«History has shown that with sufficient ambition and the right tools, the EU is capable of reducing even deep-seated dependencies.» (Fra ReSourceEU)

Kommisjonsmelding: EU-strategi om økonomisk sikkerhet

Kommisjonens EU-strategi for styrket økonomisk sikkerhet er en videreføring av meddelelsen som ble lagt frem i 2023 (jf. omtale i EU/EØS-nytt 29. august 2023 og 30. januar 2024 (oppfølging av strategien)). Fakta-arket redegjør for hvilke utfordringer strategien søker å adressere. Kommisjonen skriver at meldingen gjenspeiler et paradigmeskifte, der EU går fra en reaktiv til en proaktiv holdning. Tiltak vil være målrettede, proporsjonale og fokusere på spesifikke høyrisikosituasjoner. Samtidig vil EU, medlemsstatene og næringslivet i økende grad måtte akseptere kostnadene som følger med økt motstandskraft, påpeker Kommisjonen.

Økonomisk sikkerhet skal fremmes gjennom seks hovedområder, som søker å:

• Redusere strategisk avhengighet (jf. RESourcEU-planen)
• Sikre EU-lederskap på tvers av kritiske teknologier
• Tiltrekke trygge investeringer til EU
• Beskytte sensitiv informasjon og data
• Fremme en sterk europeisk forsvars- og romindustri og andre kritiske industrisektorer
• Beskytte Europas kritiske infrastruktur

Kommisjonen påpeker at eksisterende verktøy skal brukes på en mer «strategisk og en koordinert måte». Dette inkluderer for eksempel «new FDI screening guidelines, taking economic security considerations into account in trade defence investigations, and prioritising funding for projects that work on reducing EU dependencies.» Et annet innsatsområde er forbedret situasjonsforståelse. Kommisjonen vil fremme en felles forståelse av sikkerhetsrisikoer, og hvordan og når man skal iverksette tiltak. Et sentralt element er styrking av samarbeidet med næringslivet. NHO omtaler den nye økonomiske sikkerhetspakken som er lagt frem. Her fremgår det at «(…) at Norge i verste fall kan rammes som en konsekvens av EUs tiltak for å beskytte seg selv mot urettferdig handelspraksis og andre økonomiske pressmidler, selv om vi ikke er målet for slike virkemidler. En tilknyttet utfordring er nye støtte- og insentivordninger som skal styrke og videreutvikle strategiske sektorer i EU. Da blir det særlig viktig at Norge ikke faller utenfor og at norsk næringsliv får tilgang til de samme virkemidlene.»

EU arbeider med å utarbeide nye verktøy for økonomisk sikkerhet. Det første flaggskipforslaget, ResourceEU, som ble lagt frem samtidig med meddelelsen, fokuserer på å takle Europas overavhengighet av tredjelandsleverandører av kritiske råvarer. I dokumentet «The Next Steps» redegjør Kommisjonen nærmere for øvrige initiativ (bruk av eksisterende virkemidler og nye, planlagte tiltak).

Handlingsplanen RESourcEU

Den 3. desember la Kommisjonen frem meddelelsen RESourceEU Action Plan, med undertittel «Accelerating our critical raw materials strategy to adapt to a new reality.» Tilgang til kritiske råvarer er avgjørende for EUs mål om en ren og digital omstilling, slik det er fastsatt i Ren industriplan. Initiativet bygger på forordningen om et rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA), og foreslår en rekke verktøy. Et forordningforslag om endring av CRMA (Europalov) ledsager planen. Forslaget er markert EØS-relevant. Regjeringen arbeider med å innlemme CRMA i EØS-avtalen, og forslaget antas derfor også relevant for Norge.

RESourceEU skal bidra til å utvide EUs produksjon av primære og sekundære kritiske råvarer, og til styrket motstandskraft mot forsyningsforstyrrelser. Planen redegjør også for tiltak for å fremme raskere diversifisering av forsyningskjeder, og støtte til strategiske prosjekter. Selv om RESourceEU skal støtte alle kritiske råvarer, er det umiddelbare fokuset på å styrke verdikjedene for sjeldne jordartsmetaller, permanentmagneter, batteriråvarer og forsvarsrelaterte råvarer, gitt deres strategiske betydning for Europa.

Overordnede mål i RESourceEU er å :

• Beskytte europeisk industri mot geopolitiske sjokk og prissjokk
• Fremme CRM-prosjekter ved å redusere risiko ved investeringer og fremme tillatelser
• Fremme samarbeid med likesinnede land for diversifisering av forsyningskjeder

Beskyttelse av europeisk industri: Tidlig i 2026 vil Kommisjonen opprette et europeisk senter for kritiske råvarer. Senteret skal styre strategiske prosjekter ved hjelp av skreddersydde instrument, og vil fungere som porteføljeforvalter for diversifiserte og robuste forsyningskjeder. «Through its broad mandate (…) the Centre will have the capabilities to ensure Europe's long-term supply of critical raw materials», påpeker Kommisjonen. For å beskytte industrien mot prisvolatilitet vil en plattform («Raw Materials Mechanism») legge til rette for å samle etterspørsel, fremme fellesinnkjøp og sikre fremtidig salg. Når det gjelder tiltak for å beskytte det indre markedet og sikre robusthet i verdikjeden viser Kommisjonen også til IMERA (jf. Q and A og tiltaksplanen omtalt på s. 16).

Et pilotprosjekt  («Stockpiling Pilot») skal være i drift tidlig i 2026. For å styrke Europas resirkuleringskapasitet vil Kommisjonen også (i 2026) innføre restriksjoner på eksport av skrap og avfall fra permanente magneter, samt målrettede tiltak for aluminiumskrap. Lignende tiltak vil bli vurdert for kobber, om nødvendig.  

Kommisjonen vil også begrense deltakelse av kinesiske og kinesisk-kontrollerte enheter i Horisont Europa (arbeidsprogrammet for 2026-2027) og fastsette vilkår for utenlandske direkteinvesteringer.

Fremme kritiske råvareprosjekter og fremskynde tillatelser: Kommisjonen har allerede godkjent 60 strategiske prosjekter under CRMA, inkludert 13 i tredjeland. Kommisjonen vil nå fremme EU-relevante prosjekt ved å mobilisere finansielle midler og fjerne regulatoriske flaskehalser. Kommisjonen anslår av man vil kunne mobilisere opptil 3 milliarder euro i løpet av de neste 12 månedene til støtte for prosjekt som kan gi økt forsyninger på kort sikt. Kommisjonen, Den europeiske investeringsbanken og medlemsstatene er allerede i gang med støtte til to slike prosjekt: Vulcans litiumutvinningsprosjekt og Greenland Resources' Malmbjerg.

Kommisjonen vil styrke finansieringen gjennom blant annet en ny finansieringshub («A new Financing Hub») som skal redusere risiko ved investeringer og koordinere ulike finansieringskilder. Her peker Kommisjonen på InvestEU-garantier, midler via Innovasjonsfondet, Battery Booster Initiative, EDIP, Horisont Europa 2021-2027, Global Gateway (utenfor Europa), nasjonal og regional finansiering, samt mobilisering av privat kapital. «In this perspective, the Savings and Investments Union will play a key role in facilitating EU companies’ access to private funding at each stage of their life cycle», skriver Kommisjonen.  Under Horisont Europa vil Kommisjonen «launch (…) a co-funded European partnership composed of Member States and third countries to co-finance research and innovation projects along the CRM value chain.» (Se Q and A for nærmere detaljer om finansiering).

Raskere tillatelsesregime: Det fremgår også i Q and A at Kommisjonen kommer til å foreslå enklere tillatelser for CRM-prosjekt (og fjerne flaskehalser) for å muliggjøre rask prosjektutrulling, samtidig som EUs miljømessige, sosiale og styringsstandarder opprettholdes. Det forklares nærmere slik: «The Resource EU Action Plan is urging Member States who have not yet done so to establish Single Point(s) of Contact, and make sure these work efficiently(…). (…) In order to improve the regulatory framework, the Commission will table a proposal on environmental permitting acceleration, which will include provisions to accelerate permitting for CRM projects.» (Ytterligere omtale og hovedtiltak fremgår på s. 8-9 i meddelelsen).

For å styrke koblingene mellom EU-strategien for vannrobusthet og CRMA, vil Kommisjonen gi ut en veiledning i 2026 for å støtte en mer harmonisert gjennomføring av EUs regler for miljøtillatelser, inkludert for gruvedrift. «The guidance will clarify how Environmental Quality Standards apply at the level of the whole water body and promote easier, faster compliance.» Kommisjonen vil også innen andre kvartal 2026 revidere vanndirektivet, med særlig vekt på sirkularitet.

Samarbeid med likesinnede land: EU vil styrke samarbeidet med likesinnede partnere for å diversifisere forsyning og fremme samarbeid, basert på eksisterende strategiske partnerskap. Videre vil Kommisjonen innlede forhandlinger med Brasil, og man arbeider med et investeringsrammeverk for integrerte verdikjeder for kritiske råvarer med Ukraina, Vest-Balkan og sørlige naboland. EU støtter også den Canada-ledede G7-alliansen og G7-veikartet, og vil fremme diversifisering gjennom G20-rammeverket for kritiske mineraler.

Rammeverk for forsyning av kritiske råvarer: endringsbestemmelser

Rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA) trådte i kraft 23. mai 2024. Saken har vært på agendaen til Europautvalget en rekke ganger, og regjeringens foreløpige posisjon var klar i juli 2023, jf. omtale i EU/EØS-nytt 27. mai 2024 og departementets EØS-notat. CRMA setter standarder for EUs forsyningssikkerhet frem til 2030, med mål om at minst 10 % av årlig forbruk skal utvinnes i EU, at 40 % skal bearbeides, at 25 % skal resirkuleres, og at ikke mer enn 65 % av slikt materiale skal komme fra ett enkelt land.

I endringsforslaget omtaler Kommisjonen bakgrunnen for forslaget nærmere. Geopolitiseringen av forsyninger blitt forsterket av kinesiske eksportrestriksjoner på kritiske råvarer (som grafitt og sjeldne jordarter) og andre varer (eks. batterier). Parallelt har andre globale aktører trappet opp tiltak for å sikre tilgang til kritiske råvarer for sine industrier gjennom både finansiering og partnerskap. Kommisjonen foreslår derfor «targeted amendments to Regulation (EC) No 2024/1252 (…) in order to streamline, clarify and simplify some of the rules to improve circularity, in order to increase recycling capacity and to strenghten the secondary market for critical raw materials.»

Endringene tar sikte på å skape et varig marked for råvareverdikjeder i unionen, og Kommisjonen foreslår tiltak for økt gjenvinning og gjenbruk. CRMA forslås endret ved å utvide omfanget av produkter som dekkes av merkings- og informasjonspliktene i henhold til forordningen, samt inkludering av pre-forbrukeravfall i forpliktelsen til resirkulert innhold for permanentmagneter av sjeldne jordarter. Endringene vil gi insentiv til resirkulering av materialer som går til spille under produksjonen (eks. skrap, avskjær og defekte produkter). Øvrige hovedtiltak knyttet til resirkulering og innovasjon fremgår på s. 11 i ReSourceEU. På s.14 omtales ReCourceEU tiltak for å øke etterspørselen etter europeiske prosjekter. Her fremgår det blant annet at «The Commission is exploring incentives for diversification in the context of the revision of the Defence Procurement Directive and in the design of the Defence Readiness 2030 Flagship Projects.»

Ytterligere informasjon

Økonomisk sikkerhet: Commission announces strategic approach to strengthen Europe's economic security | Meddelelsen | Fakta-ark | Neste skritt |Europalov

EUs handlingsplan RESourceEU: Commission adopts RESourceEU to secure raw materials, reduce dependencies and boost competitiveness | Meddelelse: RESourceEU Action Plan Accelerating our critical raw materials strategy to adapt to a new reality | Proposal for targeted amendments to the European Critical Raw Materials Act | Q and A on RESourceEU Action Plan | Fakta-ark | Europalov

Omtaler: EU tar grep for å styrke sin økonomiske sikkerhet (NHO) | Så ska EU lösa Kinas råvarugrepp (Europaportalen.se)