3.1 Samandrag

Reviderte nasjonalregnskapstall viser at aktiviteten i fastlandsøkonomien vokste med nærmere 5 pst. pr. år fra 2004 til 2007. Dette er nær dobbelt så høyt som det historiske gjennomsnittet og langt bedre enn utviklingen i USA, Japan og euroområdet. Veksten i eksporten av tradisjonelle varer har økt gjennom konjunkturoppgangen, og investeringene i fastlandsøkonomien er kommet opp på et høyt nivå. Kapasitetsutnyttelsen er høy og ordrereservene store både i industrien og i bygg og anlegg, men tilgangen på nye ordre viser nå tegn til utflating.

Den kraftige oppgangen i norsk økonomi gjennom de siste årene har vært understøttet av høy vekst i verdensøkonomien, blant annet som følge av tettere økonomisk samkvem mellom gamle industriland på den ene siden og Kina og andre framvoksende økonomier på den annen. Et økende underskudd i USAs handel med varer og tjenester med andre land har også bidratt til å holde den internasjonale etterspørselen oppe. Deler av den innenlandske etterspørselen i USA har imidlertid ikke vært godt fundert, et trekk som ble svært tydelig ved sammenbruddet i markedet for såkalte subprime boliglån. Problemene i denne delen av det amerikanske finansmarkedet kom til syne i fjor sommer og spredte seg raskt til andre markedssegmenter og andre land. Børskursene falt verden over, mange finansinstitusjoner har strammet inn på sine lånevilkår, og risiko prises høyere enn før. Boligprisene har gått markert ned, særlig i USA, men også i flere land i Europa. Vekstutsiktene for amerikansk økonomi er blitt klart svekket.

Som svar på de finansielle problemene og svakere økonomisk vekst, har den amerikanske sentralbanken satt styringsrentene kraftig ned og i noen grad fått følge av andre sentralbanker. Til tross for rentenedsettelsene og en betydelig svekkelse av den amerikanske dollaren regner IMF nå med at veksten i USA vil komme ned i rundt 1/2 pst. både i år og neste år. For Norges viktigste handelspartnere sett under ett anslås BNP-veksten til 2 pst. i år, nesten 1 prosentpoeng lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2008. Også neste år ligger det an til relativt lav vekst hos våre handelspartnere.

Selv om den økonomiske veksten har avtatt i mange land, er inflasjonen på vei opp. Dette skyldes blant annet høy prisvekst på energi- og matvarer. Økte matpriser rammer i særlig grad de fattige i byene i utviklingsland og øker usikkerheten om utviklingen framover. I tillegg kan prisutviklingen på råvarer mer allment ha bidratt til at forventningene til framtidig inflasjon har økt i enkelte land, noe som begrenser sentralbankenes handlingsrom. Enkelte har pekt på faren for stagflasjon, dvs. et sammenfall av økonomisk stagnasjon og høy inflasjon, slik flere land opplevde i annen halvdel av 1970-tallet og inn på 1980-tallet.

Oppgangen i energi- og råvareprisene gjennom de siste årene må ses i sammenheng med at etterspørselen har økt raskere enn produksjonskapasiteten. I tillegg til matvarer har dette særlig vært tydelig i oljemarkedet, og prisen på råolje steg fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til nærmere 425 kroner pr. fat i fjor sommer. Oljeprisen er nå oppe i over 600 kroner pr. fat. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 500 kroner pr. fat for inneværende år, og deretter en gradvis nedgang mot et nivå på 370 2008-kroner pr. fat i 2012.

De historisk sett høye oljeprisene har gitt god lønnsomhet i oljenæringen, og justert for prisstigningen lå oljeinvesteringene i fjor nærmere 70 pst. høyere enn bunnpunktet i forrige lavkonjunktur. For inneværende år ventes en ytterligere oppgang på 10 pst., men en del av denne etterspørselsimpulsen retter seg mot utenlandske leverandører. Relativt svak utvikling i etterspørselen fra Norges handelspartnere trekker i retning av klart lavere vekst i den tradisjonelle vareeksporten i år enn i fjor. Samtidig ser det ut til at renteoppgangen nå bremser veksten i husholdningenes kjøp av varer og tjenester, og det ligger an til klart svakere oppgang i privat forbruk i år enn i fjor. Husholdningenes sparing vil trolig øke fra 2007 til 2008, etter flere år med nedgang. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge nå å vokse med 3 1/4 pst. i 2008. Dette er om lag 1/2 prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2008, men samtidig nesten 3 prosentpoeng lavere enn veksten i fjor.

2008 ligger an til å bli det femte året på rad med årsvekstrater i BNP for Fastlands-Norge godt over trendvekst, selv om veksten synes å avta gjennom året. En slik utvikling ser også ut til å gjøre seg gjeldende i arbeidsmarkedet. Som følge av sterk vekst gjennom fjoråret og inn i inneværende år, anslås det likevel en vekst i sysselsettingen på 60 personer på årsbasis i 2008. Med en om lag tilsvarende oppgang i arbeidsstyrken ligger det an til at nedgangen i ledigheten vil stoppe opp. I denne meldingen anslås det en ledighet tilsvarende 2,4 pst. av arbeidsstyrken i 2008, som er på linje med nivået i 1. kvartal i år.

God lønnsomhet og tilstrammingen i arbeidsmarkedet gjennom de siste årene har bidratt til at årslønnsveksten gradvis har tatt seg opp, fra 3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006 og 5,4 pst. i 2007. Årslønnsveksten i 2008 anslås nå til om lag 5 1/2 pst., 1/2 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2008. Anslaget er basert på de resultatene som foreligger så langt i årets lønnsoppgjør. Det forutsetter en lønnsglidning gjennom året noe under resultatet for fjoråret, og at grupper som ikke er omfattet av de ferdigforhandlede oppgjørene, holder seg innenfor om lag samme ramme. Lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere anslås til 3 1/2 pst. i 2008.

Produktiviteten har økt relativt kraftig i Norge de siste ti årene, og den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til at prisene på våre tradisjonelle eksportprodukter har steget med nærmere 30 pst. i samme periode. Samtidig er lønnskostnadene høye i Norge sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Lønnsomheten i næringslivet kan derfor raskt komme under press, dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg ytterligere. Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at en slik utvikling kan få svært negative følger for produksjon og sysselsetting.

Sammen med nedgang i prisene på mange importerte konsumvarer har den høye produktivitetsveksten – særlig i tjenesteytende næringer – bidratt til å holde prisstigningen nede gjennom mesteparten av den inneværende høykonjunkturen. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer økte konsumprisene (KPI-JAE) med om lag 0,8 pst. pr. år i perioden 2003–2006. I 2007 bidro tiltakende lønnsvekst til å trekke den underliggende prisveksten opp i 1,4 pst. Veksten i KPI-JAE har økt ytterligere inn i inneværende år, og på årsbasis ventes det en vekst på 2,4 pst. fra 2007 til 2008. Oppgang i energiprisene ventes å bidra til at konsumprisene i alt vil øke med 3,2 pst. i år.

På bakgrunn av den sterke veksten i norsk økonomi har Norges Bank økt rentenivået med til sammen 3,75 prosentpoeng gjennom de siste tre årene, til 5,5 pst. I Pengepolitisk rapport 1/2008 signaliserte Norges Bank at styringsrenten kan nå et nivå på 5 1/2–5 3/4 pst. i 4. kvartal i år, for deretter å avta til rundt 5 pst. i 4. kvartal neste år. Rentebanen er basert på at prisstigningen og norsk økonomi i tiden framover utvikler seg i tråd med Norges Banks forventninger.

I denne meldingen er det lagt til grunn at rentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene fra begynnelsen av mai. Det ligger dermed an til at differensen mellom norske og utenlandske pengemarkedsrenter, som nå er rundt 1 3/4 prosentpoeng, vil øke ytterligere i inneværende år, for deretter å avta utover i 2009. I tråd med dette er det lagt til grunn at kronen styrker seg noe fra 2007 til 2008, og deretter svekker seg litt i 2009. Rentenivået i pengemarkedet ligger nå om lag 1 prosentpoeng over styringsrenten. Det høye påslaget må ses i sammenheng med at uroen i internasjonale finansmarkeder har økt bankenes innlånskostnader.

3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 2.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kapittel 11.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kapittel 11.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under pkt. 2.2 og kapittel 11.