«Rådets konklusioner i dag sender et klart budskab: EU bør gå forrest i det globale kapløb om biovidenskab. For at opnå det skal vi handle hurtigt og beslutsomt med en koordineret strategi, der omsætter ord til handling», uttaler utdanning- og forsvarsminister Christina Egelund fra formannskapslandet Danmark i Rådets pressemelding.

Konklusjonene ble vedtatt på rådsmøtet for konkurranseevne (forskning) 30. september, og er Rådets svar på Kommisjonens strategi for livsvitenskapene som ble lagt frem 2. juli i år. Strategien omfatter hele verdikjeden, og skal blant annet fremskynde innovasjon, lette markedsadgang, og øke offentlighetens tillit til nye teknologier. Ifølge Kommisjonen bidrar livsvitenskapsektorene med nesten 1.5 billioner euro til EUs økonomi og sysselsetter rundt 29 millioner arbeidstakere i EU, noe som utgjør 13.6 prosent av den totale sysselsettingen i EU, og 9.4 prosent av EUs BNP (2022).

«Strategien har som overordnet ambition at gøre EU til verdens mest attraktive sted for biovidenskab inden 2030. For at opnå dette er der fokus på at bringe forskning tættere på markedet. Der skal samtidig skabes bedre rammer for investeringer, kommercialisering af forskningsresultater og innovation samt være fokus på at øge tillid fra borgerne og brug af innovation gennem offentlige indkøb og eksternt samarbejde. Strategien har et bredt fokus og favner en række sektorer inden for biovidenskaben, såsom sundhed, fødevarer og bioteknologi», skriver den danske regjeringen i et samlenotat i forkant av rådsmøtet.

I de vedtatte rådskonklusjonene oppmuntrer medlemslandene til støtte gjennom hele verdikjeden, fra grunnforskning og oppskalering til økt forskning på legemidler til avansert terapi (advanced therapy medicinal products (ATMPs)). Medlemslandene ønsker også at EU skal ta en ledende rolle innenfor kliniske forsøk, og understreker at det haster med å håndtere EUs fallende andel og minskede globale innflytelse på dette feltet. Rådet peker også på utfordringer knyttet til bruk av helsedata til forskning og innovasjon, og understreker behovet for at de gjenværende hindringene overvinnes. Samtidig påpekes viktigheten av å utvikle ferdigheter, og rekruttere og beholde talenter, samt betydning av å ha et næringsvennlig regelverk som minsker den administrative byrden og støtter små- og mellomstore bedrifter.

Rådet oppfordrer til en bred tilnærming til bioteknologi, og oppmuntrer til bruk av avanserte teknologier innen livsvitenskapene, som kunstig intelligens og kvantedatabehandling. I EUs konkurranseevnekompass er livsvitenskapene løftet frem som en innovasjonsdriver for bioteknologi, med stort potensial for å fremme konkurransekraft.

Medlemslandene uttaler at de ser frem til det annonserte lovforslaget Biotech Act, og oppfordrer Kommisjonen «to unlock the broad opportunities offered by this key technology». Initiativet Biotech Act ble varslet i kommisjonspresident von der Leyens politiske retningslinjer i juli 2024, men er ikke inkludert i Kommisjonens arbeidsprogram for 2025. Kommisjonen åpnet en høring 4. august, som avsluttes 10. november. Ifølge Euractiv uttalte helsekommissær Olivér Várhelyi 2. oktober at Biotech Act vil bli lagt frem mot slutten av året, men nettstedet skriver at fremleggelsen kan bli utsatt som følge av interne diskusjoner i Kommisjonen: «According to a well-informed source, the initial draft prepared by Várhelyi required adjustments. Commission President Ursula von der Leyen’s team has since stepped in to provide guidance, while Executive Vice-President Stéphane Séjourné is expected to play a more prominent role». Politico skriver 8. oktober at industrien og en koalisjon av europaparlamentarikere ønsker en bredere Biotech Act som går utover farmasøytisk industri og inkluderer andre sektorer. Kommisjonen planlegger å legge frem en strategi for bioøkonomi 12. november.