Jeg viser til komiteens brev av 19.05.2003.
I Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler
for et innovativt og nyskapende næringsliv drøftes
tilknytningsformer til staten generelt i kapittel 5.6. Spørsmålet
om tilknytningsform for den nye enheten er videre drøftet
i kapittel 6.2.7. Jeg vil her ta for meg de viktigste argumentene
som førte fram til konklusjonen om å foreslå særlov
som tilknytningsform.
I vurderingen av tilknytningsform for den nye enheten
var første trinn å avklare om enheten juridisk sett
burde organiseres som en del av staten, eller om den burde være
et eget juridisk subjekt.
Enheten vil bli underlagt politisk styring,
og vil være avhengig av årlige bevilgninger over
statsbudsjettet. Dette tilsier at en løsning kan være å organisere
den innenfor staten, for eksempel som et forvaltningsorgan. Det
er imidlertid flere andre forhold som taler for at en bør
velge en organisasjonsmessig løsning som innebærer
at den blir organisert som et eget juridisk subjekt. Velger en denne
løsningen kan styringen skje gjennom foretaksmøtet
og de årlige disposisjonsbrevene fra departementene. Innenfor
denne rammen vil institusjonen ha stor grad av frihet i behandlingen av
enkeltsaker og det kan settes klare resultatmål for virksomheten.
Dette innebærer at departementene og regjeringen ikke blir
involvert i behandlingen av enkeltsaker. Erfaringene fra Distriktenes
Utbyggingsfond med politisk involvering i enkeltsaker var et avgjørende
argument for at SND i 1993 ble opprettet som et eget juridisk subjekt.
Videre vil den nye enheten få en stor
og sammensatt portefølje av virkemidler. Den vil også motta
oppdrag fra fylkeskommunene, og i lys av deres nye og friere rolle
bør departementene ikke vært involvert i hvordan disse
oppdragene formuleres og løses. Dette tilsier en friere
organisasjonmessig løsning enn en organisering som forvaltningsorgan.
Jeg har også vurdert om andre tilknytningsformer enn
en særlov kunne være aktuelle ved organisering utenfor
staten. I lys av ESAs kritikk av statsforetaksformen valgte jeg
ikke å gå videre med denne. Det siste alternativet
ville vært aksjeselskap. Aksjeselskapsformen er imidlertid
etter mitt syn tilpasset bedrifter som i overveiende grad er kommersielle
aktører med krav om avkastning på kapitalen. Med
de tydelige nærings-, handels- og regionalpolitiske oppgaver
som den nye enheten vil få, vurderte jeg det slik at denne
formen ikke var passende. Videre ser jeg at det vil kunne utvanne
aksjeselskapsformen dersom enheter med sektorpolitiske oppgaver
organiseres på denne måten.
Den nye enheten vil befinne seg i overgangen
mellom politikk og forretning. I vurderingen av tilknytningsform har
jeg kommet til at en særlov best vil fange opp de spesielle
hensynene som må tas i styringen. Jeg legger også vekt
på at dagens lov om SND har vist seg å være
et godt og hensiktsmessig styringsredskap, og jeg ønsker å bygge
videre på de gode erfaringene med denne loven.