Formannskapet i Rådet for Den europeiske union roterer hver sjette måned mellom medlemsstatene. I løpet av halvårsperioden leder formannskapet møter på alle nivåer i Rådet og bidrar til å sikre kontinuitet i EUs arbeid. Det første kypriotiske EU-formannskapet var under finanskrisen i 2012. Denne gangen overtar et av EUs minste medlemsland lederskapet i en periode preget av stor geopolitisk uro.  

Formannskapstrioen Polen, Danmark og Kypros 

Det kypriotiske formannskapet markerer siste del av nåværende formannskapstrio, som utgjør Polen (våren 2025), Danmark (høsten 2025) og Kypros. Trioens program er tilgjengelig her. Trioprogrammet skal sikre at visse tema får kontinuerlig oppmerksomhet gjennom den 18-måneders lange programperioden. På grunnlag av dette programmet utarbeider hvert at de tre medlemslandene sitt eget mer detaljerte program. Trioprogrammet har tre fokusområder: 

• Et sterkt og sikkert Europa(sikkerhet og forsvar, migrasjon og grensebeskyttelse, EU-utvidelse og interne reformer) 
• Et velstående og konkurransedyktig Europa(konkurranseevne, grønn og digital omstilling, innovasjon, miljø og sosiale forhold) 
• Et fritt og demokratisk Europa(EUs verdier som rettssikkerhet og menneskerettigheter) 

Et strategisk autonomt Europa 

Kypros overordnede fokus i sin formannskapsperiode er viktigheten av Unionens autonomi. «European autonomy is layered and multifaceted: from security and defence, to energy and trade, to competitiveness alongside the green transition, to digital innovation with social cohesion. This is Europe’s moment to define and reshape its future through an assertive autonomy trajectory.» Formannskapet vil derfor støtte aktiviteter som fremmer autonomi i alle dens dimensjoner. 

Kypros angir fem hovedpilarer for sitt formannskapsarbeid. Disse omtales nærmere i programmets første del (s. 3-8): 

Autonomi gjennom sikkerhet, forsvar og beredskap 
Europas sikkerhetsarkitektur er de siste årene blitt kraftig utfordret. Russlands angrepskrig i Ukraina, men også en rekke hybride angrep og krenkelser av EUs luftrom, viser behovet for å styrke Unionens forsvarsberedskap. Det kypriotiske formannskapet vil derfor sørge for en rask gjennomføring av Hvitboken om europeisk forsvarsberedskap 2030 (omtalt i EU/EØS-nytt 25. mars 2025). I tillegg vil formannskapet styrke den transatlantiske relasjonen og samarbeidet mellom EU og NATO: «We must ensure that the transatlantic relationship evolves, adjusts and is morphed in an inclusive, reciprocal, transparent and mutually beneficial manner.»  

Formannskapet fokuserer også på maritim sikkerhet, og vil fremme gjennomføringen av EU Maritime Security Strategy (jf. omtale i EU/EØS-nytt 20. mars 2023). Et annet viktig element er økonomisk sikkerhet. Formannskapet vil arbeide med å gjennomføre EU-strategien for økt økonomisk sikkerhet fra 2023 og oppfølgingen av denne, jf. EU/EØS-nytt 10. desember 2025.

Migrasjon vil fortsatt stå på sikkerhetsagendaen i den kommende perioden. Formannskapet vil prioritere gjennomføring av asyl- og migrasjonspakten, inkludert et styrket retursystem, og et bedre samarbeid med tredjeland (jf. omtale i EU/EØS-nytt 18. november 2025).

Andre initiativer som formannskapet vil arbeide med, omhandler oppfølging av EUs demokratipakke fra 2023 (EU Democracy Package) (jf. omtale i EU/EØS-nytt 18. november 2025), diskriminering (jf.  EUs  Anti-racism Strategy 2026-2030) og EUs indre sikkerhetsstrategi «Protect EU-strategy» (Europalov). I tillegg vil formannskapet besørge gjennomføringen av strategien for EUs beredskapsunion (jf. omtale i EU/EØS-nytt 3. april 2025).  

 Autonomi gjennom konkurransekraft
Formannskapet vil sørge for at EU beholder sin innflytelse i en grønn og digital verden ved å oppmuntre til innovasjon, og gjennom forenkling av regler. Det indre markedet skal styrkes gjennom å bidra til et forutsigbart regelverk, og støtte veksten til små bedrifter gjennom å bygge et mer smidig europeisk industrielt økosystem. Høye energipriser er en utfordring for europeisk konkuranseevne, og en viktig prioritering blir å styrke infrastrukturen til EUs energinett og diversifisere leverandørnettverk, jf. blant annet oppfølging av Kommisjonens handlingsplan for rimeligere energipriser og forslaget om en ny pakke for energinett og «Energy Highways Initative»: «Strengthening energy security, diversifying supplier networks and routes, and ensuring affordable and predictable prices are essential for industry, for growth, and for the prosperity of our citizens.» Den europeiske nettpakken er også særskilt nevnt blant sakene som er prioritert for 2026, jf. felleserklæringen om prioriterte lovgivningsaktiviteter for 2026.

Et autonomt Europa, åpen mot verden 
Internasjonalt samarbeid og den regelstyrte verdensordenen er under press. Formannskapet ønsker å gjøre EU til en mer synlig global aktør med gode partnerskap over hele verden, i tillegg til å styrke EUs kapasitet for rask og effektiv krisehåndtering. Det nære samarbeidet med Ukraina vil fortsette, og EUs støtte til et fredelig og uavhengig Ukraina er urokkelig. Formannskapet vil også arbeide videre med EU-utvidelsen «by delivering tangible results on a merit-based process.» Den nye Middelhavspakten gir også et fornyet rammeverk for konkret, resultatorientert samarbeid, påpeker formannskapet.

Et verdifellesskap som omfatter alle
Et autonomt Europa er avhengig av sterk sosial tilhørighet og aktiv deltakelse. «What binds us together are the core values embedded in the Rule of Law, fundamental rights, and democracy», skriver kypriotene. Formannskapet vil styrke kjerneverdier som demokrati, rettssikkerhet og fundamentale rettigheter, samtidig som de vil jobbe for å bekjempe fattigdom og utenforskap. Kypriotene vil bl.a. fremme gjennomføringen av en rekke initiativ som European Affordable Housing Plan (Europalov), Anti-Poverty Strategy og European Child Guarantee, samt fortsette arbeidet med å fremme et tryggere nettmiljø for mindreårige.

Et langtidsbudsjett for en autonom union
EUs inneværende langtidsbudsjett utløper i 2027. Den 16. juli 2025 la Kommisjonen frem sitt forslag til et nytt flerårig finansielt rammeverk («MFF») som beløper seg til nesten 2 billioner euro for perioden 2028-2034 (omtalt i EU/EØS-nytt 25. august 2025). En viktig oppgave for Kypros blir derfor å lede arbeidet med å få de 27 EU-landene til å enes om det neste langtidsbudsjettet. «The EU’s ability to safeguard its interests, reduce critical dependencies, compete and respond swiftly and independently to crises and security risks while also accommodating future enlargements must stand at the heart of the new long-term budget.»

I det 52-siders programmet (må lastes ned) redegjøres det også mer detaljert for rådsmøtenes agenda og hvilke prioriterte saker Rådet skal arbeide med i de ulike rådskonstellasjonene (se s. 10 i innholdsfortegnelsen). Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) har også utarbeidet en briefing over prioriterte saker.

De siste seks månedene har Danmark hatt formannskapet i EU, og perioden var preget av mange krevende saker, særlig innenfor energi, migrasjon, og klima, i tillegg til Russlands angrepskrig mot Ukraina. Danskene har høstet gode skussmål fra de andre medlemslandene for stødig styring og effektive forhandlinger. Ikke minst har de hatt fokus på å lande innledende forhandlinger om neste langtidsbudsjett (for perioden 2028-2034), og de har hatt en viktig oppgave med å få landene til å enes om Kommisjonens forskjellige «omnibus» forenklingssaker.

Ytterligere informasjon 

Via hjemmesiden til formannskapet finner du ytterligere informasjon om formannskapet.
Priority dossiers under the Cyprus EU Council Presidency (briefing fra EPRS)
Speech by President von der Leyen at the Opening Ceremony of the Cypriot Presidency
Speech by President António Costa at the opening ceremony of the Cyprus Presidency