Presidenten
[]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Årsmeldingen til Riksrevisjonen er naturlig nok ikke
anledningen for de store debattene. Debatter får vi rikelig av gjennom
året, med mange rapporter. Det kommer også debatter i horisonten
om hvordan Riksrevisjonen er innordnet og jobber i forbindelse med
Riksrevisjonsutvalgets arbeid, og det ser vi fram til. Derfor tenkte
jeg å benytte anledningen til å takke nok en gang for viktig og
godt arbeid i det året som vi har lagt bak oss. Det har skjedd en
stor endring i måten Riksrevisjonen rapporterer på – det er gått
over til et nytt kritikknivåsystem. Det vil jeg melde tilbake – jeg
tror det er på vegne av en hel komité – at har fungert særdeles
bra.
Så er det helt
tydelig at Riksrevisjonen er en organisasjon med dyktige medarbeidere.
Det ser vi på statistikken over det som er levert – det er 17 undersøkelser,
11 forvaltningsrevisjoner og 6 etterlevelsesrevisjoner som er levert.
Det siste året har vi også sett hvordan Riksrevisjonen har fått
en utfordrende oppgave med gjennomgangen av stortingsordningene.
De har tilpasset seg det og løst den oppgaven. Det er en debatt
vi skal ha senere.
Så er det helt
på tampen i innstillingen en håpefull bønn om å få flere rapporter
på nynorsk. Det står til og med at komiteen «setter sin fortrøstning
til» at det er lovet flere rapporter på nynorsk. Etterretningsrapportene sier
at det kan være håp i sikte. Hvis komiteen er i form til å stille
opp på Riksrevisjonens presentasjon på torsdag, har noen hvisket
meg i øret at det kan være den skjer på et annet mål enn bokmål.
Med det har jeg
lyst til å takke komiteen for gjennomgangen av årsmeldingen til
Riksrevisjonen.
Lubna Boby Jaffery (A) []: Komitélederen har på en
utmerket måte gått gjennom noen av de betraktningene komiteen har
hatt. Jeg vil også takke Riksrevisjonen for den utmerkede jobben
de gjør, og gi honnør for at man er nytenkende knyttet til bl.a.
hvordan man har laget et nytt system for kritikknivå som jeg tror
er mye mer forståelig for det allmenne publikum. Jeg tror at man
rundt omkring i kommunestyrer og sånt sikkert fortsatt vil krangle
om hvorvidt man tar ting til etterretning eller til orientering,
men når det gjelder det, må vi alltid henvise til Språkrådet, så
der skal vi ikke beskylde Riksrevisjonen for å gjøre folk forvirret.
I tillegg har
Riksrevisjonen lagt fram et utall rapporter, og jeg ønsker å takke
for at man også har tatt opp og vurdert fagområder som kanskje ikke
tradisjonelt sett har vært tema Riksrevisjonen har sett på, f.eks.
vold i nære relasjoner.
Det er kanskje
ingen overraskelse at jeg har tatt ordet for å henlede Riksrevisjonens
og Stortingets oppmerksomhet på en flertallsmerknad:
«Flertallet viser til at det nå
har gått nesten ett år siden komiteen avga sin innstilling, og i
denne perioden har Riksrevisjonen levert 22 undersøkelser. I 2022,
som årsrapporten gjelder, ble det levert 17 undersøkelser til Stortinget.
Ingen er skrevet på nynorsk. Sist Riksrevisjonen leverte en undersøkelse til
Stortinget på nynorsk, var 30. september 2020.
Flertallet merker seg at Riksrevisjonen
i årsmeldingen skriver følgende:
«Vi har som mål å publisere undersøkelser
på nynorsk i tråd med intensjonene i språklova. I 2023 planlegger
vi å publisere to undersøkelser på nynorsk.»
Flertallet setter sin fortrøstning
til dette.»
Jeg hadde også
en liten prat med en fugl fra Riksrevisjonen i pausen, som kunne
orientere om at hvis man møtte opp på Riksrevisjonens framleggelse
nå til uken, ville det komme en rapport på nynorsk, og at om ikke
så lenge vil nummer to komme. Da lot jeg meg vederkvege og ble veldig
lykkelig av det.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil òg takka Riksrevisjonen
for mykje godt arbeid og godt samarbeid i året som har gått. Sjølv
om fleire av mine kollegaer har vore veldig tydelege på dette med
nynorsk, må eg òg minna om det. Det er faktisk eit viktig samfunnsoppdrag
for Riksrevisjonen, som landets største offentlege revisjonsorgan.
Det inneber å halda revisjonsfaget og revisjonsspråket levande på
begge dei norske skriftspråka – nynorsk og bokmål.
Me merkar oss
i innstillinga at av dei 20 rapporterte undersøkingane for 2021
er ingen skrivne på nynorsk, at Riksrevisjonen har som mål å publisere
undersøkingar på nynorsk i tråd med intensjonane i språklova, og
at Riksrevisjonen i 2023 planlegg å publisera to undersøkingar på
nynorsk. Det set me vår lit til, men Riksrevisjonen er flinke på
prosentar, og to i løpet av to år er ein liten prosent, så eg meiner
enno dei har ein del å gå på.
Eg er redd for
at om Riksrevisjonen ikkje skriv på nynorsk, vert det etter kvart
slik at offentleg revisjon og kontroll berre vert gjort på bokmål.
Eg meiner Riksrevisjonen har eit ekstra ansvar for å syta for at
begge målformene har eit levande språk i revisjonsarbeid.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, sjå onsdag 7. juni