2.1 Samandrag

Målene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Siden høsten 2005 har mer enn 200 000 flere personer kommet i inntektsgivende arbeid. Nærmere 50 000 personer er kommet ut av ledighetskøen, og husholdningenes inntekter har vokst raskt. Høye oljepriser har bidratt til store overføringer til Statens pensjonsfond. Sammen med en bruk av oljepenger i tråd med prinsippene for en generasjonsmessig rettferdig forvaltning av petroleumsressursene har dette bidratt til å styrke statens framtidige finanser. Samtidig er fellesskapsløsningene bygget ut, og aktivitet og sysselsetting i kommuneforvaltningen betydelig styrket.

Den gunstige utviklingen må ses i sammenheng med at perioden 2003-2007 nå avtegner seg som den sterkeste vekstperioden siden 1960-tallet. Veksten i fastlandsøkonomien anslås til 6 pst. i 2007 og til 3 1/4 pst. i 2008. Selv om vekstanslaget for 2008 er justert opp med 1/2 prosentpoeng etter at Nasjonalbudsjettet for 2008 ble lagt fram, tyder utviklingen gjennom det siste halve året på at veksttakten er på vei ned. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien er imidlertid høy, og i mange sektorer er det fortsatt vanskelig å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft. Lønnsveksten er på vei opp, og tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester har bidratt til å bringe den underliggende prisstigningen nær inflasjonsmålet for pengepolitikken på 2,5 pst.

I en situasjon med press i økonomien er det viktig at den økonomiske politikken bidrar til at kostnadsutviklingen holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid. I tråd med de signalene Norges Bank ga våren 2005 er styringsrenten økt gradvis. Den uventet sterke oppgangen i norsk økonomi har imidlertid bidratt til at styringsrenten er blitt økt noe mer enn opprinnelig anslått. Samtidig har bruken av oljeinntekter økt klart langsommere gjennom de tre siste årene enn i perioden 2001-2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen av disse inntektene i norsk økonomi bør være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur.

Regjeringen legger stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi. Samtidig må det legges vekt på å unngå innstramminger innenfor sentrale tjenesteområder. I lys av disse to hensynene foreslår Regjeringen en revisjon av 2008-budsjettet der det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres med knapt 3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd. kroner. Medregnet forslag som tidligere er fremmet for Stortinget er utgiftene økt med 6,3 mrd. kroner, herunder en bevilgning til helseforetakene på 3,5 mrd. kroner for å dekke en uforutsett sterk vekst i deres pensjonspremier. Som følge av at anslaget for forventet fondsavkastning for 2008 også er redusert med om lag 3 mrd. kroner, ligger det strukturelle underskuddet for 2008 om lag 7 mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter, det samme som anslått i Nasjonalbudsjettet for 2008.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknadene i Innst. S. nr. 270 (2007-2008) og Innst. O. nr. 70 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for nye oppståtte forhold i regjeringen Stoltenberg IIs vedtatte budsjett for 2008. Disse medlemmer må akseptere at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med budsjettet for 2009, som skal behandles høsten 2008, komme tilbake til våre helhetlige forslag og løsninger.

Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2008 der disse medlemmer hadde en annen profil enn Regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning på norsk innenlands økonomi. Disse medlemmer viser til at denne budsjettprofilen ble lagt inn i Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG, der utslaget viste lavere inflasjon, noe som indikerte at Norges Bank kunne sette ned renten med 0,3 prosentpoeng.

Disse medlemmer viser til at det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge, og at det derfor er avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må føre en langt mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk. Disse medlemmer mener dette fokus er tilnærmet fraværende i Regjeringens fremlegg til revidert statsbudsjett. Målene som Regjeringen trekker opp for den økonomiske politikken, setter i liten grad fokus på verdiskaping.

Grunnlaget for norsk verdiskaping er den produksjonen som skjer i private bedrifter. Disse medlemmer vil hevde at tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger, senke avgifter, legge om skattesystemet og redusere skattetrykket, samt øke investeringer i forskning, samferdsel og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode. Etter disse medlemmers oppfatning er det også behov for stabile, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil også legge forholdene bedre til rette for lønnsom privat næringsdrift. Privat næringsvirksomhet er hemmet av en rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskaping, omstillinger og effektiv drift. Lov- og forskriftsjungelen må ryddes opp i, slik at hverdagen for bedrifter og entreprenører kan bli enklere.

Norske myndigheter har altfor lenge vegret seg med hensyn til å definere og utnytte landets komparative fortrinn, med andre ord hvor vi som nasjon har bedre forutsetninger for å lykkes enn våre konkurrentland.

Etter disse medlemmers oppfatning er handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy. Handlingsregelen representerer tvert imot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse mht. Norges økonomiske og finansielle utvikling. Det er langt viktigere å holde fokus på vekstevnen i BNP og tiltak som kan bidra til større effektivitet og produktivitet over tid. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen velger å forholde seg passiv til disse forholdene. Så lenge dette vedvarer, er det disse medlemmers oppfatning at man ikke er i stand til å bruke finanspolitikken til verken å fremme vekst eller verdiskaping, hvilket er helt grunnleggende for norsk økonomi.

Disse medlemmer understreker behovet for større strukturelle reformer som vil bidra til å effektivisere og rasjonalisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte.

Disse medlemmer har sett seg lei på den unyanserte finanspolitiske debatten som oppstår som en konsekvens av at økte utgifter på ett område skal dekkes inn krone for krone på et annet område, uavhengig av hvordan kronen brukes og hvordan den både isolert og samlet sett påvirker utviklingen i norsk økonomi. Budsjettbalansen, den såkalte stramheten i budsjettet og ikke minst handlingsregelen, har for det politiske flertallet nå blitt viktigere enn de reelle utfordringer og problemer som eksisterer i flere deler av samfunnet.

Etter disse medlemmers oppfatning evner ikke den politiske debatten å skille mellom hva pengene brukes til over statsbudsjettet. Disse medlemmer understreker at en krone ikke er lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. En krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien med ledig kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del av økonomien med sprengt kapasitet. Videre har en krone brukt i utlandet ikke samme effekt som en krone brukt i Norge. Det er umulig å forstå hvordan man i et av verdens rikeste land har omfattende problemer både i helsevesen, eldreomsorg, skolevesen, manglende ressurser til politi og forsvar samt manglende ressurser til veiinvesteringer.

Disse medlemmer vil understreke at mange av problemene i norsk økonomi er myndighetsskapte, noe som tilsier at større systemendringer er påkrevd.

Offentlig sektor har over tid vokst seg stor og ineffektiv. Et omfattende byråkrati fører til rigide systemer, og store mengder lover og forskrifter setter i mange sammenhenger sterke begrensninger på en naturlig utvikling. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har større fokus på å effektivisere offentlig sektor. Det er nødvendig med en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen for vårt fremtidige næringsliv ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med.

Disse medlemmer erkjenner samtidig at dette er en budsjettrevisjon, og ikke en omkamp om større politiske prioriteringer. I motsatt fall vil dette føre til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer at politikken ligger fast i hvert fall ett år av gangen. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme forslag på de områder vi finner det høyst påkrevd.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin fraksjonsmerknad under pkt. 11 nedenfor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin fraksjonsmerknad i kapittel 11.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at revidert budsjett først og fremst er en mulighet for Regjeringen til å korrigere kursen i forhold til det vedtatte statsbudsjettet når det gjelder situasjonen i – og utsiktene for – norsk økonomi. Dernest er det en mulighet til å foreta nødvendige politiske prioriteringer på områder der dette er nødvendig. Dette medlem mener at Regjeringen verken har gjort det ene eller det andre. Forslaget til revidert budsjett er nærmest blottet for politiske prioriteringer, samtidig bidrar det ikke nok til å dempe presset i økonomien og få de gode tidene til å vare. Der hvor statsminister Jens Stoltenberg lovet at "stem på de rødgrønne partiene, så slipper man spill, spetakkel, omkamper og alt det tøvet der" bærer forslaget til revidert budsjett preg av nettopp dette. Det er tydelig at de interne stridighetene har vært så store at ingen skal få noe. Det eneste med politisk substans er nettopp omkamper hvor egne tidligere vedtak om kutt i UH-sektoren og beskatning av småkraftverk reverseres. Det er betegnende for situasjonen at to av regjeringspartiene sender ut panegyriske pressemeldinger om at Regjeringen nå har snudd, der hvor de for et halvt år siden var av en annen oppfatning. I tillegg kommer den smule opprør som har vært meldt gjennom mediene, hvor stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet advarer mot Regjeringens forslag til en svært moderat økning av drivstoffavgiftene som en forskuttering av et av punktene i klimaforliket.

Selv om man skulle tro at Regjeringen har sett varsellampene og farene for en rød-grønn rentegalopp, burde det vært brukt noe mindre penger fra pensjonsfondet enn det Regjeringen legger opp til, det burde vært iverksatt flere tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft, og det burde vært stimulanser til sparing heller enn forbruk. Dette medlem har med forundring lagt merke til finansministerens nye retorikk om "et unormalt lavt rentenivå" dersom renta skulle være lavere enn i dag. Dette medlem vil vise til at det har vært 14 renteøkninger siden den rød-grønne regjering tiltrådte, og at renta på ingen måte kan betegnes som unormalt lav, sammenlignet med andre lands tilsvarende. Dette medlem ser i motsetning til finansministeren ikke det som noe problem dersom renta reduseres i tiden som kommer.

Dette medlem viser til at det er få ting som er mer usosialt og som skaper større forskjeller mellom fattig og rik som en høy rente, og at det først og fremst er Regjeringens ansvar å føre en politikk som sikrer en lavest mulig rente og dermed minst mulig press på kronekursen.

Dette medlems hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling innenfor økonomisk ansvarlige rammer. Dette medlem understreker imidlertid at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det som om Regjeringen helt har glemt. Det faktum at en satsing på norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomiske politikken, er fortsatt helt fraværende i Regjeringens analyser av den økonomiske politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av næringslivet og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag – spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende.

Dette medlem viser til at landet fortsatt nyter godt av den forrige regjeringens bevisste økonomiske politikk. Skatteinntektene har økt i dramatisk grad de siste årene, takket være en målbevisst satsing på å skape flere arbeidsplasser og økt entreprenørskap i perioden 2001–2005. Nå får vi dessverre urovekkende signaler fra SSB som viser at det har blitt langt færre gründere de siste årene. 6,5 pst. av den voksne befolkningen mellom 18 og 64 år var involvert i gründervirksomhet i fjor. Andelen er den laveste siden 2000.

For dette medlem er det viktig å legge vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen, satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk og en aktiv miljøpolitikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig adferd gjensidig er avhengig av hverandre og blir et konkurransefortrinn for Norge.

Innenfor en økonomisk ramme som er om lag 500 mill. kroner strammere enn det Regjeringen legger opp til, og dermed minsker press på rente og kronekurs noe, har dette medlem funnet rom for omprioriteringer på om lag 2,1 mrd. kroner. Dette medlem prioriterer først og fremst en sterkere satsing på skole, utdanning og forskning, en rekke tiltak for en bedre klima- og miljøpolitikk, og en framtidsrettet næringspolitikk hvor bl.a. Regjeringens eget løfte om å gi gründere og selvstendig næringsdrivende bedre sosiale rettigheter, blir oppfylt. På alle disse områdene har Regjeringen etter dette medlems syn sviktet. Dette medlem foreslår også en rekke forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse, bl.a. tilrettelegging for en borgerlønnsreform, økt bostøtte og økt satsing på rusomsorg.

Dette medlem foreslår også en omlegging av skatter og avgifter i en mer miljøvennlig retning innenfor en størrelsesorden på om lag 400 mill. kroner, og varsler samtidig at dette medlem vil legge opp til en betydelig omlegging fra rød til grønn skatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Dette medlem viser videre til dette medlems hovedmerknad under pkt. 11 nedenfor samt til Venstres omprioriteringer i statsbudsjettet for 2008 slik det framgår i Innst. S. nr. 270 (2007-2008) og Innst. O. nr. 70 (2007-2008).