Stortinget - Møte onsdag den 15. november 2000 kl. 10

Dato: 15.11.2000

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 43

Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Masterstudiet i førebyggjande helsearbeid ved Universitetet i Bergen er av same lengde, 12 semester, same normering, og har same opptakskrav som eit hovudfagsstudium. Trass i dette får studentar ved dette studiet ettergjeve 23 810 kroner mindre i studielån enn hovudfagsstudentar.

Vil statsråden ta eit initiativ for å få gjort eit unnatak frå Statens lånekasse for utdanning sitt regelverk, slik at studentar ved dette studiet får ettergjeve like mykje som hovudfagsstudentar?»

Statsråd Trond Giske: Ordningen med ettergivelse av utdanningslån i Lånekassen for kandidater som har fullført langvarig universitets- og høgskoleutdanning, åpner for å gi ettergivelse av utdanningslån etter oppnådd grad i samsvar med normeringen for graden, ifølge kongelig resolusjon. Mastergraden ved Universitetet i Bergen er normert til to år utover treårig universitetsgrad e.l. Samme normering gjelder for de fleste mastergrader ved de øvrige universitetene. Norske universitetsgrader har i dag en normering på minst tre og et halvt år eller fire år. Når studenter med norsk forutdanning tar mastergradene og får krav om forutdanning, som gjør at samlet studietid blir ett år lengre enn det som er normert ved kongelig resolusjon, og like lang som for et hovedfagsstudium, kan jeg se at det virker urimelig at ikke de også får ettergitt samme beløp som hovedfagskandidatene.

Saken gjelder flere studier enn det som er nevnt i spørsmålet, og den har også en kostnadsside. Jeg vil imidlertid se positivt på problemstillingen under behandlingen av forskriftene for 2001. Det arbeidet foregår nå i departementet.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Jeg velger å tolke det rimelig positivt, at statsråden vil se positivt på dette når han skal endre regelverket.

Det er mulig jeg misforstod statsråden, men det er selvsagt viktig å understreke at opptakskravet til et masterstudium i Bergen er cand.mag., og en cand.mag.-grad er fireårig. Det vanlige systemet med bachelor og master er tre pluss to, men i og med at vi ikke har dette bachelor/master-systemet ved norske universitet, er det fastsatt at for opptak til dette masterstudiet, som er spesielt ved Universitetet i Bergen, er det en cand.mag.-grad som er kravet. Dermed blir studiet seks år, som et hovedfagsstudium, ikke fem år, som er det vanlige ved masterstudium, dvs. tre pluss to. Av den grunn finner jeg at det burde være naturlig at de får samme ordning som for et hovedfagsstudium.

Statsråd Trond Giske: Representanten Reikvam gjør helt rett når han tolker svaret positivt. Det var ment positivt, og det skal bli behandlet positivt når vi skal behandle forskriftene, fordi det er, som representanten Reikvam sier, urimelig at studenter som har samme normerte studietidslengde, blir behandlet forskjellig i forhold til avskrivningsreglene.