Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutt til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bente Thorsen (FrP) [11:20:53]: (ordfører for saken): Denne saken handler om å fremme en egen strategi for å få et mer fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud, dette som et ledd i å realisere målet om livslang læring og mulighet for kompetanseheving i hele landet. I forslagene bes det også om at regjeringen på egnet måte inkluderer oppdrag om fleksible og desentraliserte utdanningstilbud til UH-sektoren. I tillegg bes det om at regjeringen oppretter stimuleringsordninger som gjør at flere fylkeskommuner vil ta initiativ til fleksible og desentraliserte utdanningstilbud.

Nye typer arbeidsplasser krever ny kompetanse, og i eksisterende arbeidsplasser blir arbeidsoppgavene løst med ny teknologi og nye løsninger. Et desentralisert utdanningstilbud er derfor en nødvendighet. Det er enighet i komiteen om nødvendigheten av et studietilbud med høy kvalitet som er fleksibelt og desentralisert. Et slikt tilbud er ikke minst viktig for å sikre lik tilgang til høyere utdanning og sikre kompetent arbeidskraft til alle områder av landet.

Det er når det gjelder veien videre for å sikre et godt tilbud, at uenigheten i komiteen kommer fram. Regjeringspartiene viser til Kunnskapsdepartementets brev om saken. Man slutter seg til de vurderinger som gjøres i brevet, og har ellers ingen merknader i saken.

Komiteen er for øvrig enig i det meste av de vurderinger og momenter som kommer fram i svarbrevet. Det er i konklusjonen at uenigheten i komiteen kommer fram. Konklusjonen lyder som følger: Tiltakene som allerede er igangsatt, og det arbeidet som er forankret i KRDs kommende stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikk, vil ivareta forslagene fra representantene.

Opposisjonen kan ikke se at forslagene i saken er godt nok ivaretatt og fremmer derfor forslagene i saken. En samlet opposisjon mener at det er behov for en strategi for omstilling i det etablerte utdanningssystemet, og at regjeringen tydelig må bestille løsninger som er fleksible og desentraliserte, i dialog med UH-sektoren.

Med bakgrunn i det store behovet for personell med fagskoleutdanning og for ingeniører vil opposisjonen videre at det etableres stimuleringsordninger for at flere fylkeskommuner iverksetter tiltak for fleksible utdanningstilbud innenfor disse utdanningene.

Med dette anser jeg meg som ferdig med saksordførerdelen. Jeg regner med at de ulike partiene vil komme nærmere inn på sine synspunkter i saken.

I ulike sammenhenger hører vi stadig noen si at Norge skal bli et kompetansesamfunn med kompetansearbeidsplasser. Til og med en som man skulle tro visste langt bedre, nemlig næringsminister Giske, kommer med denne uttalelsen.

Norge er allerede et kompetansesamfunn med mange kompetansearbeidsplasser. På flere områder er vi faktisk verdensledende – vi kan ta maritim sektor, oljenæringen, verdens beste teknologi innen dypvannsboring, teknologibedrifter og mange andre. Det er ikke prisen som gjør dem ledende, det er kvalitet og teknologi.

Det skjer mye positivt for å tilrettelegge for et bedre tilbud. Norgesuniversitetet, Studiesenteret og andre nettbaserte tilbud er godt i gang med desentralisert utdanning. UH-sektoren ligger noe etter, og en samlet strategi på området vil gi et langt bedre tilbud. Norge trenger et studietilbud for voksne som retter seg mot brukerne, uansett hvor de bor og arbeider i landet. Mange store, viktige arbeidsplasser ligger langt unna universitet og høyskole. Disse bedriftene har ofte det nyeste og beste utstyret. Dette gjør at et desentralisert tilbud kan gis på arbeidsplassen eller et annet egnet sted der både undervisning i teori og praksis blir godt ivaretatt.

Med dette fremmer jeg forslagene i saken. Samtidig vil jeg understreke at når Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 3, ligger det ikke etablering av nye universiteter eller høyskoler til grunn. Det er desentraliserte utdanningstilbud det er snakk om.

Presidenten: Representanten Bente Thorsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tor Bremer (A) [11:25:34]: Då eg såg denne saka første gong, tenkte eg: Her må presidentskapet ha bomma kraftig – når ein har sett denne saka opp på dagsordenen. Dette må vera ei sak som har lege att frå tidlegare stortingsperiodar. Det er jo ikkje noka revolusjonerande nytenking her. Tvert imot, opposisjonen prøver faktisk å slå inn dører som allereie er vidopne.

Frå spøk til alvor: Temaet er naturlegvis både dagsaktuelt og framtidsretta. Me får sjå på det som positivt at det meste av det som blir teke opp i forslaget, allereie er vareteke eller er i ferd med å bli teke omsyn til i den kommande distrikts- og regionalmeldinga, der mykje av temaet faktisk høyrer heime.

Eg yndar i ulike forsamlingar å peika på at Noreg kanskje er eit av dei minst homogene landa i Europa. Dei næringsmessige, kulturelle, språklege og historiske ulikskapane frå landsdel til landsdel kan vera påfallande. Med ein høgare utdanningsstruktur etablert på over 50 studieplassar tek sektoren vare på det store mangfaldet i det kompetansebehovet me finn over heile landet. Når me i tillegg kan konstatera at dei aller fleste institusjonane anten alt har eit desentralisert tilbod eller er i ferd med å utvikla eit, ja, då er landet godt rusta til følgja opp det regionale kunnskapsbehovet.

Men dette er ikkje godt nok. Det er naturlegvis avgjerande viktig at dialogen med regionale myndigheiter og arbeidsliv er både tett og forpliktande. Difor var det svært føremålstenleg å innføra ordninga med rådet for kontakt med næringslivet og den kjende Samfunnskontrakten. Resultata ser me tydeleg. I mitt eige fylke har Høgskulen i Sogn og Fjordane omfattande desentraliserte tilbod, t.d. innan lærarutdanning og førskuleutdanning. Det same ser me når det gjeld ingeniørutdanninga. Høgskolen i Bergen samarbeider med ulike bedrifter og Folkeuniversitetet og legg utdanninga av nye subsea-ingeniørar til Florø – veldig bra.

Poenget er at etablerte arbeidstakarar som ønskjer å ta ei ny og vidare utdanning, ofte ikkje er mobile. Då må utdanningstilbodet ut til studenten. Eg trur at i denne salen har dei aller fleste ei felles oppfatning av kor viktig dette er. Mitt poeng er at dette allereie har vorte ein stor suksess. Fokus på desentraliserte og fleksible utdanningstilbod er ikkje noko nytt. Dette temaet vart fyldig omtalt i St.meld. nr. 44 for 2008–2009, Utdanningslinja, som vart handsama i denne salen i 2010. Då vart politikken presisert, og etter dette er det også nedfelt i målstrukturen for institusjonane. Så dette er altså godt vareteke.

Når forslagsstillarane tilsynelatande vil desentralisera tilboda ytterlegare, må ein etter mitt syn trå litt varsamt. Det er viktig å ha eit tydeleg fokus på kvaliteten på dei tilboda som blir laga. Eg seier ikkje at det automatisk vil bli dårlegare kvalitet ved å desentralisera ytterlegare, men ein må ikkje gløyma den kvalitetsmessige sida ved å desentralisera desse tilboda.

Så må eg tilstå at eg stussar litt: I denne saka yndar partiet Høgre å ivra for å desentralisera tilboda. Men innan den nasjonale lærarutdanninga vil det same partiet demontera dagens tilbodsstruktur, frå ca. 20 til 8 eller 6. Det har vore ulike signal. Det er altså å gå i stikk motsett retning. Er dette eit forsøk på å ri fleire utdanningspolitiske hestar, eller har Høgre alt ombestemt seg – og forlate det som er intensjonen i denne saka? Det er det store spørsmålet.

Svein Harberg (H) [11:30:19]: Takk til saksordføreren for en grei gjennomgang av saken.

Når vi fra Høyre har løftet denne saken, er det fordi vi har stor utålmodighet når det gjelder å videreutvikle utdanningen til beste for barn og unge, og ikke minst for voksne som har behov for, og ønsker, å bygge på kunnskapen sin.

Arbeidslivet krever stadig oppdatering av arbeidstakerne i dag, og vi er ansvarlige for å legge til rette for det. Ikke minst er vi opptatt av å ta i bruk alle de nye muligheter den digitale verden tilbyr oss i dag. Det er selvsagt utfordrende å diskutere strategi omkring dette, for mens vi sitter her i salen og diskuterer, er det nye muligheter som utvikles og utprøves et eller annet sted i verden – metoder og muligheter vi ikke har tenkt på. Men denne saken gjelder ikke bare den digitale verden og de muligheter den gir. Den dreier seg først og fremst om behovet for å legge til rette for at hele folket – hele livet, og i hele landet – skal ha tilgang til kunnskapsbygging. At alle har mulighet til arbeid, er en helt sentral del av vårt velferdssamfunn. Da må vi også legge til rette for at alle skal kunne tilegne seg den kunnskap som skal til for å komme i arbeid, eller for å bli værende i arbeid. Derfor er vi i Høyre opptatt av fleksible og desentrale utdanningstilbud. Tilgjengeligheten må ikke være en hindring i denne kompetansebyggingen.

Noe er gjort på dette området, og enkeltinstitusjoner både i grunnskolen og i høyere utdanning gjør en stor innsats. Det må likevel sies at innsatsen ikke er helhetlig, og veldig avhengig av enkeltpersoner som har et spesielt engasjement. Dette slår også statsråden fast i sitt svarbrev i saken. Mulighetene er enorme, og vår store utfordring er at vi ikke greier helt å fri oss fra tradisjonell tankegang i bruken av disse hjelpemidlene. Det er også en felles forståelse mellom statsråden og oss i Høyre når det gjelder den utfordringen. Det er investert mye i IKT-utstyr og infrastruktur, programmer og hjelpemidler – men det brukes i all hovedsak til å supplere tradisjonell undervisning. Høyre er opptatt av å se på hvilke muligheter vi har for å styrke et desentralisert utdanningstilbud som gjør det mulig for den enkelte å få tilgang til forelesninger av høy kvalitet, delta aktivt i undervisningen og få kyndig oppfølging i arbeidet, uten å måtte være til stede på ett bestemt sted hele studietiden. De forsøk som er gjort med dette, viser at det med begrensede ressurser kan utløses utdanning av nødvendige medarbeidere i regioner som ellers sliter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Vi har nevnt Høgskolen i Telemark og deres satsing på desentral lærerutdanning som et godt eksempel. Det er bra. Det hadde imidlertid vært enda bedre om studentene i Kirkenes slapp å reise helt til Telemark for å møte klassen til samling og for å ta eksamen. Det burde de få tilbud om nærmere der de bor. Det er jo nettopp nærheten til bostedet som utløser denne studentgruppen.

Jeg merker meg at statsråden viser til en melding som skal komme. Det er ikke en utdanningsmelding, men en melding om distrikts- og regionalpolitikk. Det virker ufattelig defensivt. En slik distriktsmelding kan selvsagt følge opp, men bestillingen og den klare strategien må komme fra de ansvarlige for utdanning, der det sees i en utdanningspolitisk sammenheng.

Jeg må også få kommentere noen av de andre svarene statsråden gir i sitt brev til komiteen. Det er veldig bra at eCampus nå kommer på plass, og dette vil være et godt hjelpemiddel. Høyre støtter selvsagt dette, men skulle ønske at også dette var satt inn i en helhetlig tenking og strategi.

Når statsråden nevner SAK-midlene som et svar på vårt forslag om en strategi for omstilling i det etablerte utdanningssystemet – og at disse sikrer et fleksibelt utdanningstilbud – må jeg innrømme at jeg ikke henger helt med. Vi får vente og høre om statsråden kan forklare oss det.

At fleksibel utdanning nå er styringsparameter for høyere utdanning, er også veldig bra. Det utfordrer naturlig nok institusjonene til å tenke fleksibelt, men det utløser ikke nødvendigvis desentraliserte tilbud, slik vi foreslår. Hva tenker statsråden om det?

Også når det gjelder vårt forslag om stimuleringsordninger for å inspirere fylkeskommunene til desentraliserte utdanningstilbud innenfor fagskoletilbudet, er svaret defensivt. Ingenting i statsrådens svar viser iver etter å stimulere til økt satsing, svaret viser bare at det finnes noen muligheter i dag. Poenget er å utløse økt satsing på alle disse områdene.

Jeg skulle ønske meg en langt mer offensiv holdning fra statsråden og regjeringspartiene i denne saken. Opposisjonspartiene er heldigvis helt enige om økt satsing og om behovet for en strategi. Det får vi gripe fatt i når vi får anledning til det. I mellomtiden får vi vente på en melding fra kommunalkomiteen, og se om de ønsker å løfte innsatsen når det gjelder fleksible og desentraliserte utdanningstilbud til hele befolkningen – hele livet, i hele landet.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:35:21]: Først vil jeg rette en takk til forslagsstillerne for å reise en viktig problemstilling.

Desentralisert utdanning har vært en viktig faktor for å øke kompetansen til befolkningen utenfor de største byene og tettstedene. De første distriktshøyskolene ble opprettet i 1969 og hadde som hensikt å gi korte, yrkesrettede utdanninger og svare på behovet for nye typer utdanninger på nasjonalt og regionalt nivå. Voksenopplæringen var også ment som en viktig oppgave for distriktshøyskolene.

Norge har i utgangspunktet en rimelig desentralisert utdanningsstruktur med over 50 faste studiesteder. Det har gjentatte ganger blitt diskutert om vi har en for desentral utdanningsstruktur på høyskolenivå. Etter Senterpartiets mening har nettopp den desentrale modellen ført til at vi har hevet kompetansenivået over hele landet, og bidratt til lokal og regional næringsutvikling.

I et stadig omskiftelig arbeidsliv vil det alltid være behov for videre utdanning. Livslang læring har befestet seg som et godt begrep, og forståelsen for dette er tverrpolitisk.

Livslang læring krever at det finnes tilbud om utdanning som kan kombineres med jobb. Det betyr at desentralisert utdanning som vi prater om i dag, handler om å kunne ta utdanning på arbeidsplassen eller gjennom lokale karrieresentre, studiesentre eller studieforbund, enten man jobber i det offentlige eller i det private næringsliv.

Det finnes en rekke ulike tilbydere av infrastruktur i dag. Studiesenteret.no, som består av en rekke samarbeidende kommuner over hele landet, er ett slikt. I tillegg er det andre studiesentre som legger til rette for desentral og fleksibel utdanning. Myndighetene har også kommet langt i å tilrettelegge for et landsomfattende eCampus med samarbeidende IKT-løsninger, i første rekke med fokus på de nordligste fylkene.

Det er ikke behov for et helt likt fagtilbud over hele landet. Fleksibel og desentral utdanning skal nettopp raskt kunne svare på lokale behov og initiativ. Det betyr at de som er gode på f.eks. innovasjon i helsefag, kan tilby dette over hele Norge, og at de som er gode på juss, kan tilby det. Det betyr ikke at kvaliteten på tilbudet skal være dårligere.

Det er mange fylkeskommuner som gjør en god jobb med å tilrettelegge for desentralisert utdanning gjennom sine karrieresentre. Det er også mange kommuner som er aktive i å etterspørre utdanningstilbud for sin befolkning. Jeg er enig med forslagsstillerne i at det fortsatt er et uforløst potensial i desentralisert utdanning, særlig gjennom de digitale muligheter vi har i dag, og som vi kommer til å få i framtida, som representanten Harberg pekte på.

Det er derfor bra at universiteter og høyskoler endelig har fått styringsparametrer for fleksibel utdanning. Det vil utfordre flere institusjoner til å ta ansvar for å drive desentral utdanning. Det trenger heller ikke være all verdens hokuspokus. Universitetet i Stavanger har drevet med streaming av sine forelesninger siden 2009. Senest i høst la NTNU, som det første universitetet i Norden, ut forelesninger på utdanningskanalen til YouTube. Over 300 forelesninger ligger nå ute fra NTNU. At det ikke kommer før i 2012, viser tydelig at våre utdanningsinstitusjoner har et stort potensial. Å legge ut forelesninger på nett er bare én mulighet for fleksibel utdanning. I tillegg må vi ha muligheten for direkte tilgang til kommunikasjon med lærer, veileder og medstudenter. Senest i går var jeg på besøk hos Statped på Gjøvik, der de gjør aktiv bruk av videokonferanser for å knytte seg sammen med resten av Statped-organisasjonen.

Senterpartiet mener at de institusjonene som tør å ta utfordringen med å satse sterkere på tilbud av desentralisert utdanning og mer åpen og nettbasert utdanning, vil bidra til å styrke sitt studentgrunnlag. Det gir også fleksibilitet til dem som følger ordinære studier på de faste institusjonene.

Vi er glade for at statsråden signaliserer at kommunalministeren vil ha en systematisk gjennomgang av dagens status, behov og potensielle løsninger når det gjelder mobilisering, initiativ og finansiering av desentraliserte og fleksible utdanningsløsninger.

Vi mener at forslagene ikke bringer oss noe særlig videre, men ivaretas gjennom dagens politikk. Derfor støtter vi innstillingen.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:40:26]: Hva skal vi leve av etter oljen? sies ofte i nasjonen vår. Hva er egentlig vår nasjons kapital? Det er de kloke hodene. Og hvis vi skal få slike, er utdanning viktig.

Dette representantforslaget har jeg lyst til å takke for, for jeg synes det er et viktig og godt forslag. Det viser et Høyre som ser litt utover byene – og ser behovet som finnes ute i landet. Det er ikke dette jeg alltid har pleid å rose Høyre for, men dette forslaget synes jeg er bra. Jeg synes at en her tar tak i noe som er avgjørende for distriktene. Det å ha en kunnskapsnasjon på et høyt internasjonalt nivå handler ikke bare om hva Oslo, Bergen og Kristiansand klarer å stille opp med av kompetanseutvikling. Det handler også om hva resten av landet kan være med på: å få utdanning, å få arbeidsplasser og å rette seg mot nye bransjer – både i et internasjonalt og i et nasjonalt perspektiv. Et forslag som dette, å fokusere mer på desentralisert utdanning, vil også muliggjøre etter- og videreutdanning. Det vil dra med seg en mulighet til å ha gode etter- og videreutdanningsmiljøer hvis vi får til en mer desentralisert utdanning enn det vi har i dag.

Dette handler også om å hindre utflytting – eller, som jeg ønsker å si, å sikre innflytting – for det går faktisk an. Det handler jo ikke bare om å stoppe strømmen fra distriktene og til byen. Vi vet at byene kveles. Det finnes grenser for hvor mye en by kan vokse, og hva en by klarer å ta imot. Det er en fordel for en by at distriktene klarer å levere levende tilbud, og det er en fordel for distriktene å kunne vokse. Derfor mener vi at det å få desentralisert utdanning – i et høyere perspektiv – vil være viktig.

Vi gir kommunene veldig mange nye oppgaver. Vi har vedtatt – og gjennomført – en ny samhandlingsreform som krever høy kompetanse av kommunalt ansatte. Det er noen som bare ønsker å ta dette inn i en kommunestrukturdebatt – at vi må slå sammen kommuner, slik at de blir større. Men uansett hvor store kommunene blir, trenger de kompetanse. Og de trenger høyere kompetanse enn det de gjorde før. Helse- og omsorgstjenestene i Norge i dag er avanserte. Derfor kreves det at vi får mer utdanning ute i distriktene.

Et annet poeng som har vært viktig for oss, er at distriktene – som Senterpartiets representant var inne på – med distriktshøyskolene, og senere også høyskolene, har en fantastisk kompetanse innen profesjonsutdanning, som kanskje nettopp er noe av den kompetansen vi trenger ute i distriktene. Med en desentralisert utdanning hadde vi fått en bedre situasjon når det gjelder kommunenes kompetanse, og høyskolenes pre, nemlig profesjonsutdanningene, hadde vært gjeldende kompetanse.

Dette er også familiepolitisk og kvinnepolitisk veldig viktig. Det vi ser, er at jo flere desentraliserte utdanninger vi får, jo lettere er det å få kvinner til å ta høyere utdanning – kunne kombinere det å leve på sitt hjemsted og det å ta utdanning. Dette teller også veldig mye for Kristelig Folkeparti med tanke på å få til en desentralisert utdanning.

Skal vi få dette til, tror jeg ikke det holder bare med festtaler og julekort – at alle sier at det er viktig med desentralisering. Man må foreta noen strukturelle grep. Det må gjennomføres noen tiltak. Derfor støtter vi tiltakene i forslaget fra Høyre.

Når vi etterspør litt regjeringens tiltak, skjønner vi at vi denne gangen må vente på en melding – selv om de andre ganger har vært for utålmodige til at de kan komme med melding. Vi må jo bare registrere at utålmodigheten er større på noen felt enn på andre.

Jeg regner med at det rykker lite grann i sentrums- og distriktsfoten til Senterpartiet når de i dag må stemme mot dette forslaget – men det kommer nye tider.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:45:01]: Jeg har lyst til å starte med å takke forslagsstillerne, for forslaget gir en mulighet til systematisk å gå igjennom hva vi har av tilbud i dag når det gjelder desentralisert utdanning, som er veldig viktig.

Det er bred enighet i Stortinget om at vi trenger å ha en slik utdanning. Det vises ved at regjeringen har en strategi som er omfattende, og hvor de tiltakene som fremmes i dette Dokument 8-forslaget, inngår. Det er ikke dramatisk nye grep som foreslås fra opposisjonen, det er grep som regjeringen allerede er i gang med. I tillegg har vi rett rundt hjørnet en stortingsmelding fra kommunal- og regionalministeren, som tar opp disse spørsmålene. Jeg har vært veldig opptatt av at de statsrådene som har sektoransvar på andre områder, også er opptatt av kompetanseutvikling, slik som kommunalministeren er. Det er viktig at vi har dette perspektivet med oss på alle områder. Vi får ingen god distriktspolitikk i Norge hvis vi ikke tenker at kompetanseutvikling er en vesentlig del av den. Så jeg vil protestere intenst mot at dette ikke hører hjemme der – jeg vil understreke at det nettopp hører hjemme der.

Så til noen av forslagene. Jeg er enig i at vi skal ha veldig høye ambisjoner for norsk høyere utdanning når det gjelder både tilgjengelighet, relevans og kvalitet.

• Nettopp derfor ruller vi nå ut eCampusprogrammet i sektoren, slik at utdanning kan gjøres tilgjengelig i stor skala.

• Nettopp derfor holder vi trykket oppe på SAK-prosessene, slik at institusjoner kan gå sammen om å tilby en bredere portefølje av tilbud, på grunnlag av et sterkere fagmiljø. Det er i denne sammenheng viktig å se SAK i dette perspektivet.

• Nettopp derfor er Norgesuniversitetets føringer for tildeling av prosjektmidler justert og koblet både til SAK-samarbeid og til gjennomføring av eCampus.

• Nettopp derfor er fleksibel utdanning nå en obligatorisk styringsparameter for UH-institusjonene. Det er altså en forventning til alle om at de skal ha dette perspektivet.

Vi må se de ulike virkemidlene i sammenheng, og ikke alle virkemidler hører inn under det departementet som jeg har ansvaret for. Jeg ser at komiteens medlemmer fra Høyre finner det lite tilfredsstillende at jeg nevner den regional- og distriktspolitiske meldingen som er rett rundt hjørnet – det har jeg allerede vært inne på. Jeg mener at det er en vesentlig del av perspektivet.

Opposisjonen mener det er viktig at eCampusprogrammet legger til rette for et samarbeid mellom Studiesenteret.no og lokale studiesentre rundt omkring i landet. Verktøyene som tas i bruk gjennom eCampus, vil føre til at utdanningene blir mer tilgjengelige, enten læringen foregår på et lokalt studiesenter, i en selvorganisert studiesirkel eller ved kjøkkenbordet til den enkelte student.

Universiteter og høyskoler samarbeider med en rekke ulike aktører for å tilgjengeliggjøre høyere utdanning utenfor campus. Det er for øvrig en tendens til at institusjonene utvikler fleksible modeller over egen kjøl som ikke nødvendigvis knyttes opp til eksterne aktører. Jeg kan nevne at to av de seks statlige høyskolene som samarbeidet med Studiesenteret.no, har trukket seg fra samarbeidet etter at de har utviklet egne modeller. Men perspektivet skal opprettholdes. Antallet studenter i fleksible studier ved disse høyskolene har fortsatt å øke. Poenget må være at høyere utdanning gjøres tilgjengelig, ikke at en spesiell modell skal vinne fram.

Det er helt riktig som medlemmene av opposisjonen sier, at nye distribusjonsmåter for undervisning ved hjelp av IKT åpner et mulighetsvindu som må utnyttes. Jeg forstår at komiteens medlemmer er utålmodige, og jeg er enig i at vi hele veien må ha som mål å ha høyere ambisjoner på dette området.

Men jeg vil påstå at norske universiteter og høyskoler er på rett vei i dette spørsmålet. De ulike tiltakene som jeg har nevnt, bidrar til å drive utviklingen, men det viktigste arbeidet foregår ved den enkelte institusjon. De må alle ha dette perspektivet.

La meg ta et par eksempler. Høgskolen i Narvik startet nettbasert ingeniørutdanning i 2009, med 34 studenter. Høsten 2012 var det blitt 172 studenter, og gjennom eCampusprogrammet er samtlige undervisningsrom for ingeniørutdanningen utstyrt med opptaks- og møteløsninger for samkjøring av campusundervisning og nettundervisning. Universitetet i Tromsø har formulert en strategisk ambisjon om å bli ledende innen fleksible utdanninger. De setter av egne midler til prosjektet, og i 2012 var de i gang med seks nye fleksible førstesemesterstudier. Når det gjelder NTNU, kan jeg også komme med eksempler.

På dette området er det en rivende utvikling, og vi må hele tiden være utålmodige etter å finne stadig bedre løsninger for en god desentralisert utdanning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bente Thorsen (FrP) [11:50:31]: Fremskrittspartiet vet at det foregår en del godt samarbeid innen desentralisert utdanning – det tror jeg de aller fleste har fått med seg. Vi vet også at det finnes et stort ubenyttet potensial ved dagens utdanningsinstitusjoner, og der mener vi at en nasjonal, helhetlig strategi for desentralisert utdanning vil synliggjøre og gjøre det lettere å ta ut det potensialet som finnes. Spørsmålet er da om ikke statsråden ser dette. Er hun helt trygg på at en kommunalmelding vil ivareta det viktige og nødvendige behovet for desentralisert utdanningstilbud?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:51:19]: Jeg synes det er viktig at dette engasjementet finnes i alle partier, men jeg synes ikke de forslagene som fremmes i dette dokumentet, er veldig presise ut over å forsterke den kursen som regjeringen allerede har lagt. Vi har en strategi, og den kommer til å bli ytterligere omtalt i meldingen som kommunal- og regionalministeren skal legge fram. Vi som har ansvaret for utdanning, kommer hele veien til å ha som forventning til de institusjonene vi har ansvar for, at de nettopp skal delta i desentralisert utdanning, komme med stadig nye tilbud og utvikler sine nettløsninger.

Jeg mener at vi selvfølgelig skal sørge for at vi holder det trykket oppe uansett, men at vi har en strategi. Det opposisjonen foreslår, er egentlig ikke noe prinsipielt ut over det. Regionalministeren kommer tilbake til sin vinkling på dette, så vi har en høy oppmerksomhet rundt dette.

Svein Harberg (H) [11:52:31]: Jeg synes på mange måter det blir en litt underlig debatt nå. Det sies at det er en strategi, men vi har i hvert fall ikke diskutert en strategi i en utdanningsdebatt på Stortinget. Da er det litt underlig at en ikke kan jobbe videre med en strategi, for det er jo det vi vil ha på plass: en strategi, en overordnet plan for hvordan en skal arbeide med disse tingene. Det vises stadig til ting som gjøres. Ja, det gjøres ting, det gjøres kanskje ting på flere steder på samme måte som før, men hva er det nye? Hvordan skal vi virkelig utvikle dette framover?

Jeg vil tilbake til dette med SAK-midlene. Igjen gjentar statsråden det. Kan statsråden gi meg et eksempel der SAK-midlene og SAK-prosessene konkret har ført til nytt tilbud om fleksibel og desentralisert utdanning?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:53:28]: Jeg er allerede i diskusjon med flere institusjoner om nettopp hvordan en kan bruke SAK-midler til samarbeid som gjør at en utdanning som er sterk og godt utviklet på et område, også kan tilbys ved en annen institusjon som er i et samarbeidsforhold. Jeg kan gjerne komme tilbake med noen nærmere konkretiseringer av det.

Hele poenget med SAK-midlene og innrettingen av dem er at man nettopp skal sørge for at de miljøene der man har styrke også kan knyttes til andre studiesteder. Ta f.eks. ingeniørutdanningen i Narvik, som tilbyr førsteårsstudium i Alta samt samarbeidsprosjekter. Også gjennom de satsingene de har på nett er det gode muligheter for at den kompetansen som har utgangspunkt i Narvik, også kan knyttes til andre studiesteder. Det vil jeg mene er et viktig perspektiv også når vi bruker SAK-midlene.

Svein Harberg (H) [11:54:35]: Jeg er selvfølgelig enig i at det er positivt at en flere steder får god kvalitet på utdanningene, men når en prøver å løfte det å få på plass en strategi for å nå stadig flere der de bor, er det kanskje her vi snakker forbi hverandre når statsråden viser til at det samme tilbudet kan utføres ved flere institusjoner. Det er jo et helt annet nivå Høyre snakker om når vi snakker om en strategi for desentralisert utdanning. Det er å la den enkelte der de er, kunne ta del i utdanningen og få akkurat den samme kvaliteten overført. Hvis det er det som er strategien til statsråden når det gjelder desentralisert utdanning, å ha det samme gode tilbudet på flere institusjoner eller campuser, så forstår jeg jo at hun er tilfreds. Men hva da med den delen om å nå stadig flere på nye måter, hvordan er den strategien?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:55:32]: For meg er det litt merkelig å tenke seg at dette skulle være to motstridende strategier, for nettopp noe av det som er målet vårt med SAK-opplegget og den måten vi støtter samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene på, er å sørge for at vi har høy kvalitet og klarer å samle ressursene bedre. Når vi da ser det i et perspektiv med desentralisert utdanning, er det for å sikre høy kvalitet på det tilbudet man mottar av utdanning uansett hvor i landet man måtte være. Jeg mener tvert imot at vi må se disse strategiene i sammenheng, slik at man også kan tilby topp innhold i de utdanningene man tar, selv om det er tilrettelagt for at man kan gjøre det nært der man bor.

Med respekt å melde synes jeg at dette er en diskusjon der det er interessant å ha en god dialog. Det ligger jo ikke noen perspektiver i de forslagene som representantene fra Høyre har lagt inn, som er i strid med, går langt ut over, er revolusjonerende i forhold til eller snur opp ned på det vi har. Det er tvert imot en forsterkning av allerede eksisterende tiltak som representantene etterlyser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Elisabeth Aspaker (H) [11:57:00]: Å løfte kunnskapsnasjonen Norge videre krever løsninger som gir bedre muligheter for alle til å delta i utdanning i et livslangt perspektiv. Det er begrunnelsen for Høyres forslag om et mer fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud for å kunne møte behovet til et stadig mer kompetanseintensivt samfunns- og arbeidsliv.

Norsk konkurranseevne er totalt avhengig av en arbeidsstokk som er motivert og som har lett tilgang på utdanningstilbud for å ajourføre og bygge kompetanse tilpasset nye arbeidsoppgaver og fremtidige omstillingsutfordringer.

I møte med representanter for både offentlig og privat sektor erfarer vi at ja, det finnes mange gode utdanningstilbud i Norge, men nei, problemet er at de ikke er der arbeidstakerne er, og at en del av tilbudene kan trenge litt omsøm for å tilpasses lokale og regionale behov.

Et meget stramt arbeidsmarked gjør det enda viktigere å tilrettelegge for at ansatte i industrien, i helsevesenet og i skolen skal ha mulighet til kompetanseheving på arbeidsplassen eller i umiddelbar nærhet, slik at de ansatte i størst mulig grad kan kombinere arbeid og utdanning. For arbeidstakere med forsørgeransvar vil mer fleksible og desentraliserte utdanningstilbud være en forutsetning for å kunne delta i og nyttiggjøre seg relevante utdanningstilbud.

I lys av dette er statsrådens svar til Stortinget overraskende. Det er sikkert riktig at det finnes en del desentraliserte utdanningstilbud, men tatt i betraktning det store behovet både i privat og offentlig sektor, er knappe 16 000 studenter et meget beskjedent antall. I møter med universitet og høyskoler innrømmes det at man sikkert kunne ha strukket seg lenger, men man unnskylder seg med knappe ressurser og merkostnader til desentralisering.

Høyre mener nøkkelen til videre utbredelse av kvalitativt gode utdanningstilbud er at Kunnskapsdepartementet i enda større grad utfordrer universitets- og høyskolesektoren på sin regionale utviklingsrolle der kompetansebygging må stå helt sentralt. ECampus-løsning er viktig, men Kunnskapsdepartementet må også aktivt stimulere ulike aktører som Norgesuniversitetet og Studiesenteret.no, som har over hundre kommuner som sine medlemmer. Dessuten vet vi at lokale og regionale studiesentra bidrar til å fylle et utdanningstomrom utenfor større og mer etablerte studiesteder.

Jeg konstaterer at den selvtilfredsheten som statsråden og regjeringspartiene gir uttrykk for på dette området, ikke stemmer med det behovet arbeidslivet har for tilrettelegging og den bekymring som kommer til uttrykk i distriktene over at tilgangen på særlig høyere utdanning ikke er noen selvfølge. Det etterlyses en bedre dialog for å finne gode og fremtidsrettede utdanningsløsninger. Derfor er Høyres forslag om en helhetlig strategi viktig. Det er verdt å merke seg at en samlet opposisjon står bak.

Svein Harberg (H) [12:00:19]: Jeg følte behov for å komme med et par kommentarer til representanten Tor Bremers innlegg. Det er riktig som Bremer sa, og som for så vidt statsråden også har vært inne på, at det ikke er noen stor nytenkning i forslaget som vi fra Høyre har fremmet. Det er riktig, men det å be om en strategi er jo heller ikke nytenkningen – det er å be om at ting blir satt i system. Det er det vi mener skal ligge der og være retningsgivende for både kommunalministerens melding og for det som gjøres i sektoren totalt sett, at det er en overordnet strategi: Hvor vil vi, hva vil vi?

Representanten Tor Bremer nevnte flere gode eksempler på gode tiltak i høyere utdanning, og at ting flyttes flere steder. Men igjen er det altså å gjøre tradisjonell utdanning på flere steder. Det er det det er snakk om. Det er veldig bra, og det er veldig bra at vi kan være aktive på å få det spredd utover, men det som Høyre er ute etter, er noe mer enn det. Så kan det være som statsråden sa, at det kan danne grunnlag for å dra det videre. Altså: Når en gjør det på flere steder, kan en også gjøre det overfor mindre enheter. Men det er helt nødvendig å dra det lenger enn det.

En kommentar til dette med kvaliteten, som også Tor Bremer var innom. Han slo riktignok ikke fast at desentralisert er lik dårligere kvalitet – for oss er det mer sånn at vi tenker at det kan garantere kvaliteten. Det har jo blitt sånn, ikke bare her i Norge, men ute i verden også, at de store universitetene med de beste professorene har begynt å dele kompetanse, kunnskap og forelesninger. Det kan gjøres på YouTube, som noen gjør, men det kan også gjøres i livesending. Det er det systemer for i dag, og det hever jo kvaliteten rundt om i de små enhetene når det gjelder utdanning. Det må vi ta med oss.

Det har selvfølgelig ingenting å gjøre med om vi vil se på hvordan strukturen i høyere utdanning er. Jeg hørte det var nevnt noen tall for hvor mange utdanningsinstitusjoner vi ville ha. Det kan jeg ikke huske at vi har snakket om, så det må det være noen andre som har snakket om. Men det å samle kompetansen for så å spre den ut gjennom nye kanaler er flott. Da styrker vi tilbudet.

I replikkrunden med statsråden sa hun at det var viktig med dialog for å videreutvikle dette. Ja, det vil vi ha.

Så synes jeg statsråden oppsummerte bra. Hun sa at det Høyre med forslagene her vil ha, er forsterking av igangsatte aktiviteter. Helt riktig – og inn i et system. Det vil vi. Derfor er vi litt skuffet over at vi ikke får større støtte fra regjeringspartiene i dag.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 3 avsluttet.