Jeg viser til komiteens brev av 26.05.2003,
hvor det bes om en fullstendig oversikt over samtlige næringsrettede fond
som staten disponerer. Jeg vil i det følgende beskrive
de operative fond som er relevante i forhold til behandlingen av
Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt
og nyskapende næringsliv. Jeg omtaler ikke Folketrygdfondet,
Statens petroleumsfond, Statens petroleumsforsikringsfond, Statens
bankinvesteringsfond eller Statens banksikringsfond. Videre omtales
heller ikke internasjonale investeringsordninger hvor Norge deltar
med en mindre andel av finansieringen (for eksempel Den europeiske
bank for gjenoppbygging og utvikling, EBRD) og fond knyttet til
garantier for eksportkreditter (for eksempel garantiordningen for investeringer
i og eksport til utviklingsland).
Argentum forvalter totalt 2,45 mrd. kroner.
Selskapet skal drives på forretningsmessige vilkår
og opptre som kommersiell investor gjennom å investere
sine midler i private investeringsfond og investeringsselskaper. Argentum
er derfor ikke et fond i seg selv, men et redskap for staten for å investere
i andre fond.
Formålet med selskapet er:
– å bedre
tilgangen til risikovillig kapital og egenkapital for
det nyskapende, forskningsbaserte næringslivet
– styrke nettverket
mellom eiere, forvaltere, FoU- miljøer og virksomheter
– bidra til å utvikle
og utløse nye muligheter innen bransjer og næringsklynger
hvor Norge allerede står sterkt
– styrke konkurranseevnen
og fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv
– styrke det kompetente, langsiktige
eierskapet i næringslivet gjennom å bygge
opp sterke forvaltermiljøer
Argentum har så langt gått
inn i tre ulike venturefond med investeringer pr. 01.03.2003 på om
lag 680 mill. kroner.
Selskapet Argentum fondsinvesteringer AS ble formelt
stiftet 1. oktober 2001 og er eiet av SIVA og SND med lik andel.
Nærings- og handelsdepartementet overtok 1. januar
2002 forvaltningen av SIVA fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Dette innebærer at alle overordnete forvaltningsspørsmål
tilknyttet investeringsselskapet nå er underlagt
Nærings- og handelsdepartementet. Argentums generalforsamling har
vedtatt habilitetsregler for SND og SIVA. Disse sikrer
at det ikke forekommer rolleblanding i SND og SIVA mellom
institusjonenes utøvelse av sin ordinære virksomhet
og deres eierrolle i investeringsselskapet. I Stortingsproposisjon
nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv
foreslår regjeringen å overføre eierskapet
til Argentum fra SIVA og SND til Nærings- og handelsdepartementet.
Det vises for øvrig til omtale av Argentum
fondsinvesteringer AS i kapittel 6.8 i Stortingsproposisjon nr. 51
(2002-2003).
Forskningsfondet ble stiftet 1. februar 2001
og er hjemlet i lov av 7. juli 2000 nr. 68 og forskrift av 11. oktober 2000
om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.
FHFs formål er å legge til rette for økt
verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping
i fiskeri- og havbruksnæringen. Avgiftsmidler skal nyttes
til næringsrettet forskning og utvikling til nytte for hele
eller deler av næringen. Tilsagn til FoU-aktiviteter gis
i form av tilskudd. FHF skal samarbeide nært med (det øvrige)
virkemiddelapparatet som er relevant for marin sektor, særlig
Norges forskningsråd og SND.
FHF er ikke et "fond som staten disponerer",
men finansieres som nevnt av en lovhjemlet avgift. Fondet administreres
av Eksportutvalget for fisk. Innkreving av avgift er hjemlet i forskrift
av 13. desember 2000 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport
til Eksportutvalget for fisk og til forskning og utvikling. Forskningsavgiften
er på 3 promille av verdien av eksport av fisk og fiskeprodukter.
Samlet budsjett for 2003 er på omlag
119 mill. kroner. Fondet forvaltes av et styre på 7 medlemmer
oppnevnt av Fiskeridepartementet og etter forslag fra sentrale næringsorganisasjoner.
FHF har et eget, lite sekretariat etablert 15. mars 2001.
Forskningsfondet finansierer langsiktig og grunnleggende
forskning, blant annet innenfor de tematiske satsingsområdene
i forskningspolitikken. Deler av den årlige avkastningen
fordeles direkte til universiteter og høgskoler, mens størstedelen
forvaltes av Norges forskningsråd. Fondet er
ikke et direkte tiltak for næringslivet, men mye av den
fondsfinansierte forskningen er av betydning for næringslivet
på mellomlang og lang sikt. Det vises ellers til omtale
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Utdannings- og forskningsdepartementet,
kapittel 286, post 50.
Formålet med disse fondene er å stille
et statlig virkemiddel til rådighet for bedrifter som ønsker å internasjonalisere
seg. Det skal legges vekt på at norske bedrifter ekspanderer
sin virksomhet. Det var videre et viktig formål bak opprettelsen
av fondene at man skulle støtte opp om utviklingsprosessene
og omleggingen av økonomiene i Sentral- og Øst-Europa.
Alle tre fondene administreres av Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond (SND).
Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond
for Øst-Europa foretar sine investeringer på markedsmessige
betingelser. I henhold til EUs regelverk er ordningene uten subsidieelementer,
er ikke konkurransevridende og trenger således ikke notifiseres
til European Surveillance Authority (ESA).
– Opprettet
i 1996 i forbindelse med omleggingene i Sør-Varanger
– Fondskapital: 150 mill. kroner.
– Dekningsområde: Murmansk
oblast, Arkhangelsk oblast og Karelen.
– Kommersielt rettet fond. Investeringene
skal gi en nærmere definert avkastning, og det skal betales utbytte
på kapitalen til staten etter det 11. året.
– Fondet har pr. april 2003 investert
ca. 10 mill. kroner i 7 prosjekter og gitt tilsagn for ca. 18 mill.
kroner.
– Opprettet
ved en engangsbevilgning i 1996 i forbindelse med omleggingene i
Sør-Varanger.
– Fondet var opprinnelig på 30
mill. kroner.
– Dekningsområdet er
Murmansk oblast, Arkhangelsk oblast og Karelen.
– Det er betalt ut ca. 23 mill.
kroner av tilskuddsfondets midler så langt. Midlene har
gått til i alt 62 forundersøkelser av mulige investeringsprosjekter i
Nordvest-Russland. 20 av prosjektene er initiert av bedrifter i
Sør-Varanger.
– Opprettet
i 1997.
– Fondskapital: 120 mill. kroner.
– Dekningsområde: Landene
i Sentral og Øst-Europa med unntak av områdene
som dekkes av Investeringsfond for Nordvest-Russland
– Kommersielt rettet fond. Investeringene
skal gi en nærmere definert avkastning, og det skal betales utbytte
av kapitalen til staten etter det 11. året.
– Fondet har investert ca. 55
mill. kroner av fondskapitalen i en rekke prosjekter innenfor felt
som energiproduksjon, trelastindustri, næringsmidler m.m.
Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde pr 31.12.2002
en kapital på 2 568 mill. kroner. Av kapitalen var 987
mill. kroner innestående beløp i statskassen og
1 581 mill. kroner var i form av utlån. Ansvar knyttet
til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån
var pr 31.12.2002 på 1 040,0 mill. kroner.
LUF er et fond i Landbruksdepartementet uten
eget styre. Fondsmidlene kan nyttes til tiltak som tar sikte på å styrke
og bygge ut næringsgrunnlaget på landbrukseiendommer.
Dette gjelder også om landbrukseiendommen er en del av
en kombinert arbeidsplass. Fondsmidlene kan også nyttes
til aktivitetsfremmende tiltak innen eller i tilknytning til landbruksnæringene.
Innvilgningsrammen for 2004 for ordninger under LUF
er i jordbruksoppgjøret 2003 foreslått til 831,3 mill.
kroner jf. St. prp. nr. 70 (2002-2003).
Av ordninger som er en del av LUF kan nevnes
Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon, bygdeutviklingsmidlene
(BU-midlene), spesielle miljøtiltak, økologisk
jordbruktilskudd til skogbruk og bioenergi og kvalitetssystem i
landbruket.
Statens investeringsfond for næringsvirksomhet
i utviklingsland, NORFUND, eies av Utenriksdepartementet og inngår
som en integrert del av Regjeringens arbeid for å fremme
næringsutvikling i utviklingsland. NORFUND hadde ved utgangen
av 2002 en investeringsportefølje for prinsippgodkjente
og gjennomførte prosjekter på 1 374 mill. kroner.
NORFUND medvirker til etablering av lønnsom næringsvirksomhet
iutviklingsland ved å bidra med investeringskapital, lån
og garantier på kommersielle vilkår. Fondet kan
investere i utviklingsland med BNP/cap. inntil 5185 USD
i form av direkte investeringer og ved deltakelse i lokale investeringsfond.
For å styrke NORFUNDs aktiviteter i de minst utviklede
land er det satt av egne midler til investeringer i disse landene.
NORFUNDs drift finansieres av dets løpende
kapitalinntekter og avkastning på investeringer. Fordi avkastningen
ligger flere år frem i tid og for å bygge opp
fondet til en viss størrelse tilføres NORFUND årlig ny
kapital over bistandsbudsjettet.
Energisektoren er viktig for næringsutvikling
og økonomisk vekst og en sektor der man fra norsk side har
særlig kompetanse. Dette er bakgrunnen for at energi er
etablert som et eget satsningsområde for NORFUND. I 2002
dannet NORFUND sammen med Statkraft et eget selskap, Statkraft NORFUND
Power Invest, som hovedsakelig vil investere innen vannkraftsektoren.
Ved investeringer i fond arbeider NORFUND tett sammen med andre
multilaterale aktører, blant annet International Finance
Corporation (IFC), det britiske Commonwealth Development Corporation (CDC)
og Inter-American Development Bank.
Som beskrevet i kapittel 6.7 i Stortingsproposisjon
nr. 51 (2002-2003) er investeringer i såkorn- og venturefond
en av SIVAs tre roller. Dette er på linje med såkornordningen
heller ikke "fond som staten disponerer", men investeringer i fond
som er majoritetseid av andre. Investeringene skal utløse
privat kapital og bidra til utvikling av innovasjonssystemer over
hele landet.
SIVA har eierandeler i 7 venturefond med en
kapitalbase på ca. 700 mill. kroner og 8 såkornfond
(inkl. forskningsparker med fond) med en kapitalbase på ca.
330 mill. kroner. Antallet engasjementer er økt noe i forhold til
den status som ble gitt i St.prp. nr. 51 (2002-2003). Hver eierandel
er på inntil 30%. Selskapene er knyttet til SIVAs øvrige
engasjementer i forsknings- og kunnskapsparker, noe som gjør
det mulig å samordne infrastruktur, innovasjonsselskaper
og kompetent eierskap.
SND Invest AS er et investeringsselskap som
tidligere var heleid av SND. SND Invest AS ble overført
til Nærings- og handelsdepartement i 2002, og vurderes solgt
til private.
Egenkapitalordningen som dannet grunnlaget for SND
Invest AS, ble etablert i 1993 for å bedre tilgangen på egenkapital
i et kapitalmarked som på den tid hadde få aktører.
Siden oppstarten i 1993 er det investert ca 3,3 mrd. kroner i vel
300 bedrifter og en har deltatt aktivt på eiersiden.
SND Invest AS har som målsetting å være
et ledende investeringsselskap med vekt på aktivt eierskap
innenfor utvalgte bransjer. SND Invest AS vil primært søke minoritetsposisjoner
samt investere sammen med andre investorer i bransjen. Høsten
2002 ble det etter en strategirevisjon internt i selskapet satset
på å spisse investeringsfokus ytterligere, spesielt
i forhold til bransje og fase. Bransjemessig ønsker SND
Invest AS å fokusere på fire kjerneområder:
olje og maritim, teknologi, sjømat, og service. Dette var
en tilpasning for å innvestere i sektorer hvor det var
observert sterk langsiktig vekst og der selskapet hadde god intern kompetanse.
SND Invest AS investerer på foretningsmessig grunnlag hvor
avkastningen skal stå i forhold til risiko.
Dagens portefølje er på rundt
100 selskaper og SND Invest AS anslår verdien på porteføljen
til å være i overkant av 1 mrd. kroner. Dette
er regnet som mulige realisert verdi over tid. I tillegg forvalter
SND Invest AS Venturefondet AS som består av eierandeler
i 6 regionale venturefond. Av disse fondene er 4 lukket og det er
inngått avtaler om avvikling av fondene.
Som et resultat av et samarbeid mellom
staten og private investorer ble det i 1997 etablert ett landsdekkende såkornfond
(START-fondet), og fire regionale såkornfond som
skulle dekke Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.
I 2000 ble det opprettet et eget fond for indre Østlandet.
Målsettingen er å tilføre prosjekter
en kombinasjon av tålmodig kapital og relevant kompetanse.
Såkornfondene skal gå inn med egenkapital
i risikoprosjekter med stort verdiskapingspotensial.
Det er i tillegg et krav at fondene skal gå inn i en tidlig
fase hvor det ordinært er vanskelig å oppnå finansiering
i egenkapitalmarkedet.
"Såkornordningen" er det navnet som
benyttes om statens engasjement. Dette engasjementet består
av ansvarlige lån til de 100% privateide såkornselskapene.
Det er knyttet 25% tapsfond til statens lån. Det
er såkornselskapene som investerer midlene som er kommet
både fra sine private eiere og staten. Såkornordningen
er derfor ikke et "fond som staten disponerer".
Dersom ordningen blir fulltegnet med privat
kapital, vil den ha en kapitalbase på 780 mill.
kroner, hvorav 390 mill. kroner utgjøres av ansvarlige
lån fra staten. Det har tatt tid å få inn
den private andelen av kapitalen i de regionale fondene. Pr. 01.04.2003
gjensto det 32,1 mill. kroner i lån og 8 mill. kroner i
tapsfond på ordningen. Det er fondene for Sørlandet,
Vestlandet og Nord-Norge som ikke har den private kapitalen
på plass. Ordningen omfatter nå 716 mill. kroner
i privat og statlig kapital.
Fram til 01.04.2003 hadde såkornfondene
investert for om lag 350 mill. kroner fordelt på 128 prosjekter. Ytterligere
150 mill. kroner er kommitert. Den typiske investeringen for de
regionale såkornfondene er om lag 1-2 mill. kroner,
mens det landsdekkende START-fondet har et snitt på 10
mill. kroner for sine investeringer. Summen av tapsavsetninger
for samtlige fond er pr. 01.04.2003 på 55 mill. kroner.