Kjære alle sammen,

Norges konge, Hans Majestet Kong Harald V, gikk bort i dag. 

Med det har en kaptein forlatt oss. Det norske folk står sammen i sorgen over tapet av en konge som stod ved roret i 35 år.

Stortinget har mottatt dødsbudskapet med stor sorg.

Kong Harald den femte ble født inn i en ansvarsfull gjerning. Fødselen, den 21. februar 1937, var en historisk begivenhet. 

Han var den første prins født i Norge på 567 år, etter at folket valgte hans farfar, Haakon den 7, til konge i 1905.

Kong Harald overtok tronen etter sin far, Olav V, i 1991 og var en bærer av trygghet og kontinuitet. 

Som sin far og farfar før ham, var kong Harald folkets konge i et samfunn forankret i grunnlov og folkestyre, og en forvalter av våre grunnleggende verdier. 

Folkets vilje var kong Haralds vilje.

Valgspråket talte for hans gjerning: Alt for Norge.

***

Kong Harald var også en modig og fornyende monark. 

I pakt med tiden moderniserte han kongerollen, og brakte monarkiet og kongehuset videre i en tid med store endringer.   

Sammen med Dronning Sonja åpnet han dørene inn til Slottet for publikum, og han åpnet portene for Norge ut mot verden. 

Kong Harald ble på en dypt personlig måte berørt av monarkiets utfordringer i et moderne samfunn. Han måtte kjempe lenge for å få gifte seg med den han elsket.

Da kronprins Haakon skulle velge sin livspartner, hadde kong Harald og dronning Sonja banet vei. 

Kjærligheten mellom to mennesker er størst. Også for de kongelige.

***

Kong Harald var lett å like. Det kan de mange tusen han møtte over hele landet bekrefte. 

Kong Haralds smittende latter og sans for humor fikk plass i det ellers alvorlige ansvaret han bar.  

Han lot sin personlighet fylle kongerollen, ikke rollen fylle personligheten.

Kong Haralds fremste kvalitet som monark lå kanskje i den oppriktige varmen og interessen han viste i møte med mennesker. 

Han verdsatte hver og en, og skapte mellommenneskelige møter av stor betydning for dem han traff. 

Landet rundt er det mange mennesker som kan fortelle hvordan møter og samtaler med kongen ble minner for livet, og for enkelte ble det også et avgjørende vendepunkt. 

Kong Haralds besøk til steder som ble rammet av flom eller andre ulykker, lindret smerten i en vanskelig tid. 

Kong Haralds varme medmenneskelighet berørte mange i inn- og utland: særlig når han brukte sin talerstol til å fremheve at nordmenn er et mangfoldig folk, og at i Norge er det rom for å være den man er. 

***

Kong Haralds kjærlighet til folket berørte hele nasjonen.

Under landesorgen etter terroren 22. juli 2011 satte han ord på den ubeskrivelige smerten det er å miste noen:

«Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere.» 

Med tårer i øynene viste han sin egen sorg.

Slik han var med oss i lykkelige stunder, delte kong Harald også våre vanskelige følelser. 

Som konge og som medmenneske.

Slik var kong Harald alt for Norge.

***

Til tross for sin høye alder og en krevende tid for kongefamilien var kong Harald en aktiv konge helt til siste slutt av livet. 

Han viste at plikt og omsorg kan gå hånd i hånd, og utførte sitt embete med den samme roen, varmen og verdigheten som har preget hans kongsgjerning. 

Samtidig var han åpen om det som var krevende og understreket betydningen av å stå sammen og å støtte hverandre i vanskelige tider. 

***

Kong Harald var ikke bare Norges konge. Han var også ektemann, far, bestefar og bror. 

Våre tanker går nå til dronning Sonja, kong Haakon og resten av familien. 

Vi deler deres sorg, og minnes kong Harald med dyp respekt og takknemlighet.

***

Samtidig som vi minnes tapet av kong Harald, går våre tanker mot fremtiden. 

Vi hilser Norges nye konge, Hans Majestet Kong Haakon VIII, når han nå skal gjøre kongegjerningen til sin.

Vi vil møte kong Haakon med tillit i visshet om at han vil føre sin fars gjerning videre. For folket og fedrelandet.

Vi lyser fred over kong Harald Vs minne.