I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet for 2008 anslått til 76,8 mrd.
kroner og økningen i bruken av oljeinntekter fra 2007 til
2008 til 5,4 mrd. 2008-kroner. Målt som andel av verdiskapingen
i fastlandsøkonomien tilsvarte dette en økning
på 0,3 prosentpoeng. Det ble anslått at forslaget
til budsjett for 2008 ville gi en stimulans til økt innenlandsk
etterspørsel i samme størrelsesorden. Anslagene
for bruken av oljeinntekter i 2008 ble ikke endret ved salderingen
av budsjettet for 2008.
Statsregnskapet for 2007, som ble lagt fram
i slutten av april, viser både høyere inntekter
og lavere utgifter i 2007 enn anslått i Nasjonalbudsjettet
for 2008 i fjor høst. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet for 2007 er redusert med rundt 10,7 mrd. kroner siden
Nasjonalbudsjettet for 2008, til 57,8 mrd. kroner. De nye tallene
for 2007 innebærer at underskuddet ligger om lag 13,5 mrd.
kroner under forventet fondsavkastning for 2007, mens bruken av
oljeinntekter i årene før 2006 lå over
4-prosentbanen. Omregnet til 2008-kroner kan underskuddet i 2007
anslås til 60,6 mrd. kroner.
Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland
utgjorde om lag 2 018 mrd. kroner ved utgangen av 2007.
Dette er om lag 75 mrd. kroner mindre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
for 2008. Forventet fondsavkastning for 2008, anslått til
4 pst. av fondskapitalen ved utgangen av 2007, er dermed 80,7 mrd.
kroner, 3,1 mrd. kroner mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet
for 2008.
Sammen med informasjon om utviklingen i inneværende år
tilsier regnskapstallene for 2007 at anslagene for skatter og avgifter
mv. fra Fastlands-Norge i 2008 økes med 5,9 mrd. kroner
fra nivået i saldert budsjett. Det er da korrigert for det
beregnede bidraget fra konjunkturutviklingen. I tillegg er anslagene
for øvrige inntekter justert opp med om lag 3,8 mrd. kroner.
Norsk økonomi har nå vokst
sterkt siden sommeren 2003. Sysselsettingen er rekordhøy,
og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 20 år. Det
stramme arbeidsmarkedet kan føre til at lønnsveksten
kommer opp på et nivå som ikke er bærekraftig
over tid. Samtidig er prisstigningen på vei opp og styringsrenten
er økt. For å redusere faren for at økonomien
utvikler seg mindre balansert framover, foreslår Regjeringen endringer
i budsjettet som reduserer det strukturelle underskuddet med knapt
3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd.
kroner. Bruken av oljeinntekter i 2008 vil dermed være
om lag 7 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond – Utland.
Revisjonen av 2008-budsjettet innebærer
at bruken av oljepenger kommer ned på et nivå tilsvarende
3,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland.
En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur
er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken,
og må også ses i sammenheng med at det strukturelle
underskuddet lå klart over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen
tidlig i dette tiåret. Til tross for reduksjonen i det
strukturelle underskuddet framstår budsjettet for 2008 som
mer ekspansivt nå enn da det ble lagt fram i fjor høst.
Dette må ses i sammenheng med den betydelige reduksjonen
i underskuddet i 2007 fra anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2008
til tallene i statsregnskapet for 2007. Et liknende bilde avtegnet
seg ved revisjonen av 2007-budsjettet i mai i fjor.
Regjeringens forslag gir følgende hovedtall
for budsjettet:
Det strukturelle,
oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,9 mrd. kroner,
fra 76,8 mrd. kroner til 73,9 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter
i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kroner lavere enn
forventet fondsavkastning på 80,7 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
utgjør 4,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Siden
anslaget for underskuddet i 2007 er betydelig redusert, tilsvarer
dette en økning på 0,7 prosentpoeng fra året
før.
En reell økning i statsbudsjettets
underliggende utgifter på 3 1/4 pst.
regnet fra regnskap for 2007. Dette er om lag 1 prosentpoeng mer
enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2008. Oppjusteringen av
utgiftsveksten skyldes både økte utgifter i budsjettet
for 2008 og at utgiftene i 2007 ble lavere enn anslått.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
i 2008 anslås til 13 mrd. kroner. Underskuddet dekkes ved
en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.
Statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten anslås til knapt 356 mrd. kroner
i 2008.
Netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland,
der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
til 343 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen
i Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 424 mrd.
kroner.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved
utgangen av 2008 anslås til 2 427 mrd. kroner,
hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør 2 316
mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede
opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til
om lag 4 551 mrd. kroner ved utgangen av 2008.
Budsjettforslaget innebærer en
reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2007 til 2008 på knapt
3,7 mrd. kroner, eller om lag 1,4 pst., regnet fra regnskapet for
2007. For 2007 anslås nå veksten i kommunenes
samlede inntekter til 3,2 mrd. 2007-kroner, tilsvarende 1,3 pst.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i St.prp.
nr. 59 (2007–2008).
Komiteen tek omtalen
til orientering og viser til dei respektive merknadene i Innst.
S. nr. 270 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den kostnadsmessige
konkurranseevnen svekker seg med hele 5,5 pst. fra 2007 til 2008.
En vesentlig årsak til dette er den sterke lønnsveksten.
Sammenliknet med utlandet har aldri timelønnskostnadene
i Norge vært høyere enn i dag. Differansen til
våre handelspartnere i EU øker. I kombinasjon
med en sterkere krone kan dette ramme norske industriarbeidsplasser
og gi Norge en smalere næringsstruktur. Så langt
har den internasjonale høykonjunkturen, som har bidratt
til høye priser på norske eksportprodukter, allikevel
sikret god lønnsomhet. Dette vil imidlertid endre seg dersom
veksten internasjonalt avtar.
Disse medlemmer mener at utfordringen
knytter seg til å få de gode tidene til å vare
lenger. Dersom det ikke iverksettes nødvendige strukturtiltak
som bl.a. kan øke tilbudet av arbeidskraft, vil renteøkningene
og kostnadspresset gi negative effekter både for husholdningene
og for konkurranseutsatt sektor.
Mye tyder på at kampen om arbeidskraften
vil øke ytterligere fremover. Bedriftene vil konkurrere
seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse
mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften
kan føre til økt lønnsvekst i årene
som kommer, som igjen vil kunne gi økende rente og sterkere
kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere
konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre
inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme
kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene hardt. Disse
medlemmer mener at det vil bli vanskeligere for sykehjemmene,
barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i
kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle
og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og
for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke
tilbudet av kompetent arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at til tross for at disse medlemmer gjennom flere år
har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige
petroleumsformue, har disse medlemmer også,
gjennom sine alternative statsbudsjetter, tilført Statens
pensjonsfond enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning
er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker
sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne
konvertere finanskapital til realkapital. Disse medlemmer mener
også det vil være fornuftig å i større
grad legge til rette for at norske forvaltermiljøer kan ta
del i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland, og
viser til tidligere forslag fremmet av Fremskrittspartiet, samt
forslag om dette fra Fremskrittspartiet i Stortingets behandling
av St.meld. nr. 24 (2006–2007).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte
tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger.
Regjeringens forslag som presenteres som økt satsing har
det fellestrekk at de økte påplusningene stort
sett er utgifter man uansett må dekke inn.
Etter disse medlemmers syn må det
en langt sterkere satsing til på en rekke områder
for at man skal påstå at man prioriterer økte
påplusninger og investeringer.
Disse medlemmer er svært
bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer
at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte
ekstrabevilgning for å dekke deler av økte pensjonskostnader
for foretakene vil ikke bedre situasjonen for pasientene i inneværende år.
Regjeringens politikk vil, slik disse medlemmer ser
det, forsterke den negative trenden hva ventetider og økte ventelister gjelder. Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:83 (2007–2008),
der Fremskrittspartiet foreslår en tilleggsbevilgning til
de regionale helseforetakene for inneværende år,
slik at pasientbehandlingen kan økes og foretakenes økonomi
bedres.
Disse medlemmer registrerer videre
at den urettferdige skjevfordelingen mellom de ulike helseregionene
ikke er hensyntatt i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett
for inneværende år.
Disse medlemmer støtter
forslag om økte budsjettmidler til politiet, men savner
en betydelig større innsats for å bedre situasjonen. Regjeringens økte
bevilgninger vil kun i liten grad forbedre politiets situasjon.
På veisektoren medfører Regjeringens
manglende vilje til å øke bevilgningene
til at man ikke kan hente inn vedlikeholdsetterslepet, samt at prisstigningen
innenfor sektoren som man ikke får kompensert vil medføre
at flere vedtatte prosjekter trolig må utsettes. Disse
medlemmer savner konkrete forslag om å få fortgang
i utbyggingen av nye prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at kombinasjonen av stor mangel på arbeidskraft
både i industrien og offentlig sektor, ekspansive budsjetter
og stans i moderniseringen av offentlig sektor, nå slår
ut i svekket konkurranseevne for konkurranseutsatte bedrifter, økende
kostnadspress og inflasjon.
Siden regjeringsskiftet i 2005 har styringsrenten økt
14 ganger, og den ligger nå vesentlig høyere enn
euro-renten. Finans- og strukturpolitikken har betydning for utviklingen
i norsk økonomi. Disse medlemmer mener at
regjeringen Stoltenberg IIs manglende evne til å iverksette
tiltak som kan øke arbeidstilbudet i kombinasjon med Regjeringens
ekspansive budsjettpolitikk, har vært en medvirkende årsak
til den kraftige renteoppgangen i Norge.
Disse medlemmer viser til at
oppdaterte tall i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 underbygger at
finans- og strukturpolitikken bidrar til å øke kostnadspresset
og presset på renten. Fra NB 2008 til RNB 2008:
Målet på budsjettets
ekspansivitet er økt fra 0,3 til 0,7 prosentpoeng.
Den underliggende utgiftsveksten er oppjustert fra
2,2 pst. til 3,25 pst., og er nå høyere enn antatt vekst
i BNP FL.
Årslønnsveksten er oppjustert
fra 5 pst. til 5,5 pst., og SSB legger 6 pst. til grunn. Resultatene fra
offentlig sektor kan indikere at den blir enda høyere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 fremmet
en helhetlig strategi for mer arbeidskraft. Denne strategien omfattet
tiltak for å få flere fra trygd til arbeid, tiltak
som gjør det mer lønnsomt å arbeide,
en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft,
og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre
arbeidskraft.
1. Lavere skatt på vanlige
lønnsinntekter. 2 500 kroner i økt minstefradrag
vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide – for
eksempel ved å gå fra deltid til heltid.
2. Et ekstra jobbfradrag for eldre arbeidstakere som
velger å arbeide fremfor å gå av med
AFP-pensjon. For alle mellom 62 og 67 år senker Høyre
skatten med 6 000 kroner dersom de arbeider fremfor å pensjonere
seg.
3. Litt mindre gunstig å gå av
med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes
fra 3 til 5,4 pst.
4. Fjerne avkortingen i pensjon for alle
fra 67 til 70 år som velger å arbeide. Det betyr
at de får beholde alderspensjonen ved siden av arbeidsinntekt.
5. Seniortiltak for realfaglærere
og i politiet.
1. Innføre
en tax-credit-ordning som skal sikre at det alltid lønner
seg å være i heldags jobb fremfor å være
trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid
føre til nedgang i levestandard. I en periode bør
en som går fra trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget.
Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter
vi incentivene for arbeid øke.
2. Tiltak for å redusere sykefraværet.
Innføre en kontroll av sykemeldte etter 6 mnd som foretas av
andre enn fastlegen, for eksempel en trygdelege eller spesialist
for å vurdere om vedkommende kan komme tilbake i arbeid
i egen eller en annen virksomhet.
3. Støtte til tiltak på arbeidplassen
for å unngå langtids sykemelding og uføretrygding.
4. Green-card-ordning for arbeidssøkere
med særskilte behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.
5. 1 000 flere tiltaksplasser
for yrkeshemmede.
6. Større mulighet til å bruke
attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden.
7. Mulighet til å gå ned
til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med
trygd.
8. Økt satsing på rehabilitering
og opptreningsinstitusjoner.
9. Innføre skattefritak for fordelen
av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
10. Arbeidstrening; Stimulere til lavterskeltilbud som
"Grønn omsorg/Inn på tunet" for personer med
psykiske utfordringer og rusmisbrukere.
11. "Snu i døra" – tiltak
for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening.
12. Bedre tilbud til voksne som mangler
basiskompetanse.
13. Seniortiltak for realfagslærere
og i politiet.
14. Avvikle ventelønnsordningen
for nye tilfeller.
1. Aktiv rekruttering
av kompetent arbeidskraft utenfor EØS-området
og språkkurs arrangert i hjemlandet.
2. Snarest mulig å fjerne overgangsreglene
i forhold til arbeidstakere fra EØS-land. Styrke Arbeidstilsynet
for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen
mot sosial dumping.
3. Innføre et "fast track"-system
hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandsk
faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å påbegynne
arbeidet sitt, mens UDI saksbehandler søknaden.
4. Endre reglene for arbeidstillatelse
som faglært/spesialist slik at kravene til kompetanse
i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.
5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse
av arbeidstillatelser.
6. Vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge.
7. Åpne for naboland-visum for
russiske statsborgere.
8. Styrke samordningen mellom UDI, politiet,
utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen
mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.
9. Utrede muligheten for visum med lang
varighet, for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokaliser
både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett
til utbegrenset inn og utreise fra Norge. Dette må skje
innenfor rammen av våre Schengen-forpliktelser.
10. Opprette et servicesenter for arbeidsinnvandrere
i Stavanger, etter modell fra servicesenteret i Oslo.
1. Redusere veksten
i offentlig administrasjon og gi ny fart på moderniseringen
av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres
mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren.
2. Utvide OPS-ordningen for veiutbygging,
bedre samordning av innkjøp i helseforetakene, øke bruken
av private tilbydere bl.a. innen barnevern, rusomsorg og rehabilitering,
stimulere til kommuner til å slå seg sammen, innføre
nøytral moms i staten og modernisere bygge- og eiendomsforvaltningen.
3. Satse mer på IT-løsninger
i offentlig sektor for å redusere behovet for byråkrati
både hos det offentlige og hos bedriftene.
Disse medlemmer vil ta opp enkelte
forslag ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2008, men
finner det ikke naturlig å gjenoppta alle forslagene. Disse
medlemmer vil peke på at forslagene dersom de hadde
blitt vedtatt ved behandling av Nasjonalbudsjettet for 2008, ville ha
bidratt til redusert kostnadspress i økonomien og dermed
mindre press på renten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil foreslå en rekke tiltak som kan øke tilgangen
på arbeidskraft. Vi må få flere fra trygd til
arbeid – det er i dag rundt 700 000 i arbeidsfør alder
som står utenfor arbeidsmarkedet. Noen vil ikke kunne komme
tilbake til arbeid, men mange både ønsker og kan
komme helt eller delvis tilbake til arbeid dersom det legges bedre
til rette for dette. Disse medlemmer vil derfor prioritere
tiltak som skal gi mennesker en ny sjanse til arbeid. Det må bli
mer lønnsomt å arbeide for eksempel ved å senke
skatten betydelig gjennom høyere minstefradrag på alle
lønnsinntekter. Analyser gjort av SSB og internasjonale
studier viser at folk med lave og middels inntekter velger å jobbe
mer når de får beholde mer av egen inntekt. Videre
vil disse medlemmer fjerne avkortingen i pensjon
for personer mellom 68 og 70 år. Da blir arbeid mer lønnsomt
enn pensjon eller trygd for mange potensielle arbeidstakere. I tillegg
får samfunnet beholde en betydelig kompetanse som eldre
arbeidstakere besitter. Disse medlemmer tror på skatteincentiver
for å øke arbeidstilbudet. Derfor foreslo Høyre
og Venstre ved behandling av NB 2008 å gi et direkte skattefradrag
på 6 000 kroner i inntekt for personer mellom
62 og 67 år som velger å jobbe. En ECON-rapport
fra 2007 har tilsvarende konklusjoner og skriver bl.a. følgende:
"Det er betydelige samfunnsøkonomiske gevinster å hente
dersom det lykkes å få eldre arbeidstakere til å stå lengre
i jobb enn det som er tilfellet i dag. Samfunnet kan spare inntil
3,7 milliarder kroner i året hvis antallet nye tidligpensjonister
over tid kan bli kuttet med 10 prosent."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ovenstående
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å gi
arbeidstakere over 62 år som velger å stå i
arbeid, et direkte skattefradrag for å stimulere flere
til å velge arbeid fremfor AFP."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
få ny fart på moderniseringen av offentlig sektor
slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til
tjenester innen helse- og omsorgssektoren. I Høyres alternative
budsjett foreslo disse medlemmer bl.a. en utvidelse
av OPS-ordningen for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp
i helseforetakene, nøytral moms i staten for å fjerne
ulempen ved bruk av markedet fremfor egenproduksjon, en reform av
bygge- og eiendomspolitikken, og en tilsagnsfullmakt som gir kommuner
som slår seg sammen, økonomisk gevinst. Disse
medlemmer tror videre at bedre styring og organisering kombinert
med mer konkurranse i deler av offentlig sektor vil frigjøre
ressurser til gode formål som kommer borgere til nytte. Disse
medlemmer vil ta opp igjen flere av disse forslagene ved
behandling av RNB.
Disse medlemmer vil vise til
at sentralbanksjef Svein Gjedrem i høring med finanskomiteen 22. mai
2008 om Kredittmeldingen understreket at det er et stort rom for
modernisering og effektivisering av offentlig sektor:
"Det er gjort mye i offentlig sektor, men det er
jo usedvanlig mye man kunne gjøre, husker jeg fra min tid
og tidligere karriere i departementet – leder, hvis jeg
får lov å trekke litt på det: vår
organisering av kommunesektoren, vår organisering av skatteinnkreving.
Ja, det er usedvanlig mye man kan gjøre i offentlig sektor
for å få bedre bruk av ressurser, og hele tiden
se på markedsmekanismer: Fungerer de godt? Det har en annen
side for øvrig: ikke bare å bruke markedet ved å frigjøre
mer aktivitet, men passe på at det er konkurranse i markedene.
Nå fikk vi jo ekstra hjelp av at vi ble EØS-medlem,
som har økt konkurransen i mange markeder, men også Konkurransetilsynets
oppgaver er viktige for at man skal holde konkurransen oppe. Det
er også viktig for sysselsettingsutviklingen at det er konkurranse
i markedene våre."
Og videre:
"Produktivitetsveksten er viktig. Vi har sett en avmatning
i produktiviteten i det siste – en lavere produktivitetsvekst.
Det kan være konjunkturbetinget, men det kan også være
slik at en del av de virkningene hamskiftet og moderniseringen av
norsk økonomi på 1980- og 1990-tallet har gitt
på produktivitetsveksten og effektiviteten, kan være
i ferd med å ebbe ut. Det har ikke skjedd mye nytt de senere årene
som kan fyre opp under produktivitetsveksten, vil jeg vel mene,
på strukturpolitikkens område. Så det
kan være at noe av effekten av det ebber ut."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil peke på at Norge er avhengig av å tiltrekke
kompetanse fra andre land. I 2006 og 2007 bidro arbeidstakere fra
andre land med helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge-
og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten
denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi
stanset opp og renten økt enda mer. De fleste av de som
jobber i disse næringene, kommer fra EU-landene.
Disse medlemmer har gjentatte
ganger foreslått å oppheve overgangsreglene som gjelder
for arbeidstakere fra de nye EU-landene, inkludert for arbeidstakere
fra de siste EU-nykommerne Bulgaria og Romania. I tillegg har disse
medlemmer pekt på behovet for flere tiltak som
mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge
som næringslivet og spesielt helsesektoren trenger fremover.
Det er ingen selvfølge at den kompetente
arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt
lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere.
Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk
arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør
vurderes et bredt omfang av virkemidler for å øke
innvandring av kvalifisert arbeidskraft, fra EU-land, men også fra
resten av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen
i forhold til land som Canada og Storbritannia, til tross for at
Norge årlig kåres til verdens beste land å bo
i. I Norge har vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere
kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000
personer og utnyttes ikke fullt ut, men det følger av at
kravene til å falle innenfor ordningen er for byråkratiske.
Norge er i ferd med å tape den internasjonale konkurransen
om kvalifisert arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig
i en tid hvor behovet for arbeidskraft i Norge er stort.
En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft
i utlandet er å overvinne språkbarrierene. Disse
medlemmer vil foreslå at det settes i gang flere
norskkurs i utlandet. Etter vår vurdering er dette en enkel
endring som vil gjøre rekruttering av arbeidskraft lettere. Disse
medlemmer vil innføre en mulighet for utenlandske studenter
til å kunne arbeide i Norge rett etter endte studier. For
at denne arbeidskraften skal være relevant for bedriftene,
bør mulig arbeidsperiode være opptil fem år.
En slik kompetanse og erfaring vil også være verdifull
for hjemlandet etter endt periode.
Disse medlemmer mener at bedrifter
bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister
kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler
søknaden. Det bør innføres et "fast track"-system
for forhåndgodkjente bedrifter.
I dagens forskrift er det regulert hvem som
kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse
medlemmer mener at det i større grad bør
overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme
hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne
byråkrati og frigjøre ressurser til behandling
av mer kompliserte saker.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
glad for at Regjeringen i St.meld. nr. 18 (2007–2008) om
arbeidsinnvandring tar opp flere av de forslag Høyre har
fremmet gjennom flere år. Disse medlemmer er
imidlertid svært kritiske til at Regjeringen først
vil iverksette flere av disse i 2010. Disse medlemmer viser
til at Høyre ved behandling av nevnte stortingsmelding
vil fremme en rekke forslag utover de Regjeringen har presentert,
og foreslå en raskere gjennomføring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at IA-avtalen har hatt tre hovedmålsettinger
som – dersom de hadde blitt oppfylt – først
og fremst ville bidratt til bedre inkludering i samfunnet, men også til
lavere trygdeutgifter, som igjen kunne være omdisponert
til andre viktige samfunnsoppgaver. Det er hevet over enhver tvil
at det fortsatt er mye ugjort både når det gjelder å få ned
sykefraværet, øke gjennomsnittlig avgangsalder,
og inkludere flere personer med ulike fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser
i arbeidslivet. Dette medlem mener at både
dagens og framtidens arbeidskraftbehov må primært
dekkes ved å utnytte bedre ressursene til de mange som
står utenfor det ordinære arbeidslivet. Arbeidsinnvandring
er et viktig supplement til dette, men kan ikke bli noen hovedstrategi
for å dekke samfunnets arbeidskraftbehov.
Dette medlem viser til konkrete
forslag fremmet av Kristelig Folkeparti i denne budsjettinnstillingen,
som vil kunne bidra til å inkludere flere i arbeidslivet,
og til å forlenge gjennomsnittlig avgangsalder fra yrkeslivet. Dette
medlem foreslår å øke antallet
arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med fysisk eller psykisk
funksjonsnedsettelse med i gjennomsnitt 1 000 plasser i annet
halvår 2008. Videre foreslås et direkte skattefradrag
på 3 000 kroner for personer i alderen 62-63 år
som ikke mottar trygd eller pensjon, og det foreslås å fjerne
regelverket som avkorter pensjon mot arbeidsinntekt for 68- og 69-åringene.