Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)

Samandrag

For å dekkje meirbehovet til drift av riksvegar og ferjedrift blir det gjort framlegg om omdisponeringar på vegbudsjettet. Vidare blir det gjort framlegg om å redusere vegbudsjettet med netto 73,5 mill. kroner.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m.

Det er løyvd 5496 mill. kroner på posten. Etter at budsjettet for 2000 blei vedteke har ein del budsjettføresetnader endra seg for ferjedrift og drift av riksvegnettet. For ferjedrift gjeld dette m.a. prisen på råolje.

Endringane for drift av riksvegnettet gjeld i vesentleg grad vinterdrift med brøyting, strøing og salting.

Meirkostnadene er rekna ut til totalt 340 mill. kroner, fordelte med 145 mill. kroner til ferjedrift og 195 mill. kroner til drift av vegnettet. Det er noko uvisse om storleiken på meirbehovet. Samferdselsdepartementet legg opp til å finansiere meirbehovet på 340 mill. kroner på post 23 gjennom følgjande tiltak/omdisponeringar innafor vegbudsjettet:

På grunn av auka utgifter i samband med dagprøvekjennemerke, gjer departementet framlegg om ein parallell auke av utgifts- og inntektskapitlet med 8,5 mill. kroner, jf. omtale av kap. 4320. Netto gjer ein framlegg om å auke posten med 208,5 mill. kroner, frå 5 496,0 mill. kroner til 5 704,5 mill. kroner.

Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Post 30 Riksveginvesteringar

Det er løyvd 4154,6 mill. kroner på posten. Det er gjort framlegg om å omdisponere 110 mill. kroner til post 23. Som ein del av Regjeringa sitt finanspolitiske opplegg, gjer ein framlegg om å redusere posten med enda 20 mill. kroner. Innsparinga vil bli gjennomført ved å utsetje arbeid på større igangsette prosjekt og redusere utbygginga av mindre investeringstiltak.

Ein gjer framlegg om å redusere posten med 130 mill. kroner, frå 4 154,6 mill. kroner til 4 024,6 mill. kroner.

Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Post 32 Legging av fast dekke på riksvegar

Det er løyvd 100 mill. kroner på posten. Det er gjort framlegg om å omdisponere 50 mill. kroner til post 23. Ein gjer framlegg om å redusere posten med 50 mill. kroner, frå 100 mill. kroner til 50 mill. kroner.

Samferdselsdepartementet vil understreke at målsettinga om fast dekke på alle riksvegar innan 2003 står ved lag.

Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Post 60 Tilskot til fylkesvegformål

Det er løyvd 250,9 mill. kroner på posten. Det er gjort framlegg om å omdisponere 40 mill. kroner til post 23. Som ein del av Regjeringa sitt finanspolitiske opplegg, gjer ein framlegg om å redusere posten med enda 62 mill. kroner. Grunna plansituasjonen reknar Statens vegvesen ikkje med å kunne bruke alle disponible midlar i 2000 som til saman er på vel 190 mill. kroner for tilskotsprogram.

Ein gjer framlegg om å redusere posten med 102 mill. kroner, frå 250,9 mill. kroner til 148,9 mill. kroner.

Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke akseptere at bevilgningen til riksveginvesteringer (post 30) skal reduseres med 130 mill. kroner. Bevilgningene til riksveginvesteringer er fra før utilstrekkelige og en reduksjon vil føre til dårligere rammevilkår for næringslivet og true bosettingen i distriktene. Fremskrittspartiet og Høyre vil derfor opprettholde det vedtatte bevilgningsnivå for riksveginvesteringer.

Disse medlemmer kan ikke akseptere at bevilgningen til legging av fast dekke på riksveger (post 32) skal reduseres med 50 mill. kroner. Dette er et kutt som vil ramme Distrikts-Norge sterkt. Fremskrittspartiet og Høyre vil derfor opprettholde det vedtatte bevilgningsnivå for legging av fast dekke på riksveger.

Disse medlemmer kan ikke akseptere at bevilgningen til fylkesveger (post 60) skal reduseres med 102 mill. kroner. Bevilgningene til fylkesveger er fra før utilstrekkelige og en reduksjon vil føre til dårligere rammevilkår for næringslivet og true bosetningen i distriktene. Fremskrittspartiet og Høyre vil derfor opprettholde det vedtatte bevilgningsnivå for fylkesveger.

Disse medlemmer kan heller ikke akseptere at ferjetaksten øker med 5 pst. utover den økningen på 3,5 pst. som allerede har funnet sted i 2000. En slik takstøkning rammer næringsliv og befolkning langs kysten, og svekker grunnlaget for bosettingen i distriktene. Fremskrittspartiet og Høyre øker derfor bevilgningen til ferjesektoren med 35 mill kroner i stedet for å øke kostnadene for brukerne av ferjene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at sentrumspartiene har foreslått en økning på 120 mill. kroner til vegformål i forhold til Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett. I Innst. nr. 220 (1999-2000) foreslår Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 80 mill. kroner mer til drift og vedlikehold. Dette vil gi rom for å opprettholde ferjetilbudet. Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslår også 20 mill. kroner mer til fast dekke på riksveger og 20 mill. kroner mer til fylkesveger. 20 mill. kroner til fast dekke på riksveger retter opp noe av reduksjonen i Regjeringens forslag. 20 mill. kroner til fylkesveger innebærer at disponible midler i år blir om lag som forutsatt i budsjettet, i og med at det er overført 79 mill. kroner fra 1999. Disse medlemmer er fornøyd med at disse forslagene har fått tilslutning i Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på Regjeringens forslag om reduksjoner i bevilgningene til vegsektoren. Disse medlemmer viser til at bevilgningene allerede lå langt under det som var forsvarlig, og en ytterligere reduksjon vil forsterke problemene i fremtiden ytterligere.

Disse medlemmer viser til at etterslepet på vedlikehold allerede har kommet opp i 8 mrd. kroner, samt at midler til riksveginvesteringer allerede lå på et lavmål.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag, budsjettet for 2000, hvor Fremskrittspartiets bevilgninger var en økning på vedlikeholdssektoren på 200 mill. kroner, riksveginvesteringer på 1,7 mrd. kroner og fylkesvegformål 150 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag under kap. 1320 post 23, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Disse medlemmer støtter økningen i bevilgningen for å hindre at merforbruket innen ferjesektoren og brøyting av veger går utover drift og vedlikehold av vegnettet. Fremskrittspartiet foreslår i Innst. S. nr. 220 (1999-2000) at kap. 1320 post 23 forhøyes med 340 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter økningen i bevilgning på post 23 for å hindre at merforbruket innen ferjesektoren og brøyting av veger går utover drift og vedlikehold av vegnettet.

Disse medlemmer støtter at 105 mill. kroner dekkes ved omdisponering internt på denne posten, men disse medlemmer kan ikke akseptere at 282 mill. kroner skal tas fra veginvesteringer. Bevilgningene til veginvesteringer er fra før utilstrekkelige og en reduksjon vil føre til dårligere rammevilkår for næringslivet og distriktene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter den økte bevilgning for å dekke inn merforbruket innen ferjedrift samt de økte brøytekostnadene som en snørik vinter på Vestlandet og i Nord-Norge har medført. Dette medlem kan imidlertid ikke støtte den inndekning som Regjeringa har foreslått og viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i finanskomiteen vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Dette medlem kan ikke støtte en økning av ferjetakstene da det medfører økte kostnader, som spesielt vil ramme distriktene som fra før av har høge transportkostnader.

Dette medlem viser til at reduksjonen av riksveginvesteringer ikke blir konkretisert i svar fra Samferdselsdepartementet, og en støtte til en slik reduksjon innebærer at en ikke vet resultatet av reduksjonen.

Omposteringene og reduksjonene av tilskudd til tilskudd til fylkesvegformål og legging av fast dekke på riksveger er særdeles negative signal til distriktene, som fra før av har blitt rammet av redusert andel av investeringsmidler på samferdselssida. Dette dreier seg også om bevilgninger til de deler av vegnettet som har svært dårlig standard.

Kap. 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320)

Post 02 Diverse gebyr

Samandrag

Det er løyvd 219,9 mill. kroner på posten. Dei to siste åra har det har vore ein sterk nedgang i utlånet av dagprøvekjennemerke. Det er for 2000 budsjettert med 37,4 mill. kroner i inntekter frå dagprøvekjennemerke, basert på eit gebyr på 100 kroner pr. lånedag og 374 000 lånedagar.

For å dekkje inn auka utgifter, gjer departementet framlegg om å auke gebyret for dagprøvekjennemerke frå kr 100 til kr 150.

Ein gjer framlegg om å auke posten med 8,5 mill. kroner, frå 219,9 mill. kroner til 228,4 mill. kroner, jf. også omtale av kap. 1320, post 23.

Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot å øke dagprøvekjennemerke (prøveskiltavgift) med 50 pst. Disse medlemmer viser til at avgiftene allerede for kort tid siden ble økt betraktelig. Disse medlemmer mener at Statens vegvesen heller bør gå inn og se på sine egne rutiner og drift istedenfor å lesse alt over på bileierne.

E39 Rennfasttunnelane i Rogaland - forskotering av brannsikringstiltak

Samandrag

Samferdselsdepartementet tilrår at bompengeselskapet får høve til å forskotere inntil 13,3 mill. kroner i 2000 til brannsikring av Rennfasttunnelane (Byfjordtunnelen og Mastratunnelen) på E39. Beløpet skal betalast tilbake, utan kompensasjon for renter og prisstiging, ved at gjelda på 31 mill. kroner som bompengeselskapet har til staten blir redusert tilsvarande.

Kostnadene for brannsikring av tunnelane er rekna til om lag 22 mill. kroner. Etter tilråding frå Statens vegvesen vedtok styret i Tungenes Ferjeterminal AS i desember 1999 å gå inn for å forskotere midlar til brannsikring.

Rogaland fylkeskommune slutta seg til forskoteringssøknaden i møte i utval for samferdsel i januar 2000.

Tidspunktet for resten av brannsikringa må vurderast i samband med handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Samferdselsdepartementet føresett at kostnadene blir dekte innafor fylkesfordelt ramme til Rogaland.

Merknader frå komiteen

Komiteen har ingen merknader.

E39 Solasplittkrysset i Rogaland - forskotering

Samandrag

Samferdselsdepartementet går inn for at finansieringsselskapet Motorveien Stavanger Sandnes AS får høve til å forskotere inntil 43 mill. kroner til bygging av Solasplittkrysset på E39. Summen blir refundert, utan kompensasjon for renter og prisstiging, i 2003 og 2004.

Prosjektet Solasplitten er omtalt i St.prp. nr. 14 (1998-1999) Om delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren i Rogaland.

Ny rv 510 Solasplitten vil utgjere hovudsambandet mellom E39 (Stavanger) og Stavanger lufthamn, Sola. Kostnadsoverslaget er 39 mill. kroner, og uvissa i overslaget er +/- 10 pst.

Finansieringsselskapet Motorveien Stavanger Sandnes AS har søkt om å forskotere utbygginga av krysset slik at anleggsarbeidet kan starte i 2000, og anlegget opne for trafikk i 2001.

Ved ein eventuell kostnadsauke på inntil 10 pst. vil forskoteringa frå selskapet auke tilsvarande. Ein slik auke er det lagt opp til å få refundert i 2004. Selskapet har sagt seg villig til å forskotere inntil 43 mill. kroner. Eventuelle kostnadsreduksjonar kjem til fråtrekk i forskotet.

Forskoteringssøknaden er tilrådd av Rogaland fylkeskommune i møte i Utval for samferdsel 4. mai 2000.

Merknader frå komiteen

Komiteen har ingen merknader.

Rv 94 Skaidi x E6 - Hammerfest - forskotering

Samandrag

Samferdselsdepartementet går inn for at Hammerfest kommune, Kvalsund kommune og Finnmark fylkeskommune får høve til å forskotere 40 mill. kroner til bygging av tunnelen gjennom Stallogargoflågan på rv 94 i 2001. Forskoteringsbeløpet blir refundert, utan kompensasjon for renter og prisstiging, i januar 2002.

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 37 (1996-1997), St.prp. nr. 64 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1999-2000). Prosjektet omfattar bygging av 2,3 km tunnel forbi ei rasfarleg strekning, samt opprusting av eksisterande veg over ei 0,7 km lang strekning.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til tidligere merknader om dette prosjektet, samt at dette prosjektet er prioritert i NVVP 1998-2007. Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og opplegget for forskotteringen.

Delvis bompengefinansiering og forskotering av ny veg ved Stokkajuvet på rv 542 i Hordaland

Samandrag

Samferdselsdepartementet tilrår at Sunnhordland Bru- og Tunnelselskap A/S får løyve til å utvide bompengeperioden på Trekantsambandet med om lag 3 månader for å finansiere 50 pst. av dei planlagte omleggingane på rv 542 Stokkajuvet i Bømlo kommune.

Samferdselsdepartementet tilrår vidare at Bømlo kommune får høve til å forskotere 15 mill. kroner som blir refundert, utan kompensasjon for renter og prisstiging, innafor den fylkesfordelte ramma til Hordaland i løpet av perioden 2002-2011.

Riksvegstrekninga ved Stokkajuvet på rv 542 i Hordaland har lite tilfredsstillande standard. Dette vil bli enno dårlegare når Trekantsambandets arm til Bømlo blir opna for trafikk våren 2001. Prosjektet er sist omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. og Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000). Kostnadene for prosjektet er rekna til 30 mill. kroner.

Sunnhordland Bru- og Tunnelselskap A/S søker om å utvide bompengeordninga på E39/rv 542 Trekantsambandet med 15 mill. kroner, medan Bømlo kommune vil forskotere staten sin del på 15 mill. kroner.

Reguleringsplan for prosjektet blei godkjend i oktober 1996. Eksisterande veg skal erstattast med ein 1740 m lang parsell, der 300 m er i tunnel. Etter at den nye vegen er ferdig, vil den eksisterande vegen fungere som gang- og sykkelveg og lokalveg. Byggjestart er planlagt straks etter at prosjektet er vedteke, eller så snart det er rasjonelt ut i frå samla anleggsaktivitet på Trekantsambandet.

Vanskelege stigingsforhold, smal vegbane og dårlege sikttilhøve gjer at strekninga er ein flaskehals på vegnettet på Bømlo.

I St.prp. nr. 36 (1995-1996) om Trekantsambandet er det føresett 15 år med etterskotsvis bompengeinnkrevjing frå opningsåret. Ved å auke kostnadsramma med 15 mill. kroner for å finansiere ei omlegging ved Stokkajuvet, er det venta at nedbetalingstida vil auke med 3 månader. Det er såleis forventa at Trekantsambandet vil bli nedbetalt i 2016, noko som er innafor ramma av det Stortinget har lagt til grunn.

Samferdselsdepartementet meiner at fordelane med prosjektet er større enn dei relativt små ulempene ein noko lengre bompengeperiode på Trekantsambandet utgjer, og vil tilrå at Trekantsambandet blir utvida med dei nemnde tiltaka på rv 542.

Samferdselsdepartementet føreset at prosjektet blir gjennomført innafor kostnadsramma på 30 mill. 2000-kroner. Omfanget av prosjektet må om nødvendig avgrensast slik at kostnadsramma ikkje blir overskriden. Om det likevel skulle bli overskridingar i høve til kostnadsoverslaget, skal dette dekkjast på vanleg måte i samsvar med standardavtalen.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til flertallets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000). Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og tilrådinger i delvis bompengefinansiering og forskottering av ny veg ved Stokkajuvet på rv 542 i Hordaland.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at departementet på flere punkter i proposisjonen henviser til standardavtalen med hensyn til at staten skal dekke overskridelser ut over 10 pst. Disse medlemmer mener dette kan gi utilstrekkelige incentiver til å holde kostnadsrammen, samt stimulere til underbudsjettering. Disse medlemmer ber derfor departementet legge fram en vurdering av hensiktsmessigheten av denne delen av standardavtalen i Nasjonal transportplan.

Bompengefinansiering av delprosjekt på ny rv 546 Huftarøy - Hundvåkøy i Hordaland

Samandrag

For å finansiere utlegging av overskotsmassar frå E39 Trekantsambandet ved Hundvåkøy/Huftarøy gjer departementet framlegg om at Austevoll Bruselskap AS får høve til å krevje inn bompengar på ferjesambanda Krokeide - Hufthamar, Krokeide - Austevollshella og Husarvik - Savikvåg.

Austevoll Bruselskap AS har søkt om å få krevje inn bompengar på ferjene til Austevoll i ein periode på tre år for å finansiere eit delprosjekt på det planlagde brusambandet mellom Huftarøy og Hundvåkøy. Bompengeinntektene skal finansiere frakt og utlegging av steinmasse som er lagt ut i fyllingar mellom Huftarøy og Hundvåkøy. Hovudprosjektet som dette prosjektet er ein del av, omfattar ny veg mellom Huftarøy og Hundvåkøy med ei totallengd på om lag 3,8 km. Tiltaket omfattar m.a. tre bruer og to steinfyllingar i sjø.

Prosjektet er m.a. omtalt i St.prp. nr. 68/Innst. S. nr. 225 (1998-1999) og St.prp. nr. 1/Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000). Departementet har tidlegare lagt til grunn at kostnadene ved deponering av masse frå E39 Trekantsambandet må dekkjast av E39 Trekantsambandet. Eventuelle meirkostnader ved å leggje ut massane mellom Huftarøy og Hundvåkøy må dekkjast innafor det ordinære riksvegbudsjettet til Hordaland. Fleirtalet i samferdselskomiteen har i handsaming av saka tilrådd at utlegging av overskotsmasse i fyllingar mellom Hundvåkøy og Huftarøy kan dekkjast av bompengar, jf. m.a. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000).

Både fylkestinget og Austevoll kommune har vedteke finansieringsordninga for prosjektet.

Departementet legg til grunn at ei godkjenning av bompengefinansiering av steinfyllingane ikkje er bindande for den framtidige prioriteringa av bruprosjektet. Proposisjonen gir Austevoll Bruselskap AS berre løyve til å krevje inn 8 mill. kroner, noko som vil gi ei innkrevjingstid på om lag 3 år. Det vil ikkje bli tatt stilling til bompengefinansiering av hovudprosjektet før det eventuelt ligg føre ein ny søknad om slik finansiering. Ein slik søknad må ein sjå i samanheng med korleis prosjektet blir prioritert i Nasjonal transportplan og påfølgjande handlingsprogram for perioden 2002-2011.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til flertallets merknader om denne saken og sist i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000). Flertallet er tilfreds med at departementet følger opp flertallets tilrådinger om at utlegging av overskuddsmasse i fyllinger mellom Hundvåkøy og Huftarøy kan dekkes med bompenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til sine merknader i Innst. S. 225 (1998-1999) der overskuddsmasser fra tunnelen mellom Føyno og Sveio, del av Trekantsambandet, var diskutert.

Disse medlemmer viste til at deponering av masse fra utbyggingen av Trekantsambandet er Trekantsambandets ansvar, også økonomisk.

Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte forhåndsinnkreving av bompenger, og vil stemme imot punktene 7 og 8 i forslag til vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er betenkt over den stadige økende avgiftslegging av bilistene. Disse medlemmer viser til at staten i dag tar inn om lag 40 mrd. kroner fra bilistene årlig, derav hele 2,2 mrd. kroner i bompengeinntekter.

Disse medlemmer viser til at statens utgifter til vedlikehold, drift og nyinvesteringer i veg ikke er på mer enn om lag 10 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer vil derfor gå imot en ytterligere skjerpelse av avgiftslegging av bilistene.

Disse medlemmer viser også til at bompengeinnkreving var opprinnelig tenkt å være for å bygge ut en bestemt vegstrekning og innkreving av bompenger skal være i etterkant av fullført utbygging.

Disse medlemmer kan derfor i visse tilfeller godta bompengeinnkreving på nye vegprosjekter, men ikke som forhåndsinnkreving.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i Hordaland har vært mot prosjektet.

Bompengefinansiering av Hannisdalslinja på rv 566 i Osterøy kommune i Hordaland

Samandrag

Samferdselsdepartementet tilrår at Osterøy Bruselskap A/S får høve til å finansiere vegparsellen Hannisdalslinja på rv 566 i Osterøy kommune, med bompengar. Det skal skrivast ein tilleggsavtale til gjeldande bompengeavtale.

Osterøy Bruselskap A/S har søkt om å få finansiere bygginga av Hannisdalslinja på rv 566 med ei utviding av bompengeordninga på Osterøybrua.

Hannisdalslinja var saman med Tiråstunnelen ein del av opplegget for bompengefinansiering av Osterøybrua - Kvisti bru med tilstøytande vegar - som Stortinget handsama i 1990, jf. St.prp. nr. 5/Innst. S. nr. 78 (1989-1990). Totalkostnaden for heile prosjektet var i utgangspunktet 340 mill. kroner (2000-kroner), og 80 pst. skulle dekkjast med bompengar. På grunn av auka kostnadsoverslag og reduserte trafikkprognosar blei det i 1992 lagt fram ein proposisjon basert på stegvis utbygging av prosjektet, jf. St.prp. nr. 37/Innst. S. nr. 110 (1992-1993). Stortinget vedtok at første byggjesteg skulle omfatte kryss på Herland, brukonstruksjonen og kryss på Kvisti.

Økonomien i selskapet utvikla seg vesentleg betre enn venta som følgje av redusert rentenivå. Andre byggjesteg i prosjektet, Tiråstunnelen, blei vedteke ved handsaming av St.prp. nr. 1 (1996-1997), jf. Budsjett-innst. S. nr. 14 (1996-1997).

Osterøybrua stod ferdig i oktober 1997 og Tiråstunnelen i mars 1998. Sluttkostnaden for første og andre byggjesteg var til saman 420 mill. kroner (2000-kroner), og bompengar har dekt rundt 40 pst. av kostnadene.

Hannisdalslinja er ein del av tilførselsvegsystemet til Osterøybrua. Prosjektet omfattar bygging av 6,1 km ny veg langs Hannisdalen mellom Rolland og Hauge i Osterøy kommune. Prosjektet har tilgjengelege overskotsmassar frå bygging av Tiråstunnelen. Byggjestart er planlagd sommaren/hausten 2000. Det er lagt opp til ei byggjetid på 1,5 år.

Kostnadsoverslaget for prosjektet er 100 mill. kroner (2000-kroner) og har ei uvisse på +/- 10 pst.

I NVVP 1998-2007 er det ikkje lagt opp til statlege løyvingar til parsellen i planperioden. Osterøy Bruselskap A/S ønskjer derfor å ta opp eit lån for å dekkje anleggskostnadene slik at prosjektet kan byggjast før 2002. Det er vidare lagt til grunn at heile lånet skal betalast med bompengar som er kravde inn på Osterøybrua.

Normalt skal ein innkrevjingsperiode ikkje vere på lenger enn 15 år, jf. St.meld. nr. 46 (1990-1991) Om endrede rammebetingelser for bompengeprosjekter. Dersom Osterøybrua med tilførselsveger blir definert som eitt prosjekt, vil innkrevjingsperioden bli 17 år frå Osterøybua blei opna til Hannisdalslinja er føresett nedbetalt.

Departementet vurderer føresetnadene i finansieringsanalysen som nøkterne.

Departementet ser positivt på at utbygginga skal finansierast fullt ut med bompengar. Den samla bompengedelen på heile prosjektet (Osterøybrua med kryss, Tiråstunnelen, og Hannisdalslinja) vil dermed bli i overkant av 50 pst. Departementet ser det som viktig at Hannisdalslinja som er ein del av kommunikasjonssystemet på Osterøy og som vil forsterke verdien av Osterøybrua, no kan realiserast. Departementet legg vidare vekt på at prosjektet ikkje fører til takstauke. Eventuelle overskridingar i høve til kostnadsoverslaget for Hannisdalslinja skal dekkjast på vanleg måte i samsvar med standardavtalen.

Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til at prosjektet kan finansieres fullt ut med bompenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at prosjektet er kostnadsberegnet til 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener prinsipielt at prosjekter av en slik størrelse burde legges ut på anbud.

Forsert utbygging av arm til rv 159 samleveg Lørdagsrud - Strømmen kirke. Sak til orientering

Samandrag

Det blir orientert om forsert utbygging av arm til rv 159 samleveg Lørdagsrud - Strømmen kyrkje.

Samlevegen ved Strømmen er ein del av vegprosjektet rv 159 Knatten - Vigernes x rv 22. Vegen skal klassifiserast som fylkesveg. Det er lagt opp til å finansiere heile prosjektet gjennom bompengeordninga i Oslo og Akershus.

Vegprosjektet rv 159 Knatten - Vigernes x rv 22 blei opna i juli 1998. Det opphavlege kostnadsoverslaget for dette prosjektet var 679 mill. 2000-kroner. Den endelege sluttsummen for prosjektet blei 906 mill. 2000-kroner.

Målet med prosjektet, inkludert samlevegen ved Strømmen, er å avlaste eksisterande vegnett i Strømmen-/Lillestrømområdet og å oppnå vesentlege positive verknader både for trafikkavvikling, trafikktryggleik og miljø.

Samlevegen ved Strømmen er siste etappe av prosjektet. Parsellen har ei lengd på 2,8 km, der 0,8 km er tunnel.

Kostnadsoverslaget er 248 mill. kroner. Av dette er alt 17 mill. kroner finansiert ved at avrampe frå rv 159 til tunnel under Blåkollen blei utført saman med hovudanlegget. Restbehovet er etter dette 231 mill. kroner.

Etter initiativ frå Skedsmo kommune og Thongruppen har det vore drøftingar med Statens vegvesen Akershus med sikte på å framskunde utbygginga i høve til eventuell prioritering i perioden 2002-2005. Etter drøfting med AS Fjellinjen og orientering i Samferdselsstyret i Akershus fylkeskommune var det lokal semje om eit opplegg der midlar til gjennomføringa blir lånte opp av AS Fjellinjen innafor avtalt lånetak for selskapet.

Forseringa blir finansiert ved at AS Fjellinjen tek opp lån ut over tidlegare godkjent låneramme og mot at renter for det ekstra låneopptaket blir dekt og forskotsbetalt av Skedsmo kommune og Thongruppen før anlegget startar. Departementet føresett at lånet vil bli nedbetalt i åra 2003-2005 med bompengar frå Oslopakke 1. Refusjonen vil skje innafor Akershus sin del av bompengane som blir delt etter den etablerte delingsnøkkelen mellom Oslo og Akershus.

Merknader frå komiteen

Komiteen tar departementets orientering til etterretning og har for øvrig ingen merknader.

Nord-Jærenpakken i Rogaland - etablering av bomstasjonar. Sak til orientering

Samandrag

Det blir orientert om etablering av 3 ekstra bomstasjonar på Nord-Jæren i Rogaland i samband med Nord-Jæren-pakken.

I St.prp. nr. 14 (1998-1999) Om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak på Nord-Jæren i Rogaland, var det lagt opp til 17 bomstasjonar, eventuelt supplert med 1-2 stasjonar dersom det oppstår problem i forhold til omkøyring. Lokalt er det no semje om eit opplegg som fører til at det blir oppretta til saman 20 bomstasjonar. Bakgrunnen for å etablere nok ein bomstasjon, er å få til eit best mogleg innkrevjingssystem, særleg for å unngå problem med omkøyring. Ein av dei tre nye bomstasjonane ligg på fylkesvegnettet, medan to ligg på kommunale vegar.

Da Nord-Jærenpakken blei lagt fram, blei kostnadene ved etablering av innkrevjingssystemet oppgitt til om lag 40 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 14 (1998-1999). Totalt er det no aktuelt for bompengeselskapet å ta opp inntil 74 mill. kroner i lån i samband med etableringa av innkrevjingssystemet for Nord-Jærenpakken.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg departementets orientering om utvidelse av antall bomstasjoner i forbindelse med Nord-Jæren-pakken og har i denne sammenheng ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 151 (1998-1999) om delvis bompengeinnkreving av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren i Rogaland:

”Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Christopher Stensaker, viser til at statens inntekter på bil og bilbruk i dag er oppe i hele 38 mrd. kroner, mens bevilget på statsbudsjettet for 1999 til vegdrift, vedlikehold og investeringer kun er 9,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett for vegvedlikehold, drift, investeringer og tilskudd til fylkesvegformål lå på 1,7 mrd. kroner over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at avgiftene til staten stadig øker for bilbrukerne, samtidig som det reduseres på vegbevilgningene.

Disse medlemmer viser til det stadig økende omfanget av bompengeinnkreving og at denne avgiften nå er oppe i hele 2 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer er meget betenkt over denne akselererende utviklingen i å bygge veg med bompenger og at bompengeinnkreving fra bilister brukes til andre formål enn veginvesteringer og vedlikehold.

Disse medlemmer mener at bygging av turveger, sykkelveger m.m. ikke skal finansieres av bompengeinnkreving fra bilistene.

Disse medlemmer er imot at områder lukkes totalt med bomring, uten at det finnes et alternativ med gratis omkjøringsveg.

Disse medlemmer er betenkt over de store beløp som i dag går med til bygging og drift av bomstasjoner og viser til at denne bomringen vil bestå av hele 17 bomstasjoner, noe som medfører store tilleggsutgifter for bilistene.

På grunn av en stadig økende utvikling i å bygge veger med bompenger, er disse medlemmer betenkt over å starte opp nye prosjekter basert på bompengeinnkreving og vil stemme imot forslag til vedtak.”

Rv 580 Midtun - Hop i Bergen kommune

Samandrag

Departementet tilrår at prosjektet rv 580 Midtun - Hop i Bergen kommune kan starte opp for bompengemidlar i 2000.

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 37 (1996-1997), St.prp. nr. 45 (1998-1999) og St.prp. nr. 1 (1999-2000). Prosjektet inngår som ein del av utbygginga av hovudvegnettet i Bergensområdet, jf. St.prp. nr. 118 (1984-1985), og er føresett delvis bompengefinansiert. Det er kostnadsrekna til 296 mill. kroner, som er i tråd med St.prp. nr. 1 (1999-2000).

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) gjekk Samferdselsdepartementet inn for å utsetje anleggsstart til etter 2000. Samferdselskomiteen hadde ingen merknader til dette.

Samferdselsdepartementet vil peike på at prosjektet Midtun - Hop vil avlaste Nesttun sentrum for gjennomgangstrafikk, og føre til at problema med miljø- og trafikktryggleik i sentrumsområda blir reduserte. Prosjektet vil også ha positiv effekt for trafikkavviklinga i området ved at gjennomgangstrafikken og lokaltrafikken blir skild.

På bakgrunn av vedtak i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune legg Samferdselsdepartementet til grunn at prosjektet blir tildelt midlar innafor dei om lag 70 mill. kroner som er føresette til Bergen over kap. 1320 post 30, i 2001, jf. St.prp. nr. 45 (1998-1999). Omdisponeringa er endeleg. Samferdselsdepartementet tilrår at prosjektet Midtun - Hop blir starta opp for bompengemidlar i 2000. Endeleg tildeling i 2001 vil bli avklart i samband med budsjettet for 2001.

Med ein anleggsperiode på knapt tre år kan prosjektet opnast for trafikk rundt årsskiftet 2002/2003.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til omtale av prosjektet i budsjettet for 2000, og slutter seg til at prosjektet kan startes opp med bompengemidler i 2000.

Komiteen viser til svar fra Samferdselsdepartementet på spørsmål fra komiteen, og der det heter:

«Anleggsarbeida vil merkast godt for elevar og tilsette ved skulen. Statens vegvesen vil gjere alt som er praktisk mogleg for å redusere ulempene mest mogleg i anleggsfasen.»

Komiteen forutsetter at dette følges opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i tidligere innstillinger har gått mot oppstart av prosjektet.

Samanslåing av postar. Saker til orientering

Samandrag

Post 31 Tilskot til rassikring

Departementet orienterer om samanslåing av postar under kap. 1320 frå og med budsjettet for 2001.

Ved handsaminga av St.prp. nr. 1 (1997-1998) blei det vedteke å opprette ein ny post på kap 1320 Statens vegvesen - post 31 Tilskot til rassikring. Midlane på posten kan nyttast til tiltak innafor rassikring både på riks- og fylkesvegnettet.

Samferdselsdepartementet legg opp til at kap. 1320 post 31, blir innlemma som ein del av ordinære riksvegløyvingar frå og med statsbudsjettet for 2001. Departementet meiner det er ein føremon å iverksetje tiltaket frå og med 2001 og vil vise til at post 31 heller ikkje ligg inne som ein eigen post i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. I dei årlege budsjettproposisjonane vil det bli gitt ein samla omtale og oversikt over rassikringsinnsatsen.

Post 32 Legging av fast dekke på riksvegar

Kap. 1320 Statens vegvesen post 32 Legging av fast dekke på riksvegar, blei oppretta i statsbudsjettet for 2000. Formålet med posten er å finansiere legging av fast dekke på alle riksvegar som framleis har grusvegstandard, over ein periode på fire år, med unntak av dei riksvegstrekningane som har kulturhistorisk verdi.

Samferdselsdepartementet legg opp til at kap. 1320 post 32 Legging av fast dekke på riksvegar, blir ein del av kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringar, frå og med statsbudsjettet for 2001. Grunnen til ei slik omlegging er at legging av fast dekke på riksvegar er ein aktivitet innafor riksveginvesteringar på lik linje med ei rekkje andre tiltak. Samferdselsdepartementet vil understreke at målsettinga om fast dekke på alle riksvegar innan 2003 står ved lag. Departementet legg opp til å rapportere om framdrifta i dekkeleggingsprogrammet i dei årlege budsjettproposisjonane.

Merknader frå komiteen

Post 31 Tilskot til rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000) og slutter seg til at post 31 blir lagt inn som en del av de ordinære riksvegbevilgningene fra og med statsbudsjettet for 2001.

Komiteen vil be om at det blir gitt en samlet omtale og oversikt over rassikringsinnsatsen i de årlige budsjettproposisjonene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999). Disse medlemmer mener det er viktig at rassikringen i størst mulig grad blir synliggjort. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det er en egen post for rassikringstiltak. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at posten forbeholdes tiltak for rassikring, og at ny utbygging og kapasitetsøkning fortrinnsvis ikke skal finansieres med rassikringsmidler.

Post 32 Legging av fast dekke på riksvegar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at post 32, Legging av fast dekke på riksveger, blir en del av kap. 1320 Riksveginvesteringer, fra og med statsbudsjettet for 2001.

Komiteen understreker at målsettingen om fast dekke på alle riksveger innen 2003 ligger fast. Komiteen ber departementet legge opp til en grundig beskrivelse av framdrifta i dekkeleggingsprogrammet i de årlige budsjettproposisjoner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Disse medlemmer viser til at det er planlagt å legge fast dekke på de resterende riksveger med grusdekke innen 2003. Disse medlemmer finner det derfor uheldig å kutte ut legging av fast dekke på riksveger som egen post i budsjettet.