«This report strengthens the EU’s ability to prepare for and respond to natural disasters, health emergencies and other major crises. Our proposals focus on stronger preparedness, prevention, early warning and coordination, including scenario planning and stress testing. They also strengthen healthcare resilience through intensive care unit surge capacity, cross-border medical teams, patient evacuation and medical stockpiling», uttaler co-saksordfører Aurelijus Veryga (ECR, Litauen) i Parlamentets pressemelding.

Parlamentets helsekomite (SANT) og miljøkomite (ENVI) foreslår å øke UCPMs budsjett til 12, 42 milliarder euro, opp fra Kommisjonens forslag på 10 milliarder euro, samt å øremerke midler til sivilbeskyttelse (40 prosent), helsekriser (40 prosent) og en fleksibilitetsreserve (20 prosent). Komiteene ønsker å styrke overvåking og evnen til å forutse hendelser, gjennom å innføre sårbarhetskartlegging og etablere en integrert EU-romtjeneste som skal støtte offentlige varslingssystemer. De ønsker også støtte til fremtidsrettede vurderinger av klimarisiko. Komiteene foreslår et eget rammeverk for å samordne sivilt-militært samarbeid knyttet til krisehåndtering, og ønsker en sterkere rolle for lokale og regionale myndigheter.

SANT og ENVI er enige om å styrke den felles beredskapskapasiteten (rescEU), særlig ved å etablere en flåte for skogbrannslukking fra luften som skal være tilgjengelig fra 2028. Programmet skal også hjelpe EU-landene med å bekjempe alvorlige grensekryssende helsetrusler, som å bygge opp lagre av medisinske mottiltak og utvikle systemer for tidlig varsling og overvåking.

Komiteenes felles posisjon ble vedtatt med 61 mot 9 stemmer og med 9 avholdende. Posisjonen skal stemmes over i plenum på et senere tidspunkt.

Forordningsforslaget som skal styrke EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) ble lagt frem av Europakommisjonen i fjor sommer, som en del av rammeverket for nytt langtidsbudsjett (MFF) for 2028-2034. Kommisjonen ønsker blant annet at deler av EUs arbeid med helseberedskap, som i dag ligger under EUs helseprogram, skal flyttes inn UCPM. Det foreslås også endringer i selve mekanismen, blant annet ved å styrke den felles kapasiteten for katastrofe- og krisehåndtering, etablering av krisekoordineringssenter og å styrke det sivilt-militære samarbeidet. Forslaget erstatter dagens regelverk for UCPM, hvor Norge deltar som fullverdig medlem. I dag er en del rettsakter om helseberedskap tatt inn i EØS-avtalen, mens Norge fortsatt er i forhandlinger med EU om deltakelse i de delene av den såkalte Helseunionen som faller utenfor EØS-samarbeidet.

EØS EFTA-landene kommenterte kommisjonsforslaget 2. juni 2026, hvor de uttrykte støtte til en mer omfattende tilnærming til sivil beskyttelse og helseberedskap, inkludert en tettere koordinering mellom sivil og militær innsats. Samtidig understreket de betydningen av at EØS EFTA-landene opprettholder sin fulle deltakelse i programmet.