Kommisjonen ber om innspill til rammeprogrammet Horisont Europa (2028-2034) om «Partnerships to be implemented as joint undertakings». Norge deltar i inneværende programperiode i Horisont Europa (2021-2027), og høringen antas derfor relevante også for Norge tilknyttet fremtidig innretning på europeiske partnerskap.

Horisont Europa 2028-2034: Europeiske partnerskap og «Joint Undertakings»

Europeiske partnerskap er nødvendige for å takle utfordringer av grensekryssende art som er for store til at medlemslandene og industrien kan håndtere dem på egenhånd. Hovedformålet er å samle økonomiske ressursene for å nå ambisiøse, langsiktige mål som ingen enkelt aktør kan oppnå alene.

En fjerdedel av alle midlene i Horisont Europa går til partnerskap. Partnerskapene er store konsortier med mange aktører innenfor ulike fagområder, sektorer og bransjer. Det finnes tre partnerskapstyper i Horisont Europa: (i) samfinansierte, (ii) avtalebaserte og (iii) institusjonelle. Sistnevnte er forankret i EU-traktatens artikkel 185 eller 187, og etableres som egne juridiske enheter gjennom vedtak i Rådet og Parlamentet. Partnerskapene har egne sekretariater som driver aktivitetene. De organiserer også egne utlysninger som vil være tilgjengelige i EUs søknadsportal. Kilder: Forskningsrådet | Kommisjonens hjemmeside om partnerskap under Horisont Europa.

Initiativet som Kommisjonen nå ber om innspill til, omhandler etablering av fellesforetak («Joint Undertakings») i samsvar med artikkel 187 i TEUF, og en ny basisrettsak («Single Basic Act» (SBA)). I høringsnotatet (må lastes ned) fremgår det nærmere informasjon om bakgrunn, hvilke utfordringer som adresseres, politiske tiltak og mål.

Initiativet utarbeides i sammenheng med EUs neste flerårige finansielle rammeverket (2028-2034), forslaget til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa (2028–2034) og forslaget til et europeisk konkurranseevnefond. Forslaget til Horisont Europa (2028-2034) inneholder en bestemmelse om en ny basisrettsakt (Single Basic Act) for å gi neste generasjon av fellesforetak et rettslig grunnlag og sikre samstemte mål, harmoniserte prosedyrer og tverrsektorielle synergier.

I forslaget til nytt rammeprogram (2028-2034) står det at «The European Partnerships, including in the form of Joint Undertakings, as an essential tool to deliver on industrial involvement and investment in collaborative research and innovation, should contribute to the specific policy objectives of the policy windows of the European Competitiveness Fund, and be supported through it, where necessary, to complete these objectives.» En nærmere beskrivelse av europeiske partnerskap angis på s. 28 i kommisjonsforlaget.

I Kommisjonens høringsdokument fremgår det at «The policy established for the next MFF (…) is to move to one comprehensive SBA covering all JUs and to introduce harmonised rules, as far as possible, thereby streamlining governance, avoiding fragmentation across policy areas and maintaining the flexibility to accommodate sectorspecific needs.»

Kommisjonen viser i sitt høringsdokument til at Horisont Europas (2028-2034) forsknings- og innovasjonsinvesteringer bør være komplementære og knyttet til konkurranseevnefondet, og dekke hele investeringsreisen fra forskning til kommersialisering. Tilpasningen innebærer at fellesforetak også bør bidra til de spesifikke målene under det foreslåtte konkurranseevnefondet og Horisont Europa, det vil si «clean transition and industrial decarbonisation; resilience and security (including defence industry and space); digital leadership; and health, biotech, agriculture and the bioeconomy.» Kommisjonen presiserer også at «The SBA itself will only set up future JUs, while the Article 185 TFEU initiatives will be set up via a separate legal act (one or several).»

Kommisjonen viser til EUs beslutning om å bruke artikkel 187 i TEUF til europeiske partnerskap som fellesforetak. Endrede geopolitiske forhold og nye strategiske prioriteringer krever økt effektivitet, og Kommisjonen søker derfor å adressere forhold som at:

• Partnerskapene ikke nødvendigvis er i tråd med EUs gjeldende, strategiske visjon
• Privat medfinansiering ikke er tilstrekkelig til å skape signifikant effekt
• Kunnskapsoverføring- og formidling er lav blant institusjonaliserte partnerskap, mellom disse partnerskapene og andre offentlig finansierte FoU-initiativer

Målet med initiativet er å opprette fellesforetak som bidrar til å øke EUs konkurranseevne og motstandskraft innen strategiske teknologier og industrisektorer, og støtte «reisen» fra innovasjon til investering, fra grunnforskning til industrialisering. Her vil Kommisjonen nå følgende mål:

• utnytte fellesforetakenes budsjett til å skaffe private investeringer i forskning og innovasjon
• gjøre fellesforetakene mer tilgjengelige og åpne, spesielt for «start-ups and scale-ups»
• øke kritiske masse, vitenskapelig og teknologisk kapasitet for å målrette innsatsen mot EUs strategiske prioriteringer
• sikre synergier og samarbeid mellom ulike fellesforetak

Kommisjonen skisserer følgende politiske alternativer for å oppnå målene som nevnt over:
Basisscenario: Her vil tilnærmingen som brukes i nåværende Horisont Europa fortsette uten nye tiltak, dvs. at et fellesforetak vil bli opprettet for hvert tematisk område som er identifisert som egnet.

En utvidelse av basisscenarioet: Dette forutsetter økning i økonomisk støtte fra konkurranseevnefondet og medlemsstatene, i tråd med forslaget til langtidsbudsjett for 2028–2034.

Ulike andre alternativ foreslås som adresserer:

• arkitekturen til fellesforetak: effektivisering av eksisterende fellesforetak per tematiske område (avvikling, sammenslåing, konsolidering) basert på synergi, stordriftsfordeler, felles utfordringer og mulig overlapp
• styrking av koblinger med det foreslåtte konkurranseevnefondet
• styring av fellesforetak (m.v.)

Kommisjonen skriver at inivitativet også er forventet «to streamline the future JU landscape and improve the JU instrument as such, which should increase the EU’s competitiveness and innovation capacity in strategic technologies and sectors. Streamlining the JU portfolio along the Horizon Europe/ECF architecture could potentially improve overall programme flexibility and synergies, and support a seamless investment journey.»

Høringen retter seg mot relevante interessenter fra nasjonale og regionale forvaltninger, akademia, forskningsinstitusjoner, teknologisentre, representanter for bransjeforeninger, SMBer, representanter for forsknings- og teknologiinfrastrukturer, NGOer og andre interessenter.

Høringen er åpen til 14. juli 2026.

Kommisjonen sikter mot å legge frem en rådsforordning i fjerde kvartal 2026. 

Ytterligere informasjon på Have your say

Horizon Europe – European Partnerships to be implemented as joint undertakings