Stortinget - Møte torsdag den 6. januar 2022

Dato: 06.01.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 103 S (2021–2022), jf. Prop. 45 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:50:54]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Olje- og energidepartementet (midlertidig stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter) (Innst. 103 S (2021–2022), jf. Prop. 45 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Som man akkurat var innom nå da vi behandlet referatsaken, hadde Stortinget gjennom lovbehandlingen den 17. desember egentlig den politiske debatten omkring strømstøtteordningen. Når vi nå behandler Innst. 103 S og Prop. 45 S, begge for 2021–2022, er det egentlig en ren teknisk bevilgningssak i tilknytning til de vedtakene Stortinget gjorde den 17. desember og som følge av det ved annengangsbehandlingen den 20. desember. Med det som utgangspunkt hadde komiteen egentlig lagt opp til den arbeidsordningen at det ikke var nødvendig å debattere denne saken nå, fordi debatten egentlig var ferdigstilt før jul.

Når jeg likevel tar ordet, er det bare for å presisere at det er ikke noe nytt i selve saken fra desember til nå, så den ligger fast. Innst. 103 S og behandlingen av Prop. 45 S er en direkte konsekvens av de lovvedtak Stortinget gjorde i tilknytning til Innst. 102 L og behandlingen av Prop. 44 S, også de for 2021–2022.

Så til de løse forslagene som er fremmet i denne saken: Aller først er det et forslag fra Fremskrittspartiet. Jeg antar at det ikke egentlig er relevant lenger nå, så lenge ikke lovforslaget blir behandlet. I hvert fall har det ingen konsekvens med tanke på utbetalinger, som nå er fastsatt i loven som ble behandlet før nyttår.

Så er det tre forslag fra Sofie Marhaug, på vegne av partiet Rødt. Forslagene nr. 3 og 4 der er egentlig vedtatt, og tydeliggjort gjennom en flertallsmerknad, i forbindelse med foregående innstilling – altså den innstillingen der vi behandlet lovproposisjonen – som også klargjør veldig tydelig at både sameier, aksjeselskapsleiligheter og andre husholdninger med strømmålere som er registrert som næringsvirksomhet, skal inkluderes i ordningen. Det ble der også redegjort for at utbetalingene kanskje, på grunn av tekniske forhold, først blir gjort i februar, eventuelt i første kvartal, slik flertallet – egentlig hele komiteen – samlet seg om i foregående innstilling. Jeg håper at vi kan forholde oss til det, og at vi fortsetter den metoden når det gjelder saken.

Jeg mener altså at i hvert fall de to siste forslagene fra representanten Sofie Marhaug er overflødige, i og med at dette allerede er vedtatt. Når det gjelder det første forslaget fra representanten Sofie Marhaug, om å forsterke strømpakkeordningen, har vel også regjeringen veldig tydelig sagt at den følger situasjonen nøye og eventuelt vil komme tilbake med justeringer.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Enkelte gonger kan det vere fornuftig at alle nivåa i det norske samfunnet lyttar til kva som skjer der ute, og at vi faktisk får med oss realiteten blant folket vi skal styre, i ei nasjonalforsamling. Det er altså ei alvorleg straumpriskrise ute blant folk flest i heile Noreg, og den treng vi ikkje bruke mykje meir tid på. Folk slit med å betale dei enorme rekningane, og eg er ganske sikker på at dei fleste som er i denne salen, har fått døme frå folk som har fått skyhøge rekningar, som kanskje er både ti og femten gonger høgare enn det dei normalt har hatt. Det er ein dramatisk situasjon.

Så har regjeringa med støtte frå SV lagt fram ein pakke der ein då skal inn med berre brøkdelar av summane. Eg kan vere freista til å seie at det blir litt det same som om ein går i ein hage på epleslang og tek 100 eple, og så går ein og bankar på døra til dei som eig hagen og seier: Du skal få sju eple, men då må du skryte av oss. Det er nesten på det nivået.

Problemet er at ein på grunn av dei høge straumprisane får inn frå Statnett og Statkraft til statskassa 30–40 mrd. kr i moms og elavgift, og så skal ein dele ut 5–5,5 mill. kr til innbyggjarane. Det blir utruleg vanskeleg for innbyggjarane å forstå noko av.

Framlegget vi fremja i denne saka, 20 mrd. kr, står ved lag, så det fremjar eg på nytt. Det er forslag nr.1, det lause forslaget. Viss det vert vedteke, kan jo regjeringa kome med eit lovforslag etterpå, og så vil det kunne verte vedteke likevel. Akkurat rekkefølgja er ikkje så viktig, vil eg tru.

Utgangspunktet er i alle fall at eg er rimeleg sikker på at det norske folk kjem til å trykkje på så kraftig at denne salen er nøydd til å kome med nye pakkar i framtida. Så langt har det skjedd for seint, for lite og lenge etter at problemstillinga er oppstått. Sånn kan vi faktisk ikkje halde på i ei nasjonalforsamling, etter mitt omgrep.

Det er viktig for oss å vere folkets tenarar. Det er vi som skal prøve å leggje til rette for gode tenester i landet. Då kan det ikkje vere slik at vi sender rekninga til innbyggjarane på grunn av ein feilslått klima- og miljøpolitikk i Europa, som vil føre til skyhøge gassprisar. Rekninga for heile den prisgaloppen vert send til innbyggjarane, og så sit vi i denne sal og ikkje klarer å kome fram til i løysing som faktisk er bra for innbyggjarane.

Eg er veldig, veldig overraska over et ein ikkje kan ha ei raskare framdrift, men eg registrerer det, og det er eg ganske sikker på at det norske folk også registrerer.

Forslag nr. 1 er fremja.

Presidenten: Då har representanten Frank Edvard Sve fremja det forslaget han refererte til .

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er ingen tvil om at det nå er mange som sliter med skyhøye regninger. SV fikk før jul på plass en avtale med regjeringen som forbedret regjeringens forslag til en strømstøtteordning, og som bl.a. gjorde at 50 000 flere mennesker nå kommer inn under bostøtteordningen og får en skikkelig støtte til de skyhøye strømregningene.

Det er heller ingen hemmelighet at SV i utgangspunktet ønsker en høyere generell støtte gjennom strømpakkeordningen. Vi har også merket oss de siste dagene at representanter for regjeringspartiene har vært ute og sagt at regjeringen følger situasjonen, og at det kan bli aktuelt med en økt støtte. I så fall vil jeg ønske regjeringen og regjeringspartiene hjertelig velkommen til å sette seg ned med SV for å diskutere forbedringer i den framlagte pakken.

Så bare en kort kommentar til forslaget om å inkludere borettslag og sameier. Det er jo allerede inkludert i ordningen, men det står også i proposisjonen at på grunn av noen tekniske utfordringer blir støtten der utbetalt noe senere.

Jeg vil også påpeke at det faktisk var et enstemmig storting som før jul vedtok denne strømstøttepakken.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal komme med en stemmeforklaring. Når det gjelder det første løse forslaget fra Rødt, der vi ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om å øke størrelsen på strømpakken, handler jo det nettopp om at regjeringen har gitt de signalene. Det var mange partier på Stortinget som ønsket å styrke pakken før jul, og jeg mener at det er klokt å inkludere Stortinget i en styrking av den pakken, fordi det er et bredere flertall for det, og vi ønsker å være med på det. Så det forslaget opprettholder Rødt.

Så til de løse forslagene nr. 3 og 4. Jeg hadde ikke fremmet dem hvis det ikke var for at det er nærmere en million nordmenn som bor i sameier, borettslag og såkalte aksjeleiligheter som faktisk ikke har fått avslag på strømregningen sin for desember. Det oppfatter jeg som i strid med det klare ønsket fra flertallet i komiteen og i Stortinget, egentlig enstemmig, om at det må komme like raskt på plass for dem som bor i leiligheter med felles måler, som for andre.

Så forstår jeg at grunnen til at dette er forsinket, er at man er redd for at det er i strid med EØS-regelverket. Da har vi to innspill til regjeringen. Det ene er å avklare opp mot EØS etterpå – de pengene må utbetales, og så får man ta den diskusjonen opp mot EØS i etterkant. Det andre forslaget er å løse det snarest gjennom Husbanken, for vi kan ikke ha det sånn at de som bor i borettslag, sameier og aksjeleiligheter, ikke får ta del i den løpende tilbakebetalingen som nå finner sted.

Når det er sagt, tror jeg at det er et felles ønske om dette, og jeg ber om at forslagene nr. 3 og 4 oversendes til komiteen for hurtigbehandling der, siden jeg opplever at det er et felles ønske om å få det på plass raskt, hvis det er mulig.

Rauand Ismail (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne fremmet i høst et helhetlig forslag til strømpakke for å ta vare på dem som rammes av de høye strømprisene, samtidig som vi styrket insentivene til strømsparing og energieffektivisering.

Jeg har lyst til å komme med en stemmeforklaring til dagens løse forslag, fordi Miljøpartiet De Grønne kommer til å stemme for Rødts forslag nr. 3 og nr. 4, om å sikre at også borettslag og sameier får støtte til de høye strømregningene. Dette var noe som regjeringen lovet å fikse, men hvor de synes å ha kommet til kort. Derfor er det viktig med en midlertidig ordning hos Husbanken hvor disse kan søke om støtte til dekking av strømregningene sine, mens vi venter på en bedre løsning fra regjeringen.

Så kommer vi ikke til å stemme for forslag nr. 2 fra Rødt, om å komme tilbake med en ny og forsterket strømpakke. Vi er enig i at dagens ordning ikke er god nok, men vi vil ikke stemme for et forslag som kan tolkes som at Stortinget bare ber om mer av det samme. Vi må formulere tydelige rammer fra Stortingets side hvis en forsterket ordning skal treffe dem med lav inntekt og lavt forbruk på en måte som hjelper dem som trenger det mest, og de rammene er ikke på plass nå. Det har heller ikke komiteens medlemmer hatt anledning til med dagens behandling, selv om vi har sympati for intensjonen bak forslaget fra Rødt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg ønsker også å komme med en stemmeforklaring, på vegne av Kristelig Folkeparti. Vi hadde et annet forslag da vi behandlet denne saken før jul, da vi behandlet lovsaken. Vi mente og mener at kompensasjonen er for dårlig. Vi foreslo 80 pst. kompensasjon. Flertallet landet på 55 pst. Jeg mener at den kompensasjonen som er kommet til de regningene som ligger hos forbrukerne nå, viser veldig tydelig at det er for dårlig kompensasjon, og derfor mener jeg fremdeles at det burde vært mye høyere. En kompensasjonsgrad på 80 pst. mener jeg hadde stått seg mye bedre. Det er krevende for mange å betale de regningene, som vi har sett er blitt både dobbelt og tredobbelt så store.

Når det gjelder behandlingsmåten, er jeg veldig glad for det som presidenten gjorde i stad, for jeg mener det var helt riktig. Det har en vært enige om i komiteen og i Stortinget, at dette er behandlingsmåten vi gjør det på.

Jeg skulle gjerne hatt en forsterket ordning, som sagt. Jeg mener fremdeles det er det rette. Derfor ønsker vi, i motsetning til Miljøpartiet De Grønne, å støtte forslag nr. 2, fra Rødt, for det handler nettopp om at vi mener at regjeringen må komme tilbake igjen med en bedre ordning. Vi kommer til å jobbe videre på vår måte uansett, men jeg synes det forslaget er godt.

Når det gjelder forslagene nr. 3 og 4, fra Rødt, mener jeg at det er ivaretatt – som komitélederen også har vært inne på – gjennom det Stortinget pekte på før jul. Jeg forventer at det kommer på plass, og det regner jeg med at statsråden også kommer innom i sitt innlegg.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet, er det bare en endret overslagsbevilgning. Det har ikke så mye å si når loven er som den er. Det beløpet staten bruker, blir det beløpet det blir, så det ligger allerede inne. Men jeg skulle veldig gjerne sett at en hadde økt kompensasjonsgraden, men det har dessverre Stortinget stemt ned.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har stor respekt for at Stortinget har avsluttet sin debatt om strømpakken og skal ikke dra opp de store diskusjonene igjen, men jeg har veldig lyst til bare kort å kommentere forslagene.

Det er viktig for meg å presisere at når det gjelder forslaget knyttet til borettslag, sameier, aksjeleiligheter og andre husholdninger som har strømmåler som er registrert som næringsvirksomhet – bl.a. landbruk, som kom direkte inn i ordningen – er det ivaretatt i lovproposisjonen som ble behandlet av Stortinget direkte før jul, for månedene desember, januar, februar og mars. Det ble løst ved at vi har fullmakt til en forskriftsendring som gjør at når vi har løst de tekniske problemene, vil det bli foretatt utbetaling til de borettslagene, slik at de også blir kompensert på samme nivå som resten i strømpakken. Så det er ivaretatt, det jobbes med det, og vi skal selvsagt levere på det.

Når det gjelder forslaget knyttet til forsterking, gjentar jeg i grunnen bare det jeg har sagt også tidligere, bl.a. i mediene, at vi vurderer og følger tett med på situasjonen, og vi forstår at det er krevende. Samtidig har jeg lyst til å påpeke at nå kommer snart januarregningen, som jeg vet vil være krevende for mange, men det vil også bli gitt relativt store kompensasjonsbeløp. Selv fikk jeg, som har hus i Bergen, melding fra nettselskapet mitt i går om at kompensasjonsgraden der er på vel 73 øre/kWh. Jeg vil også minne om at Stortinget har vedtatt en ordning som man ikke har sett maken til, som er ubyråkratisk i sin natur, og vi løser de tekniske utfordringene. Men det handler rett og slett om at næringskoden på målerne er så bred at vi må plukke ut borettslagene, sameiene og aksjeleilighetene, og så må RME gjøre det manuelt. Det er på vei, og vi leverer selvsagt på Stortingets vedtak og bestilling.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Carl I. Hagen (FrP) []: Lars Haltbrekken mente at dette var et enstemmig lovvedtak fra Stortinget i desember, og det er teknisk sett riktig, men politisk feil. Det var flere partier som hadde divergerende lovforslag, og så, etter at våre forslag var falt, stemte vi selvsagt for det som var nest best. Men det å fremheve at det var et enstemmig vedtak når det var divergerende forslag, er feil.

Fremskrittspartiet foreslo i desember at vi skulle ha en kompensasjonsgrad på 75 pst., ikke 50, eller 55, og at det skulle være for alt over 50 øre per kWh istedenfor 70 øre per kWh – som SV aksepterte, dessverre. Jeg tror SV faktisk hadde fått bedre uttelling for sine primære synspunkter sammen med bl.a. Fremskrittspartiet enn med regjeringspartiene.

Det var først etter den 17. desember, i realiteten, at vi har fått en del reaksjoner blant det norske folk, og det har ikke vært noen fantastisk omfavnelse av denne kompensasjonsordningen blant folk. Nå får vi jo se i neste uke, når de fleste får sin strømregning for desember, om det blir et allment jubelbrus over den store kompensasjonen fra regjeringspartiene og SV, eller om det blir, som jeg tror, en betydelig skuffelse over hvor mye høyere den regningen forbrukerne selv må betale, faktisk er blitt. Det er da vi får reaksjonene.

Det er jo også derfor vi i dag forsøkte å få en forbedring av ordningen, når vi nå ser og leser i avisene om de enorme merinntektene som staten og det offentlige i form av kommuner og fylkeskommuner får som følge av resultatet av de skyhøye strømprisene, og hvor lite som egentlig gis tilbake til befolkningen, slik som Frank Sve har understreket flere ganger.

Så da får vi se i neste uke, og er det da slik at det er en allmenn begeistring, skal jeg si at da tok jeg feil, og det er helt greit. Men hvis det er slik jeg tror, at det blir veldig mange neste uke som blir veldig skuffet over hvor liten kompensasjonen er, da vil det kanskje være på tide at også andre enn Fremskrittspartiet vil være innstilt på å forbedre ordningen. Vi var innstilt på å gjøre det fra og med januar-strømbruket, som forfaller til betaling i februar, slik at man kunne få i hvert fall en trøst når man åpner regningene sine neste uke, om at det vil bli bedre i neste måned.

Jeg er skuffet over at alle andre partier ikke ville benytte anledningen til å forbedre ordningen allerede i dag.

Terje Aasland (A) []: Jeg skal forholde meg til det komiteen har blitt enig om, at vi ikke skal ha en politisk debatt om strømstøtteordningen nå, men jeg har lyst til igjen å presisere: Når det gjelder forslagene fra Rødt, både forslag nr. 3 og nr. 4, slik de foreligger, foreslo representanten at de skulle oversendes. Jeg går ut fra at det kanskje var oversendt regjeringen uten realitetsbehandling, eller hva som var utgangspunktet. Det som allerede er vedtatt, som står i en flertallsmerknad, og som regjeringen følger opp – det er viktig å presisere, slik at det ikke er noen som helst tvil om det – er at vi sa at ordninger for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm etableres så raskt som mulig innen utgangen av januar 2022. Januar 2022 er ennå ikke slutt. At man ikke fikk refusjonen på den regningen som kommer nå, var vi innforstått med da vi behandlet saken i desember. Men jeg understreker at merknaden fra regjeringspartiene og flertallet gjelder. Innretningen på det skal være klar innen utgangen av januar, og for de øvrige er det innen første kvartal. Det skrev vi veldig tydelig i merknaden den gang. Vi var klar over situasjonen, at den hadde noen tekniske utfordringer som måtte løses mer manuelt enn det en kunne gjøre for de ordinære husholdningene.

Med det som bakgrunn har jeg lyst til å understreke at også de som bor i borettslag, skal få støtte tilsvarende det som andre husholdninger har fått.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at foregående taler ikke ville at man skulle ha debatt. Jeg mener at strømpakken er viktig. Det handler faktisk om hverdagen til folk der ute. November 2020 var strømprisen 6,24 øre. I november 2021 var den 132,91 øre. Så hører jeg statsråden skryte av at man får tilbake 73 øre. Ja, men da må man ha utgangspunkt i hva prisen er, og for veldig mange kommer dette til å ramme hardt. Jeg er veldig enig med representanten Carl I. Hagen, som sto her på talerstolen: Jeg tror ikke det kommer til å bli hallelujastemning ute hos det norske folk når man ser konsekvensene av den ordningen som regjeringen nå har lagt opp til.

Jeg hører representanten Haltbrekken snakke varmt om viktigheten av den gode pakken, og jeg sto også ute i vandrehallen og hørte på da man presenterte det og sa hvor bra dette var. Vi vet altså at SV ønsket å øke elavgiften igjen – som regjeringen foreslo et lite kutt på, bare tre–fire uker før dette gikk igjennom.

Det er bra at de som har bostøtte, og de som har sosialstøtte, får hjelp, men det er veldig, veldig mange andre i dette landet som går på jobb hver eneste dag, som kanskje tjener 400 000–500 000 kr, som med den strømpakken regjeringen har kommet med, kommer til å bli kjempebekymret for hvordan de skal klare å få dette til. Jeg får meldinger støtt og stadig fra vanlige folk som har en vanlig, normal industriarbeiderinntekt, som er kjempebekymret for hvordan de skal klare å betale strømregningen sin de neste månedene. Det tar jeg på alvor, men jeg registrerer at statsministeren, ifølge VG, mente at den viktige parameteren for å få vite hvordan det sto til og hvordan folk opplevde dette, var stortingsrepresentantene til Arbeiderpartiet. Det gjaldt både skjenkestopp, sårbare grupper, de som mister jobben, og ikke minst det som handler om strømpris. Jeg føler nok ikke at stortingsrepresentantene til Arbeiderpartiet er representative for hvordan vanlige folk der ute opplever denne pakken, og hvordan den kommer til å slå ut for vanlige folk. Jeg har blitt kontaktet av noen som har syke barn, som på grunn av at man må bruke strøm av hensyn til barna sine for at de skal få en levelig hverdag, risikerer å få en strømregning på kanskje over 100 000 kr i året. Det er heftig, det betyr noe, og jeg håper det kommer en bedre ordning.

Det var synd at ikke Fremskrittspartiets forslag ble mulig å debattere og få tatt opp til avstemning, for det ville betydd noe for vanlige folk der ute.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel