Handlingsplanen for synergi mellom sivil industri, forsvarsindustri og romindustri ble lagt fram av Europakommisjonen 22. februar. EUs nye forsvarsfond er sentral i handlingsplanen. «Ved at udnytte Den Europæiske Forsvarsfond optimalt og sikre stærke synergier mellem forsvarsteknologi, rumteknologi og civil teknologi vil der blive skabt disruptive innovationer, og det vil fortsat være muligt for Europa at sætte globale standarder. Det vil også mindske vores afhængighed af kritiske teknologier og styrke det industrielle lederskab, som vi har brug for for at komme på fode igen efter krisen», uttalte EU-kommissæren for det indre marked Thierry Breton. Handlingsplanen ble allerede varslet i EUs industristrategi i mars 2020.

Handlingplanen har tre viktige mål («tre S’er»):

• synergi mellom EU-programmer og-instrumenter for å øke virkningen av investeringene og oppnå bedre resultater.
• spin-off-effekter skal fremme at EU-finansiering av forskning og utvikling skal gi et økonomisk og teknologisk utbytte til EUs borgere.
• spin-in-effekter skal lette bruken av den sivile industriens forskningsresultater og sivilt drevet innovasjon i europeiske forsvarssamarbeid. Her nevnes blant annet kunstig intelligens, robotteknologi og mikroelektronikk.

Kommisjonen skriver i et eget Q&A-dokument at det ikke skal være slik at midler til sivil forskning skal omdirigeres til forsvarsformål. Med dagens geopolitiske situasjon og budsjettbegrensninger, er det fornuftig å sikre en mest mulig effektiv bruk av midlene og unngå duplisering av forskningsprosjekter. Handlingsplanen legger opp til å bedre koordineringen mellom EU-program når arbeidsprogrammene for hvert enkelt av disse skal utarbeides. Utvikling av europeiske standarder framheves: «Considering the highly political and strategic nature of the security, defence and space sectors, setting European standards in these areas is important and should be duly taken into account in EU policy-making».

I handlingsplanen varsles et nytt EU Observatory of Critical Technologies, som skal ligge under Kommisjonen. Observatoriet skal sørge for regelmessig overvåking og analyse av kritiske teknologier. Hvert andre år skal det utarbeides en klassifisert rapport om kritiske teknologier, som blant annet skal identifisere og overvåke strategiske avhengigheter når det gjelder produkter, tjenester, teknologier og aktører, slik at målrettede tiltak kan iverksettes for å styrke EUs teknologiske suverenitet. Et av de viktige satsningsområdene er disruptive teknologier, definert ved høy risiko og høy potensiell innvirkning. Kommisjonen framhever kunstig intelligens (AI) som kanskje den viktigste disruptive teknologien.

Det lanseres tre flaggskip-prosjekter:

• droneteknologi: skal søke synergi i utviklingen av sivile droner og forsvarsdroner, blant annet på områder som overvåking, beredskap og «detect and avoid» teknologier. Det varsles en «Drone Strategy 2.0», som vil presentere en plan for å videreutvikle ubemannede fly som en del av fremtidens bærekraftige og smarte mobilitet.
• rombasert sikker kommunikasjon: skal tilby høyhastighetsforbindelser for alle i Europa basert på kvantekryptering. Kommisjonen viser til at dette skal det styrke Europas strategiske autonomi og motstandskraft «by means of a low earth satellite infrastructure, technological leadership, and geopolitical influence, including in the Arctic and Africa».
• Space Traffic Management (STM): skal utvikle STM-standarder og -regler som er nødvendige for å unngå kollisjoner som kan skyldes spredning av satellitter og romavfall. Det skal også hindre at ikke-EU-standarder blir normen, da denne avhengigheten vil ha en negativ effekt på europeisk innsats for å oppnå teknologisk suverenitet.

I pressemeldingen vises det til at selv om anvendelsesområdet til handlingsplanen er begrenset til EUs programmer, så kan den også utløse en tilsvarende positiv synergieffekt på nasjonalt plan som følge av medlemslandenes medfinansiering av EU-prosjekter. «Det transatlantiske partnerskab og samarbejdet med andre ligesindede lande kan understøtte EU's indsats på dette område».

Norsk deltakelse i EUs forsvarsfond ble vedtatt av Stortinget i desember 2020, og Norge vil delta fra oppstarten i 2021. I et nylig oppdatert EØS-notat om forsvarsfondet skriver regjeringen at «I utarbeidelsen av nasjonale støtteaktiviteter vil det bli viktig å se mulighetene for synergier med nasjonale støtteapparat for andre EU-programmer der Norge deltar, for eksempel Horisont Europa, i tillegg til forsvarssektorens egne virkemidler og ordninger».