Kommisjonen ber om innspill til en kommende felles meddelelse (Joint Communication) om EUs arktiske politikk, jf. Have your say og dokumentet «Call for evidence» (må lastes ned). Høringsrunden ble åpnet samtidig, og er åpen frem til 16. mars 2026. Meddelelsen skal etter planen legges frem i 3. kvartal 2026. Det fremgår at Kommisjonen også vil avholde målrettede konsultasjoner med arktiske partnere. Høringen ble publisert 22. desember, og er altså ikke knyttet til den siste tidens uro om Grønland.

Initiativet er en oppfølging av en felles meddelelse fra 2021 som beskriver EUs arktiske politikk: «Et stærkere EU-engagement for et fredeligt, bæredygtigt og fremgangsrigt Arktis». I denne meddelelsen omtales samarbeidet med Norge eksplisitt en rekke ganger, tilknyttet EUs nordlige dimensjon, forskningssamarbeid, NATO, sivil beskyttelse og beredskap, havforvaltning og regional utvikling. Siden 2021 har miljømessig, sikkerhetsmessig, økonomisk, sosial og politisk utvikling endret viktige aspekt ved utfordringene EU står overfor i arktisk sammenheng. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har derfor etterlyst en gjennomgang av EUs arktiske politikk for å sikre at den er egnet for å møte dagens utfordringer. EU ønsker derfor nå å oppdatere sin Arktis-politikk i samsvar med dette. Politikken vil ta opp nye utfordringer uten å gå på akkord med EUs forpliktelse i forhold til klimaendringer og miljø, vitenskap og forskning, samhold og regional utvikling, samt urfolks rettigheter, påpeker Kommisjonen.

EUs nåværende politikk for Arktis fokuserer på tre, fortsatt relevante, områder:

1. Klimaendringer og tilpasning, samt miljøvern (sentrale politikkområder)
2. Bærekraftig og inkluderende utvikling (involvering av lokale urfolkssamfunn avgjørende)
3. Styrket internasjonalt samarbeid (saker håndteres tverrsektorielt og i mange ulike fora)

Hva søkes oppnådd?

EUs tilnærming i Arktis vil oppdateres ved å ta hensyn til (i) Arktis-relevante prioriteringer innenfor EUs bredere politiske mål, (ii) utvikling i forbindelse med klimaendringer, tilbaketrekking av havis, tining av permafrost, tap av biologisk mangfold, økt interesse for arktiske ressurser, handelsruter, sikkerhetstrusler og engasjement fra og med lokalsamfunn og (iii) problemstillinger som ikke ble tatt opp i 2021, herunder geopolitisk og geoøkonomisk utvikling. Det siste punktet skriver seg inn i EUs økte fokus på sikkerhet og geopolitiske forhold. Samtidig er det et område der det i stor grad fortsatt er medlemstatene som har primæransvaret.

Kommisjonen skriver at å tydeliggjøre EUs prioriteringer i Arktis kan styrke regional sikkerhet og øke geopolitisk innflytelse, samtidig som det kan gi et rammeverk for å håndtere nye muligheter tilknyttet bærekraftig infrastruktur, grønn teknologi, forskning, fornybar energi og bærekraftig turisme.

Innspillene som mottas i høringsrunden vil danne utgangspunkt for beslutning om mulige tiltak. Høringen vil bidra til en gjennomgang av de tre prioriteringene (og tilhørende tiltak) i meddelelsen fra 2021, og identifisering av mulige nye områder der EUs arktiske politikk må utvikles.

Kystrederiene har allerede levert innspill til høringsrunden, og anfører har blant annet at «EU Arctic Policy must be developed in close dialogue with actors that have real operational presence in the region. Balancing ambitious environmental goals with operational feasibility, safety and the provision of critical maritime services will be key to a successful and credible Arctic policy.»

Ifølge nyhetsbrevet fra Nord-Norges Europakontor skal meddelelsen etter planen presenteres på EU Arctic Forum og Indigenous Peoples’ Dialogue i Brussel 1.–3. september 2026. 

Europaparlamentet – egeninitiativrapport om Arktis

Europaparlamentet vedtok for øvrig i november i fjor en såkalt egeninitiativrapport (INI) «Recommendation for the Council, the Commission and the HRVP on the EU’s diplomatic strategy and geopolitical cooperation in the Arctic», der man ønsker velkommen utarbeidelse av en robust Arktis-strategi med fokus på sikkerhet og forsvar, naturressurser, energi, vitenskap og geopolitisk samarbeid og som «ensures the Arctic remains governed by the principles of international law, sustainable principles, and peace.» INI-rapporter er et verktøy Europaparlamentet bruker når det ønsker å påvirke Kommisjonen og medlemslandene i en bestemt retning. 

Europaparlamentets utredningstjeneste EPRS har utarbeidet et kort notat om initiativet, og saken ble også omtalt i Energi og Klima i november 2025, som påpeker at «Dokumentet kobler klimaendringer, råvaresikkerhet og energiuavhengighet tett sammen, og peker på Norge som en sentral del av EUs fremtidige strategi.» Norge nevnes i alt 19 ganger i den vedtatte teksten – herunder står det at «The Parliament also highlights the shifting political momentum toward deeper EU integration in the Arctic. The doors of the EU are open for Iceland, Norway and Greenland to join the EU. (…) Norway, as a critical energy and defence partner, should also be engaged on long-term strategic alignment and even accession, should political conditions evolve.»

Rettelse

Vi gjør oppmerksom på at vi skrev at høringen er åpen til 26. mars 2026 i ingressen i artikkelen som ble publisert 12. januar. Korrekt dato er 16. mars 2026, som det for øvrig fremgår i artikkelen. (Korrigert 13.1.2026).