«(…)The security architecture that we relied on can no longer be taken for granted. Europe is ready to step up. We must invest in defence, strengthen our capabilities, and take a proactive approach to security. We are taking decisive action, presenting a roadmap for 'Readiness 2030', with increased defence spending, important investments in European defence industrial capabilities. We must buy more European. Because that means strengthening the European defence technological and industrial base. That means stimulating innovation. And that means creating an EU-wide market for defence equipment.» (Sitat fra Ursula von der Leyen, 19. mars 2025)

Hvitbok om europeisk forsvarsberedskap 2030

Kommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, la frem «White Paper for European Defence – Readiness 2030» den 19. mars. Her adresseres manglende forsvarsberedskap i Europa. Hvitboken identifiserer investeringsbehov og gir en overordnet ramme for tiltak knyttet til å øke felles forsvarssatsning, bygge en sterk forsvarsindustriell base i EU og styrke Ukrainas forsvarsevne. Sentrale element er:

• Urokkelig støtte til Ukraina gjennom økt militær bistand og dypere integrering av forsvarsindustrien
• Å lukke kritiske kapasitetshull
• Å styrke og støtte den europeisk forsvarsindustri gjennom økt innkjøpssamarbeid
• Å utdype det indre markedet, inkludert gjennom en kommende forenkling av forsvarsregelverket
• Forberede EU på worst-case-scenario gjennom militær mobilitet, strategiske lagre og grenseforsvar
• Styrke partnerskap med likesinnede land

Når det gjelder Ukraina er landets fremtid fundamental for Europa. Ukraina bør støttes langs to hovedspor: (i) Gjennom en opptrapping av EUs militære og andre former for bistand og (ii) å knytte Ukraina til ulike EU-initiativer for å utvikle forsvarskapasitet og integrere forsvarsindustrien med EUs.

Å lukke kritiske kapasitetshull krever felles forståelse blant EUs medlemsstater når det gjelder investeringsprioriteringer og langsiktige forpliktelser, et felles styringsrammeverk og EU-finansiering for å mobilisere budsjettressurser. Hvitboken (s. 5-6) redegjør for syv kritiske områder som er identifisert sammen med medlemsstatene, og som er avgjørende for å bygge et robust forsvar i Europa: (i) luft- og missilforsvar, (ii) artillerisystemer, (iii) ammunisjon og missiler, (iv) droner og motdronesystem, (v) militær mobilitet, (vi) KI, kvante,- cyber og elektronisk krigføring og (vii) beskyttelse av kritisk infrastruktur. Manglene skal lukkes gjennom økt samarbeid. Behov for økt samarbeid har både Niinistö- og Draghi-rapportene fremhevet som nødvendige tiltak. Et viktig element i hvitboken er også nødvendigheten av å bygge en sterk europeisk forsvarsindustri. Her redegjør hvitboka for målene om å:

• Aggregere etterspørsel for å øke forsvarsindustriell produksjonskapasitet
• Redusere avhengigheter og sikre forsyningssikkerhet
• Bygge et EU-dekkende marked for forsvarsutstyr, gjennom å forenkle og harmonisere regler
• Fremme innovasjon og ferdigheter

Hvitboken reflekterer EUs ambisjoner om å bli en europeisk forsvarsunion. Gjennomføring av forslagene i hvitboken og i ReArm Europe-planen vil bidra til å nå målet, påpeker Kommisjonen, som også viser til eksisterende EU-program for å fremme forsvarskapasiteten i EU, som Det europeiske forsvarsfondet, ASAP (innlemmet i EØS) og EDIRPA (innlemmet i EØS).

Hvitboken omtaler styrket sikkerhet gjennom partnerskap, og her nevnes Norge særskilt: «Norway is a full partner in EU defence programmes through its contribution to the EU budget. The recently launched Security and Defence Partnership provides a comprehensive and structured political framework for strengthening further dialogue and cooperation.» 28. mai 2024 signerte Norge og EU som kjent en partnerskapsavtale om samarbeid på forsvar- og sikkerhet. Avtalen stadfester samarbeidet som allerede pågår mellom Norge og EU på forsvars- og sikkerhetsområdet. Intensjonen er blant annet å styrke samarbeidet om krisehåndtering, forsvarsindustri, romsamarbeid, kritisk infrastruktur, økonomisk sikkerhet og hybride trusler.

Kommisjonen presiserer i hvitboken at forsvar er og vil være et nasjonalt ansvarsområde. Kommisjonens fokus er å styrke nasjonal forsvarskapasitet og øke interoperabiliteten med NATO. Kommisjonen vil etter hvert legge frem en «Defence Industry Output Plan» som vil gi industrien økt etterspørselsforutsigbarhet og gjøre det mulig å skreddersy støttetiltak bedre. Dokumentet vil skissere industrielle produksjonsmål for å adressere kapasitetshull og identifisere prioriterte områder for industrielle investeringer. Å bygge et genuint indre marked for forsvarsprodukter vil kreve økt samarbeid mellom EUs medlemsstater. Her angir forsvarspakken en strategi for å oppnå dette «encompassing both defence procurement and intra-EU technology transfers».

Videre vei

Hvitboken ble drøftet på Det europeiske råd 20. mars (jf. rådskonklusjonene fra møtet s. 10), og vil også stå på agendaen for møtet 26.-27. juni. En rekke medier melder at møtet 20. mars avslørte store meningsforskjeller mellom EU-land i nord og i syd om hvordan EUs medlemsstater bør styrke sitt forsvar. Blant kritiske røster er Italia og Spania. (Se eventuelt omtale på Europaportalen.se, 20. mars 2025.) Hvitboken og ReArm-Europeplanen/Readiness 2030 ble også debattert 11. mars i Europaparlamentet, jf. «Joint Motion for av resolution on the white paper on the future of European defence». Agence Europe skriver at de største politiske gruppene da i hovedsak ga støtte til planen.  

Kommisjonen vil også snart avholde en strategisk dialog med forsvarsindustrien for å diskutere tiltak, identifisere regulatoriske hindringer og adressere bransjeutfordringer. Et forslag til ny forsvarsomnibusforordning skal presenteres innen juni. Snart vil også Kommisjonen legge frem en beredskapsstrategi, som skal angi en integrert tilnærming til beredskap for konflikter og kriser, og en indre sikkerhetsstrategi. Av øvrige kommende tiltak Hvitboken redegjør for er en «European Armament Technological Roadmap on investment into dual-use advanced technological capabilities» som Kommisjonen skal fremlegge, og en felleserklæring om militær mobilitet. Sistnevnte skal ledsages av lovgivningsforslag.

ReArm Europe Plan/Readiness 2030

Den 4. mars 2025 annonserte kommisjonspresident Ursula von der Leyen sin plan for å mobilisere opp mot 800 milliarder euro til forsvarsinvesteringer. I brevet til EUs ledere forut for toppmøtet 6. mars 2025 skisserte von der Leyen ReArm Europe-planens fem hovedpilarer. Et regjeringsnotat til Folketinget (DK) omtaler forslaget nærmere. De fem hovedpilarene er henholdsvis:

• Et nytt dedikert finansielt instrument for å støtte medlemsstatenes forsvarsinvesteringer
• Fleksibel bruk av finanspolitiske regler i EU
• Omprioriteringer og målretting av EU-budsjettet til forsvarsrelaterte investeringer
• Økte midler fra Den europeiske investeringsbanken for å fremme investeringer
• Akselerere mobilisering av privat kapital

Planen ble diskutert på toppmøtet 6. mars, jf. rådskonklusjoner fra møtet. Europaparlamentets utredningstjeneste gir i en briefing oversikt over resultat fra toppmøtet. Den 19. mars la Kommisjonen frem en meddelse og et forslag til en rådsforordning (jf. omtale nedenfor) som følger opp ReArm Europe-planen/Readiness 2030. Fakta-arket fra Kommisjonen omtaler prinsippene «kjøp mer, bedre, felles og europeisk» som sentrale. Kommisjonen søker å mobilisere 800 mrd. euro gjennom:

• Å fremme bruken av offentlige investeringer på nasjonalt nivå: Kommisjonen inviterer medlemslandene til å aktivere «The National escape clause» i stabilitets- og vekstpakten. Dette vil gi dem rom til å øke forsvarsutgiftene og samtidig forholde seg til EUs finanspolitiske regler. Tiltaket vil være begrenset til en økning i forsvarsutgifter, opptil maksimalt 1,5 % av BNP for hvert år og for en periode på fire år. Kommisjonen anslår at dette tiltaket kan mobiliseres 650 milliarder euro. Tallet er beregnet ut fra en antagelse om at alle EU-medlemsstater gradvis og jevnt øker forsvarsutgiftene sine, og når maksimalt 1,5 % BNP ved slutten av den fire år lange aktiveringsperioden. Hvis medlemsstatene øker forsvarsutgiftene sine raskere, kan det totale beløpet bli større enn 650 milliarder euro. En egen meddelelse «Accommodating increased defence expenditure within the Stability and Growth Pact» som ledsager hvitboken redegjør nærmere for forslaget (se s. 3 for betingelser og prosedyre). Kommisjonen ber medlemslandene om å fremme anmodning om tiltaket innen slutten av april, med sikte på vedtak på rådsmøtet i juli. Tiltaket omtales i Q and A.
• Å etablere et nytt finansieringsinstrument «Security Action for Europe» (SAFE): Kommisjonen foreslår en ny rådsforordning for å gi medlemslandene lån støttet av EU-budsjettet («funded by borrowing»). Rådet oppfordres til å vedta rettsakten raskt. Rettsakten er merket EØS-relevant. Med opptil 150 milliarder euro vil det såkalte SAFE-instrumentet kunne bidra til å gi betydelig økning i nasjonale forsvarsinvesteringer. Midlene vil bli utbetalt til interesserte medlemsland på forespørsel, på grunnlag av nasjonale planer, og vil ta form av konkurransedyktig lån med lang løpetid. SAFE vil gjøre at medlemsstatene umiddelbart kan skalere opp forsvarsinvesteringer gjennom felles anskaffelser. Fellesinnkjøp vil måtte inkludere minst to medlemsstater, der også Ukraina og EFTA EØS-statene vil kunne delta i dette innkjøpssamarbeidet. EØS EFTA-statene og Ukraina vil imidlertid ikke kunne motta lån iht. mekanismen. Kommisjonen påpeker at felles innkjøp vil føre til mer interoperabilitet, mindre fragmentering og ha økonomiske fordeler. I forordningsforslaget omtales EØS EFTA-statene i alt 27 ganger. I hvitboken fremgår det at «These common procurements would cover the priority capabilities and enablers identified by the special European Council of 6 March 2025. The simpler and most urgent of these capabilities, such as ammunition or military mobility, would be subject to eligibility conditions akin to those of the EDIRPA programme. More complex and high-tech systems, like AI or air defence, would be subject to stricter conditions inspired by the legislative discussions on EDIP, in light of the higher requirements for strategic autonomy.» SAFE vil også tillate tiltredende land, kandidatland, potensielle kandidater og land som har signert et sikkerhets- og forsvarspartnerskap med EU å bli med i dette samarbeidet. Her nevnes Norge, USA, UK og Canada særskilt, se fakta-arket (s. 2) for ytteligere detaljer. De kan også fremforhandle spesifikke, gjensidig fordelaktige avtaler om deltakelse fra deres respektive bransjer i slike anskaffelser. I forordningsforslaget fremgår det at SAFE-instrumentet er et midlertidig nødinstrument som sikter mot å fremme felles forsvarsinnkjøp. Kommisjonen oppfordrer til å kjøpe fra virksomheter som har hovedkvarter i EU, EØS EFTA-statene og i Ukraina. For nærmere informasjon om forslaget, se Q and A.
• Bruk av Den europeiske investeringsbanken (EiB) og mobilisering av privat kapital: ReArm Europe Planen/Readiness 2030 er avhengig av at EiB utvider omfanget av sine utlån til forsvars- og sikkerhetsprosjekter. Banken vil doble årlige investering til 2 milliarder euro for å finansiere prosjekter innen romfart, droner, cybersikkerhet, kvanteteknologi, militære anlegg og sivilbeskyttelse. Offentlige investeringer alene vil ikke være tilstrekkelig for å dekke industriens investeringsbehov. Her vil Savings and Investments Union-strategien som ble lagt frem av Kommisjonen 19. mars (se egen omtale) gjøre det lettere å kanalisere privat sparing inn i kritiske sektorer, som forsvar, for de som ønsker å investere.

Kilder

Commission unveils the White Paper for European Defence and the ReArm Europe Plan/Readiness 2030
Remarks by High Representative/Vice-President Kallas and Commissioner Kubilius on the White Paper for European Defence and the ReArm Europe Plan/Readiness 2030
White Paper for the Future of European Defence – Readiness 2030
Communication on Accommodating defence expenditure
Regulation establishing the Security Action for Europe (SAFE)
Questions and answers on the White Paper for European Defence – Readiness 2030
Questions and answers on the ReArm Europe Plan/Readiness 2030
Factsheet on the White Paper for European Defence – Readiness 2030
Factsheet on the ReArm Europe Plan/Readiness 2030

Ytterligere lesning

European capability development planning  – At a Glance (EPRS), mars 2024
EU civilian and defence preparedness – At a Glance (EPRS), november 2024
European defence industry programme (EDIP) – briefing (EPRS), mai 2024
Financing the European defence industry – briefing (EPRS), september 2024
European defence industrial strategy – briefing (EPRS), september 2024
Reinforcing Europe's defence industry – briefing (EPRS), november 2024
White paper on the future of European defence – briefing (EPRS), november 2024
The EU's new bilateral security and defence partnerships – briefing (EPRS), januar 2025
Future of European defence – At a Glance (EPRS), mars 2025
Towards a European Total Defence Union? –  SIEPS-publikasjon av Katarina Engberg Katarina, 2025

Omtaler

Brussels rebrands 'Rearm Europe' plan after backlash from leaders of Italy and Spain | Euronews
Explainer: ReArm Europe – artikkel på Tænketanken Europa (Danmark), 10. mars 2025
EU fra fredsprosjekt til forsvarsunion – artikkel i Altinget.no, 17. mars 2025
Europa vil ha fred. Derfor ruster de for krig. Og Norge er invitert – analyse av J. F. Christensen i Altinget.no, 20. mars 2025
EU med omfattende prosjekt for å ruste opp. Dette kan Norge bli med på – artikkel i Aftenposten, 19. mars 2025
EU vil ha sparepengene dine til forsvar og det grønne skiftet – artikkel i Energi og Klima, 19. mars 2025