Innhold

4. Formuesskatt

4.1 Bunnfradrag og beløpsgrenser

Sammendrag

Se punkt 4.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der aksjerabatten økes til 30 pst. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en mer attraktiv eierskapspolitikk og stimulere til at flere investerer i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og merknader i Innst. 2 S (2023–2024), der følgende endringer foreslås:

«Regjeringen har tidligere økt verdsettelsen av aksjer og næringseiendom. Dette rammer mange småsparere og disse medlemmer viser til forslag om å øke rabatten fra 20 til 25 pst. samt å redusere verdifastsettelsen på sekundærbolig fra 100 til 80 pst.».

Disse medlemmer viser videre til forslag om å heve innslagspunktet for personlige skatteytere fra 1,7 til 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en mer progressiv formuesskatt. Bunnfradraget foreslås økt til 2,0 mill. kroner, noe som ville redusert antallet personer som betaler formuesskatt i 2024. Den ordinære skattesatsen for formue foreslås økt til 1,2 pst., med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for de rikeste 0,08 pst. av befolkningen med nettoformuer over 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår også der å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, næringseiendom og driftsmidler, samt å fjerne rabatten for delen av markedsverdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner. Endringene vil samlet innebære om lag 12,0 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2024, sammenlignet med regjeringas budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke verdsettingsrabatten for aksjer og næringseiendom fra 20 til 30 pst.

Dette medlem viser også til at formuesskatten har en rekke uheldige konsekvenser for hele bredden i norsk næringsliv, men særlig bedrifter som vokser raskt.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede likebehandling av immaterielle eiendeler ved formuesfastsettelsen, slik at teknologi unntas på lik linje med andre immaterielle eiendeler som patenter, know-how og forretningsverdi.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som tillater beregning av formuesskatt som et gjennomsnitt over de siste tre år.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å redusere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Miljøpartiet De Grønne mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlem foreslår å øke bunnfradraget til 2,3 mill. kroner og at følgende endringen gjennomføres for de forskjellige trinnene i trinnskatten. Trinn 1 (opp til 20 mill. kroner) økes med 0,1 pst. poeng. Trinn 2 (over 20 mill. kroner) økes med 0,2 pst. poeng til 1,3 pst. og det etableres et nytt trinn 3 for formuer over 50 mill. kroner hvor satsen settes til 1,4 pst. Verdsettelse av aksjer settes til 95 pst. (Påløpt proveny er 5,61 mrd. kroner.)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere verdsettingen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten fra 80 til 75 pst., og øke verdsettingen av boliger i formuesskatten med verdi over 8 mill. kroner til 100 pst.

4.2 Beregningsmetode for næringseiendom

Sammendrag

Se punkt 4.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.