kunne gi økonomisk støtte til selskaper i visse karbonintensive sektorer som opplever svekket konkurranseevne sammenlignet med tredjeland som følge av EUs kvotehandelssystem (ETS), og som tidligere har fått tildelt gratis kvoter i ETS-systemet for å motvirke karbonlekkasje. Fondet har som mål å gi økonomisk støtte til selskaper i jern-, stål-, aluminium- og gjødselsektorene. Dette er sektorer Kommisjonen vurderer som spesielt sårbare for lekkasje som følge av utfasingen av gratis kvoter. Fondets støtteperiode er begrenset til 2028–2029 ettersom Kommisjonen har til hensikt å presentere en permanent løsning i et kommende forslag til revisjon av kvotehandelsdirektivet. Nærmere informasjon om fondet fremgår i Q and A, og i departementsnotat fra Danmark og Sverige.

I notatet til Folketingets Europaudvalg om forslaget skriver regjeringen at forslaget kan innebære en «række væsentlige uhensigtsmæssigheder.» Forslaget er ikke spesifikt knyttet til eksport, men utgjør kun direkte kompensasjon til bedrifter, uavhengig av deres importaktivitet (som allerede er dekket av CBAM) og eksportaktivitet (som ikke er dekket av CBAM): «Det er centralt for regeringen, at fonden ikke finansieres ved bidrag fra medlemslandene. Regeringen finder endvidere, at forslaget under hensyntagen til omkostningseffektivitet skal styrke EU-virksomheders konkurrencevilkår ift. CO2-prissætning specifikt ifm. eksport til tredjelande uden samtidig at udgøre en indirekte genindførelse af gratiskvoter til virksomheders produktion til EU’s indre marked, som er omfattet af CBAM. Derudover finder regeringen det vigtigt, at danske virksomheder i videst mulige omfang kan få adgang til midler fra fonden, og at de klimarelaterede betingelser for at modtage støtte skærpes, dog under hensyntagen til at minimere de administrative byrder.» Notatet inneholder også en rekke høringsinnspill.

Også Sverige har merknader til forslaget. I det svenske departementsnotatet om saken skriver regjeringen at det er positivt at Kommisjonen foreslår tiltak for å motvirke den gjenværende risikoen for karbonlekkasje. Samtidig pågår det forhandlinger om EUs flerårige økonomiske rammeverk (MFF), og forslaget om å opprette et midlertidig fond og finansieringen av dette er problematisk i forhold til disse forhandlingene: «Regeringen är därför kritisk till den föreslagna finansieringen utanför MFF-taken och den ordinarie årsbudgetprocessen. Regeringen anser att huruvida ett stöd bör införas och hur det bör finansieras är något som bör beslutas inom ramen för förhandlingarna om EU:s långtidsbudget och inte i den aktuella arbetsgruppen, frikopplat från MFF-förhandlingen.»

Det er så vidt vi kan se ikke utarbeidet EØS-notat om rettsakten.

Ytterligere informasjon

Temporary decarbonisation fund (Briefing fra EPRS)
Samlenotat om oprettelse af en midlertidig dekarboniseringsfond
Grund- og nærhedsnotat om oprettelse af den midlertidige dekarboniseringsfond 
Förordning om inrättandet av en tillfällig fond för utfasning av fossila bränslen