Europakommisjonen publiserte 17. september sitt forslag til en ny «EU KIDS Act», som ifølge Kommisjonens pressemelding skal «restrict social media platforms’ access to children in the EU». «KIDS Act» er en forkortelse for «EU Keeping Internet Digital Spaces Accountable and Trustworthy». I pressemeldingen forklarer Kommisjonen at forslaget «prohibits social media platforms from accessing children under the age of 13 and sets an EU-wide minimum age for minors to open an account of their own at the age of 15, thereby ensuring a gradual approach. The KIDS Act also reverses the burden of proof. Now, service providers will have to show that their services are age-appropriate and safe by design».

Forslaget inneholder følgende hovedgrep:

• Forslaget omfatter typiske sosiale medier, men også videodelingsplattformer, appstores, onlinespill, KI-venner («AI companions») og generelle samtaleroboter. Det er gjort en del unntak for tjenester som hovedsakelig har et utdanningsformål, bl.a. ikke-kommersielle leksikontjenester, og visse andre tjenester og databaser for undervisnings- og forskningsformål.

• Aldersgrenser:
  • Brukere må være fylt 15 år for å kunne opprette egne konti på sosiale nettverkstjenester og videodelingstjenester.
  • Foreldre/verger kan opprette konti for ungdom i alderen 13 – 15 år med en del begrensninger, blant annet strengere krav til innebygd sikkerhet, tidsbegrensninger og foreldrekontroll på kontakter.
  • Tilbydere av videodelingsplattformer som er spesifikt utformet for barn kan tillate at foreldre eller verger gir et barn under 13 begrenset tilgang gjennom vergens egen konto, forutsatt at en del sikkerhetstiltak er på plass.

• Særlige krav til innebygd sikkerhet for sosiale medier, videodelingstjenester, onlinespill, KI-venner og samtaleroboter som tilbys brukere under 18 år. Det stilles blant annet krav om begrensninger på avhengighetsskapende egenskaper og anbefalinger, tiltak for å unngå ubegrenset scrolling, pushvarsler o.l.. KI-venner og samtaleroboter, geolokasjon, kamera og mikrofon må som utgangspunkt være avslått.

• Krav til alderskontroll: Forslaget oppstiller ikke bare aldersgrenser, men stiller også krav om alderskontroll ved opprettelse av konto. Alderskontroll skal skje gjennom løsninger som «provide a high level of accuracy, reliability, security, robustness, non-intrusiveness, privacy and data protection, and non-discrimination.» For å kontrollere at 13- og 15-årsgrensen er overholdt, kreves aldersverifikasjon, dvs. metoder som slår fast «with a high degree of certainty, whether the recipient or user of a system of the service has attained a specific age or age threshold, on the basis of information derived from identification documents or other reliable, verified sources of identification». Forslaget viser her til EUs eget alderskontrollsystem, EU Age Verification Scheme. I andre sammenhenger kan det brukes andre former for alderskontroll, dvs. metoder som gir mindre grad av sikkerhet, men egenerklæring er ikke nok.

• Snudd bevisbyrde: Kommisjonen understreker at forslaget «reverses the ‘burden of proof', making the providers of very large online platforms responsible for proving that their services are ‘safe by design'.» Dette innebærer blant annet utarbeidelse og innlevering av etterlevelsesrapporter.

Kommisjonen viser til at forslaget bygger på «the report and recommendations of the Co-Chairs of the Special Panel on Child Safety Online, Dr Maria Melchior and Prof. Dr. Jorg M Fegert. President von der Leyen convened the Special Panel to provide expert input on the EU's framework for child safety online», omtalt i EU/EØS-nytt 7. august 2026. Kommisjonen viser også til undersøkelser som viser til at 92 % av europeiske borgere anser «the need to further strengthen children and young people's protection online as a top policy priority.» Forslaget synes derimot ikke å ha vært gjenstand for åpen innhenting av innspill (Call for evidence) som vanligvis går forut for større lovforslag. I begrunnelsen for forslaget viser Kommisjonen også til høringer og konsultasjoner gjennomført i tilknytning til andre rettsakter, som AMT-direktivet om audiovisuelle medietjenester og den varslede Digital Fairness Act.

Forslaget kommer i kjølvannet av et omfattende politiske press for å begrense skadevirkningene av sosiale medier for barn og unge. Mange land, blant annet flere EU-land, behandler for tiden nasjonale lovforslag om aldersgrenser på sosiale medier. I begrunnelsen for lovforslaget viser Kommisjonen til behovet for en felles tilnærming i hele EØS: «Across the European Union, Member States are discussing or proposing national legislation to enhance the safety of minors online. Italy, France, Norway, Greece, Austria, Poland and Belgium notified in 2025 and 2026 their draft legislation limiting access to certain digital services for minors under a certain age. Norway also notified its legislation in May 2026. In almost all other Member States, consultations are ongoing, drafts are discussed in national parliaments or have been announced by governments. Proposed national draft legislations differ in terms of scope, age limits and types of restrictions imposed, risking fragmenting the single market, reducing legal certainty and increasing compliance costs while providing an uneven level of protection for minors across the European Union.» Ifølge nettavisen Politico vil disse forslagene «effectively be scrapped by the Commission’s EU-wide proposal» . Avisen påpeker imidlertid også at det ikke vil være enkelt å komme i land med forhandlingene om regelverket, da det er svært ulike syn blant EUs medlemsland. Noen, særlig Frankrike, Danmark, Hellas, Østerrike og Spania, har vært sterke pådrivere for aldersgrenser, mens andre, særlig Estland, har motsatt seg slike tiltak og i stedet tatt til orde for bedre håndheving av eksisterende regelverk.

Reaksjonene på forslaget fra ulike interessegrupper har vært blandet. Enkelte organisasjoner mener forslaget ikke går langt nok: For eksempel har Eurochild overfor Euronews gitt uttrykk for at forslaget i for stor grad stoler på foreldrenes kontroll og at reglene ikke er strenge nok for KI-venner. Personvernorganisasjonen EDRi stiller seg derimot kritisk til forslaget, og peker blant annet på at aldersgrenser gir en falsk trygghet, da mye av skadevirkningene er høyst relevante også for voksne. Videre vil aldersgrenser innebære at alle – også voksne – må legitimere seg, og det vil være særlig problematisk for allerede marginaliserte grupper som ikke uten videre har tilgang til elektroniske ID-løsninger. EDRi har også uttalt seg kritisk til de tekniske løsningene som er valgt i Kommisjonens aldersverifikasjonsapp, som også har fått kritikk fra andre for å være lett å hacke og i for stor grad avhengig av Googles løsninger.

Sammen med forslaget til forordning har Kommisjonen publisert en meddelelse («Communication accompanying the KIDS Act - An EU approach to online child safety», et arbeids dokument («Staff Working Document (SWD) - Analysis of Impacts accompanying the proposal for EU kids Act»), et faktaark og et spørsmål og svar-ark. Selve forslaget er på vanlig måte lagt ut på offentlig høring («Have your say») med frist for innspill 3. desember 2026. Det skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet.