5.1 Samandrag

I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2008 anslått til 76,8 mrd. kroner og økningen i bruken av oljeinntekter fra 2007 til 2008 til 5,4 mrd. 2008-kroner. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarte dette en økning på 0,3 prosentpoeng. Det ble anslått at forslaget til budsjett for 2008 ville gi en stimulans til økt innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden. Anslagene for bruken av oljeinntekter i 2008 ble ikke endret ved salderingen av budsjettet for 2008.

Statsregnskapet for 2007, som ble lagt fram i slutten av april, viser både høyere inntekter og lavere utgifter i 2007 enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2008 i fjor høst. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 er redusert med rundt 10,7 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet for 2008, til 57,8 mrd. kroner. De nye tallene for 2007 innebærer at underskuddet ligger om lag 13,5 mrd. kroner under forventet fondsavkastning for 2007, mens bruken av oljeinntekter i årene før 2006 lå over 4-prosentbanen. Omregnet til 2008-kroner kan underskuddet i 2007 anslås til 60,6 mrd. kroner.

Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland utgjorde om lag 2 018 mrd. kroner ved utgangen av 2007. Dette er om lag 75 mrd. kroner mindre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2008. Forventet fondsavkastning for 2008, anslått til 4 pst. av fondskapitalen ved utgangen av 2007, er dermed 80,7 mrd. kroner, 3,1 mrd. kroner mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2008.

Sammen med informasjon om utviklingen i inneværende år tilsier regnskapstallene for 2007 at anslagene for skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge i 2008 økes med 5,9 mrd. kroner fra nivået i saldert budsjett. Det er da korrigert for det beregnede bidraget fra konjunkturutviklingen. I tillegg er anslagene for øvrige inntekter justert opp med om lag 3,8 mrd. kroner.

Norsk økonomi har nå vokst sterkt siden sommeren 2003. Sysselsettingen er rekordhøy, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 20 år. Det stramme arbeidsmarkedet kan føre til at lønnsveksten kommer opp på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Samtidig er prisstigningen på vei opp og styringsrenten er økt. For å redusere faren for at økonomien utvikler seg mindre balansert framover, foreslår Regjeringen endringer i budsjettet som reduserer det strukturelle underskuddet med knapt 3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.

Revisjonen av 2008-budsjettet innebærer at bruken av oljepenger kommer ned på et nivå tilsvarende 3,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, og må også ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet lå klart over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen tidlig i dette tiåret. Til tross for reduksjonen i det strukturelle underskuddet framstår budsjettet for 2008 som mer ekspansivt nå enn da det ble lagt fram i fjor høst. Dette må ses i sammenheng med den betydelige reduksjonen i underskuddet i 2007 fra anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2008 til tallene i statsregnskapet for 2007. Et liknende bilde avtegnet seg ved revisjonen av 2007-budsjettet i mai i fjor.

Regjeringens forslag gir følgende hovedtall for budsjettet:

• Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,9 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner til 73,9 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kroner lavere enn forventet fondsavkastning på 80,7 mrd. kroner.

• Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet utgjør 4,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Siden anslaget for underskuddet i 2007 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng fra året før.

• En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter på 3 1/4 pst. regnet fra regnskap for 2007. Dette er om lag 1 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2008. Oppjusteringen av utgiftsveksten skyldes både økte utgifter i budsjettet for 2008 og at utgiftene i 2007 ble lavere enn anslått.

• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2008 anslås til 13 mrd. kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til knapt 356 mrd. kroner i 2008.

• Netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 343 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 424 mrd. kroner.

• Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008 anslås til 2 427 mrd. kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør 2 316 mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til om lag 4 551 mrd. kroner ved utgangen av 2008.

• Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2007 til 2008 på knapt 3,7 mrd. kroner, eller om lag 1,4 pst., regnet fra regnskapet for 2007. For 2007 anslås nå veksten i kommunenes samlede inntekter til 3,2 mrd. 2007-kroner, tilsvarende 1,3 pst.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i St.prp. nr. 59 (2007–2008).

5.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknadene i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekker seg med hele 5,5 pst. fra 2007 til 2008. En vesentlig årsak til dette er den sterke lønnsveksten. Sammenliknet med utlandet har aldri timelønnskostnadene i Norge vært høyere enn i dag. Differansen til våre handelspartnere i EU øker. I kombinasjon med en sterkere krone kan dette ramme norske industriarbeidsplasser og gi Norge en smalere næringsstruktur. Så langt har den internasjonale høykonjunkturen, som har bidratt til høye priser på norske eksportprodukter, allikevel sikret god lønnsomhet. Dette vil imidlertid endre seg dersom veksten internasjonalt avtar.

Disse medlemmer mener at utfordringen knytter seg til å få de gode tidene til å vare lenger. Dersom det ikke iverksettes nødvendige strukturtiltak som bl.a. kan øke tilbudet av arbeidskraft, vil renteøkningene og kostnadspresset gi negative effekter både for husholdningene og for konkurranseutsatt sektor.

Mye tyder på at kampen om arbeidskraften vil øke ytterligere fremover. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften kan føre til økt lønnsvekst i årene som kommer, som igjen vil kunne gi økende rente og sterkere kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene hardt. Disse medlemmer mener at det vil bli vanskeligere for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke tilbudet av kompetent arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom sine alternative statsbudsjetter, tilført Statens pensjonsfond enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital. Disse medlemmer mener også det vil være fornuftig å i større grad legge til rette for at norske forvaltermiljøer kan ta del i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland, og viser til tidligere forslag fremmet av Fremskrittspartiet, samt forslag om dette fra Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2006–2007).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger. Regjeringens forslag som presenteres som økt satsing har det fellestrekk at de økte påplusningene stort sett er utgifter man uansett må dekke inn.

Etter disse medlemmers syn må det en langt sterkere satsing til på en rekke områder for at man skal påstå at man prioriterer økte påplusninger og investeringer.

Disse medlemmer er svært bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte ekstrabevilgning for å dekke deler av økte pensjonskostnader for foretakene vil ikke bedre situasjonen for pasientene i inneværende år. Regjeringens politikk vil, slik disse medlemmer ser det, forsterke den negative trenden hva ventetider og økte ventelister gjelder. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:83 (2007–2008), der Fremskrittspartiet foreslår en tilleggsbevilgning til de regionale helseforetakene for inneværende år, slik at pasientbehandlingen kan økes og foretakenes økonomi bedres.

Disse medlemmer registrerer videre at den urettferdige skjevfordelingen mellom de ulike helseregionene ikke er hensyntatt i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.

Disse medlemmer støtter forslag om økte budsjettmidler til politiet, men savner en betydelig større innsats for å bedre situasjonen. Regjeringens økte bevilgninger vil kun i liten grad forbedre politiets situasjon.

På veisektoren medfører Regjeringens manglende vilje til å øke bevilgningene til at man ikke kan hente inn vedlikeholdsetterslepet, samt at prisstigningen innenfor sektoren som man ikke får kompensert vil medføre at flere vedtatte prosjekter trolig må utsettes. Disse medlemmer savner konkrete forslag om å få fortgang i utbyggingen av nye prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kombinasjonen av stor mangel på arbeidskraft både i industrien og offentlig sektor, ekspansive budsjetter og stans i moderniseringen av offentlig sektor, nå slår ut i svekket konkurranseevne for konkurranseutsatte bedrifter, økende kostnadspress og inflasjon.

Siden regjeringsskiftet i 2005 har styringsrenten økt 14 ganger, og den ligger nå vesentlig høyere enn euro-renten. Finans- og strukturpolitikken har betydning for utviklingen i norsk økonomi. Disse medlemmer mener at regjeringen Stoltenberg IIs manglende evne til å iverksette tiltak som kan øke arbeidstilbudet i kombinasjon med Regjeringens ekspansive budsjettpolitikk, har vært en medvirkende årsak til den kraftige renteoppgangen i Norge.

Disse medlemmer viser til at oppdaterte tall i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 underbygger at finans- og strukturpolitikken bidrar til å øke kostnadspresset og presset på renten. Fra NB 2008 til RNB 2008:

• Målet på budsjettets ekspansivitet er økt fra 0,3 til 0,7 prosentpoeng.

• Den underliggende utgiftsveksten er oppjustert fra 2,2 pst. til 3,25 pst., og er nå høyere enn antatt vekst i BNP FL.

• Årslønnsveksten er oppjustert fra 5 pst. til 5,5 pst., og SSB legger 6 pst. til grunn. Resultatene fra offentlig sektor kan indikere at den blir enda høyere.

Helhetlig strategi for mer arbeidskraft

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 fremmet en helhetlig strategi for mer arbeidskraft. Denne strategien omfattet tiltak for å få flere fra trygd til arbeid, tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide, en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft, og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft.

Helhetlig strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft

Det skal lønne seg å arbeide:

• 1. Lavere skatt på vanlige lønnsinntekter. 2 500 kroner i økt minstefradrag vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide – for eksempel ved å gå fra deltid til heltid.

• 2. Et ekstra jobbfradrag for eldre arbeidstakere som velger å arbeide fremfor å gå av med AFP-pensjon. For alle mellom 62 og 67 år senker Høyre skatten med 6 000 kroner dersom de arbeider fremfor å pensjonere seg.

• 3. Litt mindre gunstig å gå av med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3 til 5,4 pst.

• 4. Fjerne avkortingen i pensjon for alle fra 67 til 70 år som velger å arbeide. Det betyr at de får beholde alderspensjonen ved siden av arbeidsinntekt.

• 5. Seniortiltak for realfaglærere og i politiet.

Fra trygd til arbeid

• 1. Innføre en tax-credit-ordning som skal sikre at det alltid lønner seg å være i heldags jobb fremfor å være trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid føre til nedgang i levestandard. I en periode bør en som går fra trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget. Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter vi incentivene for arbeid øke.

• 2. Tiltak for å redusere sykefraværet. Innføre en kontroll av sykemeldte etter 6 mnd som foretas av andre enn fastlegen, for eksempel en trygdelege eller spesialist for å vurdere om vedkommende kan komme tilbake i arbeid i egen eller en annen virksomhet.

• 3. Støtte til tiltak på arbeidplassen for å unngå langtids sykemelding og uføretrygding.

• 4. Green-card-ordning for arbeidssøkere med særskilte behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

• 5. 1 000 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.

• 6. Større mulighet til å bruke attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden.

• 7. Mulighet til å gå ned til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med trygd.

• 8. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.

• 9. Innføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

• 10. Arbeidstrening; Stimulere til lavterskeltilbud som "Grønn omsorg/Inn på tunet" for personer med psykiske utfordringer og rusmisbrukere.

• 11. "Snu i døra" – tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening.

• 12. Bedre tilbud til voksne som mangler basiskompetanse.

• 13. Seniortiltak for realfagslærere og i politiet.

• 14. Avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller.

Økt arbeidsinnvandring

• 1. Aktiv rekruttering av kompetent arbeidskraft utenfor EØS-området og språkkurs arrangert i hjemlandet.

• 2. Snarest mulig å fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.

• 3. Innføre et "fast track"-system hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandsk faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å påbegynne arbeidet sitt, mens UDI saksbehandler søknaden.

• 4. Endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.

• 5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.

• 6. Vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge.

• 7. Åpne for naboland-visum for russiske statsborgere.

• 8. Styrke samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.

• 9. Utrede muligheten for visum med lang varighet, for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokaliser både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til utbegrenset inn og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre Schengen-forpliktelser.

• 10. Opprette et servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger, etter modell fra servicesenteret i Oslo.

Modernisere offentlig sektor

• 1. Redusere veksten i offentlig administrasjon og gi ny fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren.

• 2. Utvide OPS-ordningen for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp i helseforetakene, øke bruken av private tilbydere bl.a. innen barnevern, rusomsorg og rehabilitering, stimulere til kommuner til å slå seg sammen, innføre nøytral moms i staten og modernisere bygge- og eiendomsforvaltningen.

• 3. Satse mer på IT-løsninger i offentlig sektor for å redusere behovet for byråkrati både hos det offentlige og hos bedriftene.

Disse medlemmer vil ta opp enkelte forslag ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2008, men finner det ikke naturlig å gjenoppta alle forslagene. Disse medlemmer vil peke på at forslagene dersom de hadde blitt vedtatt ved behandling av Nasjonalbudsjettet for 2008, ville ha bidratt til redusert kostnadspress i økonomien og dermed mindre press på renten.

Det skal lønne seg å jobbe

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil foreslå en rekke tiltak som kan øke tilgangen på arbeidskraft. Vi må få flere fra trygd til arbeid – det er i dag rundt 700 000 i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet. Noen vil ikke kunne komme tilbake til arbeid, men mange både ønsker og kan komme helt eller delvis tilbake til arbeid dersom det legges bedre til rette for dette. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker en ny sjanse til arbeid. Det må bli mer lønnsomt å arbeide for eksempel ved å senke skatten betydelig gjennom høyere minstefradrag på alle lønnsinntekter. Analyser gjort av SSB og internasjonale studier viser at folk med lave og middels inntekter velger å jobbe mer når de får beholde mer av egen inntekt. Videre vil disse medlemmer fjerne avkortingen i pensjon for personer mellom 68 og 70 år. Da blir arbeid mer lønnsomt enn pensjon eller trygd for mange potensielle arbeidstakere. I tillegg får samfunnet beholde en betydelig kompetanse som eldre arbeidstakere besitter. Disse medlemmer tror på skatteincentiver for å øke arbeidstilbudet. Derfor foreslo Høyre og Venstre ved behandling av NB 2008 å gi et direkte skattefradrag på 6 000 kroner i inntekt for personer mellom 62 og 67 år som velger å jobbe. En ECON-rapport fra 2007 har tilsvarende konklusjoner og skriver bl.a. følgende:

"Det er betydelige samfunnsøkonomiske gevinster å hente dersom det lykkes å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb enn det som er tilfellet i dag. Samfunnet kan spare inntil 3,7 milliarder kroner i året hvis antallet nye tidligpensjonister over tid kan bli kuttet med 10 prosent."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ovenstående og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å gi arbeidstakere over 62 år som velger å stå i arbeid, et direkte skattefradrag for å stimulere flere til å velge arbeid fremfor AFP."

Modernisering av offentlig sektor

Komiteens medlemmer fra Høyre vil få ny fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren. I Høyres alternative budsjett foreslo disse medlemmer bl.a. en utvidelse av OPS-ordningen for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp i helseforetakene, nøytral moms i staten for å fjerne ulempen ved bruk av markedet fremfor egenproduksjon, en reform av bygge- og eiendomspolitikken, og en tilsagnsfullmakt som gir kommuner som slår seg sammen, økonomisk gevinst. Disse medlemmer tror videre at bedre styring og organisering kombinert med mer konkurranse i deler av offentlig sektor vil frigjøre ressurser til gode formål som kommer borgere til nytte. Disse medlemmer vil ta opp igjen flere av disse forslagene ved behandling av RNB.

Disse medlemmer vil vise til at sentralbanksjef Svein Gjedrem i høring med finanskomiteen 22. mai 2008 om Kredittmeldingen understreket at det er et stort rom for modernisering og effektivisering av offentlig sektor:

"Det er gjort mye i offentlig sektor, men det er jo usedvanlig mye man kunne gjøre, husker jeg fra min tid og tidligere karriere i departementet – leder, hvis jeg får lov å trekke litt på det: vår organisering av kommunesektoren, vår organisering av skatteinnkreving. Ja, det er usedvanlig mye man kan gjøre i offentlig sektor for å få bedre bruk av ressurser, og hele tiden se på markedsmekanismer: Fungerer de godt? Det har en annen side for øvrig: ikke bare å bruke markedet ved å frigjøre mer aktivitet, men passe på at det er konkurranse i markedene. Nå fikk vi jo ekstra hjelp av at vi ble EØS-medlem, som har økt konkurransen i mange markeder, men også Konkurransetilsynets oppgaver er viktige for at man skal holde konkurransen oppe. Det er også viktig for sysselsettingsutviklingen at det er konkurranse i markedene våre."

Og videre:

"Produktivitetsveksten er viktig. Vi har sett en avmatning i produktiviteten i det siste – en lavere produktivitetsvekst. Det kan være konjunkturbetinget, men det kan også være slik at en del av de virkningene hamskiftet og moderniseringen av norsk økonomi på 1980- og 1990-tallet har gitt på produktivitetsveksten og effektiviteten, kan være i ferd med å ebbe ut. Det har ikke skjedd mye nytt de senere årene som kan fyre opp under produktivitetsveksten, vil jeg vel mene, på strukturpolitikkens område. Så det kan være at noe av effekten av det ebber ut."

Tiltak som kan sikre nødvendig arbeidsinnvandring

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at Norge er avhengig av å tiltrekke kompetanse fra andre land. I 2006 og 2007 bidro arbeidstakere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi stanset opp og renten økt enda mer. De fleste av de som jobber i disse næringene, kommer fra EU-landene.

Disse medlemmer har gjentatte ganger foreslått å oppheve overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, inkludert for arbeidstakere fra de siste EU-nykommerne Bulgaria og Romania. I tillegg har disse medlemmer pekt på behovet for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge som næringslivet og spesielt helsesektoren trenger fremover.

Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere. Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør vurderes et bredt omfang av virkemidler for å øke innvandring av kvalifisert arbeidskraft, fra EU-land, men også fra resten av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i forhold til land som Canada og Storbritannia, til tross for at Norge årlig kåres til verdens beste land å bo i. I Norge har vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer og utnyttes ikke fullt ut, men det følger av at kravene til å falle innenfor ordningen er for byråkratiske. Norge er i ferd med å tape den internasjonale konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig i en tid hvor behovet for arbeidskraft i Norge er stort.

En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft i utlandet er å overvinne språkbarrierene. Disse medlemmer vil foreslå at det settes i gang flere norskkurs i utlandet. Etter vår vurdering er dette en enkel endring som vil gjøre rekruttering av arbeidskraft lettere. Disse medlemmer vil innføre en mulighet for utenlandske studenter til å kunne arbeide i Norge rett etter endte studier. For at denne arbeidskraften skal være relevant for bedriftene, bør mulig arbeidsperiode være opptil fem år. En slik kompetanse og erfaring vil også være verdifull for hjemlandet etter endt periode.

Disse medlemmer mener at bedrifter bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler søknaden. Det bør innføres et "fast track"-system for forhåndgodkjente bedrifter.

I dagens forskrift er det regulert hvem som kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse medlemmer mener at det i større grad bør overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte saker.

Komiteens medlemmer fra Høyre er glad for at Regjeringen i St.meld. nr. 18 (2007–2008) om arbeidsinnvandring tar opp flere av de forslag Høyre har fremmet gjennom flere år. Disse medlemmer er imidlertid svært kritiske til at Regjeringen først vil iverksette flere av disse i 2010. Disse medlemmer viser til at Høyre ved behandling av nevnte stortingsmelding vil fremme en rekke forslag utover de Regjeringen har presentert, og foreslå en raskere gjennomføring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at IA-avtalen har hatt tre hovedmålsettinger som – dersom de hadde blitt oppfylt – først og fremst ville bidratt til bedre inkludering i samfunnet, men også til lavere trygdeutgifter, som igjen kunne være omdisponert til andre viktige samfunnsoppgaver. Det er hevet over enhver tvil at det fortsatt er mye ugjort både når det gjelder å få ned sykefraværet, øke gjennomsnittlig avgangsalder, og inkludere flere personer med ulike fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser i arbeidslivet. Dette medlem mener at både dagens og framtidens arbeidskraftbehov må primært dekkes ved å utnytte bedre ressursene til de mange som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Arbeidsinnvandring er et viktig supplement til dette, men kan ikke bli noen hovedstrategi for å dekke samfunnets arbeidskraftbehov.

Dette medlem viser til konkrete forslag fremmet av Kristelig Folkeparti i denne budsjettinnstillingen, som vil kunne bidra til å inkludere flere i arbeidslivet, og til å forlenge gjennomsnittlig avgangsalder fra yrkeslivet. Dette medlem foreslår å øke antallet arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse med i gjennomsnitt 1 000 plasser i annet halvår 2008. Videre foreslås et direkte skattefradrag på 3 000 kroner for personer i alderen 62-63 år som ikke mottar trygd eller pensjon, og det foreslås å fjerne regelverket som avkorter pensjon mot arbeidsinntekt for 68- og 69-åringene.