Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der aksjerabatten
økes til 30 pst. Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for en mer attraktiv eierskapspolitikk
og stimulere til at flere investerer i norske bedrifter og arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett og merknader i Innst. 2 S (2023–2024), der følgende
endringer foreslås:
«Regjeringen har tidligere økt verdsettelsen
av aksjer og næringseiendom. Dette rammer mange småsparere og disse medlemmer viser til forslag om
å øke rabatten fra 20 til 25 pst. samt å redusere verdifastsettelsen
på sekundærbolig fra 100 til 80 pst.».
Disse medlemmer viser videre til forslag om å heve innslagspunktet
for personlige skatteytere fra 1,7 til 2 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det
foreslås en mer progressiv formuesskatt. Bunnfradraget foreslås
økt til 2,0 mill. kroner, noe som ville redusert antallet personer som
betaler formuesskatt i 2024. Den ordinære skattesatsen for formue
foreslås økt til 1,2 pst., med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng
for nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats
på 0,2 prosentpoeng for de rikeste 0,08 pst. av befolkningen med
nettoformuer over 100 mill. kroner. Dette
medlem foreslår også der å fjerne verdsettingsrabattene for
aksjer, næringseiendom og driftsmidler, samt å fjerne rabatten for delen
av markedsverdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner.
Endringene vil samlet innebære om lag 12,0 mrd. kroner i økte skatteinntekter
fra formue i 2024, sammenlignet med regjeringas budsjettforslag.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett,
der det foreslås å øke verdsettingsrabatten for aksjer og næringseiendom
fra 20 til 30 pst.
Dette medlem viser
også til at formuesskatten har en rekke uheldige konsekvenser for
hele bredden i norsk næringsliv, men særlig bedrifter som vokser
raskt.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
likebehandling av immaterielle eiendeler ved formuesfastsettelsen,
slik at teknologi unntas på lik linje med andre immaterielle eiendeler
som patenter, know-how og forretningsverdi.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
en ordning som tillater beregning av formuesskatt som et gjennomsnitt over
de siste tre år.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener at formuesskatten er et viktig
tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig
ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene
en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere
av småbedrifter i etableringsfasen. Dette
medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten.
Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig
som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt»
i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig
foreslår dette medlem å redusere regjeringens
forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler
i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt.
Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette
til grupper med stor formue. Miljøpartiet De Grønne mener en økning
i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative
effektene av formuesskatten.
Dette medlem foreslår
å øke bunnfradraget til 2,3 mill. kroner og at følgende endringen
gjennomføres for de forskjellige trinnene i trinnskatten. Trinn
1 (opp til 20 mill. kroner) økes med 0,1 pst. poeng. Trinn 2 (over 20
mill. kroner) økes med 0,2 pst. poeng til 1,3 pst. og det etableres
et nytt trinn 3 for formuer over 50 mill. kroner hvor satsen settes
til 1,4 pst. Verdsettelse av aksjer settes til 95 pst. (Påløpt proveny
er 5,61 mrd. kroner.)
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett, der det foreslås å redusere verdsettingen av aksjer
og næringseiendom i formuesskatten fra 80 til 75 pst., og øke verdsettingen
av boliger i formuesskatten med verdi over 8 mill. kroner til 100
pst.