En Code of Practice om merking av KI-generert innhold, utarbeidet av seks uavhengige eksperter etter innspill fra over 180 interessenter, ble publisert 10. juni 2026. Formålet med en Code of Practice er at produsenter og idriftsettere (brukere) av KI som signerer den, skal kunne vise til etterlevelse av Code of Practice som dokumentasjon på etterlevelse av KI-forordningens krav. Det er ikke obligatorisk å signere eller etterleve en Code of Practice, men i produsenter og idriftsettere som ikke følger Code of Practice, må selv dokumentere at de overholder KI-forordningens krav.

KI-forordningen artikkel 50 stiller transparenskrav til KI-generert innhold, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert. Denne delen av KI-forordningen trer i kraft 2. august 2026, og Code of Practice skal gjøre det enklere å etterleve disse forpliktelsene. Kommisjonen forklarer i pressemeldingen at KI-forordningen etter 2. august krever «clear labelling in key cases. Deepfakes and AI-generated or AI-manipulated text published on matters of public interest must be clearly labelled. Users must also be informed when they are interacting with an interactive AI system, such as a chatbot. These transparency requirements help people recognise when content has been generated or altered by AI, reducing the risk of deception and manipulation.»

Code of Practice har to hoveddeler: En rettet mot tilbydere/produsenter av KI, og en rettet mot idriftsettere. Delen som er rettet mot tilbydere/produsenter av KI, fokuserer ifølge Kommisjonen på å sikre at «AI-generated or AI-manipulated audio, images, video or text are marked in a machine-readable way and can be detected as artificially generated or manipulated.» Den inneholder fire ulike hovedforpliktelser, nemlig forpliktelse til maskinlesbar merking, forpliktelser knyttet til avdekking av maskinlesbar merking, tiltak for å møte krav til merking og avdekking, og krav til testing, kontroll og etterlevelse. Delen rettet mot idriftsettere forklarer hvordan «deepfakes», og KI-generert eller KI-manipulert tekst utarbeidet for informasjonsformål til et allment publikum, skal merkes. Det gis råd om utforming og plassering av merkingen, interne etterlevelsesprosesser og hvordan det skal sikres åpenhet om «deepfakes» som er del av et verk eller program som er åpenbart kunstnerisk, kreativt, satirisk, el.l., «in a way that does not hamper the display or enjoyment of the work.»

Tilbydere og idriftsettere av KI kan allerede nå signere Code of Practice, men den ligger samtidig til vurdering i Kommisjonen og KI-styret. Såfremt den godtas som egnet, vil tilbydere og idriftsettere kunne vise til den for å dokumentere at de etterlever relevante bestemmelser i KI-forordningen, særlig artikkel 50.

Code of Practice må ses i sammenheng med Kommisjonens utkast til retningslinjer «Draft of the guidelines on the implementation of the transparency obligations for certain AI systems under Article 50 of the AI Act». Utkastet ble publisert 8. mai i år, og var gjenstand for målrettet høring frem til 3. juni. Formålet med retningslinjene er å «clarify the scope of the legal obligations and addressing aspects not covered by the code.»

KI-forordningen er merket EØS-relevant. Fra norsk side har regjeringen signalisert den anser KI-forordningen som EØS-relevant og akseptabel, og i fjor sommer ble et utkast til ny KI-lov, som blant annet skulle inkorporere forordningen i norsk rett, sendt på høring. Veiledningsdokumenter som Code of Practice og Kommisjonens retningslinjer vil derfor også bli relevante for Norge. Til tross for at regjeringens opprinnelige ambisjon var samtidig ikrafttredelse i Norge og EU, synes tidspunktet for innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen fortsatt uklart. Det er dermed lite trolig at disse dokumentene vil få direkte betydning for Norge fra 2. august 2026, som er etterlevelsesdatoen i EU.