Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innhold

2. Utgangspunkt

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2023-2024) med Tillegg 1 og 2

Inntekter

Skatter og avgifter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt og formuesskatt mv.

117 761 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

155 900 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

129 200 000 000

76

Kildeskatt på utbytte

10 000 000 000

77

Kildeskatt på rentebetalinger

100 000 000

78

Kildeskatt på royaltybetalinger

200 000

79

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler

75 000 000

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

2 600 000 000

71

Skatt på overskudd

2 650 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

151 600 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

330 700 000 000

74

Arealavgift mv.

1 500 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

7 800 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOXi petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

70

Avgift

100 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

3 500 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

285 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

398 897 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

17 000 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 300 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

6 090 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift

11 250 000 000

73

Vektårsavgift

300 000 000

75

Omregistreringsavgift

1 900 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

3 650 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

7 470 000 000

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

5 000 000

5540

Avgift på kraftproduksjon

70

Avgift på kraftproduksjon

-500 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

8 205 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

71

Avgift på smøreolje mv.

110 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

16 341 000 000

71

Svovelavgift

5 000 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

70

CO2-avgift

630 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

580 000 000

71

Avgift på SF6

60 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

70

Avgift på utslipp av NOX

40 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmidler

70

Miljøavgift på plantevernmidler

65 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 200 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler

13 500 000

5552

Avgift på produksjon av fisk

70

Avgift på produksjon av fisk

1 300 000 000

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

70

Avgift på viltlevende marine ressurser

140 000 000

5554

Avgift på landbasert vindkraft

70

Avgift på landbasert vindkraft

387 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

200 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

2 700 000 000

71

Miljøavgift på kartong

55 000 000

72

Miljøavgift på plast

40 000 000

73

Miljøavgift på metall

10 000 000

74

Miljøavgift på glass

5 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift

2 300 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

11 400 000 000

5568

Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

71

Årsavgift – stiftelser

27 850 000

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

47 100 000

75

Kino- og videogramavgift

30 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddeldetaljistavgift

68 385 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

2 700 000

73

Legemiddelleverandøravgift

223 000 000

74

Tilsynsavgift

3 770 000

75

Sektoravgift tobakk

18 952 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

202 200 000

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

33 100 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

3 900 000

74

Fiskeriforskningsavgift

365 400 000

75

Tilsynsavgift Justervesenet

33 700 000

76

Kontrollavgift fiskeflåten

54 500 000

77

Sektoravgifter Kystverket

1 017 371 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

70

Forskningsavgift på landbruksprodukter

225 000 000

72

Jeger- og fellingsavgifter

96 000 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

15 012 000

72

Fiskeravgifter

17 907 000

73

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

690 000 000

5579

Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

70

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

281 165 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

565 046 000

5582

Sektoravgifter under Energidepartementet

70

Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

2 000 000

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

186 600 000

72

Sektoravgifter under Norges vassdrags- og energidirektorat

140 000 000

75

Sektoravgifter under Havindustritilsynet

134 933 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

402 000 000

Folketrygden

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

190 787 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

264 673 000 000

Sum inntekter rammeområde 21

1 871 968 591 000

Netto rammeområde 21

-1 871 968 591 000

2.2 Stortingets rammevedtak

Stortinget vedtok 4. desember 2023 sum inntekter for rammeområde 21 på 1 873 276 591 000 kroner.

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og oversikt over skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonens del I.

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2023–2024), nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 4 L (2023–2024) og i Innst. 5 S (2023–2024).

2.3.2.2 Budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at partiene 3. desember 2023 inngikk et budsjettforlik der det ble gjort flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2024 sammenlignet med regjeringens forslag. Disse endringene er:

  • Engangsavgift ved eksport: Å endre reglene for beregning av refusjon av engangsavgift ved eksport, slik at refusjonen baseres på opprinnelig betalt engangsavgift.

  • Engangsavgift: De positive satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler økes med 10 pst., og innslagspunktet for de positive satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler reduseres fra 82 g/km til 70 g/km.

  • Trinnskatt: Innslagspunkt i trinn 5 senkes fra 1 573 500 kroner til 1 350 000 kroner.

  • Tollavgift: Å gå fra krone- til prosenttoll på poteter for tollvarenr. 0701, 0712 og 1105.

  • Utflyttingsskatt: Å foreta en lovendring om utflyttingsskatt.

2.3.2.3 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at verden, Europa og Norge er i en usikker tid med krig, høye strømpriser, prisvekst og renteøkninger. Regjeringens hovedmål er å føre en trygg, rettferdig og ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til å øke velferden, skape arbeidsplasser, kutte utslipp og redusere de sosiale og geografiske forskjellene i landet vårt. Statsbudsjettet for 2024 bygger opp under regjeringens prioriteringer. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland (SPU) reduseres fra 3 til 2,7 pst., i tråd med at pengebruken skal tilpasses den økonomiske utviklingen og at oljefondet skal bestå for fremtidige generasjoner.

Disse medlemmer mener at regjeringens økonomiske politikk virker. Prisveksten har falt gjennom 2023 og forventes å bli betraktelig lavere i 2024 enn i år. Så langt i 2023 har i snitt 70,1 pst. vært i arbeid. Dette er høyere enn noe enkeltår i åtteårsperioden før regjeringen tiltrådte, og andelen forventes å forbli høy i 2024. Arbeidsledighetsraten er anslått til 3,7 pst. i 2024, betraktelig lavere enn årsgjennomsnittet fra 2010–2020 på 4,1 pst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen, samtidig som prisveksten faller, utvider velferden for barnefamilier rundt om i hele landet. Maksprisen i barnehage reduseres med 1 000 kroner i måneden fra 1. august 2024. For kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 reduseres barnehageprisene ytterligere, til 1 500 kroner i måneden. Gjennom Klimastatus- og plan viser regjeringen en gjennomførbar og realistisk vei for å kutte utslipp og nå klimaforpliktelsene våre mot 2030.

Disse medlemmer minner om at regjeringen i budsjettet for 2023 foreslo viktige endringer i skatte- og avgiftssystemet som følge av krigen i Ukraina og utgifter i folketrygden, herunder pensjonsutgifter pga. aldrende befolkning. Investeringsnøytrale grunnrenteskatter bidrar både til økonomisk aktivitet og økt skatteinngang ved at staten blir med som medinvestor og deretter mottar en større andel av ekstraordinær høy avkastning. Regjeringens grep for å gjøre skattesystemet mer rettferdig og velfungerende blir avgjørende i møte med stadig økende utgifter tilknyttet demografiske endringer. I 2024 reduseres skattene bl.a. ved at innslagspunktet for den forhøyede arbeidsgiveravgiften økes fra 750 000 kroner til 850 000 kroner. Dette er et skritt mot en avvikling av den midlertidig forhøyede avgiften. Videre reduseres skattene for næringsliv og bedrifter ved at kalkulasjonsfaktoren i formuesskatten økes for næringseiendom lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

2.3.2.4 Høyres hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett og sine forslag der. Skatte- og avgiftssystemet er grunnlaget for finansiering av velferdsstaten og våre fellesgoder og må bidra til trygghet for både personlig økonomi og langsiktig verdiskaping i hele Norge. Skatte- og avgiftspolitikken må legge til rette for bærekraftig, inkluderende vekst og rettferdig fordeling. I en tid preget av stor usikkerhet, er det særlig viktig med forutsigbare rammebetingelser som bidrar til langsiktighet i investeringer og som trygger næringsutvikling og arbeidsplasser i Norge. Skatte- og avgiftssystemet påvirker de økonomiske beslutningene som tas av enkeltpersoner og bedrifter. Derfor er både nivået, utformingen og innretningen av skatter og avgifter viktig.

Disse medlemmer viser til at det siden skattereformen i 1992 har vært vanlig å søke brede forlik ved større endringer i skattesystemet, og at dette har blitt gjort ut fra en helhetlig vurdering skattesystemet. Dette har vært avgjørende for å sikre høy tillit og god oppslutning om skattepolitikken. Store og brå endringer i skattene og innføring av nye og midlertidige skatter og avgifter, slik vi har sett de siste to årene, bidrar til uforutsigbarhet og økt politisk risiko. Undergraves denne tilliten, svekkes både skattevilje og investeringsvilje, noe som på sikt svekker finansieringen av velferdsstaten.

Disse medlemmer viser til at under regjeringen Solberg ble skattene for folk og næringsliv redusert betydelig. En gjennomsnittsfamilie fikk en skattereduksjon på rundt 14 000 mer i året sammenlignet med nivået i 2013. I tillegg ble selskapsskatten redusert fra 28 pst. til 22 pst., og formuesskatten på arbeidende kapital ble betydelig redusert ved at satsene ble redusert og aksjerabatten ble økt. Disse grepene bidro til at det ble mer attraktivt å eie og investere i norske bedrifter og at flere satt igjen med mer av egen inntekt. Det har bidratt til et høyt aktivitetsnivå og stimulert til omstilling og vekst i næringslivet. I sum har det bidratt til at skattegrunnlaget har økt, og det har styrket grunnlaget for finansieringen av velferden.

Disse medlemmer viderefører en skattepolitikk i sine alternative statsbudsjetter for 2023 og 2024, som vil gi folk og bedrifter bedre økonomi og lavere skatt. Det er særlig viktig i en tid der renter og priser har økt, etter en lang periode med lave renter og stabile priser.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett for 2024 vil gi en vanlig familie om lag 5 000 kroner i skattelette. I tillegg prisjusteres barnetrygden for alle og økes med 1 000 kroner per måned for barn under 6 år. Skattereduksjonene gjennomføres ved at trygdeavgiften reduseres med 0,4 prosentenheter. For å gi uendret skatt for høyere inntekter, økes trinnskattens trinn 4 med 0,4 prosentenheter og innslagspunktet senkes til 827 600 kroner. Det betyr at personer med inntekt under 827 600 kroner vil få lavere skatt på lønn, trygd og pensjon. I tillegg gis det en målrettet skattelette til de med lavest inntekt ved å øke satsen i minstefradraget med 20 prosentenheter.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til boligsparing og gjøre det mer attraktivt å spare i boligsparing for ungdom (BSU). Disse medlemmer foreslår også å gjennomføre et forsøk hvor ti tusen unge (19–30 år) får jobbfradrag, som gir inntil fem tusen kroner i redusert skatt på lave inntekter. Dette er et viktig bidrag til ungdommer i etableringsfasen, og målet er at det skal stimulere flere til å komme i arbeid.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til at flere velger å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. I Høyres budsjettforslag reduseres formuesskatten på arbeidende kapital ved at aksjerabatten økes til 30 pst. og den midlertidige arbeidsgiveravgiften fjernes i sin helhet. Den ekstra arbeidsgiveravgiften er en unødvendig skatt på kompetansearbeidsplasser, og er hemmende for den omstillingen næringslivet står overfor. Inntektene fra den ekstra arbeidsgiveravgiften er benyttet til varige utgiftsøkninger, noe som øker risikoen for at dette ikke blir en midlertidig avgift.

Disse medlemmer viser til at det har vært en svært uryddig prosess om grunnrenteskatt for havbruk, og at det munnet ut i en beslutning før sommeren om innføring av en slik skatt med tilbakevirkende kraft for 2023. Høyre stemte mot innføringen av denne skatten. I påvente av en grundig evaluering av ulike modeller for havbruksbeskatning, legger disse medlemmer til grunn en økt produksjonsavgift til staten, som gir om lag 3,8 mrd. kroner i inntekter. Dette kommer til erstatning for regjeringens grunnrenteskatt. Havbruksskatten for 2024 betales året etter, slik at endringen ikke påvirker 2024-budsjettet direkte.

Disse medlemmer er opptatt av å forsterke omstillingen til et lav- og nullutslippssamfunn. Det gjøres ved å øke CO2-avgiftene på mineralske produkter 20 pst. mer enn regjeringens forslag. Veibruksavgiftene på bensin og diesel reduseres ikke. Det innføres også en klimagassavgift på landbruket på 100 kroner per tonn CO2-ekvivalenter, og fritaket for miljøavgift på engangsemballasje for melk og kakaoprodukter avvikles. For å kompensere for disse avgiftsendringene, reduseres skattene for folk og bedrifter. Samtidig økes satsingen på klimaomstillingstiltak, blant annet ved å etablere et punktutslippsprogram for industrien.

Disse medlemmer viser til de øvrige kapitlene i denne innstillingen og Innst. 4 L (2023–2024) for de øvrige forslag til skatte- og avgiftsendringer. Det vises også til tabellen under for en samlet oppsummering av endringer fra regjeringens forslag. Sammenlignet med tabellen i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2023–2024)), er det innarbeidet to endringer som følge av ny informasjon i budsjettforliket. Regelverket for refusjon av engangsavgift ved eksport av brukte biler endres og innslagspunktet for de positive satsene i CO2-komponenten for personbil reduseres. Dette øker skatteinntektene med om lag 1 mrd. kroner. Endringene bidrar til at Høyres alternative budsjett reduserer oljepengebruken med til sammen 10 mrd. kroner sammenlignet med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.

Skatteendringer. Oppdatert etter budsjettavtalen 3.12.23 (tall i mill. kroner)

Påløpt

Bokført

Inntektsskatt for personer

-6 520

-5 215

Trygdeavgift og trinnskatt. Skattelette inntil 3 300 kr for inntekt inntil 827 600 kr. Uendret for inntekt over

-6 715

-5 372

Minstefradrag lønn og trygd. 20 pp. økt sats. 2 400 kr lette for berørte personer med inntekt 200 000–250 000 kr

-390

-310

Boligsparing for ungdom. 1 000 kr økt skattefradrag på første 10 000 kr spart i året

-210

-170

Fradrag for gaver til frivilligheten økes til 30 000 kr

-40

-30

Jobbskattefradrag for unge. Prøveordning med 10 000 personer

-10

-8

Fagforeningsfradrag på Solberg-regjeringens nivå

845

675

Formuesskatt

-2 750

-2 200

30 pst. verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler

-2 750

-2 200

Næringsbeskatning

-11 170

-7 890

Avvikle økt arbeidsgiveravgift

-10 020

-8 350

Differensiert arbeidsgiveravgift. Avvente utvidelse av ordningen

500

420

Avgift på viltlevende marine ressurser økes fra 0,42 til 0,57 pst.

50

40

Havbruk. Produksjonsavgift til staten på om lag kr 2,7 pr. kg. istedenfor dagens modell

-1 700

0

Miljøavgifter

4 385

4 010

Klimagassavgift på landbruk. 100 kr/t CO2-ekvivalent

450

450

Miljøavgift på engangsemballasje. Avvikle fritak for melk og kakaoprodukter

525

480

CO2-avgift på mineralske produkter. Økes med 20 pst. utover regjeringens forslag

2 560

2 300

Veibruksavgift på bensin videreføres

160

150

Veibruksavgift på diesel videreføres

690

630

Bilavgifter

1 275

1 068

Engangsavgiften. Øke CO2-komponenten med 5 pst. for varebiler. Økt insentiv for elvarebil

50

45

Engangsavgift. Endre regelverk for refusjon av engangsavgift ved eksport av biler

1 200

1 000

Engangsavgift. Redusere innslagspunktet for de positive satsene i CO2-komponenten for personbil

25

23

Helseavgifter mv.

875

800

Toll på grønnsaker. Avvise regjeringens forslag om økning (prosenttoll)

0

0

Tobakk. 15 pst. økt avgift

875

800

Merverdiavgift

1 200

1 000

Bøker. Avvikle fritak for merverdiavgift

1 200

1 000

Sum skatteendringer

-12 705

-8 427

Brutto økninger

7 430

8 013

Brutto lettelser

-20 135

-16 440

2.3.2.5 Fremskrittspartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at alle skal få beholde mer av egne inntekter. At den enkelte familie klarer seg godt på egen inntekt, er et viktig velferdsgode og mer uavhengighet av offentlige overføringer gir trygghet og økonomisk handlefrihet for familiene. Følgelig viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2024 prioriterer skatte- og avgiftslettelser som er innrettet slik at disse vil bidra til å trygge økonomien for alle.

Disse medlemmer viser til at samlede skatter og avgifter har økt med over 100 mrd. kroner siden 2021 og regjeringen Støres etablering, jamfør tall fra Finansdepartementet. Folk og bedrifter har tapt kjøpekraft mens staten blir stadig rikere, og siden statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt har den økonomiske situasjonen forverret seg betydelig for svært mange.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i alternativt statsbudsjett foreslår å redusere skatter med 25 mrd. kroner og avgifter med 20 mrd. kroner i 2024. Disse medlemmer viser her til avgiftsreduksjoner på basisvarer som mat og drivstoff samt en kraftig forbedret strømstøtteordning. Disse medlemmer viser videre til at det blir skattelettelser for alle gjennom å øke personfradraget.

Disse medlemmer vil fremheve at avgiftsreduksjoner demper inflasjonen og presset på rentene i tillegg til å ha en positiv virkning på økonomien til husholdninger og bedrifter.

Matmoms

Disse medlemmer viser til at det har blitt langt dyrere å fylle handlekurven i dagligvarebutikken. Dette rammer alle husholdninger, men er spesielt vanskelig for folk med lavere inntekter. Matvareprisene har økt med 25 pst. på halvannet år, fra januar 2022 da regjeringens første selvstendige statsbudsjett trådte i kraft, til juli 2023. Disse medlemmer mener at prisveksten på mat må dempes og viser til forslag om å halvere matmomsen fra 15 til 7,5 pst.

Drivstoff

Disse medlemmer viser til at bensin og dieselpriser på 25 kroner per liter ikke lengre er et unntak, men en ny normal under dagens regjering. På toppen av allerede høye energipriser har regjeringen bidratt til enda høyere prisvekst ved å øke de samlede drivstoffavgiftene hvert år siden regjeringsdannelsen. Det ekstreme prisnivået på drivstoff rammer både husholdninger og næringsliv. Det bidrar direkte til økt inflasjon, da energiprisene forplanter seg videre til produksjon, lagring og transport av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til at omtrent 50 pst. av drivstoffprisen er avgifter og at staten derfor kan dempe prisnivået om staten ønsker. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å fjerne veibruksavgiften, noe som vil redusere prisene på bensin med 5,31 kroner og diesel med 3,45 kroner. Dette vil gi gode effekter for både folk og næringsliv og bety mye for Distrikts-Norge, der reiseavstandene er lange.

Strømpris

Disse medlemmer mener at den etablerte strømstøtteordningen ikke er god nok. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet forslår en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100 pst. for strømpriser over 50 øre per kWt. Strømstøtteordningen skal også inkludere fritidsboliger og næringsvirksomhet. For fritidsboliger skal ordningen omfatte et forbruk på de første 1 000 kWt per måned. Dette vil medføre at flere har råd til å bruke hyttene sine, og viktigst, sikre at vannrør ikke fryser. Når det gjelder innretningen på en ordning for næringsvirksomhet, må regjeringen komme tilbake med nødvendig innretning og avgrensning.

Kjøretøy

Disse medlemmer mener folk skal ha frihet til å velge bil etter eget behov og er motstandere av et forbud mot nye bensin- og dieselbiler etter 2025. Disse medlemmer vil ha konkurranse mellom ulike teknologier for å levere de mest brukervennlige løsningene og ikke et politisk vedtatt teknologimonopol.

Disse medlemmer mener kjøretøyavgiftene er for høye og må reduseres. Lavere kjøretøyavgifter vil gjøre at flere kan kjøpe seg en nyere og sikrere bil samtidig som det demper inflasjonen. Bilen er vårt mest fleksible transportmiddel og står for mer enn 80 pst. av persontransporten.

Disse medlemmer vil avvikle engangsavgiften og la folk styre bilvalget selv. Vektkomponenten er en skatt på trafikksikkerhet da større biler er tryggere enn små biler. Disse medlemmer mener det er betenkelig at regjeringen i en tid med økende antall ulykker på veiene velger å øke vektavgiften og innføre dobbel vektavgift for konvensjonelle og ladbare biler.

Disse medlemmer vil avskaffe vektkomponenten og viser til forslag om å fjerne den gamle vektkomponenten i alternativt statsbudsjett for 2024. Med dette blir det slutt på regjeringens ordning med at noen må betale avgift på kjøretøyets egenvekt to ganger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2022 har økt avgiftene for ladbare biler kraftig og at dette fortsetter for 2024. Gjennomsnittlig avgiftsøkning for ladbare biler er på 50 000 kroner. For bensin- og dieselbiler gir regjeringen og Sosialistisk Venstreparti en avgiftsøkning på i gjennomsnitt 17 000 kroner. For enkeltmodeller utgjør avgiftsøkningen mer enn 100 000 kroner siden regjeringen Støre ble etablert. Disse medlemmer viser til at økte bilavgifter bidrar til prisveksten i økonomien.

Disse medlemmer mener dette er uholdbare avgiftsøkninger og at ladbare biler er et godt alternativ for mange som har et kjøremønster som ikke passer med elbilens begrensede rekkevidde. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett vil gi betydelig lavere engangsavgift for mange ladbare biler, slik at flere vil få anledning til å skaffe seg en nyere bil.

Disse medlemmer viser til at engangsavgiften for mange bilmodeller gir ekstreme utslag som må dempes. Det er uholdbart at engangsavgiften for enkeltmodeller kan utgjøre over 1 mill. kroner. Disse medlemmer viser til forslag om å innføre et tak for hvor høy avgiften kan være, på 500 000 kroner for personbil og 150 000 kroner for vare- og bobiler.

Disse medlemmer viser videre til forslag om å gjøre det rimeligere for folk å skaffe seg bil etter ønske ved å gi høyere bruksfradrag i engangsavgiften med avgiftsfrihet når bilen er 10 år gammel. Inntil 2013 var det slik at en varebil etter 10 år kunne omregistreres avgiftsfritt til personbil. Disse medlemmer viser til at denne ordningen foreslås gjeninnført, og at avgiftsfriheten utvides til å gjelde alle kjøretøy. Disse medlemmer viser til at bedre bruksfradrag i engangsavgiften samtidig vil gjøre det mindre attraktivt å eksportere nyere konvensjonelle kjøretøy fra Norge for å motta avgiftsrefusjon. Den store eksporten som pågår fra Norge av nyere bensin- og dieselbiler kan over tid skape problemer i det norske bilmarkedet.

Personskatt

Disse medlemmer mener både skatte- og avgiftsnivået er for høyt og vil gi alle skattelette. Det er i dag rundt 1,1 million sysselsatte som ikke kvalifiserer til fagforeningsfradrag. I stedet for et eget fagforeningsfradrag ønsker disse medlemmer å heve personfradraget for alle til 112 000 kroner. Det vil bety en skattelette for de aller fleste på 5 200 kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås å øke frikortgrensen betydelig fra dagens nivå på 70 000 kroner, til 100 000 kroner. Dette vil bety svært mye for mange som jobber deltid ved siden av studiene.

Bolig

Disse medlemmer mener skattesystemet skal legge til rette for at flere skal ha mulighet til å kjøpe egen bolig og vil gjøre det enklere for unge å komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslag om å doble skattefradraget for sparing til bolig. Disse medlemmer viser også til forslag om å øke sparebeløpet til 30 000 kroner fra 2024.

Næringsskatt

Disse medlemmer mener at særnorske skatter og avgifter som diskriminerer norsk virksomhet og norsk privat eierskap må avvikles. Disse medlemmer mener at regjeringens brå og ekstreme økninger i næringsbeskatningen skaper uro og gjør at Norge ikke lengre ansees som et forutsigbart land å investere i.

Disse medlemmer mener at den ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringen innførte for 2023 er en uholdbar skatteøkning som Fremskrittspartiet stemte imot innføringen av. Disse medlemmer viser til at avgiften er en ekstra særnorsk skatt som gjør det enda vanskeligere for bedrifter å konkurrere med bedrifter i andre land. Disse medlemmer viser til forslag om å fjerne den særnorske ekstraskatten på arbeidsplasser fra 1. januar 2024.

Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2021 har økt formuesskatten betydelig. Regjeringen er én av få regjeringer i verden som gjennom skattesystemet diskriminerer nasjonalt eierskap i næringslivet.

2.3.2.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og Innst. 2 S (2023–2024) for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2024.

2.3.2.7 Rødts hovedmerknad

Komiteens medlem fra Rødt ønsker seg et mer rettferdig skattesystem. Det betyr at de med høye inntekter og formuer må betale mer, mens folk med vanlige inntekter får lavere eller uendret skatt. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, som inneholder skatteforslag som både vil bidra til å redusere ulikheten i Norge og til å gjøre det mulig å finansiere bedre velferdstjenester for vanlige folk.

Brudd med høyresidens skattepolitikk

Dette medlem viser til at ulike borgerlige regjeringer siden årtusenskiftet har kuttet det samlede skattenivået kraftig de årene de har styrt. Mindre penger til fellesskapet gir mindre penger til felles løsninger. Under den forrige regjeringa ble det gitt store skattegaver til de som eier de største selskapene og har de største formuene. Til sammen beregnes det samlede kuttet i skatte- og avgiftsnivået til 43 mrd. 2024-kroner, ifølge svar på budsjettspørsmål 87 fra Rødts fraksjon til Finansdepartementet.

Dette medlem viser til at den sittende regjeringa har reversert en del av disse enorme skattekuttene, men at mye gjenstår. Mye av den tilsynelatende store skatteøkninga i fjorårets statsbudsjett bestod av økt grunnrenteskatt og omfordeling av store overskudd fra kraftproduksjon. Oppdaterte anslag viser at deler av den anslåtte økninga som lå inne i fjorårets budsjett ikke endte med å gi staten så høye inntekter som antatt, og noe av økninga er allerede foreslått reversert.

Dette medlem viser til at skattepolitikken de siste tiårene overordnet har handlet om å kutte skattene. I sum har de tre siste skattereformene kuttet skatter og avgifter med over 30 mrd. kroner. Det kommer i tillegg til store skattekutt som er gjennomført utenom forlikene. Dette medlem mener at velferdsstaten ikke har råd til at vi fortsetter på samme måte. Norge er et rikt samfunn som burde ha råd til velferdsløft for alle, som gratis tannhelse og barnehage eller nye klimatiltak.

Dette medlem mener at dersom man skal møte forskjellskrisa med kraftfulle tiltak for folk flest, og samtidig styrke fellesskapet og utvide velferden, er det behov for å omfordele langt mer. Fra de som har tjent store penger gjennom koronakrisa og priskrisa, til fellesskapet og de som sliter med å få endene til å møtes.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 derfor foreslår å øke skattenivået fra regjeringas forslag, fordi det trengs i kampen mot Forskjells-Norge.

Skattesystemet må bli rettferdig

Dette medlem viser til rapporten «Økonomisk ulikhet i det 21. århundre» fra 2021, der forskere ved Statistisk Sentralbyrå viser at skattesystemet over lengre tid ikke har vært progressivt på toppen av den norske inntektsfordelingen. Det vil si at Norges aller rikeste i praksis betaler mindre skatt per krone de tjener enn folk flest. Årsaken til dette er at skattesatsene de rikeste betaler, slik som selskapsskatten og formuesskatten, har blitt redusert over tid. Med dagens system for skatt på eierinntekter, den såkalte fritaksmetoden, kan kapitaleierne i stor grad velge om de vil betale utbytteskatt av sine løpende inntekter, eller om de vil utsette det på ubestemt tid.

Dette medlem viser til at de rike på denne måten har spart opp over 3 000 mrd. kroner i kapitalinntekter som det ikke er betalt inntektsskatt av. Milliardærenes pengebinger er dypt problematiske. For det første er det alltid en risiko for at utsatt skatt ender opp som unndratt skatt. For det andre betyr skattefriheten at de superrike kan øke sin makt og formue uten at veksten blir dempet av skatt, og at formuene kan overføres kostnadsfritt videre til nye generasjoner. I tillegg går fellesskapet glipp av løpende skatteinntekter.

Dette medlem mener dette er et grunnleggende problem med dagens skattesystem, og formuesskatten blir dermed den viktigste skatten gruppen svært rike nordmenn må betale på årlig basis. Men formuesskatten har samtidig flere store svakheter. Den kanskje største er at aksjer i unoterte selskaper – som er den typen aksjer mange av de aller rikeste eier mye av – verdsettes langt lavere enn aksjer i børsnoterte selskaper. Også de dyreste eiendommene verdsettes til bare en brøkdel av sin reelle markedsverdi. Det gjør at mange av landets aller rikeste i praksis bare betaler en brøkdel av den ordinære satsen for formuesskatt. For at formuesskatten skal beskatte like verdier likt, må verdsettelsesreglene endres.

Dette medlem mener at alt dette bidrar til at både den offisielle inntekts- og formuesstatistikken ikke fullt ut fanger opp hvor rike de rike i Norge egentlig er og hvor mye rikere de har blitt de siste tiårene, og at debatten om skatt og fordeling må ta innover seg denne nye kunnskapen.

Dette medlem mener at personer som nyter godt av den norske økonomien og det norske velferdssystemet, bør betale sin rettmessige andel skatt til Norge. Dette prinsippet uthules daglig av det finnes en rekke smutthull i dagens skattesystem som Rødt jobber for å tette.

Dette medlem viser til at Skatteutvalget i desember 2022 la fram sine anbefalinger til endringer i skattesystemet, blant annet til tetting av ulike skattehull. Dette medlem mener det framover er behov for store endringer, for å sikre at et mer progressivt og omfordelende skattesystem. Dette handler ikke bare om å endre på skattesatser, men også om å redusere omgåelsesmuligheter og å fjerne ulike fradrag og verdsettingsrabatter som bidrar til å uthule selve skattegrunnlaget.

Mange av disse endringene vil måtte komme på plass over tid. Mye kan likevel gjøres her og nå for å sikre et mer rettferdig skattesystem. Under beskrives Rødts konkrete forslag til en progressiv omlegging av skattesystemet som gir netto økte skatteinntekter på om lag av 26,5 mrd. kroner bokført i 2024, relativt til regjeringas forslag.

Økt skatt på selskapsoverskudd kan finansiere nye velferdsreformer

Dette medlem viser til skatteforliket i 2016, der høyresida gikk sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23 pst., og at regjeringa Solberg senere kuttet selskapsskatten med ytterligere ett prosentpoeng.

Dette medlem mener det er feil å frede nivået på skatten selskaper betaler på sine overskudd, og at dette er et av de største hindrene for at en ny regjering også skal bety et reelt politisk retningsskifte. Rødt vil heller gjøre Norge til et foregangsland som står opp mot et internasjonalt skattekappløp mot bunn og gradvis øke skatten på selskapsoverskudd. Det internasjonale samarbeidet mot skatteparadisene må forsterkes, og vi må særlig sørge for at store multinasjonale selskaper betaler den skatten de skal i landene de opererer i. Dette medlem mener at når land som Storbritannia nå øker skatten på selskapsoverskudd, er det ingen grunn til at Norge skal holde sitt rekordlave skattenivå. Dette medlem minner om at det går ekstremt godt på toppen av norsk næringsliv. Siden 2013 har selskapsskatten blitt redusert fra 28 til 22 pst. I 2024 beløper det seg til et bortfall av skatteinntekter på anslagsvis 24 mrd. kroner. Dette medlem viser til at Rødt har lagt fram beregninger som viser at en gradvis opptrappingsplan for selskapsskatten tilbake til 28 pst. ville gitt mer enn nok inntekter til å fullfinansiere nye, store velferdsreformer, som full finansiering av gratis tannhelse. En slik opptrapping ville sørget for at landets kapitaleiere betalte en større del av regninga, og det ville i hovedsak vært selskaper med titalls og hundretalls millioner i årlige overskudd som ville betalt mer skatt.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å starte reversering av skattekuttet på selskapers overskudd ved å øke skattesatsen fra 22 til 23 pst. Endringen gir ingen provenyeffekt i 2024 fordi selskapsskatten betales etterskuddsvis av overskuddet året før, men det vil gi anslagsvis 4 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2025.

Bankenes rekordoverskudd må skattlegges

Dette medlem viser til at norske banker går med enorme overskudd samtidig som mange norske familier sliter tungt med å betjene høye rentekostnader. Overskuddene før skatt i 2022 var 20 pst. høyere enn i 2021, og hittil i 2023 har de økt med 37 pst. sammenlignet med i fjor. Med dette tempoet ligger bankenes overskudd etter skatt i år an til å bli 20 mrd. kroner høyere enn i fjor.

Dette medlem viser til at finansselskaper siden 2017 har betalt en ekstra finansskatt på overskudd og lønn som en erstatning for at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. Dette medlem viser til at de tapte skatteinntektene for staten som følger av dette unntaket, anslås til 11 mrd. kroner i 2023, og at tapet bare delvis motvirkes av finansskatten på overskudd og lønn. Dette medlem viser til at Finansdepartementet anslår at finansnæringa i 2023 i praksis blir subsidiert med 5,8 mrd. kroner, og at en økning av finansskatten på overskudd med seks prosentenheter, fra dagens 3 pst. til 9 pst., om lag vil sørge for at hele subsidien blir fjernet.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, det det foreslås å øke den ekstra finansskatten på overskudd fra 3 til 4 prosentpoeng som første ledd i en opptrappingsplan. Endringen gir ingen provenyeffekt i 2024 fordi skatten betales etterskuddsvis av overskuddet året før, men det vil gi anslagsvis 1 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2025.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en skattemodell som innebærer lavere inntektsskatt for alle med lavere inntekt enn om lag 800 000 kroner, eller nesten fire femdeler av befolkningen. Med Rødts forslag blir det derimot mye høyere skatt for personer med høye inntekter og aksjeutbytter, spesielt de med over 2 mill. kroner i årlig inntekt (de rikeste 2 pst.).

Dette medlem mener at personer med millioninntekt burde bidra betydelig mer enn en person med gjennomsnittslønn. Regjeringa har riktignok innført et nytt trinn 5 i skattesystemet for de med høye inntekter, men inntektsnivået man må ha for å nå dette høyeste trinnet er altfor høy, og skattesatsen på dette trinnet er altfor lav dersom man skal sikre et mer omfordelende skattesystem. Rødt øker skatten på trinn 4 fra 16,5 til 20 pst., og reduserer innslagspunktet til 900 000 kroner. Innslagspunktet for trinn 5 reduseres til 1,5 mill. kroner, og satsen økes fra 17,5 til 25 pst.

Dette medlem foreslår å øke personfradraget og fagforeningsfradraget ytterligere utover regjeringas forslag, samt å innføre skattefradrag for mottakere av slitertillegget. I tillegg foreslår Rødt å fjerne skattefradraget for individuell pensjonssparing og å sette et tak som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover de første 60 G med lån (om lag 7 mill. kroner) per person. Siden det i hovedsak er personer med høye inntekter som også har så høy gjeld, vil et slikt tak virke omfordelende. Endringene øker skatteinntektene, inkludert økt utbytteskatt, med om lag 14,5 mrd. kroner i 2024, sammenlignet med regjeringas forslag.

Fordelingseffekt av Rødts forslag til inntektsskatt

Inntektsintervall

Antall personer

Gjennomsnittlig bruttoinntekt (kr)

Rødts forslag til endring i inntektsskatt (kr)

Av dette: Rødts forslag til endring i utbytteskatt (kr)

0 – 200 000 kr

540 900

83 000

-1 000

0

200 000 – 400 000 kr

944 800

314 000

-3 100

0

400 000 – 600 000 kr

1 140 600

498 000

-4 600

0

600 000 – 700 000 kr

506 500

649 000

-4 900

200

700 000 – 800 000 kr

403 100

747 000

-2 400

200

800 000 – 1 mill. kr

456 700

887 000

2 500

400

1 – 2 mill. kr

490 800

1 295 000

22 800

2 600

2 – 3 mill. kr

53 300

2 375 000

98 200

18 200

Over 3 mill. kr

32 600

6 570 000

393 100

171 700

Sum/gj.snitt

4 569 300

640 000

3 900

1 800

Økt skatt på utbytte

Dette medlem viser til at de med store formuer, for eksempel i form av aksjer, normalt også mottar store utbytter hvert år. Store deler av dette utbyttet betales ikke direkte ut til eierne, men sendes videre til eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmetoden gjør at de ikke betaler utbytteskatt. Disse utbyttene regnes heller ikke som løpende inntekt for eierne, og det er med på å tilsløre hvor enormt rike Norges aller rikeste faktisk er. Inntektsandelen til de 1 pst. rikeste er beregnet å være omtrent dobbelt så høy dersom man tar hensyn til disse skjulte inntektene.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,72 til 2,01. I praksis vil det bety at der regjeringa foreslår skatt på utbytte på 38 pst., vil Rødt øke den til 46 pst.

Dette medlem minner om at selv om det i prinsippet er skatt på utbytte, gjelder det kun på utbytte som overskrider det såkalte skjermingsfradraget, noe som gjør at personer med store formuer kan ta ut millionbeløp skattefritt hvert eneste år. Dette medlem viser til at Rødt gjentatte ganger har foreslått å fjerne fradraget som i hovedsak bidrar til å gi skattekutt til personer med store formuer hvert år. Skjermingsfradraget bidrar til at de rikeste betaler en mindre andel i skatt på sine inntekter enn folk flest, og bør derfor fjernes.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der om lag 40 pst. av Rødts foreslåtte netto inntektsskatteøkning består av økt utbytteskatt, som hovedsakelig betales av de med millioninntekt og store formuer. Rødts foreslåtte endringer øker skatteinntektene fra utbytte med anslagsvis 6,6 mrd. kroner i 2024. Om lag 68 pst. av dette betales av de 0,7 pst. rikeste i Norge.

Milliardformuene må skattlegges hardere

Dette medlem viser til Kapitals oversikt over Norges rikeste viser at Norge nå har passert 400 milliardærer, og at de samlede formuene til de 400 rikeste har vokst med over 1 000 mrd. kroner siden 2013, tilsvarende en årlig vekst på over 8 pst.

Dette medlem viser til at de borgerlige kuttet nivået på formuesskatten med over 10 mrd. kroner mellom 2013–2021. bl.a. gjennom å redusere satsen i formuesskatten fra 1,1 pst. til 0,85 pst., og ved å innføre en stor aksjerabatt. Regjeringen Støre har siden reversert deler av dette kuttet, men når formuene til landets milliardærer har økt med over 1 000 mrd. kroner på få år, er det stort rom for å øke skatten på formuer mye mer.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslår å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig, samt å fjerne rabatten for delen av verdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner. Slik sikres det at personer med store formuer i større grad betaler formuesskatt på markedsverdien av sine eiendeler. Dette medlem viser til at bare det å fjerne aksjerabatten isolert sett anslås å gi 5 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2024, det aller meste fra svært rike aksjeeiere.

Dette medlem viser til at Rødt mener at de med de aller største formuene bør betale mer enn de gjør i dag, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden gjennom å øke bunnfradraget fra 1,7 til 2,0 mill. kroner, slik at personer med mellom 1,7 og 2,0 mill. kroner i nettoformue ikke lenger vil måtte betale formuesskatt. Dette medlem viser videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,2 pst., og at Rødt foreslår en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste 0,08 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet gi om lag 12,0 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2024.

Dette medlem vil peke på at provenyanslaget for Rødts forslag til formuesskatt er om lag 16 pst., eller 1,7 mrd. kroner, høyere enn tilsvaren de endring i fjorårets budsjett, noe som kan forklares både med sterk vekst i gjennomsnittlig formue blant personer med over 50 mill. kroner i nettoformue, samt at antallet personer i denne gruppen har økt betydelig.

Fordelingseffekt av Rødts forslag til formuesskatt

Nettoformue

Antall personer

Andel personer

Gj.snittlig nettoformue (kr)

Rødts forslag til endring i formuesskatt (kr)

Negativ

1 068 400

22,7 pst.

-818 000

0

0–1 mill.

1 403 800

29,8 pst.

284 000

0

1–5 mill.

1 611 100

34,2 pst.

2 596 000

0

5–10 mill.

448 600

9,5 pst.

6 731 000

5 600

10–50 mill.

27 500

0,6 pst.

16 884 000

81 000

50–100 mill.

6 200

0,13 pst.

67 112 000

266 000

Over 100 mill.

3 800

0,08 pst.

372 400 000

2 276 600

I alt

4 556 900

100,0 pst.

2 183 000

3 200

Rettferdig arveskatt

Dette medlem viser til at rundt 70 av landets 100 rikeste personer har arvet formuene sine, og til sammen har de arvet formuer på flere hundre mrd. kroner. Bedre og mer rettferdig skattlegging av de rikes enorme inntekter og formuer vil være viktige steg på veien mot et mer rettferdig Norge.

Dette medlem viser til at Skatteutvalget, som la fram sin rapport i desember 2022, anbefalte å gjeninnføre en arveskatt, og påpekte at det i dagens situasjon neppe er nok å skattlegge kapitalinntekter hardere dersom man vil motvirke økende formuesulikhet. Til det er formuene til de aller rikeste allerede for store, og avkastningen de rike får på disse formuene for stor. Det holder derfor ikke å bare øke formuesskatten på de største formuene litt, dersom man vil motvirke at dagens norske familiedynastier skal få fortsette å la sine enorme formuer gå i arv i all framtid.

Dette medlem viser til at den gamle arveavgiften var upopulær. Hovedgrunnen til det, var at bunnfradraget var satt altfor lavt, noe som gjorde at selv mellomstore arvebeløp utløste skatt. Dette medlem mener at Skatteutvalgets forslag til ny arveskatt ikke er tydelig nok: Bunnfradraget på 2 mill. kroner er for lavt, og økningen i satsen for større formuer for liten.

En mulig modell, med høyere bunnfradrag og mer progressiv stigning enn den som ble fjernet av regjeringa med virkning fra 2014, kan se slik ut:

  • Bunnfradrag: 5 mill. kroner

  • Sats for beløp mellom 5–10 mill. kroner: 10 pst.

  • Sats for beløp mellom 10–100 mill. kroner: 15 pst.

  • Sats for beløp over 100 mill. kroner: 25 pst.

Dette medlem viser til at Finansdepartementet beregner det årlige skattetapet av at skatt på arv ble fjernet til om lag 2,5 mrd. kroner hvert år. Men målet med en slik skatt er ikke først og fremst å øke inntektene til fellesskapet, det er å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. Dette medlem vil understreke at med Rødts ønskede innretning vil ikke arveskatt bli aktuelt for de aller fleste. I 2022 var det snaut 1 000 personer, eller 2 pst. av alle som mottok arv eller gave det året, som mottok over 5 mill. kroner, og denne lille gruppen mottok til sammen om lag 22 mrd. kroner. 30 personer mottok alene til sammen 10 mrd. kroner. Dette viser etter dette medlems mening at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte ordinær arv, men er et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet.

Dette medlem mener at en bedre og mer rettferdig modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014 bør gjeninnføres så snart som mulig.

Rettferdige miljøavgifter

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det framgår at Rødts styrking av fellesskapet i hovedsak er finansiert med progressive skatter og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte, eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite, enn for en som har mye.

Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som innføring av en progressiv flypassasjeravgift og økt CO2-avgift. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av 2,7 mrd. kroner til innføringen av en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt under 500 000 kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om å kutte om lag 2,5 mrd. kroner i merverdiavgiften, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting fra 12 til 10 pst. og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert frukt og grønnsaker.

Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett under punkt 3.1.2.5 i Innst. 2 S (2023–2024).

2.3.2.8 Venstres hovedmerknad

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det gjennomføres en rekke grep i retning et grønt og omfordelende skattesystem som gjør det lettere å skape arbeidsplasser og kutte utslipp. Dette medlem mener regjeringen gjennom de siste to årene i for stor grad har innført nye, uforutsigbare skatter og avgifter, og mener at skattetrykket i sum bør reduseres for at både folk og bedrifter får beholde litt mer av egen inntekt. Totalt reduseres skatter og avgifter med 4,9 mrd. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2024.

Dette medlem viser til at økes personfradraget kraftig, og frikortgrensen økes til 100 000 kroner for å gi vanlige folk betydelig skattelette. Barnetrygden økes betydelig og skattlegges, i tråd med anbefalinger fra ekspertutvalget for barn i fattige familier. For å finansiere deler av omleggingen fjernes foreldrefradraget, men samlet sett vil de fleste familier komme ut i pluss med omleggingen. Grepet kan nesten halvere antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.

Norge trenger å omstille økonomien og det må bli lettere å skape arbeidsplasser. Dette medlem viser til at den kompetansefiendtlige ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekter over 850 000 fjernes i sin helhet i Venstres alternative statsbudsjett og at formuesskatten reduseres. I tillegg gjøres en rekke andre mindre grep for å gjøre det mer lønnsomt å investere i fremtidens bedrifter, som en endring av SkatteFunn-fradraget og gjeninnføring av skattefri fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift.

Dette medlem viser til at det haster med å kutte utslipp og omstille økonomien i grønn retning. Derfor gjennomføres en rekke avgiftsendringer i Venstres alternative statsbudsjett som vil redusere utslippene og gjøre det dyrere å forurense. CO2-avgiften økes med 36 pst. sammenlignet med 2023 som del av en opptrapping til 3 000 kroner per tonn i 2030, grunnavgiften på mineralolje gjeninnføres og drivstoffavgiftene og flypassasjeravgiften økes. Inntektene brukes til å gjøre det lettere og billigere å leve miljøvennlig, ved å bl.a. redusere merverdiavgiften på frukt og grønt, reparasjoner og elsykler. I tillegg ønsker Venstre å gjøre elbiler mer attraktive sammenliknet med fossile biler, og foreslår en rekke grep i sitt alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at Venstres skatteopplegg i sum vil gjøre at folk sitter igjen med mer av egen inntekt i en krevende tid, reduserer utslipp og gjør det lettere å leve miljøvennlig, og ikke minst gjør det mer attraktivt å skape nye bedrifter.

2.3.2.9 Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2024.

Vårt felles skatte- og avgiftssystem har tre formål – det skal bidra til å hente inn inntekter for å finansiere de offentlige oppgavene, det skal sikre en omfordeling mellom innbyggerne og det skal bidra til å endre relative priser i samfunnet for å stimulere forbrukerne til å fatte valg som er ønskelige. En grønn skatteomlegging er et eksempel på det siste.

For dette medlem handler denne omleggingen om langt mer enn små justeringer i skatter og avgifter. Det handler om å skape en økonomi der de reelle langsiktige miljømessige og sosiale kostnadene reflekteres i prisen på en vare. Der vi går fra en bruk og kast-økonomi til en kretsløpsøkonomi, der ressurser settes i sirkulasjon og der næringslivet skaper merverdier med stadig mindre bruk av naturressurser. Det betyr at vi må føre en skatte- og avgiftspolitikk som fører til reelle endringer i atferd, økonomi og forbruksmønster. Dette medlem vil understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en rettferdig skattepolitikk som reduserer de økonomiske ulikhetene mellom folk. Dette medlem vil også understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en offensiv næringspolitikk som mobiliserer hele samfunnets skaperkraft, nysgjerrighet og satsingsvilje i arbeidet for å bygge et nytt grønt næringsliv. Dette medlem foreslår derfor omfattende endringer på alle disse tre områdene i skatte- og avgiftspolitikken for 2024.

Dette medlem viser videre til at skal vi få til en omlegging til en utslippsfri økonomi, er det viktig å bruke markedskreftene slik at det koster mer å forurense og mindre å velge miljøvennlige alternativer. Dersom det er dyrere å bruke bensin og diesel enn utslippsfrie alternativer, blir det gunstigere å skifte til elbil og andre nullutslippsløsninger. Dersom det er dyrt å sløse med strømmen, vil det være mer lønnsomt å investere i tiltak for å redusere strømbruken.

Samtidig vil dette medlem understreke at høye avgifter rammer skjevt. De med dårligst råd bruker mye mer av sin inntekt på konsum og rammes derfor ekstra hardt av høye priser. Dette medlem er av den oppfatning at omfordeling skal skje over skatteseddelen ved at de som tjener mest skal betale mest i skatt og de som tjener minst skal betale mindre. Det er imidlertid ikke gitt at denne omfordelingen vil være tilstrekkelig for å veie opp for den urettferdigheten som ligger i høye avgifter. Svaret på det er imidlertid ikke å redusere eller fjerne miljøavgifter. Svaret er at disse avgiftene ikke skal gå til å styrke statsbudsjettet, men heller deles ut igjen til alle.

Dette medlem foreslår derfor å dele ut igjen en stor andel av klimaavgiftene i årets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet De Grønne foreslår en ordning hvor inntekter fra økte avgifter på bensin og diesel deles ut per person bosatt i Norge. Det foreslås også at avgiftsinntektene fra regjeringens flypassasjeravgift, økt grunnrenteskatt og deler av flyseteavgiften deles ut igjen.

Dette medlem foreslår ikke en differensiering av utbetaling basert på inntekt, fordi det vil utelukke en utbetaling til barn. Med dette medlems løsning vil derimot barnefamilier i større grad tilgodeses. En flat avgift er grunnleggende urettferdig. På samme måte er en flat utbetaling grunnleggende rettferdig. En flat utbetaling til alle har størst verdi for de som har minst. Samtidig vil en utbetaling også til barn, føre til at familier får mer å rutte med. Barnefamilier antas å betale en større andel av avgiftene og det er derfor også en god grunn for at barn mottar sin del av klimabelønningen.

Dette medlems hovedprioriteringer i skatte- og avgiftspolitikken

  • Mer rettferdig inntektsskatt som øker skatten for de som har mest og reduserer den kraftig for de som har minst.

  • Mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes hardere, samtidig som bunnfradraget i skatten økes slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.

  • Innføring av en arveavgift med et høyt bunnfradrag.

  • En skattepolitikk for en mangfoldig og desentralisert næringsstruktur: målrettede skattekutt mot småbedrifter, jordbruk, og fiskeri.

  • Fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønninger over 850 000 kroner.

  • En avgiftspolitikk som gir insentiver til mer miljøvennlig forbruk og som fremmer omstillingen mot et lavutslippssamfunn.

Innføring av en klimabelønningsordning som betaler ut igjen deler av de økte miljøavgiftene for at folk flest, skal få kompensert for avgiftsøkninger for å endre konsumet bort fra miljøskadelig konsum. Dette istedenfor å fjerne avgiftene som vil fjerne insentivet til endring av et miljøskadelig forbruk.

2.3.2.10 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av at skatter og avgifter skal finansiere velferd og bidra til fordeling og fremme en god bruk av samfunnets ressurser. Samtidig skal de i minst mulig grad hemme verdiskaping og sysselsetting. Kristelig Folkeparti prioriterer effektivitetsfremmende miljø- og helseavgifter, slik at finansieringsbehovet fra vridende skatter som svekker verdiskaping og sysselsetting, blir redusert.

En mer sosial strømstøtte

Dette medlem viser til at strøm er et nødvendighetsgode, og at høye strømpriser rammer de som har lave inntekter hardest. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett en utvidelse av den ekstraordinære strømstøtteordningen til å gjelde 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWt for husholdningene. Denne støtten kan regnes som en negativ skatt og en betydelig skattelette på 4,3 mrd. kroner.

For å sikre inndekning og for å unngå at vi gir unødig stor støtte til husholdninger med høye inntekter, foreslår dette medlem en midlertidig økning i trinnskatten for inntekter over 1 mill. kroner på 2,3 prosentenheter i trinn 4 og 5. De som trenger det, vil få mer støtte, mens de som har mest, vil sitte igjen med mindre.

Skattereduksjoner for økt verdiskaping

Dette medlem er kritisk til at regjeringen beholder den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønn over om lag 800 000 kroner. Denne skatteøkningen gir bedriftene en unødig ekstraregning og er sysselsettingsfiendtlig, fordi den gjør arbeidskraften dyrere. Den rammer små og store bedrifter over hele landet, i tillegg til mange ideelle foretak. Kristelig Folkeparti vil derfor fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften i sin helhet. Dette innebærer en påløpt skattelette til næringslivet og organisasjoner på om lag 10 mrd. kroner.

Dernest er dette medlem opptatt av å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. Kristelig Folkeparti mener at de mange bedriftseierne som har reist til Sveits er et tap for landet. Årsaken til utflyttingen er ifølge mange av utflytterne den norske formuesskatten, som regjeringen har økt betydelig.

Dette medlem viser til at formuesskatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap. Den fører til at norske eiere tar penger ut av bedriften for å betale formuesskatten. For noen bedrifter kan det bety at de ikke får gjennomført planlagte investeringer.

Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett å redusere verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten fra 80 til 75 pst. Det betyr en lettelse i formuesskatten på arbeidende kapital på 1,4 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår samtidig å øke formuesskatten på dyre boliger ved å fjerne verdsettelsesrabatten for boliger med verdi over 8 mill. kroner. Vi foreslår også å innføre et tak i rentefradraget i inntektsskatten for privat gjeld på 60 G, slik at gjeld over dette nivået ikke lenger omfattes av rentefradraget.

Dermed blir det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet og arbeidsplasser i hele landet, sammenlignet med bolig. Det er spesielt viktig i en tid der petroleumsinntektene etter hvert faller, og det er behov for å omstille økonomien til nye næringer.

Skatteendringene i inntektsskatten og formuesskatten berører kun de som har høye inntekter, høy gjeld (som henger sammen med et høyt inntektsnivå) og som er i formuesskatteposisjon. Lettelsen i formuesskatten på arbeidende kapital motsvares av økningen i formuesskatten på dyre boliger, mens økningen i trinnskatt og fjerningen av rentefradraget for gjeld over 60 G betyr økt skatt for personer med høye inntekter, jf. tabellen under.

Kristelig Folkepartis skatteendringer for 2024. Anslåtte fordelingsvirkninger, sammenliknet med regjeringens forslag. Negative tall er skattelettelser.

Trinnskatt

Rentefradrag

Formuesskatt

2,1 prosentenheter økning, trinn 4 og 51

Tak i rentefradraget på gjeld over 60G

Redusert verdsettelse 5 pst. aksjer og næringseiendom

Fjerne verdsettelsesrabatt for bolig o. 8 mill. kr

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser2

Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner

Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner

Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner

Beregnet nettoformue3

Gjennomsnittlig endring i skatt, kroner

0 – 200 000 kr

0

0

0

Negativ

0

200 000 – 400 000 kr

0

0

0

0 kr – 500 000 kr

0

400 000 – 600 000 kr

0

0

0

500 000 kr – 1 mill. kr

0

600 000 – 700 000 kr

0

0

0

1 mill. kr – 5 mill. kr

0

700 000 – 800 000 kr

0

200

0

5 mill. kr – 10 mill. kr

1 400

800 000 – 1 000 000 kr

0

200

-200

10 mill. kr – 20 mill. kr

6 800

20 mill. kr – 50 mill. kr

8 800

1 000 000 – 2 000 000 kr

5 400

2 100

-600

2 000 000 – 3 000 000 kr

19 400

7 200

-2 600

50 mill. kr – 100 mill. kr

10 600

3 000 000 kr og over

36 400

27 200

-22 400

100 mill. kr og over

16 000

I alt

1 000

400

-400

400

1 Vi foreslår økt trinnskatt i trinn 4 og 5 med 2,3 prosentenheter, men utslagene blir lite endret av denne forskjellen.

2 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser. Tallene er rundet av til nærmeste 200 kroner.

3 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. Ellers benyttes skattemessige verdier. Gjelden er heller ikke redusert.

Kilde: Finansdepartementet og SSB

Økte negative skatter: Barnetrygd og strømstøtte

Mens de som har mest får en skatteøkning samlet sett med Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, skjermer vi de som har lave og vanlige inntekter fra skjerpelser, slik at disse gruppene fullt ut kan nyte godt av våre forslag om økninger i negative skatter (utbetalinger til innbyggerne) i form av barnetrygd og strømstøtte.

En familie med to barn under seks år får 5 600 kroner ekstra i barnetrygd neste år med vårt forslag, mens en familie med to barn over seks år får 4 600 kroner ekstra. Dette vil gi 3 700 færre barn som vokser opp i lavinntekt, ifølge SSB. Bor familien i Sør-Norge, der strømprisene er høye, og har et gjennomsnittlig strømforbruk på 16 000 kWt, får familien i tillegg en ekstra strømstøtte på anslagsvis 3 500 kroner i året med Kristelig Folkepartis forslag.

Grunnrenteskatter

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er positive til grunnrenteskatter der det er grunnlag for det, for å skattlegge ekstraordinær avkastning ved bruk av fellesskapets ressurser. Korrekt utformet vil slike skatter virke nøytralt, slik at investeringer er lønnsomme før og etter skatt. Slike skatter kan derfor være en god måte å finansiere velferden på. De kan bidra til fordeling og til å redusere vridende skatter som selskapsskatt eller formuesskatt. Dette medlem mener at grunnrenteskatten på kraft er et eksempel på en godt utformet grunnrenteskatt.

Dette medlem peker på at grunnrenteskatten på havbruk ikke burde vært innført med tilbakevirkende kraft. For inneværende år ville Kristelig Folkeparti i stedet hatt en produksjonsavgift som sikret det samme provenyet som grunnrenteskatten.

Miljøavgifter

Mens vridende skatter i utgangspunktet gir en mindre effektiv bruk av ressurser i økonomien og grunnrenteskatter virker nøytralt, gir godt utformede miljø- og helseavgifter mer effektiv ressursbruk. Årsaken er at samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til bruken av miljø- og helseskadelige produkter, som uten avgifter ikke gjenspeiles i prisene, kan bli priset inn og dermed bidra til lavere forbruk.

Dette medlem understreker at det haster å gjennomføre tiltak for å redusere klimautslippene. CO2-avgifter og -kvoter er de mest effektive virkemidlene for å nå klimamålene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett en økning i CO2-avgiften på 20 pst. ut over regjeringens forslag, som ifølge Finansdepartementet vil redusere utslippene med om lag 200 000 tonn CO2 på mellomlang sikt. Dette medlem foreslår å unnta veksthusnæringen fra økt CO2-avgift neste år og går dermed også imot regjeringens forslag på dette punktet, for å gi næringen bedre tid til å omstille seg.

Dette medlem foreslår i tråd med økningen i CO2-avgiften å øke HFK/PFK-avgiften med 20 pst. Videre foreslår dette medlem å øke CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler til halvparten av nivået for personbiler, for å fremskynde overgangen til varebiler med nullutslipp.

Dette medlem foreslår også å utvide svovelavgiften til å omfatte kull, koks og utslipp fra raffinering, slik NOU 2015:15 anbefalte.

Sunn skatteveksling

Dette medlem foreslår en «sunn skatteveksling», der sunne matvarer som frukt og grønnsaker blir billigere, mens usunne varer blir dyrere. Dette vil være en kostnadseffektiv måte å forebygge sykdommer på, ifølge WHO. Mens helsemyndighetenes råd er å spise mer frukt og grønt, har andelen som spiser fem om dagen gått ned. Andelen er nå på den laveste siden målingene startet i 2017, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). Under én av fem nordmenn spiser fem om dagen. Nordmenn velger ofte vekk frukt og grønt når økonomien blir stram. De som spiser minst frukt og grønt er de som er mest opptatt av pris, ifølge OFG. Derfor fremmer dette medlem forslag om å frita frukt og grønnsaker fra merverdiavgift, for å gjøre disse sunne varene billigere og mer tilgjengelige for folk. Dette innebærer en avgiftslettelse på 4,3 mrd. kroner neste år.

Dette medlem viser videre til at alkohol har blitt stadig billigere i Norge de siste 25 årene i forhold til kjøpekraften. OECD har beregnet at 10 pst. økning i alkoholpris vil gi en forbruksreduksjon på mellom 1,7 og 2,4 pst. for menn med skadelig alkoholforbruk og mellom 2,4 og 3,4 pst. for kvinner med skadelig forbruk. 5 pst. økning i alkoholpris vil tilsvare 100 færre dødsfall per år, ifølge FHI. Økt pris på alkohol gjennom økte avgifter er et av tiltakene som har høyest anbefaling fra WHO når det gjelder sykdomsforebyggende tiltak.

Dette medlem foreslår derfor å øke alkoholavgiftene til det faglig anbefalte nivået fra Særavgiftsutvalget i 2008 (NOU 2007:8). Utvalget foreslo å øke alkoholavgiftene med 10 pst. i 2008, og dette nivået er prisjustert i Kristelig Folkepartis forslag til alternativ statsbudsjett. På denne måten vil samfunnets kostnader ved alkoholbruken bedre reflekteres i prisene og gi økte statlige inntekter, sammen med bedre folkehelse og reduserte utgifter på sikt.

Dette medlem viser videre til at innførselskvotene bidrar til økt tilgjengelighet og forbruk av alkohol og dermed til økte samfunnsøkonomiske kostnader. Taxfree-utsalg på lufthavner og fergenes adgang til å proviantere avgiftsfritt for salg ombord gjør at kostnadene for fly- og fergeselskap og billettprisene for passasjerer er lavere enn de ville vært uten en slik ordning, og medfører økt reiseaktivitet og høyere utslipp. Dette medlem viser til at en innstramming i kvoten for reisegods for alkoholvarer kan redusere grensehandelen, gi en mer konsistent alkoholpolitikk med reduserte samfunnsøkonomiske kostnader og være gunstig for miljø og klima. Dette medlem foreslår derfor å halvere innførselskvoten for alkohol.

Dette medlem viser til at WHO har avgifter på topp på sin liste over effektive tiltak også på tobakksområdet, fordi økt pris gir lavere forbruk. Dette medlem foreslår å reversere lettelsen i snusavgiften i statsbudsjettet for 2021 og øke avgiften på øvrige tobakksvarer med 10 pst.

Dette medlem viser til at helsemyndighetene anbefaler redusert inntak av sukker for å forebygge sykdom. Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre avgiften på sjokolade og sukkervarer med 2020-satser, og innføre en avgift gradert etter sukkerinnhold på alkoholfrie drikkevarer, slik regjeringen Solberg foreslo i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Andre forslag

Dette medlem foreslår å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner. Regjeringen foreslo i fjor å halvere fradraget til 25 000 kroner, til tross for at dette rammer frivillige organisasjoner og givere med lave og vanlige inntekter.

Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsendringer. Negative tall er lettelser.

Miljø- og folkehelseavgifter

Kap.

Post

Betegnelse

Bokført (mill. kr)

Merknad

5555

70

Avgift på sjokolade og sukkervarer

1 650,0

Gjeninnføring, 2020-satser

5556

70

Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer

1 700,0

Gradert e. sukkerinnhold, jf. Solberg-regjeringens forslag, RNB 2021

5526

70

Alkoholavgift

1 300,0

Økes reelt i tråd m. anbefaling fra Særavgiftsutvalget, som foreslo en økning på 10 pst. i 2008

5526

70

Halvere innførselskvoten for alkohol

950,0

5531

70

Avgift på snus og tobakk

760,0

Reversering av lettelsen i 2021-forliket, økt avgift på øvrige tobakksvarer med 10 pst

5536

71

CO2-komponenten i engangsavgiften

640,0

For varebiler settes satsen til 50 pst. av satsen for personbiler

5543

70

CO2-avgift mineralske produkter

2 280,0

20 pst. økning. Veksthusnæringen unntas

5543

71

Svovelavgift

115,0

Utvides til kull, koks og utslipp fra raffinering

5548

70

HFK/PFK-avgift

56,8

20 pst. økning i tråd m. økt CO2-avgift

5521

70

Momsfritak for frukt og grønnsaker

-4 300,0

Inkl. frosne produkter

5543

70

CO2-avgift mineralske produkter

-8,0

Reversere regjeringens foreslåtte økning for veksthusnæringen

Sum Miljø- og folkehelseavgifter

5 143,8

Skatteendringer

5501

72

Fellesskatt, personlige skatteytere

1 600,0

Tak i rentefradraget på gjeld over 60 G

5501

70

Trinnskatt og formuesskatt

1 200,0

Boliger med maksverdi o. 8 mill. kr verdsettes med 100 pst.

5501

70

Trinnskatt og formuesskatt

4 340,0

Midlertidig økning for å finansiere strømstøtte: Trinnskatt, satsen økes m. 2,3 prosentenheter for trinn 4 og 5

5501

72

Fellesskatt, personlige skatteytere

-100,0

Øke skattefradrag for gaver til frivilligheten fra 25 000 til 50 000 kr

5501

70

Trinnskatt og formuesskatt

-1 100,0

Formuesskatt: Redusert verdsettelse fra 80 til 75 pst. på aksjer og næringseiendom

5700

72

Arbeidsgiveravgift

-8 350,0

Fjerning av ekstra arbeidsgiveravgift

Sum Skatteendringer

-2 410,0

Sum Skatte- og avgiftsendringer

2 733,8

Sum inkl. strømstøtte (neg. skatt)

-1 516,2