Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Elsertifikater: svensk skattelov i strid med EU-retten?

Den svenske regjerningen foreslo før sommeren en endring i loven om skatt på energi. I følge Altinget.se kan forslaget stride mot EU-retten.

Bakgrunnen for den svenske regjeringens forslag er til dels en avtale fra 2011 med Norge om et felles marked for elsertifikater samt en endringsavtale undertegnet i april i år.  Endringsavtalen med Norge forpliktet Sverige til å i løpet av 2015 legge frem et forslag for den svenske Riksdagen om å fjerne det gjeldende fritaket for skatteplikt for vindkraftproduksjon og øvrig elkraftproduksjon basert på fornybare kilder som ikke leveres yrkesmessig. Dersom Riksdagen ikke fjerner fritaket vil ikke endringsavtalen med Norge trå i kraft, se Innst. 345 S (2014-2015).

Kravene for skattefritak etter det nye forslaget er ikke bare at elprodusenten skal være en liten virksomhet, elektrisiteten må også være fremstilt i Sverige.  Begrunnelsen for dette er at det skal være mulig å kontrollere at elektrisiteten er fremstilt på en slik måte at det oppfyller vilkårene for skattefritak. Det svenske Lagrådet, som har som oppgave å granske viktige lovforslag og består av dommere fra Sveriges øverste domstoler, mener at skatteforslaget derfor kan stride mot EU-rett, nærmere bestemt mot Lisboa-traktatens artikkel 110. Lagrådet påpeker at selv om EU-domstolen ved noen anledninger har akseptert at varer fra andre medlemsstater i EU beskattes annerledes, vil ikke domstolen akseptere åpen diskriminering som for eksempel at en virksomhet som produserer fornybar energi må være svensk for å slippe skatt. Lagrådet har derfor kommet med en oppfordring til regjeringen om å vurdere forslaget opp mot Lisboa-traktatens artikkel 110 og endre forslaget til de nye skattereglene slik at de ikke strider mot ikke-diskrimineringsprinsippet i EU-retten. 

Forslaget har også møtt motstand fra flere andre hold på grunn av forslagets potensielle miljømessige og økonomiske konsekvenser.

 

Offshoresikkerhet og EØS-avtalen

EØS-saker om offshoresikkerhet har reist spørsmål ved om EØS-avtalen også gjelder for kontinentalsokkelen. Nytt regelverk om offshore helikoptertrafikk har vært tema i norske media, og nylig la Europakommisjonen fram en rapport om offshoredirektivet. 

Forordning 216/2008 om EUs felles regler for sivil luftfart innebærer en totalharmonisering av regelverket og betyr at man ikke lenger kan ha strengere nasjonale bestemmelser på området. Det finnes et midlertidig unntak fra EU-reglene når det gjelder offshore helikoptertrafikk, som gjør at flygning på norsk sokkel fortsatt kan være forbeholdt norske operatører. EU er nå i ferd med å utarbeide regler om en spesiell godkjenning for offshore helikoptertrafikk. Disse vil bli innarbeidet i forordning 965/2012. Ifølge regjeringens EØS-notat vil saken ikke bli behandlet i Stortinget.

Ifølge Stavanger Aftenblad 22. september har Samarbeidsforumet for norsk helikoptersikkerhet sendt et brev til Samferdselsdepartementet hvor de advarer mot at de nye reglene vil gi en reduksjon av sikkerheten på norsk sokkel. De er bekymret for at regelverket åpner for aktører uten kompetanse om norsk sokkel og at flyging kan skje utenfor norske myndigheters kontroll og lovgivning. Forbundet ønsker at det skal stilles krav til norsk driftstillatelse og norsk juridisk selskap. 

LO-forbundet Industri Energi mener Norge har reservasjonsrett i forhold til EU-regler på sokkelen. Statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) i Samferdselsdepartementet sier til Klassekampen 19. september at det ikke er tatt noen endelig stilling til om regelverket skal tas inn i EØS-avtalen. 

Spørsmålet om EØS-avtalen gjelder på kontinentalsokkelen var sentral i høringen i 2009 om konsekvensene av innføringen av de to overordnede luftfartsforordningen 2016/2008 og 1008/2008. I høringsbrevet av 2. september 2009 antok Samferdselsdepartementet at forordningen ville gjelde kontinentalsokkelflyginger, og at særnorske regler ikke kunne opprettholdes. I desember 2010 i forbindelse med høringen om forskriften som gjennomfører regelverket har departementet endret mening: «Norge legger til grunn at det følger av EØS-avtalens egen virkeområdebestemmelse at lufttransportforordningen ikke gjelder for flyaktivitet på kontinentalsokkelen". Det kommer fram at departementet ba EU om to andre tilpasninger til EUs regelverk, men ikke om en særlig tilpasning for kontinentalsokkelen.

EØS-relevans knyttet til kontinentalsokkelen ble også diskutert i forbindelse med EUs offshoredirektiv om sikkerhet til havs. Her henviste norske myndigheter til at direktivet ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, og det ble derfor ikke tatt inn i EØS-avtalen. Norske myndigheter argumenterte også for at sikkerheten ved oljeboring til havs best ivaretas på nasjonalt nivå.

Nylig la Kommisjonen fram en rapport om erfaringene med offshoredirektivet, samt et mer detaljert arbeidsnotat, som begge omhandler Norge. Rapportene ser spesielt på erstatningsansvar, og vurderer blant annet om det er mer hensiktsmessig at adferd som forårsaker større ulykker legges under anvendelsesområdet til EUs miljøkriminalitetsdirektiv. Kommisjonen konkluderer ikke på dette punktet. I rapporten for norsk lovgivning svært positiv omtale. Det vises til at det kun finnes to erstatningsmekanismer spesifikt for olje- og gassuhell, det ene er den norske petroleumsloven.

 

Semje om tiltak for å handtere flyktningekrisa

«Tiltaka vi i dag er samde om vil ikkje gjere slutt på krisa, men dei er naudsynte steg i rett retning». Det uttalte president i Det europeiske råd Donald Tusk etter at EUs stats- og regjeringssjefar i natt samde vart om ei rekkje tiltak for å handtere flyktningkrisa, jf. fråsegna frå toppmøtet. Dette omfattar både straks-tiltak og meir langsiktig innsats. 

Blant tiltaka som dei vart samde om er:

  • Tilleggsløyving på 1 milliard euro til FN, FAO og andre som drive naudhjelp i regionen
  • Hjelpe Jordan, Libanon og Tyrkia til å handtere situasjonen
  • Dialog med Tyrkia
  • Hjelp til landa på Vest-Balkan til å handtere flyktningstraumen landa der opplever
  • Støtte til land i Afrika for å byggje stabilitet og redusere talet på migrantar og sikre eit godt resultat av toppmøtet med afrikanske leiarar på Malta 11. og 12. november
  • Styrke ekstern grensekontroll
  • Særskilt støtte til dei EU-landa som ber om hjelp m.a. til registrering av flyktningar
  • Auka løyvingar til krisefondet for asyl, integrasjon og migrasjon og fondet for indre tryggleik.
  • Styrka internasjonal FN-leia innsats for å få ein slutt på konflikten i Syria

EUs stats- og regjeringssjefar vil kome tilbake til migrasjonskrisa på sitt ordinære toppmøte i Brussel 15. og 16. oktober. 

I sin tale på toppmøtet la  la president i Europaparlamentet, Martin Schulz, mellom anna vekt på at medkjensle og verdigheit må vere utgangspunktet for dei politiske avgjerdene. Samstundes ynskjer han velkomen semja om å relokalisere 120000 flyktningar og åtvarar mot permanent gjenoppbyggjing av interne grenser i EU. Sjå også pressemeldinga frå Europaparlamentet.

Toppmøtet får brei dekning i Brussel-baserte nyheittenester. Euractiv framhevar semja om styrka ekstern grensekontroll og samarbeid om registrering av asylssøkarar. EUObserver framhevar også semja om grensekontroll og i tillegg sterkare samarbeid med Tyrkia. Politico legg vekt på semja om 1 milliard euro ekstra til naudhjelp.

 

Consumer Scoreboard: behov for endringer

Europakommisjonen arbeider med å harmonisere regelverket for netthandel med både digitalt innhold og fysiske varer. Resultatene i årets Consumer Scoreboard er interessante i denne sammenhengen. Forbrukerpolitikk, og spesielt EUs arbeid med digitale kontrakter, var tema i Europautvalgets møte 23. september.

Europakommisjonen publiserte 21. september 2015-utgaven av sitt Consumer Scoreboard, en årlig rapport som følger EUs indre marked fra et forbrukerperspektiv. Viktige funn i årets rapport:

  • Grenseoverskridende netthandel er fortsatt et underutviklet marked i Europa: 61 % av forbrukerne føler seg mer trygg på å kjøpe online fra sitt eget land enn fra et annet EU-land. Tillitsmangel, territoriale begrensinger og prisdiskriminering er tre viktige barrierer for videreutviklingen av europeisk netthandel. Forbrukere som handler over landegrensene står også overfor problemer angående levering.
  • Ytterligere bevisstgjøring om forbrukerrettigheter er nødvendig. Kun 9 % av forbrukerne er i stand til å svare riktig på spørsmål om sine rettigheter. Lavest kunnskap om forbrukerrettigheter finner man blant de unge. 
  • Ytterligere utvikling av alternativ tvisteløsning utenfor rettssystemet (ADR) er nødvendig.  En fjerdedel av alle forbrukere som opplever problemer klager ikke. Hovedårsaken til at forbrukere ikke klager er at de opplever prosessen som vanskelig, med lite informasjon, lang prosedyre og lav sannsynlighet for suksess. Tilfredshet med klagebehandling er høyest blant de forbrukere som klaget til ADR-organer, selv om bruk og kunnskap om disse organene fortsatt er relativt lav.
  • Tillit til produktsikkerhet har holdt seg relativt stabil opp gjennom årene. Forhandlere har konsekvent et mer positivt syn på produktsikkerhet enn forbrukere.  

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne redegjorde 23. september i Europautvalget om EUs forbrukerpolitikk, og spesielt om Kommisjonens varslede forslag om digitale kontrakter. Arbeidet er en del av EUs strategi for et digitalt indre marked (DSM), hvor det er en prioritert oppgave å gjøre grenseoverskridende e-handel enklere. Det er fortsatt usikkert om forslaget vil være et direktiv eller en forordning. Statsråden understreket at det er viktig at nasjonale forbrukerrettighetene ikke blir svekket, og viste til at i Norge er reklamasjonsretten opp til fem år på enkelte varer, mens i resten av Europa er den på 2 år. (referat fra Europautvalget vil bli tilgjengelig de nærmeste dagene).

 

Ny EU-dom om sosiale ytelser

EU-domstolens uttalelse i den såkalte Alimanovic-saken åpner opp for et større handlingsrom når det gjelder å begrense EU-borgeres tilgang til visse sosiale ytelser. Avgjørelsen går inn i debatten om hvordan hindre misbruk, og sees på som prinsipiell.

Alimanovic-saken (C-67/14) er nært knyttet til Dano-saken (C-33/13) og gjelder personer som har fått avslag på å motta tysk "grunngaranti", en sosialhjelp som skal sikre hjelpetrengende arbeidssøkere et slags eksistensminimum. Sosialhjelp er i denne sammenhengen en ytelse som ikke er ment å tilrettelegge for deltagelse på arbeidsmarkedet. I Dano-saken slo EU-domstolen fast at Tyskland ikke trengte å utbetale denne sosialhjelpen til EU-borgere som flyttet til landet kun for å motta slike ytelser. Alimanovic-saken gjelder EU-borgere som har flyttet til Tyskland for å søke jobb, og som har hatt arbeid en kort tid. (Mer om bakgrunnen for saken i EU/EØS-nytt 9. april, i forbindelse med Generaladvokatens uttalelse).

I den endelige uttalelsen gir EU-domstolen støtte til den tyske avgjørelsen om ikke å gi sosialhjelp til den aktuelle EU-borgeren (Alimanovic), og mener at avgjørelsen ikke er i strid med EUs likebehandlingsprinsipp. Dommen legger ikke samme vekt på behovet for individuelle vurdering som Generaladvokaten gjorde i sin uttalelse i april.

EU-domstolen uttaler at når en unionsborger som gjør bruk av en oppholdsrett i egenskap av å være arbeidstager blir uforskyldt arbeidsløs etter at ha arbeidet i mindre enn ett år, og melder seg til arbeidsformidlingen som arbeidssøkende, bevarer vedkommende sin status som arbeidstager og sin rett til opphold i minst seks måneder. I hele denne periode kan den vedkommende påberope seg likebehandlingsprinsippet og har rett til sosiale ytelser. Når en unionsborger ennå ikke har jobbet  i vertsmedlemsstaten, eller når perioden på seks måneder er utløpt, kan en arbeidssøkende ikke sendes ut fra denne medlemsstaten så lenge det kan dokumenteres at vedkommende fortsatt søker arbeid og har reelle muligheter for å bli ansatt. I et slikt tilfelle kan vertsmedlemsstaten imidlertid avslå å tildele enhver sosial ytelse.

Den danske forskeren i EU-rett Henrik Skovgaard-Petersen sier til Altinget.dk at avgjøreklsen kan få betydning for den danske kontanthjelpen: "Hvis man bruger den her dom som en slags signalgivning, så tyder det på, at Danmark ville kunne få medhold i, at vores kontanthjælp er en social bistandsydelse og ikke en arbejdsmarkedsydelse". Skovgaard-Petersen mener at dersom man ser denne saken i sammenheng med Dano-saken, så kan man konkludere med at EU-domstolen har lagt seg på en linje som er mer åpen for medlemslandenes ønske om å begrense retten til sosiale ytelser.

 

Lobbyvirksomhet i Oslo eller i Brussel?

Norsk energipolitikk blir i økende grad formet av EU. En ny artikkel i Journal of European Public Policy viser at små norske energiselskaper og organisasjoner driver mer lobbyvirksomhet i Oslo enn i Brussel, mens de store aktørene driver lobbying både i Oslo, Brussel og andre EU-hovedsteder. 

I artikkelen Lobbying in Oslo or in Brussels? The case of a European Economic Area country ser CICERO-forsker Anne Therese Gullberg på hvordan sentrale norske energiselskaper og organisasjoner håndtere utfordringen med manglende norsk representasjon i Brussel. Gullberg søker å finne svar på hvor de norske selskapene og organisasjonene driver sin lobbyvirksomhet. Artikkelen konkluderer med at norske interessegrupper ikke anser lobbyvirksomhet i Oslo og Brussel som gjensidig utelukkende strategier. 

I sum er norske interessegruppers direkte lobbyvirksomhet i Brussel fortsatt svært beskjeden. Når de driver lobbyvirksomhet i Brussel, gjør de dette tidlig i beslutningsprosessen. For å kompensere for Norges manglende representasjon i EU-organene, drives ofte lobbyvirksomheten sammen med andre europeiske bedrifter og organisasjoner og andre nordiske land.

Artikkelen konkluderer imidlertid med at disse lobbystrategiene ikke er tilstrekkelig til å kompensere for Norges mangel på representasjon. Innen energisektoren er Norges manglende representasjon et særlig problem, da Norges interesser ofte ikke sammenfaller med EUs interesser på dette feltet.

Artikkelen er basert på 20 intervjuer med sentrale norske bedrifter og organisasjoner, blant dem Statoil, Hydro, Statkraft, NHO og LO. Syv av bedriftene og organisasjonene har valgt å ha kontorer i Brussel.

 

Retten til behandling i andre EU-land er lite kjend

Få meiner dei er informert om retten til å velje helsebehandling i eit anna EU-land og ennå færre kjenner til at nasjonale kontaktpunkt kan gje informasjon. 

Det er eit av funna i ein rapport frå Europakommisjonen om erfaringane med gjennomføringa av pasientrettigheitsdirektivet to år etter at det trådde i kraft i EU.

EU-domstolen har fleire gonger stadfesta retten EU-borgarane har til å søke behandling i andre EU-land etter visse vilkår. Dette er ein rett som pasientar i liten grad har kjent til eller utnytta, og som styresmaktene i mange land har vore lite interessert i å legge til rette for. Dette var bakgrunnen for at EU i 2011 vedtok eit direktivet som skulle styrke retten pasientar har til å få behandling i eit anna EU-land. Direktivet skulle gjennomførast innan 25. oktober 2013.

Kommisjonen skriv i sin rapport at direktivet har ført til mange lovendringar i EU-landa og dermed styrka dei formelle rettane til pasientane. Det har også sikra meir openheit om pasientmobilitet og styrka samarbeidet om helseteknologi, e-helse og europeiske referansenettverk. Samstundes er det altså stadig mange som ikkje kjenner til sine rettar som pasient. Kommisjonen skriv i si pressmelding at nesten halvparten av EU-borgarane er villig til å få planlagt helsebehandling i eit anna land.

Evalueringa frå Kommisjonen omfattar ikkje Noreg, men direktivet er også tatt inn i norsk rett etter vedtak i Stortinget 16. desember 2014.

 

Den danske folkeavstemningen og myndighetsoverføring

Den danske grunnlovens § 20 om myndighetsoverføring krever 5/6 flertall i Folketinget eller et flertall i folkeavstemning. Spørsmål om tolkning av regelen har kommet opp i forbindelse med den kommende folkeavstemningen om rettsforbeholdet.

Danmark holder 3. desember folkeavstemning om ett av unntakene som landet fikk innvilget etter «nei» til Maastricht-traktaten i 1992, nemlig unntaket fra å delta i EUs politi- og justissamarbeid (rettsforbeholdet). Spørsmålet er om Danmark i stedet skal ha en tilvalgsordning. Det vil si at man fra sak til sak tar stilling til hvilke deler av det rettslige samarbeidet Danmark ønsker å slutte seg til.  

Tilvalgsordningen innebærer ikke i seg selv en myndighetsoverføring. Det er først når Danmark bestemmer seg for å si «ja» til konkret lovgivning at spørsmålet blir aktuelt. Kan man likevel, slik det legges opp til i folkeavstemningen i desember, avgi myndighet på forhånd i disse sakene? I et notat fra Folketingets administrasjon diskuteres den juridiske vurderingen av dette, ut fra to mulig løsninger:

  1. Danmark tilslutter seg tilvalgsordningen uten å bruke grunnlovens § 20. Hver gang regjeringen ønsker å benytte tilvalgsordningen ved å si «ja» til en rettsakt, skal det enten skje ved en folkeavstemning eller ved 5/6 flertall i Folketinget.
  2. Folkeavstemningen i desember gjennomfører tilvalgsordningen en gang for alle. Man delegerer dermed til et alminnelig flertall i Folketinget å gi myndighet til EU på dette området. Det omtales av jurister som «å avgi suverenitet på forhånd».

Partiene bak Avtalen om Danmark og Europol, som er bakgrunnen for folkeavstemningen i desember, går inn for løsning nr. 2.

Folketingsnotatet omtaler to vurderinger, fra justisdepartementet og fra professor Peter Pagh, som begge mener at det ut fra en juridisk vurdering ikke er mulig å gi en klar konklusjon. Grunnloven sier ikke noe om når en § 20-prosedyre (i praksis en folkeavstemning) skal skje. Justisdepartementet mener man kan ha en folkeavstemning på forhånd, så lenge ordningen det stemmes over er klar for politikere og velgere, eller man kan ha det på det tidspunktet hvor myndighet overføres til EU. Den siste løsningen kan være lite praktisk, siden det kan bli snakk om flere folkeavstemninger i året. Notatet konkluderer med at det er et politisk valg om man går inn for modell 1 eller 2.

Se også egen EU-note fra Folketinget om Norges deltakelse i EU’s retspolitik.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Britain in the EU : renegotiation scorecard - resultattavle fra European Council on Foreign Relations (ECFR). David Cameron arbeider med å reforhandle vilkårene for det britiske EU-medlemskapet. Målet er å sikre støtte til en reformpakke som kan gjøre det britiske folk mer vennlig innstilt til EU. ECFRs undersøkelse i ti av de viktigste EU-landene, viser at Cameron ennå er lang unna å nå sitt mål. To tredeler av Camerons forslag mangler støtte. Resultattavlen viser videre at Tyskland og Frankrike er viktige vippestater og at Cameron bør fokusere mindre på å få særbehandling for Storbritannia og mer på reformer som er til fordel for hele Europa.

EU Youth Report 2015 – rapport fra Europakommisjonen om situasjonen for unge (mellom 15-29 år) i Europa viser at utdannings­nivået er høyere enn tidligere og at færre dropper ut av skolen. Rundt halvparten av Europas unge er aktive medlemmer i organisasjoner og en av fire har arbeidet som frivillig. Samtidig er nesten 9 millioner unge europeere arbeidsløse. 13,7 millioner er ikke i arbeid, utdanning eller opplæring og 27 millioner er nær fattigdoms­grensen eller risikere å falle utenfor i samfunnet. Rapporten ser også på Norge, og viser blant annet at Norge er et av landene med størst forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder å ta høyere utdanning. Norge har, sammen med Tyskland og Island, den laveste arbeidsledigheten i Europa for aldersgruppen 15-29 år. Sammen med Finland er Norge det landet hvor sjansen er lavest for at barn skal havne i fattigdom og sosial utestengelse. På den negative side er Norge et av landene hvor flest ungdommer svarer at de har «dårlig» eller «veldig dårlig» helse. 

The EU in the world - Eurostats publikasjon sammenlikner EU med de andre store (G20) økonomiene i verden. Publikasjonen ser på EU som en samlet enhet, og forteller blant annet at:

  • Syv prosent av verdens befolkning bor i EU.
  • EUs innbyggere har den nest høyeste forventede levealderen blant G20-medlemmene.
  • EU står for nær en fjerdedel av verdens BNP.
  • EU slipper ut minst karbondioksid per innbygger blant G20-medlemmen og ligger på tredjeplass når det gjelder bruk av fornybar energi.

Luftveissykdommer – nye tall fra Eurostat viser at luftveissykdommer, inkludert lungekreft, tok livet av mer enn 670.000 mennesker i EU i 2012. Tallet utgjør 13 prosent av alle dødsfall i EU. Menn var mer rammet enn kvinner. Lungekreft tok livet av flest mennesker, med en andel på 40 prosent av alle dødsfall på grunn av luftveissykdommer. Bronkitt og andre kroniske nedre luftveissykdommer var årsaken til 24 prosent av dødsfallene, mens lungebetennelse stod for 19 prosent. Antallet dødsfall av luftveissykdommer varierer sterkt fra land til land, fra 20.3 prosent i Storbritannia til 5,8 prosent i Latvia. I Norge døde om lag 6.500 mennesker av luftveissykdommer i 2012. Tallet utgjør 15 prosent av alle dødsfall i Norge. Prosenttallene for de forskjellige sykdommene er noe annerledes i Norge enn i EU. Det dør færre av lungekreft her til lands (34 prosent), mens det er flere dødsfall som følge av bronkitt og andre kroniske nedre luftveissykdommer (32 prosent) og lungebetennelse (25 prosent).

Status på forhandlinger om en transatlantisk frihandelsaftale - EU-note fra Folketinget: «Sommeren 2015 har budt på en forhandlingsrunde og parlamentariske behandlinger af frihandelsaftalen på begge sider af Atlanten. Denne note gør status»

Investment rules in trade agreements: Developments and issues in light of the TTIP debate - In-Depth Analysis fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «On both sides of the Atlantic, criticism has been growing regarding the interpretation of certain investment protection rules found in either free trade agreements or in bilateral investment treaties, and of their potential constraints on the regulatory capacity of the states party to them. The US and the EU alike are revising these rules to ensure states maintain the freedom to regulate for legitimate public purposes. Often, the US and EU approach to reform investment chapters is similar and could be complementary. The need for a solution that works for both has become an essential component of the negotiations on a Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP)».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket), Maria Bakke (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 24.09.2015 11:18

Motta EU/EØS-nytt

: