2.3.2.7 Rødts hovedmerknad
Komiteens medlem fra Rødt ønsker
seg et mer rettferdig skattesystem. Det betyr at de med høye inntekter
og formuer må betale mer, mens folk med vanlige inntekter får lavere
eller uendret skatt. Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, som inneholder skatteforslag
som både vil bidra til å redusere ulikheten i Norge og til å gjøre
det mulig å finansiere bedre velferdstjenester for vanlige folk.
Brudd med høyresidens
skattepolitikk
Dette medlem viser
til at ulike borgerlige regjeringer siden årtusenskiftet har kuttet
det samlede skattenivået kraftig de årene de har styrt. Mindre penger
til fellesskapet gir mindre penger til felles løsninger. Under den
forrige regjeringa ble det gitt store skattegaver til de som eier
de største selskapene og har de største formuene. Til sammen beregnes
det samlede kuttet i skatte- og avgiftsnivået til 43 mrd. 2024-kroner,
ifølge svar på budsjettspørsmål 87 fra Rødts fraksjon til Finansdepartementet.
Dette medlem viser
til at den sittende regjeringa har reversert en del av disse enorme
skattekuttene, men at mye gjenstår. Mye av den tilsynelatende store
skatteøkninga i fjorårets statsbudsjett bestod av økt grunnrenteskatt
og omfordeling av store overskudd fra kraftproduksjon. Oppdaterte
anslag viser at deler av den anslåtte økninga som lå inne i fjorårets
budsjett ikke endte med å gi staten så høye inntekter som antatt,
og noe av økninga er allerede foreslått reversert.
Dette medlem viser
til at skattepolitikken de siste tiårene overordnet har handlet
om å kutte skattene. I sum har de tre siste skattereformene kuttet
skatter og avgifter med over 30 mrd. kroner. Det kommer i tillegg til
store skattekutt som er gjennomført utenom forlikene. Dette medlem mener at velferdsstaten
ikke har råd til at vi fortsetter på samme måte. Norge er et rikt samfunn
som burde ha råd til velferdsløft for alle, som gratis tannhelse
og barnehage eller nye klimatiltak.
Dette medlem mener
at dersom man skal møte forskjellskrisa med kraftfulle tiltak for
folk flest, og samtidig styrke fellesskapet og utvide velferden,
er det behov for å omfordele langt mer. Fra de som har tjent store penger
gjennom koronakrisa og priskrisa, til fellesskapet og de som sliter
med å få endene til å møtes.
Dette medlem viser
til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 derfor foreslår
å øke skattenivået fra regjeringas forslag, fordi det trengs i kampen
mot Forskjells-Norge.
Skattesystemet må bli
rettferdig
Dette medlem viser
til rapporten «Økonomisk ulikhet i det 21. århundre» fra 2021, der
forskere ved Statistisk Sentralbyrå viser at skattesystemet over
lengre tid ikke har vært progressivt på toppen av den norske inntektsfordelingen.
Det vil si at Norges aller rikeste i praksis betaler mindre skatt
per krone de tjener enn folk flest. Årsaken til dette er at skattesatsene
de rikeste betaler, slik som selskapsskatten og formuesskatten,
har blitt redusert over tid. Med dagens system for skatt på eierinntekter,
den såkalte fritaksmetoden, kan kapitaleierne i stor grad velge
om de vil betale utbytteskatt av sine løpende inntekter, eller om
de vil utsette det på ubestemt tid.
Dette medlem viser
til at de rike på denne måten har spart opp over 3 000 mrd. kroner
i kapitalinntekter som det ikke er betalt inntektsskatt av. Milliardærenes
pengebinger er dypt problematiske. For det første er det alltid
en risiko for at utsatt skatt ender opp som unndratt skatt. For
det andre betyr skattefriheten at de superrike kan øke sin makt
og formue uten at veksten blir dempet av skatt, og at formuene kan
overføres kostnadsfritt videre til nye generasjoner. I tillegg går
fellesskapet glipp av løpende skatteinntekter.
Dette medlem mener
dette er et grunnleggende problem med dagens skattesystem, og formuesskatten blir
dermed den viktigste skatten gruppen svært rike nordmenn må betale
på årlig basis. Men formuesskatten har samtidig flere store svakheter.
Den kanskje største er at aksjer i unoterte selskaper – som er den
typen aksjer mange av de aller rikeste eier mye av – verdsettes langt
lavere enn aksjer i børsnoterte selskaper. Også de dyreste eiendommene
verdsettes til bare en brøkdel av sin reelle markedsverdi. Det gjør
at mange av landets aller rikeste i praksis bare betaler en brøkdel
av den ordinære satsen for formuesskatt. For at formuesskatten skal beskatte
like verdier likt, må verdsettelsesreglene endres.
Dette medlem mener
at alt dette bidrar til at både den offisielle inntekts- og formuesstatistikken
ikke fullt ut fanger opp hvor rike de rike i Norge egentlig er og hvor
mye rikere de har blitt de siste tiårene, og at debatten om skatt
og fordeling må ta innover seg denne nye kunnskapen.
Dette medlem mener
at personer som nyter godt av den norske økonomien og det norske
velferdssystemet, bør betale sin rettmessige andel skatt til Norge.
Dette prinsippet uthules daglig av det finnes en rekke smutthull
i dagens skattesystem som Rødt jobber for å tette.
Dette medlem viser
til at Skatteutvalget i desember 2022 la fram sine anbefalinger
til endringer i skattesystemet, blant annet til tetting av ulike
skattehull. Dette medlem mener det framover
er behov for store endringer, for å sikre at et mer progressivt
og omfordelende skattesystem. Dette handler ikke bare om å endre
på skattesatser, men også om å redusere omgåelsesmuligheter og å
fjerne ulike fradrag og verdsettingsrabatter som bidrar til å uthule
selve skattegrunnlaget.
Mange av disse endringene vil måtte komme på
plass over tid. Mye kan likevel gjøres her og nå for å sikre et
mer rettferdig skattesystem. Under beskrives Rødts konkrete forslag
til en progressiv omlegging av skattesystemet som gir netto økte
skatteinntekter på om lag av 26,5 mrd. kroner bokført i 2024, relativt
til regjeringas forslag.
Økt skatt på selskapsoverskudd
kan finansiere nye velferdsreformer
Dette medlem viser
til skatteforliket i 2016, der høyresida gikk sammen med Senterpartiet
og Arbeiderpartiet om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis
fra 27 til 23 pst., og at regjeringa Solberg senere kuttet selskapsskatten
med ytterligere ett prosentpoeng.
Dette medlem mener
det er feil å frede nivået på skatten selskaper betaler på sine
overskudd, og at dette er et av de største hindrene for at en ny
regjering også skal bety et reelt politisk retningsskifte. Rødt
vil heller gjøre Norge til et foregangsland som står opp mot et
internasjonalt skattekappløp mot bunn og gradvis øke skatten på
selskapsoverskudd. Det internasjonale samarbeidet mot skatteparadisene
må forsterkes, og vi må særlig sørge for at store multinasjonale
selskaper betaler den skatten de skal i landene de opererer i. Dette medlem mener at når land som Storbritannia
nå øker skatten på selskapsoverskudd, er det ingen grunn til at Norge
skal holde sitt rekordlave skattenivå. Dette medlem minner
om at det går ekstremt godt på toppen av norsk næringsliv. Siden
2013 har selskapsskatten blitt redusert fra 28 til 22 pst. I 2024
beløper det seg til et bortfall av skatteinntekter på anslagsvis
24 mrd. kroner. Dette medlem viser til
at Rødt har lagt fram beregninger som viser at en gradvis opptrappingsplan
for selskapsskatten tilbake til 28 pst. ville gitt mer enn nok inntekter
til å fullfinansiere nye, store velferdsreformer, som full finansiering
av gratis tannhelse. En slik opptrapping ville sørget for at landets
kapitaleiere betalte en større del av regninga, og det ville i hovedsak
vært selskaper med titalls og hundretalls millioner i årlige overskudd
som ville betalt mer skatt.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å starte
reversering av skattekuttet på selskapers overskudd ved å øke skattesatsen fra
22 til 23 pst. Endringen gir ingen provenyeffekt i 2024 fordi selskapsskatten
betales etterskuddsvis av overskuddet året før, men det vil gi anslagsvis
4 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2025.
Bankenes rekordoverskudd
må skattlegges
Dette medlem viser
til at norske banker går med enorme overskudd samtidig som mange
norske familier sliter tungt med å betjene høye rentekostnader.
Overskuddene før skatt i 2022 var 20 pst. høyere enn i 2021, og
hittil i 2023 har de økt med 37 pst. sammenlignet med i fjor. Med
dette tempoet ligger bankenes overskudd etter skatt i år an til
å bli 20 mrd. kroner høyere enn i fjor.
Dette medlem viser
til at finansselskaper siden 2017 har betalt en ekstra finansskatt
på overskudd og lønn som en erstatning for at finansielle tjenester
er unntatt merverdiavgift. Dette medlem viser
til at de tapte skatteinntektene for staten som følger av dette unntaket,
anslås til 11 mrd. kroner i 2023, og at tapet bare delvis motvirkes
av finansskatten på overskudd og lønn. Dette
medlem viser til at Finansdepartementet anslår at finansnæringa
i 2023 i praksis blir subsidiert med 5,8 mrd. kroner, og at en økning
av finansskatten på overskudd med seks prosentenheter, fra dagens
3 pst. til 9 pst., om lag vil sørge for at hele subsidien blir fjernet.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, det det foreslås å øke den
ekstra finansskatten på overskudd fra 3 til 4 prosentpoeng som første
ledd i en opptrappingsplan. Endringen gir ingen provenyeffekt i
2024 fordi skatten betales etterskuddsvis av overskuddet året før,
men det vil gi anslagsvis 1 mrd. kroner i økte skatteinntekter i
2025.
En mer progressiv inntektsskatt
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en skattemodell
som innebærer lavere inntektsskatt for alle med lavere inntekt enn om
lag 800 000 kroner, eller nesten fire femdeler av befolkningen.
Med Rødts forslag blir det derimot mye høyere skatt for personer
med høye inntekter og aksjeutbytter, spesielt de med over 2 mill.
kroner i årlig inntekt (de rikeste 2 pst.).
Dette medlem mener
at personer med millioninntekt burde bidra betydelig mer enn en
person med gjennomsnittslønn. Regjeringa har riktignok innført et nytt
trinn 5 i skattesystemet for de med høye inntekter, men inntektsnivået
man må ha for å nå dette høyeste trinnet er altfor høy, og skattesatsen
på dette trinnet er altfor lav dersom man skal sikre et mer omfordelende skattesystem.
Rødt øker skatten på trinn 4 fra 16,5 til 20 pst., og reduserer
innslagspunktet til 900 000 kroner. Innslagspunktet for trinn 5
reduseres til 1,5 mill. kroner, og satsen økes fra 17,5 til 25 pst.
Dette medlem foreslår
å øke personfradraget og fagforeningsfradraget ytterligere utover
regjeringas forslag, samt å innføre skattefradrag for mottakere
av slitertillegget. I tillegg foreslår Rødt å fjerne skattefradraget for
individuell pensjonssparing og å sette et tak som gjør at en person
ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover de første 60 G
med lån (om lag 7 mill. kroner) per person. Siden det i hovedsak
er personer med høye inntekter som også har så høy gjeld, vil et
slikt tak virke omfordelende. Endringene øker skatteinntektene,
inkludert økt utbytteskatt, med om lag 14,5 mrd. kroner i 2024,
sammenlignet med regjeringas forslag.
Fordelingseffekt av
Rødts forslag til inntektsskatt
|
Inntektsintervall
|
Antall
personer
|
Gjennomsnittlig
bruttoinntekt (kr)
|
Rødts forslag til endring i inntektsskatt (kr)
|
Av dette: Rødts forslag til endring i utbytteskatt
(kr)
|
|
0
– 200 000 kr
|
540 900
|
83 000
|
-1 000
|
0
|
|
200 000
– 400 000 kr
|
944 800
|
314 000
|
-3 100
|
0
|
|
400 000
– 600 000 kr
|
1 140 600
|
498 000
|
-4 600
|
0
|
|
600 000
– 700 000 kr
|
506 500
|
649 000
|
-4 900
|
200
|
|
700 000
– 800 000 kr
|
403 100
|
747 000
|
-2 400
|
200
|
|
800 000
– 1 mill. kr
|
456 700
|
887 000
|
2 500
|
400
|
|
1
– 2 mill. kr
|
490 800
|
1 295 000
|
22 800
|
2 600
|
|
2
– 3 mill. kr
|
53 300
|
2 375 000
|
98 200
|
18 200
|
|
Over 3 mill. kr
|
32 600
|
6 570 000
|
393 100
|
171 700
|
|
Sum/gj.snitt
|
4 569 300
|
640 000
|
3 900
|
1 800
|
Økt skatt på utbytte
Dette medlem viser
til at de med store formuer, for eksempel i form av aksjer, normalt
også mottar store utbytter hvert år. Store deler av dette utbyttet
betales ikke direkte ut til eierne, men sendes videre til eiernes holdingselskaper,
som på grunn av den såkalte fritaksmetoden gjør at de ikke betaler
utbytteskatt. Disse utbyttene regnes heller ikke som løpende inntekt
for eierne, og det er med på å tilsløre hvor enormt rike Norges aller
rikeste faktisk er. Inntektsandelen til de 1 pst. rikeste er beregnet
å være omtrent dobbelt så høy dersom man tar hensyn til disse skjulte
inntektene.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke den
såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,72 til 2,01. I praksis
vil det bety at der regjeringa foreslår skatt på utbytte på 38 pst., vil
Rødt øke den til 46 pst.
Dette medlem minner
om at selv om det i prinsippet er skatt på utbytte, gjelder det
kun på utbytte som overskrider det såkalte skjermingsfradraget,
noe som gjør at personer med store formuer kan ta ut millionbeløp
skattefritt hvert eneste år. Dette medlem viser
til at Rødt gjentatte ganger har foreslått å fjerne fradraget som
i hovedsak bidrar til å gi skattekutt til personer med store formuer
hvert år. Skjermingsfradraget bidrar til at de rikeste betaler en
mindre andel i skatt på sine inntekter enn folk flest, og bør derfor
fjernes.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, der om lag 40 pst. av Rødts
foreslåtte netto inntektsskatteøkning består av økt utbytteskatt,
som hovedsakelig betales av de med millioninntekt og store formuer.
Rødts foreslåtte endringer øker skatteinntektene fra utbytte med
anslagsvis 6,6 mrd. kroner i 2024. Om lag 68 pst. av dette betales
av de 0,7 pst. rikeste i Norge.
Milliardformuene må
skattlegges hardere
Dette medlem viser
til Kapitals oversikt over Norges rikeste viser at Norge nå har
passert 400 milliardærer, og at de samlede formuene til de 400 rikeste
har vokst med over 1 000 mrd. kroner siden 2013, tilsvarende en
årlig vekst på over 8 pst.
Dette medlem viser
til at de borgerlige kuttet nivået på formuesskatten med over 10
mrd. kroner mellom 2013–2021. bl.a. gjennom å redusere satsen i
formuesskatten fra 1,1 pst. til 0,85 pst., og ved å innføre en stor
aksjerabatt. Regjeringen Støre har siden reversert deler av dette
kuttet, men når formuene til landets milliardærer har økt med over
1 000 mrd. kroner på få år, er det stort rom for å øke skatten på
formuer mye mer.
Dette medlem viser
til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslår å
fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig,
samt å fjerne rabatten for delen av verdien av primærboliger som
overstiger 10 mill. kroner. Slik sikres det at personer med store
formuer i større grad betaler formuesskatt på markedsverdien av
sine eiendeler. Dette medlem viser til
at bare det å fjerne aksjerabatten isolert sett anslås å gi 5 mrd.
kroner mer til fellesskapet i 2024, det aller meste fra svært rike
aksjeeiere.
Dette medlem viser
til at Rødt mener at de med de aller største formuene bør betale
mer enn de gjør i dag, og viser til Rødts alternative statsbudsjett,
der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden
gjennom å øke bunnfradraget fra 1,7 til 2,0 mill. kroner, slik at
personer med mellom 1,7 og 2,0 mill. kroner i nettoformue ikke lenger
vil måtte betale formuesskatt. Dette medlem viser
videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue
til 1,2 pst., og at Rødt foreslår en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for
nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats
på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste
0,08 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet gi om lag 12,0
mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2024.
Dette medlem vil
peke på at provenyanslaget for Rødts forslag til formuesskatt er
om lag 16 pst., eller 1,7 mrd. kroner, høyere enn tilsvaren de endring
i fjorårets budsjett, noe som kan forklares både med sterk vekst i
gjennomsnittlig formue blant personer med over 50 mill. kroner i
nettoformue, samt at antallet personer i denne gruppen har økt betydelig.
Fordelingseffekt av
Rødts forslag til formuesskatt
|
Nettoformue
|
Antall personer
|
Andel personer
|
Gj.snittlig
nettoformue (kr)
|
Rødts forslag til endring i formuesskatt (kr)
|
|
Negativ
|
1 068 400
|
22,7 pst.
|
-818 000
|
0
|
|
0–1
mill.
|
1 403 800
|
29,8 pst.
|
284 000
|
0
|
|
1–5
mill.
|
1 611 100
|
34,2 pst.
|
2 596 000
|
0
|
|
5–10
mill.
|
448 600
|
9,5 pst.
|
6 731 000
|
5 600
|
|
10–50
mill.
|
27 500
|
0,6 pst.
|
16 884 000
|
81 000
|
|
50–100
mill.
|
6 200
|
0,13 pst.
|
67 112 000
|
266 000
|
|
Over 100 mill.
|
3 800
|
0,08 pst.
|
372 400 000
|
2 276 600
|
|
I alt
|
4 556 900
|
100,0
pst.
|
2 183
000
|
3 200
|
Rettferdig arveskatt
Dette medlem viser
til at rundt 70 av landets 100 rikeste personer har arvet formuene
sine, og til sammen har de arvet formuer på flere hundre mrd. kroner.
Bedre og mer rettferdig skattlegging av de rikes enorme inntekter
og formuer vil være viktige steg på veien mot et mer rettferdig
Norge.
Dette medlem viser
til at Skatteutvalget, som la fram sin rapport i desember 2022,
anbefalte å gjeninnføre en arveskatt, og påpekte at det i dagens
situasjon neppe er nok å skattlegge kapitalinntekter hardere dersom
man vil motvirke økende formuesulikhet. Til det er formuene til de
aller rikeste allerede for store, og avkastningen de rike får på
disse formuene for stor. Det holder derfor ikke å bare øke formuesskatten
på de største formuene litt, dersom man vil motvirke at dagens norske
familiedynastier skal få fortsette å la sine enorme formuer gå i
arv i all framtid.
Dette medlem viser
til at den gamle arveavgiften var upopulær. Hovedgrunnen til det,
var at bunnfradraget var satt altfor lavt, noe som gjorde at selv
mellomstore arvebeløp utløste skatt. Dette
medlem mener at Skatteutvalgets forslag til ny arveskatt ikke
er tydelig nok: Bunnfradraget på 2 mill. kroner er for lavt, og
økningen i satsen for større formuer for liten.
En mulig modell, med høyere bunnfradrag og mer progressiv
stigning enn den som ble fjernet av regjeringa med virkning fra
2014, kan se slik ut:
-
Bunnfradrag: 5 mill.
kroner
-
Sats for beløp mellom 5–10 mill. kroner:
10 pst.
-
Sats for beløp mellom 10–100 mill. kroner:
15 pst.
-
Sats for beløp over 100 mill. kroner: 25
pst.
Dette medlem viser
til at Finansdepartementet beregner det årlige skattetapet av at
skatt på arv ble fjernet til om lag 2,5 mrd. kroner hvert år. Men
målet med en slik skatt er ikke først og fremst å øke inntektene
til fellesskapet, det er å hindre dynastitendenser og at makt går
i arv. Dette medlem vil understreke
at med Rødts ønskede innretning vil ikke arveskatt bli aktuelt for
de aller fleste. I 2022 var det snaut 1 000 personer, eller 2 pst.
av alle som mottok arv eller gave det året, som mottok over 5 mill.
kroner, og denne lille gruppen mottok til sammen om lag 22 mrd.
kroner. 30 personer mottok alene til sammen 10 mrd. kroner. Dette
viser etter dette medlems mening at
en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte
ordinær arv, men er et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene
som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet.
Dette medlem mener
at en bedre og mer rettferdig modell for skatt på arv enn den som
ble fjernet i 2014 bør gjeninnføres så snart som mulig.
Rettferdige miljøavgifter
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det framgår at Rødts styrking
av fellesskapet i hovedsak er finansiert med progressive skatter
og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom
fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn
og utbytte, eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter
differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme
usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet
for en som har lite, enn for en som har mye.
Dette medlem viser
videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk,
for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen.
I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del
slike miljøavgifter, som innføring av en progressiv flypassasjeravgift
og økt CO2-avgift. Men dette medlem er samtidig
opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt avgiftsnivå
totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken,
blant annet å sette av 2,7 mrd. kroner til innføringen av en inntektsdifferensiert klimarabatt
til alle med inntekt under 500 000 kroner.
Dette medlem viser
videre til forslag om å kutte om lag 2,5 mrd. kroner i merverdiavgiften,
ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer
og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift
som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting fra 12 til
10 pst. og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert frukt
og grønnsaker.
Dette medlem viser
også til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett under
punkt 3.1.2.5 i Innst. 2 S (2023–2024).