I høringsnotatet peker Kommisjonen på flere utfordringer som påvirker forbrukere og virksomheter, og som krever handling på EU-nivå:

• Det er fortsatt hindringer for forbrukere og virksomheter som gjør at man ikke får fullt utnyttet fordelene i det indre marked, som betaling- og leveringsrestriksjoner for grensekryssende netthandel.
• Utvikling av netthandel har medført en økt omsetning av utrygge varer fra tredjeland, og problemer med å sikre overholdelse av reglene for forbrukerbeskyttelse og rettferdig konkurranse.
• Nye teknologier og datadrevne metoder brukes til å underminere forbrukeres valgmuligheter, og det er betydelig usikkerhet knyttet til hvordan eksisterende forbrukerlovgivning bør anvendes i det digitale miljø.
• Forbrukere får ikke valgmuligheter som ivaretar deres egentlige ønsker og vilje til å ta miljøhensyn. Bærekraftige valg er ofte vanskelig å gjøre og ikke lett tilgjengelig, og de kan være kostbare.
• Sårbare forbrukergrupper, som eldre og funksjonshemmede, møter spesielle utfordringer for å få tilgang til viktige produkter og tjenester. Barn er spesielt utsatt på nettet, for uetiske metoder, bedrageri, skadelig innehold, samt risiko knyttet til sikkerhet og psykisk helse.
• Administrative byrder og kompleks regulering kan begrense virksomhetenes evne til å operere effektivt, overholde regelverket og konkurrere på det globale markedet.
• Det er vanskelig å samordne de relevante myndighetene som har ansvar for å håndheve de forskjellige lovene, både på EU-nivå og nasjonalt nivå. Det gjelder blant annet regler for forbrukerbeskyttelse og produktsikkerhet, tollregler, databeskyttelsesregler og lovgivning om digitale tjenester.

Kommissær Michael McGrath (Irland) har fått ansvaret med å legge frem en ny forbrukeragenda. I oppdragsbrevet fra kommisjonspresident Ursula von der Leyen fremheves særlig fokus på hvordan man kan beskytte sårbare forbrukere, samt vurdere behovet for å oppdatere lovgivning og sikre håndheving. Som en del av forbrukeragendaen skal McGrath også legge frem en handlingsplan for forbrukere i det indre marked (Action Plan on consumers in the Single Market), for å sikre at forbrukere ikke opplever urettferdig diskriminering, at de beholder rettigheter når de krysser grenser, og er beskyttet når de kjøper varer eller tjenester.

I oppdragsbrevet omtales også det kommende lovforslaget «Digital Fairness Act». Digital Fairness Act skal håndtere manipulativ og uetisk kommersiell praksis på det digitale området, som vanedannende design og influensermarkedsføring, og lovforslaget vil bygge på funnene i Kommisjonens evaluering av forbrukerregelverket fra oktober 2024. Kommisjonen fant her at det er behov for regler som er bedre tilpasset skadelig praksis og utfordringer som forbrukere møter på nettet. «Regelverksarbeidet harmonerer godt med regjeringens mål om en sterkere stilling for forbrukerne i møtet med digitaliseringen. Barn og unge er særlig utsatte forbrukere på digitale flater, og regjeringen legger vekt på at norske erfaringer og kunnskapsgrunnlag tas med i arbeidet med nytt regelverk», skriver regjeringen i vedlegget til arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker 2025 (sentrale EU- og EØS-saker i forvaltningen). Barne- og familiedepartementet leverte innspill til Kommisjonens evaluering, hvor de særlig trakk frem behovet for å styrke barns digitale forbrukervern.

Høringen avsluttes 11. august. Ifølge vedlegget til Kommisjonens arbeidsprogram skal ny forbrukeragenda og handlingsplanen for forbrukere i det indre marked legges frem i 4. kvartal 2025, mens Digital Fairness Act ventes fremlagt i 2026.