Regjeringa varslar i revidert nasjonalbudsjett for 2024 eit fall i bedriftsinvesteringar på fastlandet på 2,6 pst. i år, og eit endå større fall neste år (3,4 pst.). Samtidig veks det offentlege konsumet og investeringane på sokkelen i olje og gass. Kva trur statsråden er årsakene til dette, meiner han det er ei berekraftig utvikling for Noreg på lang sikt, og i tilfelle ikkje, kva grep trur statsråden er mest effektive for å få framtidstrua og investeringsevna tilbake på sporet i bedriftene på fastlandet?

Spørsmålet mitt går til finansministeren. Al-Nakba, katastrofen: I dag for 76 år sidan, i 1948, starta tvangsfordrivinga av hundretusenvis av palestinarar frå heimane deira. Dei og etterkomarane deira er framleis flyktningar. I dag, i 2024, skjer på nytt ei massiv tvangsfordriving av og drap på sivile palestinarar i Gaza og på Vestbreidda. Noreg har ei plikt etter folkeretten til å gjera det me kan for å hindra og ikkje bidra til alvorlege folkerettsbrot. Både folkemordkonvensjonen og Genèvekonvensjonane har ei sånn handlingsplikt. Israels okkupasjon av palestinske område, krigsforbrytingar og mogleg folkemord utfordrar òg det norske medansvaret. Noreg bidreg til desse folkerettsbrota. Norske pengar er gjennom oljefondet kvar dag på arbeid for selskap som er djupt involverte i omfattande og alvorlege brot på dei siviliserande internasjonale rettsreglane me alle er avhengige av. Oljefondet investerer for det fyrste i våpenselskap som leverer våpen til Israels folkerettsstridige krig mot Gaza. FN-domstolen har opna sak mot Israel etter folkemordkonvensjonen, noko som òg forpliktar tredjeland som Noreg til å sørga for at ein ikkje bidreg til folkemord. Oljefondet investerer òg i selskap som opererer i dei ulovlege israelske busettingane på palestinsk område, noko som er i strid med folkeretten og krigsforbrytingar etter den fjerde Gènevekonvensjonen. Vil regjeringa gjera nødvendige tiltak for at Noreg gjer plikta vår etter folkeretten og ikkje er medskuldig i brot på folkemordkonvensjonen og Gènevekonvensjonane?

Hjemme hos meg pleier vi å si at hvis man gjør noe tre ganger, blir det en tradisjon. Og finansministeren er på god vei til å skape en helt ny budsjettradisjon i Norge. I stedet for et revidert budsjett legger finansministeren frem et reparert budsjett midtveis i året. Reparasjoner er som kjent dyre. I fjor måtte finansministeren avlyse statsbudsjettet i februar, fordi han bommet på anslaget på prisveksten. Det ga en ekstraregning på 35 mrd. kr. I år øker utgiftene med til sammen 25 mrd. kr. Noe av dette er økt satsing på Ukraina og Forsvaret – det er vi enige om, så la meg også komme finansministeren i forkjøpet med at dette er helt nødvendig å gjøre, og jeg forstår at man må fylle på penger til dette nå, selv om man også selvfølgelig kunne ha prioritert mer til dette allerede i statsbudsjettet, slik vi gjorde. Regjeringen har også foreslått milliarder til flere andre ting. Blant annet vil regjeringen kjøpe privat kapasitet for å ta ned sykehuskøene, og de vil satse mer på politiet. Dette ville ikke regjeringen prioritere i statsbudsjettet i høst da Høyre foreslo mer midler til nettopp dette. Da var det viktigere med flere politikontor enn politifolk, og det var viktigere med ideologisk kamp mot private i helsetjenesten enn å få ned køene. Problemene vi ser nå, har regjeringen klart å skape helt selv. Regjeringen har tidligere brukt mye tid på å reversere vår politikk, og nå har regjeringen startet med å reversere sin egen politikk og sine egne budsjetter. Det er uforutsigbart, regjeringen klarer ikke å holde kontroll med kostnadene. Nye, permanente kostnader blir bare lagt på toppen av alt annet. Jeg er glad for at regjeringen svinger mot høyre, men jeg synes det er dumt at det skjer etter en kraftig venstredreining, som vi nå ser har kostet oss mye. Spørsmålet er: Var ikke finansministeren klar over disse utfordringene allerede i fjor? Så han ikke behovet for å bekjempe gjengene, ansette flere politifolk og få ned køene i sykehusene og styrke Forsvaret allerede i fjor?

I desember 2023 ble Tolletatens viktighet diskutert i Stortingets spørretime. Statsråden og undertegnede var enige om etatens viktighet for den norske samfunnssikkerheten: Bemanningssituasjonen for Tolletaten er kritisk og fraværet av bevilgninger resulterer i manglende grensekontroll. Det kan virke som at regjeringen ikke følger opp ordene om Tolletatens viktigheten med handlinger. Kan statsråden utdype når vi kan forvente en reell ressursmessig satsing på Tolletaten, som er en kritisk etat for å trygge grensene og ivareta vår samfunnssikkerhet?

Tolletaten står i en kritisk ressurssituasjon. Tolldirektøren skriver i sin situasjonsanalyse at kontroll må prioriteres ned, om ikke etaten styrkes. En nedskalering vil bety færre tollsteder og færre ansatte, samt lavere ambisjoner for beskyttelse av samfunnet. Bare de kriminelle vinner på dette. Vi ser at Norge er et transittland, der kriminelle gjenger utnytter vår svakhet. Haugesund er ett av tollstedene som er truet. Vil statsråden garantere at ingen tollsteder legges ned, ved å sikre mer ressurser til Tolletaten?

Om hvilken rolle statsråden mener at Finanstilsynet har for å sikre likebehandling av aksjonærer i emisjoner og restruktureringer av selskaper

Om hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger

Om finansministeren kan avklare meir presist kva ein meiner med at arbeidsgjevaravgifta skal fjernast før stortingsvalet i 2025.

Om hvordan finansministeren og regjeringen skal sikre bedre konkurranse i bankmarkedet

Om finansministeren kunne informere Stortinget om hvilke tiltak han mener er aktuelle for å kompensere for redusert kjøpekraft og bidra til at det blir bedre for de fleste i 2024

Om finansministeren vil ta sin del av ansvaret for at det ligger an til at vi ikke får bygd ut nok kraft

Om hva som er statsrådens begrunnelse for å stramme inn lovverket og lukke det forsinkede eierskapsregisteret

Om finansministeren og regjeringen er enig i at vi må gjøre mer for å bekjempe ulikhet gjennom å omfordele skattesystemet og bygge ut velferden

Om hvorfor folk flest i Norge nå skal tro på finansministerens budskap om økonomisk forbedring i 2024

Om finansministeren er enig i at det i hovedsak er forhold utenfor regjeringens kontroll som nå gjør at det går bedre i norsk økonomi

Om hvordan statsråden vil styrke Tolletatens posisjon og anseelse som en viktig del av beredskapen sett i en forebyggende sammenheng

Om statsråden vil ta initiativ til å trekke oljefondet ut av selskaper som støtter opp under og tjener på de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk område

Om oljefondet i dag eier selskaper som er involvert i den ulovlige israelske okkupasjonen av palestinske områder, og om statsråden i så fall vil ta initiativ til at oljefondet ekskluderer selskapene fra fondet

Om regjeringen vurderer og ta initiativ til at SPU ikke skal være investert i selskaper som bidrar til folkerettsstridig okkupasjon

Om kva tid havbruksnæringa kan vente å få ei avklaring på prisrådet og alle spørsmål knytt til det