Stortinget - Møte torsdag den 5. november 2020

Dato: 05.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 34 L (2020–2021), jf. Prop. 37 LS (2019–2020))

Innhald

Sak nr. 5 [12:27:08]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) og lov om endringer i lov om Folketrygdfondet (Innst. 34 L (2020–2021), jf. Prop. 37 LS (2019–2020))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Elin Rodum Agdestein (H) [] (ordfører for sakene): La meg først få takke komiteen for et veldig godt samarbeid i disse sakene. Jeg vil legge fram enstemmige komitéinnstillinger.

Dette er en sak som er en overligger fra pre koronavirkeligheten. Proposisjonen ble lagt fram for snart et år siden, i desember 2019, og komiteen startet arbeidet i januar i år. Videre ble det gjennomført en høring den 27. februar.

Lovforslaget bygger på NOU-en fra revisor- og regnskapsførerlovutvalget i 2017 og revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen, som ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen i 2018. Formålet med loven er å bidra til å sikre høy tillit til revisjonstjenester i Norge, og at vi får en regulering av revisjonsvirksomhet som er i samsvar med EØS-retten. Revisor skal arbeide uavhengig, kritisk og objektivt, overfor både offentlige virksomheter og næringslivet, levere tillit, skape trygghet og ha en styrket rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet – en førstelinje mot skatteunndragelse og arbeidslivskriminalitet.

Revisjonsdirektivet gir flere regler som skal sikre revisors uavhengighet, spesielt gjelder det foretak av allmenn interesse, dvs. banker, kredittforetak og forsikringsforetak som opererer i EØS-markedet med handel av verdipapirer. Finanstilsynet får også flere reaksjonsmuligheter ved overtredelser av revisjonslovgivingen.

En av de mest vesentlige endringene er at det innføres kun én kategori godkjente revisorer i Norge: statsautorisert revisor. Det betyr at tittelen eller ordningen med registrert revisor opphører. Kravet til etter- og videreutdanning for statsautorisert revisor skjerpes også betydelig. De høyere kravene til kompetanse følger av den betydningen revisor har i rollen som allmennhetens tillitsperson, men er også en konsekvens av et stadig mer komplisert og mangfoldig næringsliv.

Komiteen har vært særlig opptatt av å sikre reell likestilling av praksis fra offentlig og privat revisjon som grunnlag for godkjenning som statsautorisert revisor. Jeg viser til anmodningsvedtak 858 fra 2018. Praksis fra offentlig revisjon skjer etter samme internasjonale standard som private foretak. Kommunene tilfredsstiller også krav til størrelse og bredde på virksomhetene. Slik likestilling er i tillegg av stor betydning for rekruttering til offentlig revisjon. Vi har fått en god løsning der nærmere regler om reell likestilling av praksis fastsettes i forskrift.

Komiteen ber også regjeringen sikre gode overgangsordninger for personer med bachelorgrad når den nye loven trer i kraft. Jeg vil presisere at det gjelder personer som oppfyller utdanningskravene i gjeldende lovverk for å bli registrert revisor, og som da har påbegynt praksisperioden. Disse bør kunne gis godkjenning som statsautorisert revisor dersom de innen en viss tid og med en viss tilleggskompetanse oppfyller kravene til praktisk opplæring som er gitt i ny lov.

Eigil Knutsen (A) []: Tillit er en av de største verdiene vi forvalter i det norske samfunnet – tillit mellom hverandre, tillit til styresmaktene, tillit til byråkratiet, tillit til bedriftene. Denne tilliten kommer til nytte under en pandemi med strenge tiltak, som vi står oppe i nå. Denne tilliten kommer til nytte når de demokratiske valgene er jevne, slik de ofte er i Norge. Og ikke minst kommer tilliten oss til gode når vi skal betale skatt, enten som privatpersoner eller bedrifter.

Det er her revisorene kommer inn, fordi revisjon er utrolig viktig for å sikre tilliten til skattesystemet, tillit til det offentlige og tillit til næringslivet. Det er derfor Arbeiderpartiet mener at den viktigste endringen som vedtas her i dag, er innstrammingen, eller tydeliggjøringen, i reglene om revisors uavhengighet. Det er viktig nettopp fordi vi skal ha tillit til at revisorer ikke bidrar til aggressiv skatteplanlegging, eller at det er kryssende interesser i revisorens arbeid overfor selskapene. Derfor er det viktig at revisorer ikke kan utføre revisjon på foretak av allmenn interesse lenger enn ti år, med mindre man utlyser et nytt anbud.

Det blir også forbud mot yting av visse tilleggstjenester, som regnskapsføring og juridiske tjenester. EU-direktivet gir rom for unntaksbestemmelser for skatterådgivning og verdsettelsestjenester, men de skal ikke Norge benytte seg av. Det er bra.

Så vil jeg takke saksordfører Rodum Agdestein for et solid arbeid med denne saken i finanskomiteen. Vi har fra flere partier vært opptatt av likestilling mellom kommunal og privat revisjon for å sikre kompetanse og rekruttering i førstnevnte. Regjeringens forslag legger opp til en formell likestilling mellom kommunal og privat revisjon, men komiteen bidrar med merknader og forslag som skal bidra til reell likestilling. Derfor understreker vi at når det kommer til krav om revisjon av foretak av en viss størrelse, tilfredsstiller samtlige kommuner i Norge kravene når det gjelder antall ansatte, omsetning, balanse, oppgaver og bransjer.

Vi skriver også tydelig at kravet om at revisor bør ha minst to års praksis med revisjon av regnskaps-, skatte- og merverdiavgiftspliktige foretak ikke bør settes som kumulative krav.

På denne bakgrunnen ber vi regjeringen sikre reell likestilling mellom kommunal og privat revisjon som grunnlag for godkjenning som statsautorisert revisor, og en samlet komité fremmer forslag for å bidra til det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er viktig, som representanten Knutsen også var inne på, å ha et tydelig og godt regelverk knyttet til revisjon, ikke minst for å sørge for å sikre uavhengighet og for å sikre den allmenne tilliten knyttet til revisorenes utrolig viktige arbeid, og vi støtter det lovforslaget som ligger her.

Vi har vært veldig opptatt av at en skal likebehandle praksis fra privat og kommunal revisjon. Fra kommunal revisjon får man variert erfaring, man får erfaring med revisjon innenfor ulike organisasjonsformer, og det er viktig at man får likebehandling med erfaring fra privat revisjon.

Det er også, som representanten Knutsen var inne på, viktig at de kravene som blir stilt om erfaringer fra regnskapsmoms og skattepliktige foretak, ikke blir stilt som kumulative krav.

Representanten Rodum Agdestein, som sakens ordfører, var inne på overgangsordningene og kravene der. Hvis jeg oppfatter representanten korrekt, er det blitt skapt en viss uklarhet i revisorbransjen om det, men hvis en har en bachelorutdanning og er i praksis i kommunal revisjon i dag, må det telle likt i overgangsordningen, at den er godkjent, slik at en ikke blir – jeg holdt på å si – innelåst i en stilling knyttet til kommunal revisjon, men at det er en tilsvarende godkjenning. Men jeg oppfattet saksordføreren dit hen.

Så et siste poeng knyttet til overgangsordningen. Det den i praksis gjør, er jo at den setter et vannskille ved 2017 etter den overgangsordningen. Samtidig er det noen studenter – ikke mange – ved bachelorutdanningen innenfor revisjon og regnskap i Halden som påbegynte sin bachelorutdanning i 2018. Etter det jeg kjenner til, er dette de siste som startet på en slik utdanning før det nye lovverket som nå skal komme, og fra Senterpartiets side mener vi at det vil være riktig at de blir inkludert i den samme overgangsordningen som de øvrige.

Jeg vil med det ta opp det forslaget Senterpartiet har knyttet til akkurat det.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp det forslaget han viste til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil slutte meg til de foregående innleggene og takke saksordføreren for den grundige jobben som er gjort i denne saken. Her står komiteen samlet, og det er svært positivt. Revisorer og revisorloven får kanskje ikke hjertene til å banke aller hardest, eller er gjenstand for de tøffeste debattene vi har i denne salen, men sannelig er det likevel viktig for hele samfunnet, og det er avgjørende at lovverket sikrer og ivaretar den brede tilliten i allmennheten.

Hovedgrunnen til at hele komiteen har kunnet samle seg i merknadene, er at vi ber regjeringen sørge for reell likestilling mellom praksis fra kommunal og privat revisjon som grunnlag for godkjenning som statsautorisert revisor – i tråd med det som også var Stortingets intensjon i vedtaket fra 2018 i forbindelse med behandlingen av kommuneloven.

Med dette lovvedtaket tar vi også viktige grep for å styrke revisors uavhengighet. Særlig gjelder dette etter min mening at det ikke åpnes for at revisor kan gi skatterådgivning til revisjonskunden. Revisjonsforordningen forbyr revisor for foretak av allmenn interesse å yte visse tjenester til revisjonskunden, f.eks. kan regnskapsføring og juridiske tjenester ikke ytes.

Forordningen åpner for enkelte nasjonale unntak. Departementet foreslår at disse anvendes, med unntak av skatterådgivning og verdsettelsestjenester. Dette stiller komiteen seg bak. Skatterådgivning kan være et sentralt premiss for foretakets strategi- og beslutningsprosesser. Dermed vil en i ettertid kunne stille spørsmål ved revisors objektivitet i revisjonen. Når revisor leverer andre tjenester enn revisjon til revisjonsklienten, utfordres denne rollen, fordi revisor kan ha levert tilleggstjenester som svekker den objektiviteten og skepsisen som revisor må ha med seg inn i den etterfølgende revisjonen. Dersom revisor gir råd om hvordan foretaket skal innrette seg som ledd i skatteplanlegging, vil revisor i neste omgang kunne revidere resultatet av egne råd. Det er altså en god vurdering departementet her har gjort, og som Stortinget slutter seg til.

Så vil jeg avslutningsvis berømme Senterpartiet for det forslaget som er fremmet som et løst forslag under behandlingen av denne saken, om en overgangsordning for dem som har påbegynt bachelorutdanning. Det er et forslag som jeg håper at et samlet storting kan slutte seg til, som SV kommer til å stemme for, og som jeg håper regjeringen vil følge opp.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til ny revisorlov. Formålet med lovforslaget er å gjennomføre endringene i revisjonsdirektivet og forordningen i norsk rett.

I tillegg tar forslaget hensyn til utviklingen som har skjedd innen revisjonsfaget siden den gamle loven ble vedtatt i 1999. Lovforslaget skal også sikre at revisors arbeid er uavhengig, objektivt og kritisk. Dette bidrar til verdiskaping fordi den finansielle informasjonen blir bedre, konkurransegrunnlaget likere og skattegrunnlaget riktigere. Lovforslaget fremhever også revisors viktige rolle som bidragsyter i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Et mangfoldig og komplisert næringsliv krever at det stilles høye kompetansekrav til revisor. Lovforslaget innebærer derfor at kun personer med mastergrad i regnskap og revisjon vil kunne få godkjenning som revisor. Dette er et viktig tiltak for å sikre høy kvalitet på revisjonstjenestene i Norge.

Regjeringen vil sikre at personer som har gjennomført bachelorgrad i regnskap og revisjon med tanke på å bli godkjent revisor, får en rimelig overgangsordning, slik at de ikke trenger å gjennomføre ytterligere utdanning. I tillegg foreslår vi andre viktige tiltak for å sikre høy kvalitet og uavhengighet i revisjonen.

Et viktig grep er at revisjonsforordningen gjennomføres i norsk rett. Forordningen gjelder for revisjon av foretak med omsettelige verdipapirer som handles på f.eks. Oslo Børs. Forordningen stiller økte krav til hvordan foretakets valg av revisor skal foregå, og til hvor ofte foretaket må bytte revisor, og begrenser hvilke andre tjenester revisor kan utføre ved siden av revisjon.

Vi legger også opp til at Finanstilsynet kan få flere virkemidler til å føre et effektivt tilsyn med revisorer. Finanstilsynet gis f.eks. adgang til å ilegge overtredelsesgebyr dersom revisor har begått alvorlige brudd på revisjonsregelverket. Tilstrekkelige og riktige virkemidler og sanksjoner er nødvendig for at reglene etterleves.

Regjeringen ber også Stortinget om samtykke til felleseuropeiske regler om revisjon som skal bidra til høy kvalitet på revisjon i Europa og like konkurransevilkår i EØS.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg synes både at komiteen har jobbet godt med saken, i god dialog med departementet, og at vi her står samlet om noen viktige endringer. Så er det et spørsmål som jeg tok opp i mitt innlegg. Som sagt er det noen få studenter i Halden – et tredvetalls, tror jeg – som påbegynte sin bachelorutdanning i 2018. Det vil si at de ikke er kommet så langt at de har kommet i praksis, men de har påbegynt sin bachelorutdanning, og de kommer ikke inn under den overgangsordningen, slik det er beskrevet i saken. Ser statsråden noe problem eller noen utfordring ved at de eventuelt kunne inkluderes, og er det noe som statsråden vil være villig til å vurdere?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi er enige om at det skal være en overgangsregel. Jeg var ikke kjent med tilbudet i Halden, men det vil selvsagt være naturlig at vi vurderer det i forbindelse med oppfølgingen av Stortingets innstilling. Jeg kjenner ikke saken noe utover det representanten Gjelsvik har gitt uttrykk for fra Stortingets talerstol, men det er klart at når vi blir opplyst om dette, vil det være naturlig at vi ser på det i forbindelse med overgangsregelen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Votering, sjå voteringskapittel